jeg tror lærere rømmer fra yrket med endrede arbeidstidsforhold - vil vi det?

[Porcelain]

Jeg gjentar : Det handler ikke om lønn, det handler ikke om ferie - det handler om yrkesstolthet. Og ja, forresten, det handler om ungene deres. Vær glade for at vi vil følge opp barna deres, at vi er villig til å jobbe kveld og helg for å hjelpe ditt barn med å knekke lesekoden, for å ta tak i jentemobbingen som datteren din ikke forteller deg om, og for å hele tiden ha ditt barns trivsel og læring i fokus.

[Sushi]

Selvfølgelig må elevene få et forlenget skoleår for at vi skal være sikre på at det har positiv effekt på læringen i skolen.

Å forlenge skoleåret er ikke en del av forslaget, og det er heller ikke noe skoleeiere rår over.

Dessuten husker du kanskje at det ble lagt til et helt år i grunnskolen for noen år siden? Elevene lærer ikke noe mer nå enn før, viser undersøkelser. Mer skole er ikke løsningen.

[AnonymBruker]

Kjære deg. Hvis man ikke gidder å diskutere noe på et forum, da svarer mann ikke.

"Bullshit" er en menningsyttring.

Selvfølgelig må elevene få et forlenget skoleår for at vi skal være sikre på at det har positiv effekt på læringen i skolen.

Jeg har skrevet et kjempelangt svar til deg og andre i innlegg #63.

Kjære deg. Hvis man ikke gidder å diskutere noe på et forum, da svarer mann ikke.

"Bullshit" er en menningsyttring.

Selvfølgelig må elevene få et forlenget skoleår for at vi skal være sikre på at det har positiv effekt på læringen i skolen.

Jeg har skrevet et kjempelangt innlegg (svar) til deg både deg og andre i #63. Der forklarer jeg også hvorfor jeg ikke argumenterer nærmere.

Nå snakker du om at elevene skal få et forlenget skoleår. Men det er altså ikke tema her i det hele tatt. Det er lærerne som skal være lenger på skolen og forlenge sitt skoleår. Elevene skal fortsatt ha fri.

Anonymous poster hash: a6e8f...22a

[Fremmed fugl]

Knekker barna lesekoden når læreren dems velger å gjøre arbeid i helg?

Ops, glemte at dagens avtale er skrevet på gulltavler i himmelen av den allsmektige, og representerer den enna og evigvarende sanningen om hvordan vi får den beste skolen. De lærere som ikke har ledelses ansvar er øversteprester og resten av samfunnet inklusive deres arbeidsgiver må bare akseptere at dem alltid vet best, nå og til evigheten. Amen.

Læreren er nøkkeln til læring på skolen, ja og nei. Det som skjer i klasserommet i møtet mellom elev og lærer er det viktigeste. Det er i hvert fall hva en i tråden tidligere omtalt skoleforsker sier. Den samme sier at kontinuerlig forbedring er sentralt. Skolen må stadigt bli bedre, som all virksomhet med suksess, er nøkkelen å stadigt bli litt bedre.

Ingen kan få meg å tro at noen bransje vil hjelpes i sitt kontinuerlige forbedringsarbeid ved å ha sentrale detalj reguleringer av arbeidstiden, som fratar operative ledere deres handlingsrom. Ingen bransje vil ha en fordel av å ha en stor gruppe nøkkeltillsatte som "vet" at det dem gjør idag er det beste, eller som bastant gir seg selve definisjonsmakten.

[Frøken Smilla]

Jeg er en av de engasjerte, dedikerte og (med all beskjedenhet å melde) dyktige lærerne som kommer til å forsvinne fra yrket dersom KS får det som de vil. Det har ikke med arbeidsvegring å gjøre, eller at jeg vil ha "de lange feriene", men det er rett og slett ikke verdt å ha et yrke man elsker når man ikke får gjort jobben sin. Jeg tror nok at familien min vil sette pris på at jeg er fullt og helt tilgjengelig for dem om kveldene og i helgene året gjennom, men det vil hindre meg i å gjøre en god jobb og gjøre meg mindre fornøyd med yrkestilværelsen. Tatt i betraktning at man er på jobb 1/3 av døgnet, vil det påvirke den generelle livskvaliteten, og dermed også familien. Det er det altså ikke verdt!

