down syndrom og graviditet

[AnonymBruker]

Ja, det hadde jeg

Anonymous poster hash: 013ef...a25

[AnonymBruker]

Jeg ville helt klart tatt abort.

Det finnes mange grader av DS, hun som taler for DS-saken som har vært på stortinget og talt i tillegg til media, har en svak grad av syndromet.

Min onkel har en sterk grad av DS. Han har nesten ikke noe språk, ikke noe tidsbegrep eks; alt er enten i går, om to uker eller neste lørdag, uavhengig om det han snakker om er fortid, nåtid eller fremtid.

Han har veldig mange tilleggsykdommer, mental alder som en femåring og kan ikke ta vare på seg selv overhodet.

Graden han har er alvorlig nok til at han statistisk sett skulle dødd før han ble 30, men han har nådd 50 og vi i familien har begynt å nesten vente på at han skal dø.

Mest fordi farmor er siste levende forelder og hun er selv syk, slik at søsknene hans, altså min tante og far, har måttet ta over formynderiet av min onkel.

Gjennom hele livet hans har familien min måttet sloss mot kommunen for at han skal få et bra tilbud.

Han ble født på en tid det var vanlig å sende barn med psykiske utviklingshemminger på institusjon, hvor han også var i korte perioder i barndommen, helt til farmor bestemte seg for at han fortjente mye bedre og trosset alle anbefalinger og tok ham hjem. Tøff dame, farmoren min.

Som sjømannsektefelle hadde hun de økonomiske ressursene til å ta seg av sønnen sin, men den kampen familien har hatt opp gjennom livet hans har vært sinnsykt hard.

HVER gang vi har fått et ordentlig tilbud til ham, i bofelleskap for psykisk utviklingshemmede med døgnvakt, har det gått et par måneder og så har tilbudet blitt lagt ned pga "manglende ressurser".

Han har vært på fire bofelleskap så langt, og bodde mange år "alene" i en leilighet med tilknytning til eldresenteret hvor han ikke fikk oppfølging selv, men hadde muligheten til å spise ett måltid (middag) hver dag sammen med de gamle.

Han har hatt minst fem støttekontakter opp igjennom årene, hvor den første han hadde på åttitallet var den aller beste. Han jobbet frivillig med min onkel og fikk kun betalt for de få tingene han tok min onkel med på som kostet penger.

De siste par årene har vi endelig sloss oss til et godt tilbud til min onkel, han fikk på nytt plass i et bofelleskap med syv andre psykisk utviklingshemmede, men også da gikk det bare noen måneder før vi fikk beskjed om at tilbudet skulle legges ned, nok en gang pga "for lite penger til støtte fra kommunebudsjettet".

Vår familie og de andres familier har sloss med nebb og klør for at tilbudet skal holdes åpent, og foreløpig, bank i bordet, har tilbudet blitt holdt åpent. Der bor han nå, de har to ansvarlige (hjemmehjelp eller hjemmesykepleiere, jeg er usikker på hvilke utdanninger de har) på skift hver dag, en fra morgen til kveld, og en fra kveld til morgen.

Vår kamp for min onkel har vært lang og holder på fortsatt. Dette er grunnen til at jeg selv ikke ville tatt sjansen på å få et barn med DS. Du kan ha flaks og få et barn med lav grad, men man kan ikke måle graden før man ser hvor langt barnet utvikler seg.

Min onkel liker å se barnetv, sporten og skisport på tv. Han liker kaffe, men vi må passe på at han ikke drikker for mye av det. Han har kronisk eksem, sopp i huden, dårlig hørsel, dårlig pust, dårlig hjerte og er overvektig.

Han har ikke vært aggressiv så lenge jeg kan huske, men han blir frustrert når folk ikke forstår hva han sier. Han smiler når han er blid og ser trist ut når han er lei seg. Men han lever ikke noe godt liv når han ikke får det tilbudet han har krav på.

Min onkel er femti, men oppfører seg som en femti år gammel femåring. En femåring som resten av familien håper dør snart så han ikke opplever at moren hans dør.

Anonymous poster hash: 41f79...b67

[AnonymBruker]

AB #62 her. Ville bare legge til at i DS-debatten blir det ofte brukt sammenligninger til jødeutryddelsen.

