down syndrom og graviditet

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg var på ultralyd sammen og fikk vite at fosteret hadde downs. Vi hadde snakket om hva vi skulle gjøre i forkant og jeg fikk utført abort noen få dagen i etterkant. Ikke noe drama, gråt eller krangling. Ble gravid et halvt år etterpå og fødte en flott frisk sønn.

Vi har aldri angret på vårt valg og ser ikke på oss selv som umennesker som kun vil ha perfekte barn. Min mann har en kompis som fikk en sønn med downs og og de sliter voldsomt.

Anonymous poster hash: 31e83...422

Man får ikke påvist Downs ved ultralyd. Det gir bare en indikasjon (hvis ultralyden er tatt i uke 11-13). En duo- eller trippeltest (der ultralyd er en av komponentene) vil gi en risikoberegning. Så må man ta fostervannsprøve (vanlig at gjøres i Norge i uke 15) for å påvise Downs. Så noe skurrer her.

Anonymous poster hash: fa28f...683

[Gjest ...sunny...]

Jeg blir helt skremt av å lese kommentarene her! Er sjokkert over at så mange ville avsluttet svangerskapet av den grunn at barnet har down syndrom!

Syners det er helt forkastelig at man bevisst velger bort visse mennesker, fordi de ikke er "perfekte"! Vel våkn opp: vi lever ikke i en perfekt verden. Dette er så overfladisk som du får det.

Ja, det kreves nok langt mer av tid og ressurser å oppdra et barn med et ekstra kromosom. Men synes dere virkelig dette er grunn god nok til å avslutte livet til et uskyldig barn? Og hvem er dere til å bedømme om livskvaliteten til barnet vil bli god nok til å få livets rett? Dere gjør meg kvalm!

[Patton]

Jeg blir helt skremt av å lese kommentarene her! Er sjokkert over at så mange ville avsluttet svangerskapet av den grunn at barnet har down syndrom!

Syners det er helt forkastelig at man bevisst velger bort visse mennesker, fordi de ikke er "perfekte"! Vel våkn opp: vi lever ikke i en perfekt verden. Dette er så overfladisk som du får det.

Ja, det kreves nok langt mer av tid og ressurser å oppdra et barn med et ekstra kromosom. Men synes dere virkelig dette er grunn god nok til å avslutte livet til et uskyldig barn? Og hvem er dere til å bedømme om livskvaliteten til barnet vil bli god nok til å få livets rett? Dere gjør meg kvalm!

Man avslutter ikke livet til et uskyldig barn, man aborterer et foster.

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på brukerens hjelpebehov. Personer med downs syndrom er like forskjellige som alle oss andre. Noen må ha en til en bemanning (ytterst sjeldent), mens andre deler bemanning med flere andre. Er også stor forskjell fra kommune til kommune.

Anonymous poster hash: 7550f...bce

Hvis du mener jeg er så på viddene som kan mene at en plass koster 30 000 i døgnet, så må du vel ha et beløp som "motbeviser" det jeg mener? Eller , vent litt... Kanskje det faktisk ER så dyrt, når alt av utgifter er regnet med, fra lønninger til doruller??

Anonymous poster hash: 5802e...371

[AnonymBruker]

Jeg blir helt skremt av å lese kommentarene her! Er sjokkert over at så mange ville avsluttet svangerskapet av den grunn at barnet har down syndrom!

Syners det er helt forkastelig at man bevisst velger bort visse mennesker, fordi de ikke er "perfekte"! Vel våkn opp: vi lever ikke i en perfekt verden. Dette er så overfladisk som du får det.

Ja, det kreves nok langt mer av tid og ressurser å oppdra et barn med et ekstra kromosom. Men synes dere virkelig dette er grunn god nok til å avslutte livet til et uskyldig barn? Og hvem er dere til å bedømme om livskvaliteten til barnet vil bli god nok til å få livets rett? Dere gjør meg kvalm!

Så flott at du ønsker å ta deg av utviklingshemmede. Ta kontakt med kommunen din. De aller fleste kommuner trenger stadig folk til å ta seg av utviklingshemmede i boliger og andre institusjoner.

Anonymous poster hash: 6250a...294

[Gjest ...sunny...]

Man avslutter ikke livet til et uskyldig barn, man aborterer et foster.

For det er jo virkelig to totalt forskjellige ting.

[Gjest ...sunny...]

Så flott at du ønsker å ta deg av utviklingshemmede. Ta kontakt med kommunen din. De aller fleste kommuner trenger stadig folk til å ta seg av utviklingshemmede i boliger og andre institusjoner.

Anonymous poster hash: 6250a...294

Det er et menneske på lik linje med andre mennesker. At du synes et ekstra kromoson ikke gir en rett til å leve, sier litt om deg.

[Patton]

For det er jo virkelig to totalt forskjellige ting.

Det er jo det. Det er vel ingen her som har tatt til orde for at man skal drepe fødte barn med downs.

Det aborteres 15 000 fostre i Norge hvert år, et fåtall av dem har Downs. Er disse så mye viktigere enn alle andre fostre?

[Alice123]

Det er et menneske på lik linje med andre mennesker. At du synes et ekstra kromoson ikke gir en rett til å leve, sier litt om deg.

Jeg er ikke AB du siterer, men svarer alikevel.

De aller fleste i denne (og lignende) tråder har overhodet ikke i mot folk med DS. Vi mener også at foreldre som har barn med DS skal få økonomisk pg praktisk hjelp, og at dagens tilbud er for dårlig (ref. alle historiene om endeløse kamper mot kommunen, samn x-antall nyhetsartikler om temaet).

Flertallet i disse trådene skriver derimot at om de har valget mellom å få et barn med DS eller å ikke få et barn med DS, så velger de å ikke få det. Som regel fulgt av en veloverveid begrunnelse.

Det jeg derimot har sett fra den andere leieren, som mener abortering av fostre med DS skulle vært forbudt, er det helt motsatte.

Fra den siden var jeg sett få gode argumenter utover "de er jo så søte" og "folk med downs får meg til å smile", antiabortpropeganda i Nessa-stil og "jeg håper du får en multihandicappet unge"-forbannelser.

[AnonymBruker]

Det er et menneske på lik linje med andre mennesker. At du synes et ekstra kromoson ikke gir en rett til å leve, sier litt om deg.

Hva prater du om? Jeg jobber selv med psykisk utviklingshemmede, bla med DS, men nettopp derfor ønsker jeg ikke selv å få et barn med DS. Du kan få så mange barn med DS som du bare vil for meg, men jeg ønsker ikke å få det, enkelt og greit. Og siden du brenner så voldsomt for flest mulig med DS så antar jeg jo at du ønsker å hjelpe til med å ta deg av dem.

Anonymous poster hash: 6250a...294

[Gjest ...sunny...]

"Det aborteres 15 000 fostre i Norge hvert år, et fåtall av dem har Downs. Er disse så mye viktigere enn alle andre fostre?"

Har ikke nevnt noe om at de med down syndrom er viktigere enn andre, men nå dreier denne diskusjonen seg om abort av barn med down syndrom. Blir ufattelig trist av å lese at dere mener down syndrom er grunn god nok til å avslutte et begynnende liv.

[Gjest ...sunny...]

Hva prater du om? Jeg jobber selv med psykisk utviklingshemmede, bla med DS, men nettopp derfor ønsker jeg ikke selv å få et barn med DS. Du kan få så mange barn med DS som du bare vil for meg, men jeg ønsker ikke å få det, enkelt og greit. Og siden du brenner så voldsomt for flest mulig med DS så antar jeg jo at du ønsker å hjelpe til med å ta deg av dem.

Anonymous poster hash: 6250a...294

Jeg har ikke ytret noe ønske om å ta meg av andres barn med down syndrom. Men hvis det viser seg at jeg noen gang har et barn med down syndrom i magen, ville jeg gjort alt jeg kunne for at barnet skulle få et så godt liv som mulig. Ikke fjernet fosteret bare fordi det ikke var "perfekt".

Forresten, du burde gjerne vurdere å finne deg en annen jobb.

[asterix]

"Det aborteres 15 000 fostre i Norge hvert år, et fåtall av dem har Downs. Er disse så mye viktigere enn alle andre fostre?"

Har ikke nevnt noe om at de med down syndrom er viktigere enn andre, men nå dreier denne diskusjonen seg om abort av barn med down syndrom. Blir ufattelig trist av å lese at dere mener down syndrom er grunn god nok til å avslutte et begynnende liv.

Slik jeg ser det er det å ta avgjørelsen om å faktisk sette et liv til verden det man bør vurdere nøye. Om man ikke føler at man kan gi barnet en god oppvekst bør man la være, enten det nå har DS eller ikke. Jeg tviler vel også på om du kommer ilende til for å avlaste slitne foreldre til barn med DS når det trengs. Og da synes jeg vel egentlig du bør holde deg til å ta valg for egen del og la andre ta egne valg for sine liv.

[Gjest ...sunny...]

Jeg er ikke AB du siterer, men svarer alikevel.

De aller fleste i denne (og lignende) tråder har overhodet ikke i mot folk med DS. Vi mener også at foreldre som har barn med DS skal få økonomisk pg praktisk hjelp, og at dagens tilbud er for dårlig (ref. alle historiene om endeløse kamper mot kommunen, samn x-antall nyhetsartikler om temaet).

Flertallet i disse trådene skriver derimot at om de har valget mellom å få et barn med DS eller å ikke få et barn med DS, så velger de å ikke få det. Som regel fulgt av en veloverveid begrunnelse.

Det jeg derimot har sett fra den andere leieren, som mener abortering av fostre med DS skulle vært forbudt, er det helt motsatte.

Fra den siden var jeg sett få gode argumenter utover "de er jo så søte" og "folk med downs får meg til å smile", antiabortpropeganda i Nessa-stil og "jeg håper du får en multihandicappet unge"-forbannelser.

Greit nok at man ønsker seg et friskt barn fremfor et barn med down syndrom. Men så kan faktisk ikke velge hva for et barn man får i magen. Mange velger derimot bort barnet man er gravid med pga.at det har down syndrom, og dette er forkastelig.

Og hva mener du med at du har hørt få gode argumenter for å bære frem barn med down syndrom? Krver det en begrunnelse for å bære frem barnet sitt? Kvalmt.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke ytret noe ønske om å ta meg av andres barn med down syndrom. Men hvis det viser seg at jeg noen gang har et barn med down syndrom i magen, ville jeg gjort alt jeg kunne for at barnet skulle få et så godt liv som mulig. Ikke fjernet fosteret bare fordi det ikke var "perfekt".

Forresten, du burde gjerne vurdere å finne deg en annen jobb.

Jeg trives utmerket med å jobbe med psykisk utviklingshemmede jeg, men det betyr ikke at jeg vil ha et DS barn selv. Det er en himmelvid forskjell på å ha en jobb og å drive med det samme døgnet rundt året rudnt skjønner du... Du ønsker ikke å ta deg av de barna du så veldig ønsker skal bli født som en jobb du kan gå hjem og ha fri fra, men pålegge andre å måtte gjøre det 24/7 det vil du?

Anonymous poster hash: 6250a...294

[Gjest ...sunny...]

Slik jeg ser det er det å ta avgjørelsen om å faktisk sette et liv til verden det man bør vurdere nøye. Om man ikke føler at man kan gi barnet en god oppvekst bør man la være, enten det nå har DS eller ikke. Jeg tviler vel også på om du kommer ilende til for å avlaste slitne foreldre til barn med DS når det trengs. Og da synes jeg vel egentlig du bør holde deg til å ta valg for egen del og la andre ta egne valg for sine liv.

Så klart man må vurdere nøye om man ønsker å sette et liv til verden eller ei. Men dette er strengt talt et valg man vør ta FØR man blir gravid, ikke etterpå.

[AnonymBruker]

Greit nok at man ønsker seg et friskt barn fremfor et barn med down syndrom. Men så kan faktisk ikke velge hva for et barn man får i magen. Mange velger derimot bort barnet man er gravid med pga.at det har down syndrom, og dette er forkastelig.

Og hva mener du med at du har hørt få gode argumenter for å bære frem barn med down syndrom? Krver det en begrunnelse for å bære frem barnet sitt? Kvalmt.

Hvorfor er det forkastelig??? Jeg har et barn med Downs syndrom og hadde jeg kunnet velge om igjen hadde jeg ikke beholdt. Det har vært en kamp hele veien, og snart er jeg for gammel og for utslitt til å ta meg av han. Jeg er lei for at jeg ikke fikk valget, men det var ingen som visste om den muligheten den gangen. I hvertfall ikke jeg. Jeg føler jeg har sviktet barna mine, de har aldri hatt en mor med overskudd og tid til dem.

Anonymous poster hash: 00de0...930

[Gjest ...sunny...]

Jeg trives utmerket med å jobbe med psykisk utviklingshemmede jeg, men det betyr ikke at jeg vil ha et DS barn selv. Det er en himmelvid forskjell på å ha en jobb og å drive med det samme døgnet rundt året rudnt skjønner du... Du ønsker ikke å ta deg av de barna du så veldig ønsker skal bli født som en jobb du kan gå hjem og ha fri fra, men pålegge andre å måtte gjøre det 24/7 det vil du?

Anonymous poster hash: 6250a...294

Dette blir for dumt! Det er ikke mitt ansvar å ta meg av andres barn. Jeg jobber med eldre, og trives godt med det. Men om jeg selv hadde fått et barn med down syndrom, hadde jeg så klart sett det som mitt ansvar å ta meg av barnet. Skremmende at man kan velge bort enkelte mennesker fordi en er redd det kommer til å bli en byrde.

[AnonymBruker]

synes det er så rart med alle disse som synes det er forkastelig å abortere et barn med Downs, skulle tro dere er abortmotstandere hele gjengen. Folk tar jo selvbestemt abort hele tiden! Bare fordi grunnen til at de tar abort er Downs syndrom så er det liksom ille???

Anonymous poster hash: 80adb...027

[Gjest ...sunny...]

Hvorfor er det forkastelig??? Jeg har et barn med Downs syndrom og hadde jeg kunnet velge om igjen hadde jeg ikke beholdt. Det har vært en kamp hele veien, og snart er jeg for gammel og for utslitt til å ta meg av han. Jeg er lei for at jeg ikke fikk valget, men det var ingen som visste om den muligheten den gangen. I hvertfall ikke jeg. Jeg føler jeg har sviktet barna mine, de har aldri hatt en mor med overskudd og tid til dem.

Anonymous poster hash: 00de0...930

WOW! Om du kunne velge på nytt hadde du valgt bort ditt eget barn? Får så uendelig vondt av mennesker som har foreldre som deg. Trist.