Noen har i denne tråden spekulert i hva en lærer kan gjøre hvis han/hun ikke skal være lærer, og hevder sågar at det eneste vi er kvalifiserte til utenom det vil være "butikkjobber". Vel, med all respekt å melde for butikkansatte, så er jeg vel hakket mer attraktiv enn det, med mine fem års utdannelse ved høgskole og universitet. En lærer har minimum 4 års høgskoleutdannelse bak seg.

Argumentet om at "i min jobb har jeg det så fælt" anser jeg som irrelevant. Da får man gjøre som vi lærere gjør nå: få fagforeningen sin til å hjelpe seg med å få det bedre.

[Sushi]

Knekker barna lesekoden når læreren dems velger å gjøre arbeid i helg?

Om forarbeidet til lesetimen gjøres i helga heller enn å ikke bli gjort så ja.

Og hva med respons på det elevene skriver? Får de ikke rask tilbakemelding lærer de veldig lite.

[AnonymBruker]

Det er veldig begrenset hvor mye de kan planlegge undervisning for en klasse de ikke har møtt ennå. Den planleggingstiden trenger de i løpet av skoleåret!

Etterutdanning om sommeren altså? Du mener da at man i stedet for å sette av penger til å kurse lærere skal stjele tid fra elevene? Tror du virkelig skolen blir bedre av det?

Jeg tipper forresten din fastlønn er et godt hakk bedre enn lærerlønna (uten at jeg synes lærerne har så veldig dårlig startlønn).

Min lønn ligger på det samme som en vanlig lærerlønn (og jeg har høyere utdannelse enn de fleste lærere) - om det er interessant.

Nå har vel ikke jeg sagt et ord om ikke å sette av penger til kursing av lærere - rent bortsett fra interne workshops er det ikke gratis med kurs, men dette kan gjøres innenfor normal arbeidstid hvis man kjører en 8-16 /5 ukers ferie modell (som i arbeidslivet ellers). Det er selvfølgelig ikke gitt at det vil være utfallet - det er opp til kommunene å avgjøre hva som passer best.

Dette er forøvrig IKKE for å rakke ned på lærere, men: hvis det nå virkelig skulle bli lærerflukt skal da lærerne gå hjemme på dagpenger? Det ER begrenset hvor mange av disse lærerne som vil klare å finne seg annen jobb - med mindre de er villige til å gå signifikant ned i lønn. En lærer vil kunne jobbe som kurs- og foredragsholder (men da må de ha et fagfelt å kurse i), kanskje lærere med sterke språkkunnskaper i fremmedspråk vil kunne jobbe som oversettere, og man vil vel sikkert kunne få jobb i barnehage (men med dertil redusert lønn), kanskje noe form for aktivitetsleder på eldrehjem eller liknende?

Jeg ser virkelig ikke at valgmuligheten er så mange, da det ikke hjelper å slå i bordet med 4 års utdannelse (som ikke er så mye) om det ikke er den "riktige" utdannelsen. Jeg er redd en del lærere vil få seg en stygg realitycheck om de tror det "bare er å finne noe annet", spesielt om det plutselig blir et stort antall lærere på jobbmarkedet. Det er fryktelig lett å si "jeg kommer til å slutte hvis..." men å tro man blir tatt i mot med åpne armer overalt fordi man har 4-5 års utdannelse er å lure seg selv. Det er MANGE med 4-5 års utdannelse og mer - som ofte vil ha mer relevant utdannelse og erfaring (selvfølgelig avhenging av yrke).

