jeg tror lærere rømmer fra yrket med endrede arbeidstidsforhold - vil vi det?

[AnonymBruker]

Som lærer tenker jeg at jeg finner meg noe annet å gjøre hvis de tar bort det "godet" det faktisk er å ha mye ferie/avspasering. Kall det hva du vil. Faktum er at vi jobber mer enn vanlig hele året bortsett fra i ferien/når vi har avspasering. Det er et gode ja. Og det er et gode som et ellers tøft yrke trenger.

Anonymous poster hash: fca62...387

Det er ikke noe faktum. Faktum er at i snitt jobber ikke lærere mer enn andre arbeidstakere en vanlig uke. Forskjellen er at lærere har mye mer ferie/avspasering. Ja, det er et gode, som er greit da det er et tøft yrke mentalt sett. Og ja, det er greit at de har det, siden elevene ikke er på skolen.

Anonymous poster hash: 56ec7...ef2

[AnonymBruker]

Og sånn siden enkelte ser ut til å tro at dette handler om "sutring om ferier", la meg dele det jeg synes er det verste med min jobb. Det er nemlig verken lange dager eller arbeidsmengden. Det er derimot den konstante og gnagende følelsen av å aldri ha nok tid til elevene mine.

For ja, vi lærere har en ganske unik jobb. Vi jobber nemlig med barn og unge. Og spesielt i grunnskolen er vi ikke bare formidlerere av fag, vi er også voksne i barns liv. Vi er de som kan se ting andre ikke får med seg. Vi har barn som søker til oss. Som blir igjen i klasserommet for å dele gleder eller sorger, eller bare småprate litt. Som forteller oss om mamma og pappas skilsmisse, om å ikke ha venner, om kjærlighetssorg, om problemer med fag, om hunden som er død, om å ha vunnet en fotballkamp, om den kule filmen man har sett eller hva det måtte være. Vi må trøste, vi må megle, vi må heie, vi må rose, vi må SE dem. Barna deres tilbringer en stor del av SIN dag med oss. Det betyr at vi er de som ser dem gjennom dagen, når du ikke gjør det selv. Det betyr også at vi kan se de tingene du nok vil vite. Som at barnet ditt ikke spiser, gråter, går alene, ikke får gjort leksene sine, er ugrei mot andre, har begynt å røyke, blir mobbet, er i en konflikt, strever med lesing eller hva det måtte være.

For å klare å se disse tingene, så må vi ha TID. Tid til å se hvert barn. Og det har vi så alt for lite av allerede. Dette er ikke kunder, det er barn, som trenger oss, og søker til oss. Og det som holder meg våken om natta, er ikke arbeidstid eller rettebunker. Det er følelsen av å aldri ha nok tid til elevene. Jeg hater å måtte avvise det barnet som søker til meg, fordi jeg rett og slett ikke har tid. Fordi jeg har en hel klasse som venter, må løpe til inspeksjon eller et møte. Eller fordi det er 5 andre som også vil prate med meg. Jeg savner tid til å tilrettelegge så godt som jeg vil. Og jeg savner tid til å kunne si "Jeg ser du er lei deg i dag, kom, så tar vi en prat". Jeg savner tid til å se hver enkelt elev. Til å lytte til det de deler. Til å være der. Til å sørge for at jeg har rukket å smile til hver enkelt en i løpet av dagen, og sørge for at alle føler seg sett. Til å gi dem den faglige oppfølgingen jeg vet gir best resultat. Jeg har allerede altfor lite tid til dette, og det er faktisk forferdelig frustrerende og sårt..

Så ja, jeg kommer til å protestere og kjempe mot denne endringen så godt jeg kan. Fordi jeg ser den vil gi meg enda mindre av den dyrebare tiden jeg trenger. Så må folk gjerne mene at jeg sutrer, og tro at det handler om ferier. Barna deres fortjener fortsatt at de av oss som tilbringer skoledagen med dem, protesterer når vi ser at det legges opp til endringer som vil ramme dem.

