Mitt barn mobber andre barn

[AnonymBruker]

http://www.bt.no/meninger/kommentar/kommentar_arkiv/eilertsen/Larer-Bjorndals-metode-1755029.html

Denne er tankevekkende. Alle barna i klassen burde konfronteres med dette, din sønn bør bli satt på plass av både barn og voksne når mobbing skjer. De andre som er med å mobbe må få høre at de også har et ansvar (det er ikke bare din sønn dette gjelder, alle lar han jo holde på).

Anonymous poster hash: 55069...af2

[Gjest daisydaisy]

Det er slik mobbeofferet kan komme til å føle det, selv om det ikke er slik det var tiltenkt. Hva den "muligheten til å bli kjent med hverandre" angår, så tviler jeg sterkt på at mobbeofferet overhodet ønsker å tilbringe tid sammen med plageånden. Unger tar altfor lett på seg skyld og ansvar, spesielt sårbare unger som blir mobbet.

Anonymous poster hash: b732e...f5c

KAN komme til å føle det ja. Og selv om du tviler sterkt på det, så betyr det ikke at det faktisk er tilfelle.

[AnonymBruker]

KAN komme til å føle det ja. Og selv om du tviler sterkt på det, så betyr det ikke at det faktisk er tilfelle.

Vel, det er rett og slett ikke en risiko det er verdt å ta. Det kan oppleves som en ekstra belastning for mobbeoferet, og et slikt eksperiment ville jeg aldri ønsket å utsette mitt barn for.

Anonymous poster hash: b732e...f5c

[AnonymBruker]

http://redir.opoint.com/?key=5ysRgNwrwVii2aZ3a8m1

Dette er også en historie til ettertanke..

Det kreves et helt samfunn for å oppdra et barn sies det..

Anonymous poster hash: f961b...512

[Gjest Whitestripes]

Som pedagog sitter jeg og tenker på hva som ligger bak dette. Han er 7 år, og ganske fersk på skolen. Han mobber og lyver. Det må ligge et eller annet under her, som forårsaker en sånn atferd, spesielt at han lyver. Barn erter, mobber, plager og fryser andre ut temmelig tidlig, det ser jeg i barnehagen. Barn helt ned i 2-3 årsalder kan faktisk mobbe andre barn, så det er en av de mørke sidene ved menneskesinnet som nok sitter dypt i enkelte. De lyver som regel ikke om det så tidlig, for det har de ikke lært enda. Når de skjønner at de kan lyve, blir det dobbelt ille.

Viser han anger? Oppriktig anger, blir lei seg og fortvilet når dere tar det opp med han? Jeg mener at dere trenger hjelp her, dette klarer dere ikke ordne opp i alene, uansett hvor gode intensjoner dere har. Ta kontakt med PPT for å få råd og tips til hva dere kan gjøre helt konkret. Ellers ville jeg tatt rådene til Tigger her i denne tråden. Hun kommer med veldig mye fornuftig.

[AnonymBruker]

Dette handler om mye mer enn bare mobbing, det handler om at du har mistet kontrollen og at dine ord ikke har noen tyngde.

Anonymous poster hash: 2d376...06e

[FrkHumle]

http://www.bt.no/meninger/kommentar/kommentar_arkiv/eilertsen/Larer-Bjorndals-metode-1755029.html

Denne er tankevekkende. Alle barna i klassen burde konfronteres med dette, din sønn bør bli satt på plass av både barn og voksne når mobbing skjer. De andre som er med å mobbe må få høre at de også har et ansvar (det er ikke bare din sønn dette gjelder, alle lar han jo holde på).

Anonymous poster hash: 55069...af2

Dette er veldig viktig!! Gi ungene tanken om at man er like mye mobber om man står og ser på uten å gripe inn. Det er stygt å ikke hjelpe noen som har det vondt. Får mobberne resten av klassen mot seg vil de bli fryst ut, og det trenger de for å kutte ut det her.

[AnonymBruker]

Jeg ble også mobbet på skolen, og gudene skal vite at det er lite jeg ville hatt mindre lyst til enn å dra på Tusenfryd med mobberen. Barna er vel små, og dermed vil dette mobbeofferet bli med selv om det bare er en angstfylt og tung opplevelse, særlig fordi hans foreldre neppe vil forstå alvoret og mene at det er lurt at han tar turen. Så kan de sitte og glise i tømmerrenna, mobbeofferet dra hjem med vissheten om at mobbingen fortsetter og at "de voksne" nå tror at man har tatt et langt sted i riktig retning. Så fortsetter mobbingen i det skjulte, men mobbeofferet vil ikke si fra fordi det bare ble verre sist han sa fra, da måtte han jo tilbringe fritid med mobberen.