"Lærerstanden" virker veldig fastgrodd - livredd for endringer og rasler med sablene og truer med streik (og å si opp) for hver eneste endring. Sånn er arbeidslivet, man må lære og tilpasse seg - det er ikke alltid gøy, men i mange tilfeller nødvendig.

Anonymous poster hash: 56dca...e29

[Porcelain]

"Lærerstanden" virker veldig fastgrodd - livredd for endringer og rasler med sablene og truer med streik (og å si opp) for hver eneste endring. Sånn er arbeidslivet, man må lære og tilpasse seg - det er ikke alltid gøy, men i mange tilfeller nødvendig.

Anonymous poster hash: 56dca...e29

Hadde du funnet deg i at politikere uten fagkunnskap hadde bestemt hvordan du skal gjøre jobben din? Hadde du funnet deg i at all forskning og erfaring ble totalignorert med begrunnelse i at "vi tror dette er et godt forslag"? Hadde du funnetdeg i at aarbeidsgiver stadig påla deg nye oppgaver uten å vise forståelse for hva som er kjernevirksomheten din?

Hvor mange ingeniører hadde godtatt å måtte vaske kontoret fordi man ikke hadde råd til renholdsarbeidere?

Endret 25. januar 2014 av Porcelain

[Kosemose]

Dette er noen tanker fra ei som er både mor og lærer.

Som lærer tenker jeg at jeg finner meg noe annet å gjøre hvis de tar bort det "godet" det faktisk er å ha mye ferie/avspasering. Kall det hva du vil. Faktum er at vi jobber mer enn vanlig hele året bortsett fra i ferien/når vi har avspasering. Det er et gode ja. Og det er et gode som et ellers tøft yrke trenger.

Som mor er jeg redd mange flere lærere vil gjøre som meg - finne seg noe annet å gjøre. Og da blir jeg skeptisk. Sitter skolen igjen med de lærerne som ikke får seg jobber andre steder eller?

I tillegg får vi en skole hvor kontaktlærerne til barna våre aldri er tilgjengelig fordi de har altfor mye å gjøre når de først er på jobb

Anonymous poster hash: fca62...387

Men hvis dere jobber så mye mer ellers i året, da kan dere jo bare fortsette å avspasere overtiden deres slik alle andre gjør? Skjønner ikke hva dere er redd for. Å føre timelister og å ha strukturert arbeidstid er da helt uproblematisk for de fleste andre yrkesgrupper. Hvis lærere virkelig jobber så mye som mange lærere alltid påstår at de gjør så må det vel bare være en fordel å føre lister og avspasere i hht faktisk arbeidstid?

Jeg kjenner svært mange lærere. Jeg merker meg at jeg og andre med "vanlig arbeidstid" jobber mye mer enn de, dvs starter tidligere, slutter senere på daglig basis. også når man tar med i betraktning de gangene de jobber ekstra på kveldstid. Likevel ser jeg at jeg har mye mindre avspasering enn lærerne. Og selvsagt finnes det ærekjære lærere som jobber døgnet rundt og vel så det, men av de jeg kjenner er det svært få som jobber 45-timers uke hver eneste uke. At lærere kanskje trenger mer fri som en gulerot for å holde ut i et slitsomt yrke der de må gi ekstremt mye av seg selv, kan imidlertid være et poeng. Men jeg har ikke inntrykk av at lærere er noe mer slitne enn "folk flest" og jeg syns tvertimot mange lærere har kortere arbeidsuker og ikke lenger, som de jo faktisk skal ha.

Endret 25. januar 2014 av Kosemose

[Porcelain]

Men hvis dere jobber så mye mer ellers i året, da kan dere jo bare fortsette å avspasere overtiden deres slik alle andre gjør? Skjønner ikke hva dere er redd for.