Trådens beste innlegg!

Jeg er heldig, jeg har "bare" 7 elever som er "'mine". Men jeg hviler ikke på laurbærene av den grunn. Det er 7 barn som trenger tett oppfølging, så tett at de alle er fritatt fra mål og timefordelingen i kunnskapsløftet. Noen blir ute av seg fordi sokkene har en annen farge enn de vanligvis har, noen kjefter på veggen fordi lyden på cd-spilleren er litt for høy, noen trenger å ha kommunikasjonshjelpemiddelet sitt liggende klart hele tiden (og er avhengige av at noen er der for å plukke opp at de vil si noe gjennom det), noen trenger hjelp til å sitte, stå og gå på en forsvarlig måte, andre igjen trenger hjelp i form av "Napoleon med sin hær" for å komme skikkelig i gang med å gå. I tillegg trenger de grunnleggende opplæring i begreper, bokstaver og tall.

Som lærer jeg er i kontakt med ungenes elever minst en gang om dagen. Jeg ser på meg som en som kan hjelpe foreldrene i å prate med elevene om hva de gjorde på skolen i dag. Jeg kan fortelle om vi har opplevd at deres datter har vært litt "utafor", kanskje har hun sovet dårlig eller holder på å bli forkjølet? Plutselig vil pappa drøfte om vi må justere mengde sondemat hun får, eller kanskje har bare lurer på om hun får trent på å kjøre el-stol på skolen, og hvordan det går?

Og det er kanskje når man jobber med disse barna at det ville vært forferdelig å måtte stenge telefonen klokka 1530. De krever så mye, både av tid og krefter. For at jeg skal kunne gi skikkelig oppfølging trenger både jeg og elevene at jeg jobber mer enn 37,5 timer i uken. Altså er det ikke feriene det handler om, når det gjelder "mine" elever betyr en ny ferie en ny restart. Man kunne nesten like godt latt være.

Anonymous poster hash: f065a...cf6

[AnonymBruker]

Trådens beste innlegg!

Jeg er heldig, jeg har "bare" 7 elever som er "'mine". Men jeg hviler ikke på laurbærene av den grunn. Det er 7 barn som trenger tett oppfølging, så tett at de alle er fritatt fra mål og timefordelingen i kunnskapsløftet. Noen blir ute av seg fordi sokkene har en annen farge enn de vanligvis har, noen kjefter på veggen fordi lyden på cd-spilleren er litt for høy, noen trenger å ha kommunikasjonshjelpemiddelet sitt liggende klart hele tiden (og er avhengige av at noen er der for å plukke opp at de vil si noe gjennom det), noen trenger hjelp til å sitte, stå og gå på en forsvarlig måte, andre igjen trenger hjelp i form av "Napoleon med sin hær" for å komme skikkelig i gang med å gå. I tillegg trenger de grunnleggende opplæring i begreper, bokstaver og tall.

Som lærer jeg er i kontakt med ungenes elever minst en gang om dagen. Jeg ser på meg som en som kan hjelpe foreldrene i å prate med elevene om hva de gjorde på skolen i dag. Jeg kan fortelle om vi har opplevd at deres datter har vært litt "utafor", kanskje har hun sovet dårlig eller holder på å bli forkjølet? Plutselig vil pappa drøfte om vi må justere mengde sondemat hun får, eller kanskje har bare lurer på om hun får trent på å kjøre el-stol på skolen, og hvordan det går?

Og det er kanskje når man jobber med disse barna at det ville vært forferdelig å måtte stenge telefonen klokka 1530. De krever så mye, både av tid og krefter. For at jeg skal kunne gi skikkelig oppfølging trenger både jeg og elevene at jeg jobber mer enn 37,5 timer i uken. Altså er det ikke feriene det handler om, når det gjelder "mine" elever betyr en ny ferie en ny restart. Man kunne nesten like godt latt være. Anonymous poster hash: f065a...cf6

Du bør jo også få fram hvor mange hjelpere du har med deg når du har handikappede barn i klassen?

