Mitt barn mobber andre barn

[AnonymBruker]

Artig at du går til personangrep i denne tråden. Fin ironi der.

Jeg reagerer da ikke på forslaget om PMTO, jeg reagerer på at gutten blir stemplet som ond, og at det nærmest tas som en selvfølge at han kommer til å utvikle seg til å bli en grusom psykopat senere i livet. Det er ikke så svart/hvitt.

ingen bortsett fra du sier han kommer til å bli psykopat! Vi sier at det er viktig å ta tak i dette nå før det blir verre. Jo eldre han blir jo vanskeligere vil det være å snu dette. Det er noe som plager gutten, det er ikke bare det at han mobber for å virke "tøff". Da er det vitktig å ta i bruk de midlene man har og utvikle et samarbeid. at du ikke skjønner det viser bare hvor lite innsikt du har i ting. Mobbing starter i bhg, bare så det er sagt, en 7/8 åring skal ha utviklet empati og fortåelse for andre. Gutten mangler mye av dette. Det er viktig å ta tak i det, før det utvikler seg og han i verste fall får problemer senere. Det er DU som kaller han for psykopat og mener han skal skytes! Det har kommet masse tips her om hva foreldrene kan gjøre, hvem de kan kontakte, hva de kan si osv, men TS er veldig negativ til mye av dette uten å ha prøvd, når mage av oss andre VET dette fungerer. Nytter ikke skjelle ut et barn, men det skal slås hardt nedpå. Å fotfølge abrnet til og fra skolen samt i friminutt og på fritidsaktiviteter er veldig effektiv. Å bli stilt til ansvar og få hjelp utenfra til å komme til roten av problemet. I verste fall må han bytte skole. mobbeofferet skal her skånes og har aldri bedt om å bli mobba. Jeg hadde ikke vært nådig hadde det vært mitt barn. Jeg hadde tatt i bruk alle instanser og midler, fotfulgt, inngått samrbeid med de andre mobbernes foreldre, lærere, skole, ppt tjenetste, barnevern osv. Det er ikke aktuelt at mitt barn skal mobbe noen eller bli mobba.

Anonymous poster hash: bbb36...d27

[Gjest FuturePrimitive]

Er du seriøs??? For en kvalm holdning til mobbing, isåfall.

Min erfaring (og jeg er 33), er forøvrig at de som var de fremste mobberne på barne- og ungdomsskolen, i dag sitter i kassa på Rimi eller jobber på bakeriet på hjemstedet. Det er ofte - men selvsagt ikke alltid - barn fra ressurssvake hjem som mobber.

Anonymous poster hash: 442dc...5c2

Helt feil.

Jeg vokste opp i et rikt nabolag nære Oslo. Det var ALLTID de ressursterke barna som hadde de kvalmeste holdningene og som var ondest. De fattige var stille og tilbaketrukne. Alle assholesa hadde rike foreldre med yacht og mye penger. De mer normale var snille og stille, og de som hevet stemmet ble meid ned av Fredrik og Peder. Disse er i dag selvfølgelig velstående og har bra liv. Om de har det fantastisk med seg selv kan jeg ikke si, men mange av de som ble mobbet eller stod utenfor sitter i dag på kassa eller rett og slett bare forsvant.

Du må gjerne mene at mine holdninger er kvalme, men det er ikke slik at jeg synes det er flott med mobbing. Du må lese hva jeg skriver og ikke hyle og skrike uten å forstå det du har lest. Slikt blir det misforståelser av.

Jeg mener at du tar fullstendig feil i at det er barn fra ressurssvake hjem som mobber. Det stemmer overhodet ikke med min erfaring. Jeg skal lete fram den forskningen jeg har lest til uka.

[AnonymBruker]

Hørte om noen der en av foreldrene til mobberen ble med gutten på skolen, satt med ham i timene og gikk ved siden av ham i friminuttene en hel skoledag. Dette ble for gutten så pinlig at han begynte å oppføre seg - for konsekvensen av at han mobbet var at han ble fotfulgt en hel dag på skolen av en av foreldrene.

Applauderer! Vet med eksempler selv at dette er meget effektivt! Dette i tillegg til samarbeid med skole og andre instanser for å komme til bunns i problemet vil sette en stopper for det.

Anonymous poster hash: bbb36...d27

[kisskissbangbang]

ingen bortsett fra du sier han kommer til å bli psykopat! Vi sier at det er viktig å ta tak i dette nå før det blir verre. Jo eldre han blir jo vanskeligere vil det være å snu dette. Det er noe som plager gutten, det er ikke bare det at han mobber for å virke "tøff". Da er det vitktig å ta i bruk de midlene man har og utvikle et samarbeid. at du ikke skjønner det viser bare hvor lite innsikt du har i ting. Mobbing starter i bhg, bare så det er sagt, en 7/8 åring skal ha utviklet empati og fortåelse for andre. Gutten mangler mye av dette. Det er viktig å ta tak i det, før det utvikler seg og han i verste fall får problemer senere. Det er DU som kaller han for psykopat og mener han skal skytes! Det har kommet masse tips her om hva foreldrene kan gjøre, hvem de kan kontakte, hva de kan si osv, men TS er veldig negativ til mye av dette uten å ha prøvd, når mage av oss andre VET dette fungerer. Nytter ikke skjelle ut et barn, men det skal slås hardt nedpå. Å fotfølge abrnet til og fra skolen samt i friminutt og på fritidsaktiviteter er veldig effektiv. Å bli stilt til ansvar og få hjelp utenfra til å komme til roten av problemet. I verste fall må han bytte skole. mobbeofferet skal her skånes og har aldri bedt om å bli mobba. Jeg hadde ikke vært nådig hadde det vært mitt barn. Jeg hadde tatt i bruk alle instanser og midler, fotfulgt, inngått samrbeid med de andre mobbernes foreldre, lærere, skole, ppt tjenetste, barnevern osv. Det er ikke aktuelt at mitt barn skal mobbe noen eller bli mobba.

Anonymous poster hash: bbb36...d27

Jeg mener ikke at han er psykopat eller skal skytes. Er du seriøs?

Les tråden igjen dersom du ikke har sett at gutten kalles både det ene og det andre.

Det du skriver her er jeg for øvrig helt enig i.

[LilleSnupp]

HVA MED Å HOLDE SEG TIL HI - SÅNN AT DETTE IKKE BLIR EN DØ, DIN JÆVLA MOBBER-/MOBBEOFFER-TRÅD?

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke at han er psykopat eller skal skytes. Er du seriøs?

Les tråden igjen dersom du ikke har sett at gutten kalles både det ene og det andre.

Det du skriver her er jeg for øvrig helt enig i.

Det har jeg da sett! men jeg skjønner ikke hvorfor du snakekr under mitt innlegg om at gutten skal skytes og er psykopat? Jeg snakker om mulige konsekvenser ved å ikke komme til bunns i guttens problemer nå. Jeg har kommet med forslag til en haug instanser og hvordan de kan bruke de for å komme ut av det her. Så nei, kommeterer heller hos de som skriver dette om psykopater osv.

Anonymous poster hash: bbb36...d27

[AnonymBruker]

Helt feil.

Jeg vokste opp i et rikt nabolag nære Oslo. Det var ALLTID de ressursterke barna som hadde de kvalmeste holdningene og som var ondest. De fattige var stille og tilbaketrukne. Alle assholesa hadde rike foreldre med yacht og mye penger. De mer normale var snille og stille, og de som hevet stemmet ble meid ned av Fredrik og Peder. Disse er i dag selvfølgelig velstående og har bra liv. Om de har det fantastisk med seg selv kan jeg ikke si, men mange av de som ble mobbet eller stod utenfor sitter i dag på kassa eller rett og slett bare forsvant.

Du må gjerne mene at mine holdninger er kvalme, men det er ikke slik at jeg synes det er flott med mobbing. Du må lese hva jeg skriver og ikke hyle og skrike uten å forstå det du har lest. Slikt blir det misforståelser av.

Jeg mener at du tar fullstendig feil i at det er barn fra ressurssvake hjem som mobber. Det stemmer overhodet ikke med min erfaring. Jeg skal lete fram den forskningen jeg har lest til uka.

Er du også fra Asker? Mange rasshøl der, og jeg ville ALDRI latt mine barn vokse opp der. Makan til drittsekker har jeg aldri støtt på tror jeg. Voldelige svin. Irriterer meg at mange er ressurssterke og i dag er gift og har barn. De skulle aldri fått barn!

Det beste rådet jeg har sett her så langt er å bli med barnet på skolen en hel dag. Kanskje lenke seg fast med håndjern til barnet og, for å gjøre det ekstra ydmykende

Anonymous poster hash: 7d7ca...aa5

[AnonymBruker]

Nå har TS fått råd om å gå inn i samarbeid med de andre mobbernes foreldre, der de fotfølger barna til og fra skolen, på skolen osv. Hun har fåt råd om ta kontakt med skolen, ppt og gå inn i et nærere samarbeid med lærerne. Hun har fått tips om at barnet kan mangle evnen til å forstå andres følelser (mangel på empati) noe som gjør det vanskelig for gutten å sette seg i andres sted og at det derfor kan være et underliggende problem for at han mobber. Hun har da fått tips om å ta kontakt med psykolog feks BUP (barne-og ungdomspsykiatri) for å komme til bunns i guttens problemer. Hun har fått tips om å kontakte en PMTO veileder som kan komme inn og gi familien verktøy til å takle situajsonen og lære seg å nå inn til barnet (viser til all lyvingen han gjør ovenfor foreldrene). hun har fått tips om å kontakte Barnevernet for hjelpe der, de har utrolig mye ressurser de kan sette inn som kan hjelpe dere til å komme til bunns i dette. Hun har også fått råd om at bedrer ingenting seg så burde gutten bytte skole, og reise veien med taxi skyss o.l vet jeg blir dekket når det gjelder skolebytte pga mobbing. Da er det opp til TS å ta til sg disse tipsene og rådene, håper for guds skyld at hun gjør det og går inn med nebb og klør uansett hvor flaut det er. Man må som forelder gjøre ting man synes er ukomfertabelt og flaut for å hjelpe sitt barn. Håper mobbeofferet kan få en fin skolegang, han har ikke bedt om å bli mobba...

Anonymous poster hash: bbb36...d27

[AnonymBruker]

Om mobbere og empati:

Forskning fra etter hvert mange forskningsmiljøer rundt om i verden peker

på at barn og unge som mobber stort sett ikke er tapere, eller personer som

har hatt eller har vanskelige oppvekstforhold. De er ofte ressurssterke og

er flinke til å oppfatte sosiale relasjoner og tolke andres følelser. Dette

har gjort at Olweus' tiltak mot mobbing ikke bare baserer seg på

empati-utvikling hos mobberne (de kan allerede mye om egne og andres

følelser) men minst like mye på klare styrende tiltak fra voksenmiljøet,

som setter klare krav til akseptabel adferd.

Anonymous poster hash: b732e...f5c

[AnonymBruker]

Mangel på empati=psykopat

Anonymous poster hash: 7d7ca...aa5

[AnonymBruker]

Mangel på empati=psykopat

Anonymous poster hash: 7d7ca...aa5

Der tar du feil...

Anonymous poster hash: bbb36...d27

[AnonymBruker]

Hørte om noen der en av foreldrene til mobberen ble med gutten på skolen, satt med ham i timene og gikk ved siden av ham i friminuttene en hel skoledag. Dette ble for gutten så pinlig at han begynte å oppføre seg - for konsekvensen av at han mobbet var at han ble fotfulgt en hel dag på skolen av en av foreldrene.

Fantastisk med foreldre som virkelig tar tak i mobbing!

Anonymous poster hash: d5a1c...069

[AnonymBruker]

Mangel på empati=psykopat Anonymous poster hash: 7d7ca...aa5

Man kan ikke og skal ikke stille personlighetsforstyrrelsesdiagnoser på barn.

Anonymous poster hash: cb92e...043

[AnonymBruker]

Man kan ikke og skal ikke stille personlighetsforstyrrelsesdiagnoser på barn.

Anonymous poster hash: cb92e...043

Man burde gjøre det fra tidlig alder. Da kunne vi hindret folk som Breivik.

Anonymous poster hash: 7d7ca...aa5

[Alenia]

Hadde det vært mitt barn som hadde holdt på sånn hadde det vært av med silkehanskene og respekten. Jeg hadde laget et prosjekt for å virkelig vise han hvordan det føles å bli mobbet. Og han hadde ikke fått vært alene med andre barn ett sekund før han hadde endret seg såpass at han har respekt for andre mennesker igjen.. Mulig det er stygt og slemt og lite pedagogisk- men mobbing er det styggeste jeg vet om! En 7 åring bør faktisk skjønne litt..!

[Millimani]

Hvordan forklarer vi til barna våre hva mobbing er?

Her er hvordan en lærer i New York fortalte det til sin klasse:
Hun bad dem om å gjøre følgende øvelse: Barna skulle ta hver sitt papirark , deretter fikk de beskjed om å krølle det sammen, trampe på det, og gi det noen slag, uten å rive det i stykker. Så bad hun barna om å folde ut papirarket og se på hvor skittent det var og hvor mange merker... det var blitt på det.... Så fikk barna beskjed om å si unnskyld til papirarket. På tross av at de hadde unnskyldt seg og at de hadde prøvd og glatte ut papirarket, så var det fremdeles krøllete, og disse merkene ville aldri forsvinne, uansett hvor mye de forsøkte å fjerne dem. Det er det samme som skjer når et barn mobber et annet barn. Selv om man sier unnskyld, vil arrene aldri forsvinne. Barnas ansiktsuttrykk fortalte at beskjeden hadde hatt den effekten som læreren ønsket.

Endret 11. september 2014 av Millimani

[AnonymBruker]

Hadde det vært mitt barn som hadde holdt på sånn hadde det vært av med silkehanskene og respekten. Jeg hadde laget et prosjekt for å virkelig vise han hvordan det føles å bli mobbet. Og han hadde ikke fått vært alene med andre barn ett sekund før han hadde endret seg såpass at han har respekt for andre mennesker igjen.. Mulig det er stygt og slemt og lite pedagogisk- men mobbing er det styggeste jeg vet om! En 7 åring bør faktisk skjønne litt..!

En 7/8 åring bør og skal kunne forstå dette. Derfor er det viktig å finne ut av hvorfor han ikke gjør det. Og slå hardt ned på det! Dere må rett og slett fotfølge han!

Anonymous poster hash: bbb36...d27

[AnonymBruker]

Man burde gjøre det fra tidlig alder. Da kunne vi hindret folk som Breivik. Anonymous poster hash: 7d7ca...aa5

Hvordan mener du det vil hjelpe et barn med adferdsvansker å stemple det som personlighetsforstyrret? Man har ikke utviklet personligheten sin ferdig før man er godt over 18 år, et barn i utvikling kan derfor ikke kalles personlighetsforstyrret. Adferdsforstyrrelser derimot, det kan barn ha.

Anonymous poster hash: cb92e...043

[AnonymBruker]

TS, vær for all del sikker på at det faktisk er sant at sønnen din mobber.

På barneskolen ble jeg og foreldrene mine plutselig innkalt til samtaler. Læreren min, ei jente i klassen, hennes foreldre, en sosiallærer, jeg og mine foreldre var i møtet, som handlet om at denne jenta påstod at jeg var leder av en gjeng som mobbet henne.

Jeg kjente ikke jenta særlig godt, men hadde aldri gjort henne noe. Alltid inkludert henne på lik linje som de andre i klassen (men hun var jo ikke en av de to beste venninnene mine, de to som bodde i samme rekkehus-rekka).

Jeg nekta hardnakket for å ha mobbet, og nektet å beklage. Jeg hadde jo ikke gjort noe galt! Jeg hadde aldri sagt noe stygt til henne, aldri sagt nei til å være med henne, jeg var bare bedre venn med de som bodde vegg i vegg.

Jeg fikk straff. Husarrest. De fjernet leker. Jeg fikk ikke leke med nabojentene. Fikk ikke bli med mamma og broren min i svømmehallen. Jeg gråt, og har aldri følt meg så tråkket på og urettferdig behandlet i mitt liv.

Det verste var å ikke bli trodd. Læreren sa at det ikke spilte noen rolle om jeg MENTE å mobbe. Hvis denne jenta bare FØLTE seg mobbet så VAR det mobbing.

Jeg ble tvunget til å være med henne på fritiden. Vi SKULLE være venner, det bestemte de voksne.

Å bli stemplet som mobber var helt jævlig, og det stikker enda.

Jenta innrømmet etter lang tid (år) hvorfor hun kom med påstanden. Hennes beste venninne hadde flyttet, og da ble hun så misunnelig/sjalu når hun så meg og de to andre jentene være gode venninner. Så hun tenkte at hvis hun påstod at vi mobbet henne ville de voksne tvinge oss til å inkludere henne, slik at hun fikk nye bestevenner og vi kunne bli et firkløver. Når hun så at det ikke gikk etter planen var det for sent. Når hun så reaksjonene mot meg turte hun ikke innrømme at hun løy om å bli mobbet, for hun var redd for å motta represalier selv. Så hun holdt fast på sin historie, uansett hva det gjorde med meg.

Anonymous poster hash: d5e0d...58d

[AnonymBruker]

Dere krever at skolen setter i verk et 9.a.3 vedtak om hvordan de skal stoppe mobbingen. Skolen må fysisk skille gjengen fra hverandre og offeret fra de. Innektiviteter i små grupperni friminutt feks. Splitt mobbetne og offeret må skjermes. Ikke en eneste gang til skal mobberene få sjangs til å nå gutten. Ekstra voksne må inn koste hva det koste vio, assistenter er er ikke så dyrt.

Dere må følge gutten til og fra skolen og splitte ham fra mobbegjengen på fritiden. Han må tas i fra alle muligheter for å mobbe.

Skolen kan bruke zippies venner feks for å jobbe med det sosiale på trinnet og feks art-grupper for å trene opp sosial kompetanse for din gutt

Anonymous poster hash: 8d5bd...86d