Jeg kjenner svært mange lærere. Jeg merker meg at jeg jobber mye mer enn de, dvs jeg starter tidligere, jeg slutter senere på daglig basis. også når man tar med i betraktning de gangene de jobber ekstra på kveldstid. Likevel ser jeg at jeg har mye mindre avspasering enn lærerne. Og selvsagt finnes det ærekjære lærere som jobber døgnet rundt og vel så det, men av de jeg kjenner er det svært få som jobber 45-timers uke hver eneste uke. At lærere kanskje trenger mer fri som en gulerot for å holde ut i et slitsomt yrke der de må gi ekstremt mye av seg selv, kan imidlertid være et poeng. Men jeg har ikke inntrykk av at lærere er noe mer slitne enn "folk flest" og jeg syns tvertimot mange lærere har kortere arbeidsuker og ikke lenger, som de jo faktisk skal ha.

Dersom KS stjeler 6 timer i uka fra arbeidstiden min hver uke uten å fjerne noen av arbeidsoppgavene mine sier det seg vel selv at dette ikke vil gå rundt. 6 timers arbeid hver uke vil dermed måtte skyves på, og vi vil havne i en situasjon der vi hele tiden må prioritere bort de tingene som haster minst.

Mest sannsynlig vil det da komme noen og fortelle meg at det er meg det er noe galt med som ikke klarer å være effektiv nok. Det er meg som er dum når jeg ikke skjønner at foreldresamtalen med foreldrene til Lise ikke kan ta mer enn de tilmålte minuttene, selv om vi da ikke rekker å snakke om selvskadingen jeg haroppdaget at Lise driver med.

[Porcelain]

Jeg lurer forresten på hvilke lærere alle kjenner. Hvor gjemmer disse 8.00-14.30 uten kveldsarbeid lærerene seg? Hvorfor blir de ikke oppdaga?

[AnonymBruker]

Hadde du funnet deg i at politikere uten fagkunnskap hadde bestemt hvordan du skal gjøre jobben din? Hadde du funnet deg i at all forskning og erfaring ble totalignorert med begrunnelse i at "vi tror dette er et godt forslag"? Hadde du funnetdeg i at aarbeidsgiver stadig påla deg nye oppgaver uten å vise forståelse for hva som er kjernevirksomheten din?

Hvor mange ingeniører hadde godtatt å måtte vaske kontoret fordi man ikke hadde råd til renholdsarbeidere?

I min jobb er det ledelsen som bestemmer hvordan jeg skal gjøre jobben min - med dertil gode lederegenskaper (heldigvis), men mindre fagkunnskap. Det er hverdagskost at ledelsen i ulike bedrifter innfører ulike tiltak fordi de "tror det er et godt forslag" (ta for eksempel åpne kontorlandskap), men de fleste andre streiker ikke og sier de skal si opp jobben sin av den grunn. Det er også sånn at arbeidsgiver har styringsrett i forhold til hva du gjør på jobb (inntil en viss grense) - på min arbeidsplass er alle poteter som må ta i et tak, enten det er støvtørking, rydding, montering osv. Vi streiker likevel ikke - eller sier opp.

Jeg mistenker at det er mange lærere som aldri har jobbet med noe annet, og som tror at arbeidslivet ellers er mindre krevende, med mindre overtid og hyggeligere oppgaver enn det de selv har. Jeg tror det vil bli her som overalt ellers - de som er tilpasningsdyktige vil klare seg godt.

Anonymous poster hash: 56dca...e29

[Frøken Smilla]

Jeg lurer forresten på hvilke lærere alle kjenner. Hvor gjemmer disse 8.00-14.30 uten kveldsarbeid lærerene seg? Hvorfor blir de ikke oppdaga?

Jeg tenkte nøyaktig det samme! Etter over ti år i skolen har jeg fremdeles bare møtt én "unnasluntrende" kollega, og fuglene skal vite at dette ikke gikk upåaktet hen hos foreldrene -og dermed heller ikke hos ledelsen.

Når jeg drar hjem fra jobb kl. 15.30, skrubbsulten og "kokt i hodet" etter en dag med seks undervisningstimer, en inspeksjon og en samtale med en forelder, kan det for naboer, venner og kjente se ut som jeg "aldri jobber". Når jeg sitter ved pc-en i flere timer samme ettermiddag/kveld og googler, skriver, svarer på e-post, så synes ikke det utad. Kanskje blir jeg observert pålogget på FB-chatten samtidig? " Åh, Smilla har fri igjen?" Tenker sikkert mange. Men jeg har ikke det. Mannen min ser meg fordypet i en artikkel eller filmsnutt som er aktuell å vise elevene neste dag, skrivende på en vurdering eller logg, eller at jeg svarer på en e-post fra kolleger, elever eller foreldre. Jeg kunne selvsagt annonsert på diverse sosiale medier at "etter noen timers pause fra 15.30 til nå, jobber jeg nå noen timer igjen", men jeg har ikke sett behovet for det. JEG vet at jeg jobber mine 43,5 timer i uken (minst), og har vel i min naivitet tenkt at det er det som teller. Tydeligvis ikke ... Jeg kjenner at jeg er lei av kommentarer fra folk som ikke er lærere "men som kjenner noen" om at jeg "jobber mindre enn alle andre yrkesgrupper", og når nå arbeidsgiveren min (KS) så tydelig viser mistillit oppleves det blodig urettferdig og fryktelig, fryktelig provoserende!

Det mest ironiske må vel være at KS-lederen OG utdanningsministeren er fra et regjeringsparti som gikk til valg på å øke kvaliteten i den offentlige skolen ...

[Frøken Smilla]

Jeg mistenker at det er mange lærere som aldri har jobbet med noe annet, og som tror at arbeidslivet ellers er mindre krevende, med mindre overtid og hyggeligere oppgaver enn det de selv har. Jeg tror det vil bli her som overalt ellers - de som er tilpasningsdyktige vil klare seg godt.

Anonymous poster hash: 56dca...e29

Det er ganske mange som har jobbet i skolen (som lærere) og gått over i andre yrker som sier at de jobber mindre i den nye jobben.

[Kosemose]

Jeg lurer forresten på hvilke lærere alle kjenner. Hvor gjemmer disse 8.00-14.30 uten kveldsarbeid lærerene seg? Hvorfor blir de ikke oppdaga?

Fordi det er slik kulturen er. Hvis jeg har forstått det rett er det slik at lærere skal jobbe 43(?) timer i uka. Dvs mer enn en time mer - HVER DAG - enn vanlige arbeidstagere med 37,5 timers uke. 10 av disse timene er ubundet, dvs at de kan tas i helgen, på kveldstid, hjemme, på skolen eller hvor som helst.

De lærerne jeg kjenner jobber den bundne tiden sin (de 33 timene de er bundet opp på skolen) også blir det masse syt og klag hvis de må jobbe noen timer på kveldstid i blant fordi de har foreldremøte eller eksra rettebunker de ikke rekker ellers. Men det er klart - det er forskjell på å være faglærer i norsk i ungdomsskolen kontra å være lærer på barneskolen når det kommer til arbeidsbyrde utenom undervisning.

Alle(?!) lærere trekker fram arbeidstidsavtalen som et stort gode og noe de er livredde for å miste. Hvis de uansett jobber timene sine så skjønner jeg ikke denne angsten.

[Gjest Vampen]

Fordi det er slik kulturen er. Hvis jeg har forstått det rett er det slik at lærere skal jobbe 43(?) timer i uka. Dvs mer enn en time mer - HVER DAG - enn vanlige arbeidstagere med 37,5 timers uke. 10 av disse timene er ubundet, dvs at de kan tas i helgen, på kveldstid, hjemme, på skolen eller hvor som helst.

De lærerne jeg kjenner jobber den bundne tiden sin (de 33 timene de er bundet opp på skolen) også blir det masse syt og klag hvis de må jobbe noen timer på kveldstid i blant fordi de har foreldremøte eller eksra rettebunker de ikke rekker ellers. Men det er klart - det er forskjell på å være faglærer i norsk i ungdomsskolen kontra å være lærer på barneskolen når det kommer til arbeidsbyrde utenom undervisning.

Alle(?!) lærere trekker fram arbeidstidsavtalen som et stort gode og noe de er livredde for å miste. Hvis de uansett jobber timene sine så skjønner jeg ikke denne angsten.

Hva er det du ikke skjønner med angsten? For min del kommer den av at jeg ser at det vil gå utover det tilbudet jeg kan gi elevene mine. Jeg er stort sett på jobb 7.30-15.30/17 hver dag uansett. I tillegg til at jeg i perioder jobber enda mer. Som når rettebunkene kommer inn, IOP'er skal skrives, det er konferanser, møter, samarbeidsgreier også videre. Dette gjør at mine elever får tilbake oppgave sine fort, at jeg kan være fleksibel overfor foreldre, at jeg er grundige og forberedt. Om intensiv kvelds- og helgejobbing betyr at elevene får tilbake tentamen sin raskere, så gjør jeg det. Det er mye jobb, spesielt i enkelte perioder, så gjør jeg knapt annet enn å jobbe og sove, og ser kollegene mine mye mer enn min bedre halvdel. At det går på et vis, kommer ene og alene av muligheten til å hente seg inn i ferier. Da kan jeg koble av, prioritere annerledes og hente meg inn.

Om dette går gjennom, så betyr det at jeg skal gjøre like mye på mindre tid. Det kommer ikke til å gå, og der kommer angsten inn. Ikke på mine vegne først og fremst, men overfor elevene. Mer enn halvparten av dagene i uka har jeg full timeplan fra 8-15.30. Det er undervisning og fire faste, pålagte møter. Da står jeg igjen med skremmende lite tid. Nærmere bestemt 2,5 timer en dag, og 6 timer en annen dag. På 8,5 timer i uka skal rekke alt av retting, arbeid med IOP'er og lignende, møter utenom det faste, forberedelser, oppfølging av elever, papirarbeid, telefoner, mailer, kartlegging også videre. Legg til vikartimer, som stadig dukker opp. Hvordan kan man ikke få angst? For jeg ser at tidsskjemaet ikke holder. Da må jeg gjøre noen store endringer, og de kommer til å gå utover elevene. Ting vil måtte ta lengre tid, bli enklere og jeg vil få færre muligheter til å legge opp til noe ekstra rundt enkeltelever. Kort sagt, det vil bli mindre tid til nettopp de tingene både mine elever og foreldrene deres er veldig fornøyd med pr i dag. Og det sliter jeg litt med å ikke se mørkt på.

[AnonymBruker]

Forstår jeg det riktig at det er slik at skolene lokalt kan bestemme hvor mange uker som skal jobbes (dersom KS' forslag går gjennom)? Blir det satt på spissen slik at skole A kan beholde gammel modell og skole B følger KS' forslag? At rektor på den enkelte skolen bestemmer om hvor lange ukene skal være og hvor mye ferie det blir?

I så fall er jo faren stor for at skolene med populære ordninger tiltrekker seg flest lærere. Dersom jeg hadde vært lærer hadde jeg så klart søkt skole A. Det vil jo bli klasseskille da, de beste og mest ettertrakta lærerne får plass på populære skoler, mens de dårlige med minst utdanning må ta til takke med de minst populære.

Kan hende jeg har misforstått helt altså

Anonymous poster hash: 9dbbd...74f

[Gjest Mary Quant]

Det er ikke saken her, selvsagt finner man ikke de privilegiene et annet sted. Men læreryrket er såpass tungt (ja, jeg har prøvd andre yrker også) at folk heller vil ha en roligere jobb dersom privilegiene blir borte. Man holder ut i læreryrket fordi man vet at det finnes pustehull innimellom. For det har vi nemlig ikke i jobben. Læreryrket er full fart hele tiden, med "deadlines" hver eneste dag og non stop race med uforutsette utfordringer.

Det å ikke trenge å sende ungene mine på SFO i feriene har vært en stor motivasjon for å orke å holde ut i yrket, så hvis feriene forsvinner er det ikke mye igjen som er attraktivt. Joda, det er veldig gøy å undervise, og det er hyggelig å jobbe med barn, men det er ikke verdt alt strevet dersom alle godene blir borte.

Jeg tror jeg tar meg en chill butikkjobb isteden, tjener jo nesten like mye på det.

Anonymous poster hash: b20c4...27a

Hvis det er all ferien og fridagene som deg til å bli værende i lærerjobben så er det sikkert best for alle at du finner deg et annet yrke.

[Gjest Mary Quant]

Hva er det du ikke skjønner med angsten? For min del kommer den av at jeg ser at det vil gå utover det tilbudet jeg kan gi elevene mine. Jeg er stort sett på jobb 7.30-15.30/17 hver dag uansett. I tillegg til at jeg i perioder jobber enda mer. Som når rettebunkene kommer inn, IOP'er skal skrives, det er konferanser, møter, samarbeidsgreier også videre. Dette gjør at mine elever får tilbake oppgave sine fort, at jeg kan være fleksibel overfor foreldre, at jeg er grundige og forberedt. Om intensiv kvelds- og helgejobbing betyr at elevene får tilbake tentamen sin raskere, så gjør jeg det. Det er mye jobb, spesielt i enkelte perioder, så gjør jeg knapt annet enn å jobbe og sove, og ser kollegene mine mye mer enn min bedre halvdel. At det går på et vis, kommer ene og alene av muligheten til å hente seg inn i ferier. Da kan jeg koble av, prioritere annerledes og hente meg inn.

Om dette går gjennom, så betyr det at jeg skal gjøre like mye på mindre tid. Det kommer ikke til å gå, og der kommer angsten inn. Ikke på mine vegne først og fremst, men overfor elevene. Mer enn halvparten av dagene i uka har jeg full timeplan fra 8-15.30. Det er undervisning og fire faste, pålagte møter. Da står jeg igjen med skremmende lite tid. Nærmere bestemt 2,5 timer en dag, og 6 timer en annen dag. På 8,5 timer i uka skal rekke alt av retting, arbeid med IOP'er og lignende, møter utenom det faste, forberedelser, oppfølging av elever, papirarbeid, telefoner, mailer, kartlegging også videre. Legg til vikartimer, som stadig dukker opp. Hvordan kan man ikke få angst? For jeg ser at tidsskjemaet ikke holder. Da må jeg gjøre noen store endringer, og de kommer til å gå utover elevene. Ting vil måtte ta lengre tid, bli enklere og jeg vil få færre muligheter til å legge opp til noe ekstra rundt enkeltelever. Kort sagt, det vil bli mindre tid til nettopp de tingene både mine elever og foreldrene deres er veldig fornøyd med pr i dag. Og det sliter jeg litt med å ikke se mørkt på.

Du må gjøre som vi må gjøre i våre jobber - prioritere.

Jeg kan ikke gå på alle møter jeg får innkalling til - jeg må finne ut hvilke møter som jeg MÅ delta på og prioritere dem fremfor møter det hadde vært interessant å delta på men som jeg egentlig ikke har tid til. Videre jobber vi kontinuerlig med å forenkle rutinene for å lette arbeidet. Ingen på min arbeidsplass får unnagjort dagens arbeid i løpet av dagen. Vi må la arbeid ligge og gi folk beskjed om at de må vente på å få ting de spør etter fordi vi også her må prioritere.

Lærere må gjøre det samme. Om elevene må vente noen dager ekstra på å få tilbake prøver og innleveringer så er det ingen som lider noen nød av det - er det vel?

[Kosemose]

Hva er det du ikke skjønner med angsten? For min del kommer den av at jeg ser at det vil gå utover det tilbudet jeg kan gi elevene mine. Jeg er stort sett på jobb 7.30-15.30/17 hver dag uansett. I tillegg til at jeg i perioder jobber enda mer. Som når rettebunkene kommer inn, IOP'er skal skrives, det er konferanser, møter, samarbeidsgreier også videre. Dette gjør at mine elever får tilbake oppgave sine fort, at jeg kan være fleksibel overfor foreldre, at jeg er grundige og forberedt. Om intensiv kvelds- og helgejobbing betyr at elevene får tilbake tentamen sin raskere, så gjør jeg det. Det er mye jobb, spesielt i enkelte perioder, så gjør jeg knapt annet enn å jobbe og sove, og ser kollegene mine mye mer enn min bedre halvdel. At det går på et vis, kommer ene og alene av muligheten til å hente seg inn i ferier. Da kan jeg koble av, prioritere annerledes og hente meg inn.

Om dette går gjennom, så betyr det at jeg skal gjøre like mye på mindre tid. Det kommer ikke til å gå, og der kommer angsten inn. Ikke på mine vegne først og fremst, men overfor elevene. Mer enn halvparten av dagene i uka har jeg full timeplan fra 8-15.30. Det er undervisning og fire faste, pålagte møter. Da står jeg igjen med skremmende lite tid. Nærmere bestemt 2,5 timer en dag, og 6 timer en annen dag. På 8,5 timer i uka skal rekke alt av retting, arbeid med IOP'er og lignende, møter utenom det faste, forberedelser, oppfølging av elever, papirarbeid, telefoner, mailer, kartlegging også videre. Legg til vikartimer, som stadig dukker opp. Hvordan kan man ikke få angst? For jeg ser at tidsskjemaet ikke holder. Da må jeg gjøre noen store endringer, og de kommer til å gå utover elevene. Ting vil måtte ta lengre tid, bli enklere og jeg vil få færre muligheter til å legge opp til noe ekstra rundt enkeltelever. Kort sagt, det vil bli mindre tid til nettopp de tingene både mine elever og foreldrene deres er veldig fornøyd med pr i dag. Og det sliter jeg litt med å ikke se mørkt på.

Nå tenker jeg at det blir feil å diskutere dette ut fra hvordan DU disponerer din tid. Som jeg sier - det finnes lærere som jobber "døgnet rundt", og det er også stor forskjell innenfor læreryrket. For eksempel en faglærer på ungdomsskole eller vgs som kun underviser i norsk vil ha en helt syk stor rettebyrde og der lesebrøken ikke går opp. Jeg skjønner heller ikke hvordan du kan ha en jobb som innebærer at du jobber fra 8-15:30 kun med undervisning og fire faste møter, enten har du en helt særegen lesebrøk eller dere bør gjøre noe med lengden på møtene deres.

Du sier at du jobber fra 7:30-15:30/17 hver dag og i perioder med IOP-skriving og rettebunker enda mer. Hvis du skriver IOP så er du antageligvis kontaktlærer for rundt 15 elever, hvor mange av de har IOP, og hvor lang tid bruker man på å skrive en IOP, stort sett handler vel det om å endre litt på delmålene fra år til år?

Du er åpenbart av de som jobber det du skal og vel så det, men jeg kjenner nok lærere som har en typisk arbeidsuke på de bundende 33 timene, også er det sukk og klaging når de i perioder må jobbe mer pga foreldresamtaler/foreldremøter, IOP-skriving eller annet som foregår i enkelte perioder. Men mulig mine lærerbekjente er et unntak og at jeg feilaktig generaliserer.

Og for all del: jeg har stor respekt for jobben lærere gjør, og jeg er ydmyk for presset de står ovenfor. Og som jeg har sagt tidligere i tråden: Det kan godt hende at dette presset gjør det nødvendig med ekstra lange og mange "avspaseringsperioder" fordi presset er så stort ellers i året. Mitt poeng er bare at hvis lærere jobber så mange timer som så mange påstår så måtte det vel bare være en fordel å få en annen ordning der man får avspasert det faktiske timetallet? