Mitt barn mobber andre barn

[Teriyaki]

Jeg har ikke lest tråden, men dette er tanker jeg selv har gjort meg i fall mitt eget barn skulle gjøre noe sånt i framtiden.

I første omgang samtaler om konsekvenser for mobbeofferet, både på kort og lang sikt. Fortelle hvordan det var for MEG å bli mobbet, at når han selv mobber andre barn, så godtar han at hans egen mor ble mobbet. Spille så mye på samvittigheten som mulig.

Deretter prøve å komme til bunns i HVORFOR. Om han sliter med noe, om hvorfor han føler han må hevde seg, og deretter, hvis han er ærlig, prøve å hjelpe han med dette.

Hvis dette ikke fungerer, så kommer det konsekvenser. Ingen pc, ingen Ipad eller hva som er populært om 10 år, hurarrest om nødvendig, og hvis mobbingen er grov og ikke opphører, så må han faktisk bytte skole.

Jeg vil ikke være en forelder som snur ryggen til. Å bytte skole vil så klart være siste utvei, og det er jo ikke sånn at problemet er løst. Man vil alltids finne noen å hakke på. Samtaler på familievernkontro, helsesøster, eller uansett. Mye man kan gjøre for å sette en stopper for det. Det verste er i alle fall å ikke gjøre noe som helst!

[AnonymBruker]

Ja jeg maler jo et litt ensidig bilde her, han viser masse empati her hjemme, er grei med lillesøsteren sin og hunden og alt. Vi har ingen adferdsproblemer hjemme. I timene på skolen fungerer alt greit og han jobber bra og gjør det han får beskjed om. Det er fritiden/ friminutter/skolevei som er problemet. Skolen mener st dette er et klasseproblem og attiltak må settes inn mot hele klassen ( siden det er så mange som mobber) og det er jo vel og bra, men jeg må jo ta rak i min gutt for det.

Anonymous poster hash: a0193...8bb

Uansett hvordan han er hjemme, hjelper ikke det mobbeofferen.

Anonymous poster hash: e9956...a07

[AnonymBruker]

Ut i fra hva du har skrevet, så må jeg stille spørsmålet: Tror du at dere klarer dette på egen hånd, eller bør PPT kobles inn?

Jeg tenker på at du sier at tiltakene dere har gjort kun virker i kort tid, før det er i gang igjen.

Ellers er jeg enig med Constance90 sine forslag som en midlertidig løsning.

Så lenge han ikke klarer la være å mobbe andre, så kan han rett og slett ikke få muligheten til å gjøre det, og må derfor fotfølges uansett hvor han er.

PPT kobles inn i forhold til klassen som helhet, men ikke i forhold til min gutt spesielt. Ja, det er mulig vi burde følge og hente han, men dette løser jo ingenting i lengden...

Anonymous poster hash: a0193...8bb

[AnonymBruker]

Jeg forstår at dette er vanskelig TS!

At et barn mobber kan ha sammenheng med barnets psykiske helse, hjemmemiljø og lignende, MEN det kan også være et harmløst påfunn som bare har økt på til det har blitt et problem.

Jeg synes TS har mange fornuftige tanker rundt dette, og siden du er så engasjert i saken er dette fullt mulig å snu!

Mitt råd er å ta kontakt med skole og sosiallærer og be om hjelp og oppfølging.

Evt kan de sette dere i kontakt med noen som kan veilede.

(Og tanken din med tur på tusenfryd synes jeg var fin selv om "unnskyld" og "jeg har forandret meg" ikke fjerner vonde minner for mobbeofferet, så er det alikevel viktig at h*n får en avslutning på det.

Jeg tror også begge parter i denne saken har godt av å se at bak alt som skjer på skolen og bak alt som har blitt sakt og gjort så er det et menneske med gode kvaliteter også (og motsatt). Det vil øke forståelsen for hvorfor det ble som det ble,feks kan mobbeoffer se at mobberen egentlig er veldig usikker og kanskje han vil forstå at det ikke er noe galt med han )

Anonymous poster hash: f961b...512

[Ciara]

Ta godt vare, ja det skal man. Men hardt mot hardt, bytte skole. Ting må få konsekvenser.

Anonymous poster hash: e9956...a07

Ja. Men dette har faktisk fagpersoner forsket mye på, og da er det bedre å holde hodet kaldt og sette seg inn i dette. Hvis man tar helt av som forelder kan man faktisk risikere å gjøre vondt verre. Jeg sier ikke at man ikke skal ta det alvorlig - for det skal man virkelig! - men man bør forsøke å sette følelsene litt til side å rydde skikkelig opp i stedet for å bli voldsomt sint og lei. Barn - både mobbere og mobbeofre - har en tendens til å ville skåne foreldrene sine, og kan fort ende opp med å lukke seg hvis det emosjonelle trykket rundt dem blir for stort.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi har fått beskjed fra skolen om at mitt barn mobber to andre barn. De er en hel gjeng sommobber, men mitt barn er tydeligvis lederen. De bedriver grov mobbing, og situasjonen er ganske fortvilet. Vi har snakket med han om det mange mange ganger, vi har prøvd å spille på følelsene hans ( forklare han at andre blir lei seg), vi har forsøkt straff ( ta fra han iPad og lignende) men dette er det umulig å være konsekvent med da vi ikke alltid vet når det skjer. Min mann syntes nå vi skulle forsøke med belønning ( for å ikke mobbe), men dette mener jeg blir helt feil + at det er samme problemet med konsekventhet.

Mobbingen fortsetter og jeg føler meg hjelpeløs og som verdens verste mor!

Anonymous poster hash: a0193...8bb

Jeg ville nok ha begrenset barnets frihet kraftig. Mor/far er med barnet når det ikke er på eget rom. På skolen får dere høre om det er mulig at barnet følger med en lærer i friminuttene. Gjør det klart for barnet at dere gjør dette fordi han utgjør en fare for andre barn, og at dere ikke lengre stoler på han.

Så oppsøker dere psykolog. Ta dette alvorlig. Noe er galt med barnet.

Som straff synes jeg ikke å ta fra barnet iPad holder. Jeg ville tatt fra mitt barn alt bortsett fra seng med dyne og skolebøker (forutsetter her at barnet er en 8-10 år). Formidl klart og tydelig, med både handling og ord at det han gjør og har gjort er like ille som en annen kriminell handling og vil bli håndtert deretter. Er han eldre enn 12 år ville jeg nok blitt meget, meget urolig og opprettholdt timene med psykolog til gutten er voksen samt holdt varsomt øye med han og ikke etterlatt han alene med dyr eller yngre barn.

Anonymous poster hash: 83c69...e65

[Gjest constance90]

PPT kobles inn i forhold til klassen som helhet, men ikke i forhold til min gutt spesielt. Ja, det er mulig vi burde følge og hente han, men dette løser jo ingenting i lengden...Anonymous poster hash: a0193...8bb

Det løser mye mer enn du tror. Du tar han bort i fra situasjonen hvor han mobber, samtidig må han vise sin svake side da ingen liker å bli hentet av foreldrene. Du tar bort egoet hans, hans "styrke" til å mobbe.

[AnonymBruker]

Det vil øke forståelsen for hvorfor det ble som det ble,feks kan mobbeoffer se at mobberen egentlig er veldig usikker og kanskje han vil forstå at det ikke er noe galt med han )

Anonymous poster hash: f961b...512

Må forklare:

At det ikke er noe galt med han = at den som blir mobbet innser at det ikke er noe galt med h*n, men at det er hos mobberen problemet ligger.

Anonymous poster hash: f961b...512

[AnonymBruker]

Jeg forstår at dette er vanskelig TS!

At et barn mobber kan ha sammenheng med barnets psykiske helse, hjemmemiljø og lignende, MEN det kan også være et harmløst påfunn som bare har økt på til det har blitt et problem.

Jeg synes TS har mange fornuftige tanker rundt dette, og siden du er så engasjert i saken er dette fullt mulig å snu!

Mitt råd er å ta kontakt med skole og sosiallærer og be om hjelp og oppfølging.

Evt kan de sette dere i kontakt med noen som kan veilede.

(Og tanken din med tur på tusenfryd synes jeg var fin selv om "unnskyld" og "jeg har forandret meg" ikke fjerner vonde minner for mobbeofferet, så er det alikevel viktig at h*n får en avslutning på det.

Jeg tror også begge parter i denne saken har godt av å se at bak alt som skjer på skolen og bak alt som har blitt sakt og gjort så er det et menneske med gode kvaliteter også (og motsatt). Det vil øke forståelsen for hvorfor det ble som det ble,feks kan mobbeoffer se at mobberen egentlig er veldig usikker og kanskje han vil forstå at det ikke er noe galt med han )

Anonymous poster hash: f961b...512

Takk! Tanken min med en slik tur var nettop dette. At de skulle se at den andre bare er eng jevnaldrende gutt med kanskje like interesser og at min gutt skulle se at dette barnet er en hyggelig gutt, og på den måten få bukt med problemet. Selvfølgelig under tett voksenkontakt, min sønn er nok ikke like tøff uten alle de andre guttene i klassen i ryggen.

Anonymous poster hash: a0193...8bb

[Gjest Sprettballen]

PPT kobles inn i forhold til klassen som helhet, men ikke i forhold til min gutt spesielt. Ja, det er mulig vi burde følge og hente han, men dette løser jo ingenting i lengden...

Anonymous poster hash: a0193...8bb

Det var derfor jeg skrev at dette var en midlertidig løsning inntil andre tiltak var på plass, men når det er sagt er et slikt tiltak vanligvis veldig effektivt.

Jeg tror gutten behøver rådgivning 1:1 med psykolog for å finne en varig løsning på dette.

Jeg har en følelse av at det ligger mer bak enn vi (og mest sannsynlig dere) vet om, og at dette er noe dere ikke klarer løse på egen hånd.

[AnonymBruker]

Det løser mye mer enn du tror. Du tar han bort i fra situasjonen hvor han mobber, samtidig må han vise sin svake side da ingen liker å bli hentet av foreldrene. Du tar bort egoet hans, hans "styrke" til å mobbe.

Men han lærer ikke å håndtere konflikter på en god måte, eller akseptable måter å forholde seg til andre mennesker på, eller hvorfor det ikke er greit å mobbe. Det er en kortvarig løsning, men det kan hende det er nødvendig.

Anonymous poster hash: a0193...8bb

[SmallTalk]

PPT kobles inn i forhold til klassen som helhet, men ikke i forhold til min gutt spesielt. Ja, det er mulig vi burde følge og hente han, men dette løser jo ingenting i lengden...

Anonymous poster hash: a0193...8bb

Selvfølgelig løser det noe, han mister jo muligheten til å mobbe og dere får vist at oppførselen hans faktisk får konsekvenser for han.

Du har en sønn som mobber og lyver om det, og da er det på tide at du tar av silkehanskene og begynner å gjøre noe for å få endret denne adferden. Når han ikke skjønner prat, så får du begynne å innføre sanksjoner, slik at han skjønner at mobbingen faktisk får konsekvenser.

[AnonymBruker]

Du får bare true avkommet ditt med at om han ikke slutter med mobbingen, så må han bytte skole. Selv om du ikke har tenkt det. Dere må ta grep, både du og din mann og si at slik oppførsel finner dere, dere ikke i, og at han på slutte på fritidsaktiviteter og sånne goder hvis han ikke tar seg sammen. Hvorfor mobber sønnen din andre barn? Er ofte at de selv sliter med noe.

Anonymous poster hash: 373e8...09c

[AnonymBruker]

Jeg ville nok ha begrenset barnets frihet kraftig. Mor/far er med barnet når det ikke er på eget rom. På skolen får dere høre om det er mulig at barnet følger med en lærer i friminuttene. Gjør det klart for barnet at dere gjør dette fordi han utgjør en fare for andre barn, og at dere ikke lengre stoler på han.

Så oppsøker dere psykolog. Ta dette alvorlig. Noe er galt med barnet.

Som straff synes jeg ikke å ta fra barnet iPad holder. Jeg ville tatt fra mitt barn alt bortsett fra seng med dyne og skolebøker (forutsetter her at barnet er en 8-10 år). Formidl klart og tydelig, med både handling og ord at det han gjør og har gjort er like ille som en annen kriminell handling og vil bli håndtert deretter. Er han eldre enn 12 år ville jeg nok blitt meget, meget urolig og opprettholdt timene med psykolog til gutten er voksen samt holdt varsomt øye med han og ikke etterlatt han alene med dyr eller yngre barn.

Anonymous poster hash: 83c69...e65

Kjære vene.. Ungen er SYV år!!

Behandler du et barn som en FANGE så vil han sansynligvis bare lukke seg mer inne i seg selv, og bli enda vanskeligere å nå fram til. Mobbing er jo ofte en forsvarsmekanisme fra mobberens side, og om han opplever "utestenging" hjemmefra så kan konsekvensen være at han bare blir værre. "Ingen skal se at dette plager meg liksom"..