Anonymous poster hash: cefa5...dbf

[AnonymBruker]

Du bør jo også få fram hvor mange hjelpere du har med deg når du har handikappede barn i klassen?

Anonymous poster hash: cefa5...dbf

Såklart. Det er 200 % lærer og 450 % assistent i min klasse. Men det betyr ikke at man har mindre å gjøre når alle elevene har vedtak om en til en-undervisning. En av mine oppgaver er å veilede assistenter, men dette har vi heller ikke tid til. Lærere og assistenter har en liten time i uka til å sette seg ned og prate sammen om det som skjer i klasserommet. Veiledningen skjer i forbifarten - om vi har tid og anledning.

Anonymous poster hash: f065a...cf6

[AnonymBruker]

Såklart. Det er 200 % lærer og 450 % assistent i min klasse. Men det betyr ikke at man har mindre å gjøre når alle elevene har vedtak om en til en-undervisning. En av mine oppgaver er å veilede assistenter, men dette har vi heller ikke tid til. Lærere og assistenter har en liten time i uka til å sette seg ned og prate sammen om det som skjer i klasserommet. Veiledningen skjer i forbifarten - om vi har tid og anledning.

Anonymous poster hash: f065a...cf6

Når snakker du med foreldrene? Går utifra at disse elevene, alle som en har skyss til og fra skolen. Ringer foreldrene deg hver kveld da?

Anonymous poster hash: cefa5...dbf

[AnonymBruker]

Jeg er på mitt andre år som lektor ved en vgs og jeg føler også at yrket er "tungt". Det går i ett og man har få pauser i form av at det er alltid noe man skulle ha fått unnagjort. I hvor mange andre yrker "står man på scenen" og i tillegg veileder, planlegger og følger opp x antall personer hver eneste dag?

Jobber på en skole med mange svake elever og mye oppfølging, men det er ikke dette som er mest slitsomt. Selve arbeidsformen til en lærer er svært intens - man må stå foran en forsamling å undervise og også gi individuell oppfølging til den enkelte. Med ett stort undervisningsfag fordelt på 22 undervisningstimer og derpå ca 160 elever til sammen blir det mange å forholde seg til og få pusterom for en smått introvert person som meg. Feriene fremstår som sårt tiltrengte pusterom i en tilværelse der det er svært vanskelig å noen gang legge fra seg jobben

Er enig i at det er hyggelig å undervise og ha med elever å gjøre, men hverdagen går fullstendig i ett med stadige uforutsette utfordringer, som du sier. Jeg kommer til å jobbe i ett år til for å se om jeg greier å venne med til den hektiske arbeidsformen. Hvis ikke blir jeg pent nødt til å finne meg en annen jobb der jeg har med mennesker å gjøre, men i et litt roligere tempo

Som sykepleier syns jeg lærere syter jævlig mye. Uff ja - dere "står på" hele arbeidsdagen??? Prøv en hverdag til en sykepleier - vi har sjelden tid til mer enn 15 minutters spisepause, og tisse gjør jeg først når jeg kommer hjem igjen. Jeg går, løper, stresser, løfter, steller i ett sett - og uforutsette ting skjer HELE tiden, og det er alltid tusen ting som skal gjøres på engang samtidig som legene maser, pårørende ber om svar, pasientene ringer etter oss og nye pasienter kommer trillende inn i avd. Prøv en uke i VÅR hverdag, så tipper jeg dere lusekr raskt tilbake til skoledagene deres..

Anonymous poster hash: 73197...7f9

[AnonymBruker]

Når snakker du med foreldrene? Går utifra at disse elevene, alle som en har skyss til og fra skolen. Ringer foreldrene deg hver kveld da?

Anonymous poster hash: cefa5...dbf

Først og fremst via kommunikaskjonsbøker. Der går informasjon om hvordan dagen har vært, hva eleven har gjort, humør, dagsform og annen info som er greit å ha for enkelte foreldre, som om det har vært avførig i løpet av dagen, hvor mye som er spist av hva osv. I tillegg går info om hva vi trenger på skolen av f.eks bleier, mat og klær.

Deretter er telefonen en god nummer to. Det er hovedsakelig jeg som ringer på dagtid, ofte for å drøfte spørsmål som ikke bør gå i Boka. Når elever blir syke, eller vi mistenker epileplsiannfall, går det alltid en telefon hjem. Noen ganger ringer foreldre på min private mobiltelefon, for å gi korte beskjeder.

Det går en del info på SMS, men da mest for å gi info som "X trenger salami på skolen" eller "husk å sjekke boka til Y i dag". Noen foreldre informerer om natta/morgenen til eleven etter avtale. Det er stort sett SMS det går i på kveldstid.

Så kommer møter. Vi har, som andre, to pålagte opfølgingsmøter med foreldre i året. I tillegg kommer ansvarsgruppemøter, tverrfaglige møter, samarbeidsmøter og andre møter etter foreldrenes ønske.

Innimellom er foreldrene på skolen for å hente eller bringe barn. Det er også noe kontakt på epost.

Anonymous poster hash: f065a...cf6

[Gjest BettyBoop]

Hahaha, dette er det dummeste!

Elevene får et dårligere tilbud fordi jeg skal gjøre samme jobb, samme oppgaver, og like mange timer, fordelt på flere uker. Nærmere bestemt 7 uker hvor de IKKE er der. Det betyr også mindre tid til elevene den tiden de faktisk ER der.

den forstår jeg ikke all den tid det må være lærere til stede hele skoledagen deres uansett. Dessuten kan ikke keg huske noen gang at lærere var der for elevene noe særlig utenom undervisningstid da jeg gikk på skolen

[Grønt blad]

den forstår jeg ikke all den tid det må være lærere til stede hele skoledagen deres uansett. Dessuten kan ikke keg huske noen gang at lærere var der for elevene noe særlig utenom undervisningstid da jeg gikk på skolen

Med tid til elevene tror jeg de mener tid som blir brukt på elevene (f.eks. retting), men elevene og lærerne trenger ikke være fysisk sammen.

Hvis jeg har forstått avtalen riktig, kan man ende opp med at 43 timers arbeid i uka skal utføres på 37 timer. Hvordan det skal gå, skjønner jeg ikke, og jeg tror elevene vil få et mye dårligere tilbud.

Dersom man skal gi tilpasset opplæring, kan man heller ikke planlegge hele skoleåret om sommeren før man har møtt elevene.

[Gjest BettyBoop]

Med tid til elevene tror jeg de mener tid som blir brukt på elevene (f.eks. retting), men elevene og lærerne trenger ikke være fysisk sammen.

Hvis jeg har forstått avtalen riktig, kan man ende opp med at 43 timers arbeid i uka skal utføres på 37 timer. Hvordan det skal gå, skjønner jeg ikke, og jeg tror elevene vil få et mye dårligere tilbud.

Dersom man skal gi tilpasset opplæring, kan man heller ikke planlegge hele skoleåret om sommeren før man har møtt elevene.

men retting må jo uansett gjøres

[Frøken Smilla]

Som sykepleier syns jeg lærere syter jævlig mye. Uff ja - dere "står på" hele arbeidsdagen??? Prøv en hverdag til en sykepleier - vi har sjelden tid til mer enn 15 minutters spisepause, og tisse gjør jeg først når jeg kommer hjem igjen. Jeg går, løper, stresser, løfter, steller i ett sett - og uforutsette ting skjer HELE tiden, og det er alltid tusen ting som skal gjøres på engang samtidig som legene maser, pårørende ber om svar, pasientene ringer etter oss og nye pasienter kommer trillende inn i avd. Prøv en uke i VÅR hverdag, så tipper jeg dere lusekr raskt tilbake til skoledagene deres..

Anonymous poster hash: 73197...7f9

Jeg har prøvd begge deler. Jobbet i hjemmesykepleien i 3 måneder (som pleieassistent), og ja, det var et høyt arbeidstrykk og kjempeslitsomt -all respekt til dere som jobber i helsesektoren! Men forskjellen var at når vakten var over så hadde jeg fri frem til neste vakt. Ingen pårørende ringer vel deg på "privaten" når du ikke er på vakt? Ingen leder forventer at du fører journalen etter at du er ferdig på jobb?

[Gjest Ciegus]

men retting må jo uansett gjøres

Nettopp... Begynner du å se problemet??? Hvis lærere får 6 timer mindre i uka til blant annet retting, hva må de da gjøre? Jo, da må de bruke lengre tid på rettinga, dvs flere dager/uker enn de gjorde før. Da må elevene vente mye lenger enn de gjør i dag på å få tilbakemelding på det de har gjort. Det går til syvende og sist utover eleven, og ikke læreren (han får jo betalt lønna si likevel). Så kanskje vi kunne bry oss litt mer om elevene, og litt mindre om hvordan det er å jobbe i det private/å være sykepleier slik enkelte her gjør når man diskuterer?

[Galactica]

Som sykepleier syns jeg lærere syter jævlig mye. Uff ja - dere "står på" hele arbeidsdagen??? Prøv en hverdag til en sykepleier - vi har sjelden tid til mer enn 15 minutters spisepause, og tisse gjør jeg først når jeg kommer hjem igjen. Jeg går, løper, stresser, løfter, steller i ett sett - og uforutsette ting skjer HELE tiden, og det er alltid tusen ting som skal gjøres på engang samtidig som legene maser, pårørende ber om svar, pasientene ringer etter oss og nye pasienter kommer trillende inn i avd. Prøv en uke i VÅR hverdag, så tipper jeg dere lusekr raskt tilbake til skoledagene deres..

Anonymous poster hash: 73197...7f9

Hvis arbeidsdagene deres er så ille, hvorfor ikke kjempe for å bedre arbeidsforhold fremfor å sette en yrkesgruppe opp mot en annen?

[AnonymBruker]

Nettopp... Begynner du å se problemet??? Hvis lærere får 6 timer mindre i uka til blant annet retting, hva må de da gjøre? Jo, da må de bruke lengre tid på rettinga, dvs flere dager/uker enn de gjorde før. Da må elevene vente mye lenger enn de gjør i dag på å få tilbakemelding på det de har gjort. Det går til syvende og sist utover eleven, og ikke læreren (han får jo betalt lønna si likevel). Så kanskje vi kunne bry oss litt mer om elevene, og litt mindre om hvordan det er å jobbe i det private/å være sykepleier slik enkelte her gjør når man diskuterer?

Men legger man igjen timene så vil jo man kunne ta ut avspasering...

Det høres for meg ut som om det drives rovdrift på unge lærere, og at de som er drevne har bedre hverdager. Kan hende det kunne vært lurt å være litt mer fleksibel slik at kontaktlærere for tunge klasser får noe mindre leseplikt, fag med lite endring i pensum med lærer som allerede har hatt faget før får noe mer. At man tilpasser noe mer lokalt.

Det kan ikke være heldig at man stiller samme krav til effektivitet til en nyutdannet norsklærer som skal lage ett helt nytt undervisningsopplegg som til en som har undervist faget lenge.

For å provosere litt så kan jeg viderefortelle det min mor fortalte, da hun startet som barneskolelærer som godt voksen. (Videreutdannet seg)

Fryktelig mye sutring på lærerværelset om dårlige arbeidsforhold og lite forståelse av arbeidslivet forøvrig. Hun har aldri vært så uthvilt som de årene hun jobbet som lærer, men det tyngste med jobben var som dere sier elevene som sliter. (Mistet foreldre, skilsmisser, ny på stedet, mobbing osv. )

Anonymous poster hash: 2d4f5...fc0

[Gjest Vampen]

den forstår jeg ikke all den tid det må være lærere til stede hele skoledagen deres uansett. Dessuten kan ikke keg huske noen gang at lærere var der for elevene noe særlig utenom undervisningstid da jeg gikk på skolen

Jeg er vel ikke direkte overrasket over at du ikke helt forstår hva en lærer faktisk gjør. Jeg har skrevet flere ganger hva det innebærer å være der for eleven. Retting er, som det blir påpekt, en del av det. En annen ting er å kunne tilrettelegge og tilpasse til individuelle behov. Som den eleven som sliter med kraftig lese- og skrivevansker, og som f.eks. bør få mulighet til å ta prøven i samfunnsfag muntlig. Det må jeg ha tid for å få til. Eller den eleven som begynner å gråte bare ved tanken på å ha en muntlig fremføring for klassen, og som har bedt om å få ta den bare for lærer. Eller den eleven som har en diagnose som gjør at han eller hun trenger å få ting gjentatt, hjelp til å gå gjennom ting og skjønne både fag og aktiviteter. Eller den eleven som er ny i landet, og trenger en lærer som kan gå gjennom sin del av et gruppearbeid, fordi språket ikke er helt på plass enda. Jeg kunne ha fortsatt i det uendelige. I tillegg kommer de som trenger noen å prate med, søker til læreren eller trenger å bli sett. Jeg har hatt noen dager hvor jeg har sittet mye på kontoret en dag, med papirarbeid eller møter. Og da har jeg faktisk elever som kommer og spør om hvor jeg er, hvorfor de ikke har sett meg i dag og om jeg ikke skal ha dem i dag.

Det handler kort sagt om tid til å være tilgjengelig for elevene. Både for fag, og andre ting. Det handler om tid til å gi gode tilbakemeldinger og vurderinger, og å følge opp hver enkelt elev. Både faglig og emosjonelt.

Og forøvrig Betty, om du fikk f.eks. 7 timer i uka mindre til å gjøre de samme arbeidsoppgavene som du gjør i dag, hvordan hadde det gått?

[Gjest Vampen]

Men legger man igjen timene så vil jo man kunne ta ut avspasering...

Det høres for meg ut som om det drives rovdrift på unge lærere, og at de som er drevne har bedre hverdager. Kan hende det kunne vært lurt å være litt mer fleksibel slik at kontaktlærere for tunge klasser får noe mindre leseplikt, fag med lite endring i pensum med lærer som allerede har hatt faget før får noe mer. At man tilpasser noe mer lokalt.

Det kan ikke være heldig at man stiller samme krav til effektivitet til en nyutdannet norsklærer som skal lage ett helt nytt undervisningsopplegg som til en som har undervist faget lenge.

For å provosere litt så kan jeg viderefortelle det min mor fortalte, da hun startet som barneskolelærer som godt voksen. (Videreutdannet seg)

Fryktelig mye sutring på lærerværelset om dårlige arbeidsforhold og lite forståelse av arbeidslivet forøvrig. Hun har aldri vært så uthvilt som de årene hun jobbet som lærer, men det tyngste med jobben var som dere sier elevene som sliter. (Mistet foreldre, skilsmisser, ny på stedet, mobbing osv. ) Anonymous poster hash: 2d4f5...fc0

Avspasering når elevene er der, blir bare surr. Jeg ga opp det for lenge siden. Det er rett og slett vanskelig å få til, da man allerede er underbemannet. Da vil det fort gå utover elever og/eller kolleger. Det er det fine med å avspasere når elevene faktisk ikke er der, da går det ikke utover noen.

Og jeg kjenner meg ikke igjen i din mors beskrivelse. Jeg har også blitt lærer i voksen alder, og har vært innom flere andre yrker før. Min erfaring er ganske motsatt, jeg har kolleger som står på, jobber og legger ned mange timer. Og det er ikke mye syting. I perioder hvor det er hektisk og man ser folk begynner å bli slitne, er heller mantraet "Ja, nå er det heldigvis snart (sett inn navn på ferie)" med et smil og litt latter. Jeg kommer tidlig og går sent, og er sjelden alene på bygget. Og stemningen er god. Så her er det nok også stor forskjell på skolekultur.

[AnonymBruker]

Avspasering når elevene er der, blir bare surr. Jeg ga opp det for lenge siden. Det er rett og slett vanskelig å få til, da man allerede er underbemannet. Da vil det fort gå utover elever og/eller kolleger. Det er det fine med å avspasere når elevene faktisk ikke er der, da går det ikke utover noen.

Og jeg kjenner meg ikke igjen i din mors beskrivelse. Jeg har også blitt lærer i voksen alder, og har vært innom flere andre yrker før. Min erfaring er ganske motsatt, jeg har kolleger som står på, jobber og legger ned mange timer. Og det er ikke mye syting. I perioder hvor det er hektisk og man ser folk begynner å bli slitne, er heller mantraet "Ja, nå er det heldigvis snart (sett inn navn på ferie)" med et smil og litt latter. Jeg kommer tidlig og går sent, og er sjelden alene på bygget. Og stemningen er god. Så her er det nok også stor forskjell på skolekultur.

Man kan vel fremdeles legge avspaseringen til skoleferier?

Og det med ukulturen kan ha vært ett særfenomen ja. Men kjenner litt igjen på noen av lærervennene mine.

Anonymous poster hash: 2d4f5...fc0

[Gjest Vampen]

Man kan vel fremdeles legge avspaseringen til skoleferier?

Og det med ukulturen kan ha vært ett særfenomen ja. Men kjenner litt igjen på noen av lærervennene mine. Anonymous poster hash: 2d4f5...fc0

Den store planen til KS er jo at elevenes ferier bla skal brukes til kursing, planlegging og videreutdanning. Om mange tar ut avspasering da, så blir jo noe av poenget borte? Og pr nå er det meste av kursing obligatorisk, og ikke noe man kan velge bort for avspasering. Ellers hadde jeg lett valgt å ta avspasering nettopp når det er ubrukelige kurs på planen.

[AnonymBruker]

Syns forøvrig det er påfallende hvor opptatt alle lærerne i denne tråden er av å tilrettelegge for de svake elevene, mens INGEN har nevnt at de tilrettelegger for de faglig sterke...

Anonymous poster hash: ddd42...604

[Gjest Vampen]

Syns forøvrig det er påfallende hvor opptatt alle lærerne i denne tråden er av å tilrettelegge for de svake elevene, mens INGEN har nevnt at de tilrettelegger for de faglig sterke... Anonymous poster hash: ddd42...604

Jeg tror du skal roe ned tolkningene litt. Jeg er opptatt av å tilrettelegge, punktum. At eksemplene mine går i retning av de svake, er fordi det er der den dårlige samvittigheten min ligger. Ikke fordi jeg ikke bryr meg om tilrettelegging for de sterke, men fordi vi har noen gode rutiner på plass allerede. Jeg får gjort mer for de sterke innenfor de rammene jeg har i hverdagen, enn jeg får for de svakeste. De sterke er morsomme å jobbe med, jeg har på ingen måte gått tom for ting å utfordre dem på. Ungdomsskoleeleven som verken kan lese eller skrive derimot, er langt vanskeligere. Der sliter jeg veldig mye mer med å få til noe fornuftig innenfor rammene jeg har tilgjengelig.