Jeg betviler ikke at TS oppriktig ønsker å løse dette. Om det skyldes omsorg for mobbeofferet eller for egen sønn er ikke så farlig så lenge det blir løst. Likevel er det jo ganske tydelig at hun ikke helt tar alvoret innover seg, selv om hun kanskje tror det selv. Det er ikke rart, hun er moren til denne mobberen og vil selvsagt preges av det. Samtidig må man her bare ta seg skikkelig i nakken. Jeg sier ikke at mobberen skal sperres inne på rommet sitt, han er også et barn, men TS må virkelig få banket inn i hodet hvor forferdelig hverdagen som mobbeoffer faktisk er. Jeg har hatt kreft, og dæven så mye bedre cellegiftkuren var enn tiden som mobbeoffer. Jeg drar ikke på heller, for meg var det ingen tvil om at mobbingen var verre.

Mobbingen vil fort prege denne gutten som mobbes, som vi alle kan være enige om at er helt uskyldig, hele livet. Skoleresultatene kan synke, han kan ramle ut av utdannelsen etter hvert og ende opp i terapi, slik det endte med meg. Jeg har klart å komme meg tilbake i livet nå, etter mange, mange år, slik at jeg har det greit i det daglige, men fortsatt plager det meg når navnet på mine mobbere dukker opp. Jeg tillater meg nok skadefryd til å nyte å se at de heldigvis har mislykkes alle som en. En større person enn det er jeg ikke.

Jeg skal ikke spore helt av her, men idéen med Tusenfryd er en skikkelig bjørnetjeneste. Din sønn mobber denne gutten for sport, og skal da få kombinere det med en tur på Tusenfryd og et etterspill der mobbeofferet bare blir enda mer bekymret. Så kan man selvsagt tenke at man selv vil være så obs på situasjonen at det blir vellykket, men det har alle som har prøvd lignende før TS også trodd. Jeg forstår at det er godt ment, men det vil ikke fungere.

Snakk med eget barn, si at du skal følge det opp og at han virkelig ikke vil at det skal komme dere for øre at han fortsetter med dette. At nå er det nok, og at du ikke vil akseptere at han er så lite hyggelig med noen. Skolebytte er nødvendig hvis han ikke slutter. Det er sikkert kjipt å pendle, men det er faen meg bedre at dere må kjøre et godt stykke til skolen enn at man risikerer oppveksten og fremtiden til en helt uskyldig jevnaldrende av barnet deres. For det er der man gjør. Spiller russisk rulett med noen andres barn.

Anonymous poster hash: 3775a...a56

[Gjest daisydaisy]

Vel, det er rett og slett ikke en risiko det er verdt å ta. Det kan oppleves som en ekstra belastning for mobbeoferet, og et slikt eksperiment ville jeg aldri ønsket å utsette mitt barn for.

Anonymous poster hash: b732e...f5c

Er det ikke en risiko verdt å ta om mobberen blir bedre kjent med mobbeoffer og finner ut at vedkommende faktisk er en ganske ålreit person, da?

Selv om DU ikke synes noe om ideen til ts, synes jeg kommentarene dine til ts har vært upassende. Det er ikke mange som faktisk engasjerer seg og kommer på kreative løsninger når de får vite at barna deres mobber andre barn.

[AnonymBruker]

Er det ikke en risiko verdt å ta om mobberen blir bedre kjent med mobbeoffer og finner ut at vedkommende faktisk er en ganske ålreit person, da?

Selv om DU ikke synes noe om ideen til ts, synes jeg kommentarene dine til ts har vært upassende. Det er ikke mange som faktisk engasjerer seg og kommer på kreative løsninger når de får vite at barna deres mobber andre barn.

Upassende faktisk. Du kan lese gjennom erfaringene til 15.07, så du ser hvordan dette faktisk oppleves for mobbeofferet. Dette er et eksperiment hvor risikoen rett og slett er for stor!

Og nei, det er IKKE en risiko som er verdt å ta. Du ser fordelene, men du er blind for ulempene.

Anonymous poster hash: b732e...f5c

[AnonymBruker]

Er det ikke en risiko verdt å ta om mobberen blir bedre kjent med mobbeoffer og finner ut at vedkommende faktisk er en ganske ålreit person, da?

Selv om DU ikke synes noe om ideen til ts, synes jeg kommentarene dine til ts har vært upassende. Det er ikke mange som faktisk engasjerer seg og kommer på kreative løsninger når de får vite at barna deres mobber andre barn.

For meg som mor, vet jeg ikke om det hadde vært verdt risikoen med å la mitt barn ( mobbeoffer i denne sammenheng) tilbringe en hel dag med en gutt som gjør hverdagen grusom for mitt barn! Jeg hadde brydd meg lite om hva som føltes best for mobberen, når mitt barn evt var redd for å gå på skolen. Flott med fokus på mobbeforebygging, men ikke sy puter under unger som mobber! Det er ikke mest synd på de!

Anonymous poster hash: acb0b...415

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 3775a...a56

Det er jeg som skrev det lange innlegget over, og kan legge til at jeg er mann. Guttemobbing og jentemobbing er kanskje ikke helt likt, men jeg ble altså utsatt for det samme som din sønn nå står for. Nå er jeg voksen, tar en master og har det greit nok i hverdagen. Men det tok tid, for å si det sånn. Det er vanskelig å helt forstå dimensjonene uten å ha vært der.

Anonymous poster hash: 3775a...a56

[Gjest daisydaisy]

Upassende faktisk. Du kan lese gjennom erfaringene til 15.07, så du ser hvordan dette faktisk oppleves for mobbeofferet. Dette er et eksperiment hvor risikoen rett og slett er for stor!

Og nei, det er IKKE en risiko som er verdt å ta. Du ser fordelene, men du er blind for ulempene.

Anonymous poster hash: b732e...f5c

Det er ett av mange mobbeoffer. Folk vil og setter pris på forskjellige ting.

[Gjest daisydaisy]

For meg som mor, vet jeg ikke om det hadde vært verdt risikoen med å la mitt barn ( mobbeoffer i denne sammenheng) tilbringe en hel dag med en gutt som gjør hverdagen grusom for mitt barn! Jeg hadde brydd meg lite om hva som føltes best for mobberen, når mitt barn evt var redd for å gå på skolen. Flott med fokus på mobbeforebygging, men ikke sy puter under unger som mobber! Det er ikke mest synd på de!

Anonymous poster hash: acb0b...415

Hvem sa det var til fordel for mobberen?

Endret 11. september 2014 av daisydaisy

[minister-mio]

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt ham ut av skolen snarest.

[AnonymBruker]

Hvem sa det var til fordel for mobberen?

Jeg driter i hva som er best for mobberen når det er mitt barn som mobbes. Jeg oppfattet at mobberen skulle bli kjent med mobbeofferet sitt og se han som likestilt. Jeg ville ønsket han langt unna mitt barn!

Anonymous poster hash: acb0b...415

[AnonymBruker]

daisydaisy: kan du være så snill å ta inn over deg at det siste i verden mobbeofre har lyst til er å tilbringe tid sammen med mobberne sine?

Anonymous poster hash: c9cef...726

[AnonymBruker]

Sjekk ut hvilke tilbud kommunen / barnevernet har for foreldreveiledning. PMTO eller ICDP kan være en løsing for at dere foreldre skal få hjelp.

Utover det så bør dere ta initiativ til et møte med skolen, de andre foreldrene, PPT og eve. barnevernet og/eller helsesøster for å sammen finne løsninger som kan være god for alle barna i klassen.

Anonymous poster hash: 47306...4ca

[AnonymBruker]

Sjefsmobbegjengen i klassen vår hadde med foreldrene sine på skolen. Det gikk altså på omgang mellom foreldrene å være med absolutt hele skoledagen. De jekket seg ganske heftig ned da. Hvilke tiltak har skolen inne? Koble inn fagpersonell kan være en løsning, da kan dere få hjelp både som familie og som individer.

At du som forelder innser problemet er i hvert fall et stort steg i riktig retning, og gode nyheter både for mobber og mobbeoffer.

Men hun tar jo ikke akkurat tak, og fnyser av alle forslag som kommer her med at det ikke vil fungere i lengden uten å ha prøvd. Unnskylder med at han går i 2.klasse, noe som bare er tull, de skal ha empati og forståelse for andre på den alderen. Det er åpenlyst noe galt med barnet, han burde få psykolog og fotfølges til og fra skolen, i tillegg til skolen. Ikke bare sitte og vente på at det skal gå over. I verste fall så får guttungen bytte skole! Offeret har ikke bedt om å bli mobba!

Anonymous poster hash: bbb36...d27

[AnonymBruker]

Sjekk ut hvilke tilbud kommunen / barnevernet har for foreldreveiledning. PMTO eller ICDP kan være en løsing for at dere foreldre skal få hjelp.

Utover det så bør dere ta initiativ til et møte med skolen, de andre foreldrene, PPT og eve. barnevernet og/eller helsesøster for å sammen finne løsninger som kan være god for alle barna i klassen.

Anonymous poster hash: 47306...4ca

Vil på det sterkeste anbefale PMTO, det er supert å få veiledning der som forelder, for dere når tydeligvis ikke igjennom. Få med en pmto veileder, ppt tjensten, psykolog (gutten sliter åpenlyst med seg selv og mangler både empati og forståelse for andre - sitter her og lurer på om gutten kan ha diagnose på noe, er ikke vanlig at et barn mangler så mye emapti i den alderen der), skolen, lærere og fotfølg han. Dere gjør bare dere selv en bjørnetjenste med å ikke slå hardt ned og ta tak i dette, dere kan snu dette nå ellers så vil det bli langt mer kriminelle ting han vil komme utfor senere.

Anonymous poster hash: bbb36...d27