Dette er komplett bullshit, da DS kommer av to forskjellige grunner.

Den ene er en tilfeldig mutasjon, og den andre er om begge foreldrene er bærerere av et spesifikt gen.

Disse to tilfellene og det faktum at det ALLTID vil finnes mennesker som tar imot DS-barn med glede, vil føre til at det alltid vil finnes mennesker med DS i verden. Og verden vil kanskje være rikere for det, siden det finnes mange grader av DS.

Anonymous poster hash: 41f79...b67

[Patton]

Jeg ville tatt abort.

Men, jeg synes at samfunnet bør legge til rette for dem som velger å få et barn med downs. Det kan og skal vi ta oss råd til.

Samtidig synes jeg at personer som Goksøyr er ganske slitsomme: "jeg vil leve" - ja, lever du ikke da?

Hvorfor man tar abort er opp til den enkelte. Jeg ser ikke logikken i at det skal være så mye verre å abortere et foster med downs enn å abortere et foster uten downs. I mine øyne er det helt uproblematisk uansett hva man velger å gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg ville uten tvil tatt abort. Grunnen er at jeg ikke bevisst vil gi mitt barn en alvorlig sykdom.

Det betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke ønsker at mennesker med downs skal få leve. Men jeg synes det er hjerterått å bevisst gi denne sykdommen til et barn.

Anonymous poster hash: a75ae...f24

[kalinka85]

Ville tatt abort tvert. Ser ikke vitsen med å sette et slikt barn til verden, som i hele min levetid kommer til å være 5-åringen min. Livet består av mer enn å ofre det til et barn med downs. Nei takk. Jeg kjøper ikke en defekt bil. Og jeg setter ikke med viten og vilje et downs-barn til verden, når jeg heller kan ta abort og få et friskt barn etterpå. Handler ikke om at de ikke har rett til å leve. Det handler om hva jeg vil ha, og det handler om hva de koster samfunnet. I gamle gamle dager levde ikke disse opp. Naturens gang.

[AnonymBruker]

De er åpne og sprer glede. Jeg er lei av mennesker som alltid skal være sure og ikke gjengjelder smil. Kjenner du noen som har downs syndrom? Tror de fleste skjønner hva jeg mener som gjør det...

Eh ... Senest for et par dager siden var jeg vitne til to personer med downs, som skrek og kranglet på tbanen. De slo hverandre med vesker og skrek masse stygge ting. Ellers har jeg kun sett dem i sikkert et dårlig humør ..

Anonymous poster hash: d8508...c40

[Blod]

vomdsomt til forfommer fu har. Tror du de med ds bare er blide og glade hele tiden? De og har ulike følelsesspektre. De og må få lov til å ha andre følelser. Og man må ikke ha et syndrom for å spre glede heller.

Det har jeg ikke sagt at de ikke har heller.

Sett litt mye på Tangerudbakken? Det du ser der er de best fungerende, og stort sett på de gode dagene. i virkeligheten har downs en haug med alvorlige følgesykdommer, som feks hjertefeil, og det varierer veldig hvor blide de er, og hvor godt de fungerer.

Jeg mener at alle må ta denne avgjørelsen for sin del, og de som ønsker må selvfølgelig få lov til å beholde, det er en regning vi må ta i et sosialdemokrati. Men jeg synes også det er respektløst å rakke ned på de som tar abort, de kan ha gode grunner for dette, siden det bare er de som kjenner sine ressurser som foreldre, også i forhold til nettverk, økonomi og barn de allerede har.

Anonymous poster hash: 54e38...10c

Jeg har bare sett en episode av tangerudbakken noen gang. Jeg har en søster med downs og vet alt om de gode og de dårlige dagene. Selvfølgelig har de med downs dårlige dager også de er tross alt mennesker.

Jeg rakker ikke ned på de som tar abort. Jeg sa "Jeg føler at mange av de som tar abort ikke tenker godt nok igjennom det, ikke vet ordentlig hva det er." Og når man ikke vet hva det er har man ikke gode nok argumenter.