Anonymous poster hash: f961b...512

[Teriyaki]

Takk! Tanken min med en slik tur var nettop dette. At de skulle se at den andre bare er eng jevnaldrende gutt med kanskje like interesser og at min gutt skulle se at dette barnet er en hyggelig gutt, og på den måten få bukt med problemet. Selvfølgelig under tett voksenkontakt, min sønn er nok ikke like tøff uten alle de andre guttene i klassen i ryggen.

Anonymous poster hash: a0193...8bb

Aldri i livet om jeg hadde blitt med, eller satt pris på å dra på fornøyelsespark med han som mobbet meg verst.

[AnonymBruker]

Det var derfor jeg skrev at dette var en midlertidig løsning inntil andre tiltak var på plass, men når det er sagt er et slikt tiltak vanligvis veldig effektivt.

Jeg tror gutten behøver rådgivning 1:1 med psykolog for å finne en varig løsning på dette.

Jeg har en følelse av at det ligger mer bak enn vi (og mest sannsynlig dere) vet om, og at dette er noe dere ikke klarer løse på egen hånd.

Ja jeg lurer litt på hvorfor ingenting av sanksjonene våre fungerer, men det er jo umulig for oss å være konsekvente når vi ikke alltid vet når det har skjedd. Mulig han trenger å snakke med noen ja, hvem kan jeg kontakte da?

Anonymous poster hash: a0193...8bb

[Gjest constance90]

Men han lærer ikke å håndtere konflikter på en god måte, eller akseptable måter å forholde seg til andre mennesker på, eller hvorfor det ikke er greit å mobbe. Det er en kortvarig løsning, men det kan hende det er nødvendig.Anonymous poster hash: a0193...8bb

Det er selvfølgelig ikke hele tiltaket du skal gjøre. Men når du tydelivis har prøvd og han forsetter ja da er det på tide å ta balletak.

[AnonymBruker]

Kjære vene.. Ungen er SYV år!!

Behandler du et barn som en FANGE så vil han sansynligvis bare lukke seg mer inne i seg selv, og bli enda vanskeligere å nå fram til. Mobbing er jo ofte en forsvarsmekanisme fra mobberens side, og om han opplever "utestenging" hjemmefra så kan konsekvensen være at han bare blir værre. "Ingen skal se at dette plager meg liksom"..

Anonymous poster hash: f961b...512

Jeg tenker litt at når vi har prøvd 'straff' og det ikke fungerer så prøver vi noe annet, og ikke mer av det som ikke fungerer.

Anonymous poster hash: a0193...8bb

[Gjest Gjest_KnightOwl]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi har fått beskjed fra skolen om at mitt barn mobber to andre barn. De er en hel gjeng sommobber, men mitt barn er tydeligvis lederen. De bedriver grov mobbing, og situasjonen er ganske fortvilet. Vi har snakket med han om det mange mange ganger, vi har prøvd å spille på følelsene hans ( forklare han at andre blir lei seg), vi har forsøkt straff ( ta fra han iPad og lignende) men dette er det umulig å være konsekvent med da vi ikke alltid vet når det skjer. Min mann syntes nå vi skulle forsøke med belønning ( for å ikke mobbe), men dette mener jeg blir helt feil + at det er samme problemet med konsekventhet.

Mobbingen fortsetter og jeg føler meg hjelpeløs og som verdens verste mor!

Anonymous poster hash: a0193...8bb

Ditt barn sliter med hvordan det føler seg. Å spille på følelser da vil feile.

Å straffe vil også feile.

Ditt barn hevder seg fordi det føler seg underlegent. Det gjør unger som mobber, bevisst eller ubevisst.

Fordi det å ta "kontrollen" og trykke på andres knapper, gjør at det føler seg tryggere.

I tillegg er det kommet i en situasjon der det å endre oppførsel vil bli sett rart på av andre unger. Det kalles gruppedynamikk.

Så lenge ditt barn ikke er sterkt nok følelsesmessig, vil dette fortsette.

Gi ungen psykolog.

Lykke til.

[Gjest Sprettballen]

Ja jeg lurer litt på hvorfor ingenting av sanksjonene våre fungerer, men det er jo umulig for oss å være konsekvente når vi ikke alltid vet når det har skjedd. Mulig han trenger å snakke med noen ja, hvem kan jeg kontakte da?

Anonymous poster hash: a0193...8bb

Jeg har noen tanker.

Du sier at gutten deres har blitt utpekt til å være leder av "mobbegjengen".

Tenk litt på denne påstanden, og hvor vidt den stemmer med deres oppfatning av barnet deres.

(Du kan kontakte meg på PM hvis du vil at jeg skal utdype)