Hva i alle dager baserer du uttalelsen din på?! Jeg har jobbet med utviklingshemmede mennesker i flere år, og har sett både de gode og dårlige sidene. Ja, mange med downs syndrom har et humør og en glede som jeg virkelig ser opp til, og føler virkelig gleden med dem, men det er ikke til å stikke under en stol at det er mange dårlige sider også. Mye sykdommer, dårlige kroppsfunksjoner, hjertefeil, underutviklet hjerne, logistiske problemer med å forstå verden, et helt sinnsykt sinne og noen slår for å få utløp for dette. De aller fleste klarer seg ikke selv, men er avhengig av å ha hjemmehjelp eller bo i en bolig med ansatte. Språket er ofte veldig dårlig, og de trenger hjelp med enkle ting som å vaske opp etter seg når de har laget mat. De fleste klarer ikke daglige utfordringer som å dusje alene, eller re opp sengen. De er barn fanget i en voksen kropp, men med dårligere utgangspunkt.

Hvorfor skal man så absolutt kjempe for at ALLE må gjennomføre svangerskap med en baby som har kromosonfeil? Jeg forstår ekstremt godt at gravide tar tidlig ultralyd for å sjekke at alt er bra, og om det oppdages at barnet er sykt (ja, for et barn med downs syndrom er sykt!) så er jeg hundre prosent FOR at de kan ta abort. På den annen side forstår jeg også de som velger å bære frem barnet, og tar utfordringen.

Kom ikke her og si at "men barnet kan jo få misdannelser under fødselen, eller at det er alvorlige feiler med barnet som ikke vises på ultralyd". Har man muligheten til å se om det er et barn med downs syndrom eller ikke, så skal man få lov til det. Og man skal absolutt få lov til å ta abort om man vil. Hvorfor sette til verden et barn med alvorlig sykdom som aldri kommer til å klare seg selv? Jeg vet at jeg hadde gjort det!

Jeg jobber tett på familier som har barn med downs syndrom, og det er i mange tilfeller imponerende å se samholdet og hvordan de klarer å fungere. Men så har man de familiene som raser sammen. Et barn med downs syndrom krever 150%, og dermed blir de andre barna rundt totalt nedprioritert. Nei, abort skal absolutt kunne gjennomføres om man vil det selv. OG ingen burde moralisere over det.

Anonymous poster hash: e79cc...fa9

Jeg vet godt hvordan det er. Jeg mener ikke at man skal kjempe for å beholde alle barn , uønsket eller ønsket. Men det jeg vil er at folk skal sette seg bedre inn i hva downs syndrom handler om før man velger å ta abort, og ikke bare fokusere på det som er negativt. Jeg er helt enig med deg, hvis man vil ta abort så skal man få lov til det.

Så ikke misforstå meg. Jeg hadde selv tatt abort, men der er det mange andre ting som spiller inn som gjør at det er det jeg ville valgt.

[Blod]

Eh ... Senest for et par dager siden var jeg vitne til to personer med downs, som skrek og kranglet på tbanen. De slo hverandre med vesker og skrek masse stygge ting. Ellers har jeg kun sett dem i sikkert et dårlig humør ..

Anonymous poster hash: d8508...c40

Ok. De er bare mennesker de og. Vanlige mennesker gjør mye rart de også

[AnonymBruker]

Ok. De er bare mennesker de og. Vanlige mennesker gjør mye rart de også

De fleste friske mennesker slår ikke hverandre med vesker på tbanen.

Anonymous poster hash: 5802e...371

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt rart at alle fokuserer på hvordan det ville blitt for seg selv, for familien, for samfunnet. Jeg synes fokuset bør være på barnet som ikke selv kan velge om det vil bli født eller ikke! Er det ingen som tenker på barnet oppi alt?

Jeg kan ikke tenke meg noe mer egoistisk enn å bære frem et barn man VET vil få det vanskelig og tøft gjennom hele livet.

Anonymous poster hash: a75ae...f24

[Blod]

De fleste friske mennesker slår ikke hverandre med vesker på tbanen.

Anonymous poster hash: 5802e...371

De er jo ikke friske... De med downs er veldig følsomme. Hjernen dems fungerer annerledes enn "normale friske mennesker", og hvis de er skikkelig sure på hverandre er det ikke rart de reagerer sånn, for de reagerer ikke normalt. Det finnes utallige lidelser og diagnoser her i verden, skal vi kanskje remse opp alle som kan gjøre rare ting?

Dessuten er ikke alle med downs like, de reagerer forskjellig! Ikke dra alle under en kam

Endret 17. februar 2014 av Blod

[Blod]

Jeg synes det er litt rart at alle fokuserer på hvordan det ville blitt for seg selv, for familien, for samfunnet. Jeg synes fokuset bør være på barnet som ikke selv kan velge om det vil bli født eller ikke! Er det ingen som tenker på barnet oppi alt?

Jeg kan ikke tenke meg noe mer egoistisk enn å bære frem et barn man VET vil få det vanskelig og tøft gjennom hele livet.

Anonymous poster hash: a75ae...f24

Javisst vil de få det tøft. Men det er mange andre barn som har det værre, men det kan man jo ikke alltid se under en ultralyd.

[Longgone]

Jeg aner ikke hva jeg hadde gjort i en sånn situasjon. Usikker på om jeg hadde klart å ta vare på et barn med downs syndrom, men mange med downs er jo oppegående og fine mennesker med et godt liv.

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt abort. Man sitter ikke igjen med mye energi til overs når man har barn med downs (varierer selvfølgelig om man får hjelp og hvor hardt rammet barnet er). Og ja, jeg syntes normalt oppegående mennesker er mer verdt (for samfunnet) enn barn med downs. Ja samfunnet blir "rikere", men ikke på en positiv måte.

Anonymous poster hash: 75ef0...d87

[AnonymBruker]

Jeg ville uten tvil tatt abort. Grunnen er at jeg ikke bevisst vil gi mitt barn en alvorlig sykdom.

Det betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke ønsker at mennesker med downs skal få leve. Men jeg synes det er hjerterått å bevisst gi denne sykdommen til et barn.

Anonymous poster hash: a75ae...f24

Downs syndrom er ikke en sykdom!

Anonymous poster hash: 7550f...bce

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt abort. Man sitter ikke igjen med mye energi til overs når man har barn med downs (varierer selvfølgelig om man får hjelp og hvor hardt rammet barnet er). Og ja, jeg syntes normalt oppegående mennesker er mer verdt (for samfunnet) enn barn med downs. Ja samfunnet blir "rikere", men ikke på en positiv måte.

Anonymous poster hash: 75ef0...d87

Trist å lese!

Når man begynner å sette verdi på mennesker slik har det gått for langt. Det er rett og slett motbydelig! Hvilken verdi har en kriminell? Hvilken verdi har en rusmisbruker som er født og oppvokst til et liv med rus? Burde de fått en sprøyte for å ikke være til bry for oss som "bidrar"? Denne verden begynner å bli syk, skikkelig syk, og folk som deg er blandt de sykeste.

Anonymous poster hash: 7550f...bce

[Blod]

De med downs er 100% ekte. De er alltid ærlige, de legger ikke skjul på hvilket humør de er i. De fins ikke utspekulerte... Det hadde ikke vært krig i verden om alle hadde vært som de med downs. Alle skulle hatt litt av den livsgleden de har

[Blod]

Billigst? Det er snakk om å få samfunnet til å henge sammen i fremtiden, sånn at alle som ikke har 7 mill på konto også kan få tilgang til helsetjenester.

Anonymous poster hash: 96859...a74

Hvorfor er det alltid et spørsmål om penger? Hvor skal grensa gå? Hvis man er syk har man liksom ikke like stor rett til å leve som andre? Det er så mange sykdommer der ute som koster oss masse penger men det kan man jo ikke se før ungen er født eller det har gått flere år. Hvordan skulle det gått hvis vi skulle fjernet alt som ikke er A4? Tenker dere over hvordan verden ville blitt uten alle disse menneskene? Det er en verden jeg ikke vil ta del i for det vet jeg ville blitt et ganske kaldt samfunn.

[AnonymBruker]

Javisst vil de få det tøft. Men det er mange andre barn som har det værre, men det kan man jo ikke alltid se under en ultralyd.

Det er nettopp det som er poenget mitt. Det er mye man ikke har kontroll over, og da må man bare forholde seg til det og gjøre det beste ut av situasjonen. Men når man VET, og dermed har kontroll, hvordan kan man da gi dette syndromet til sitt eget barn?

Anonymous poster hash: a75ae...f24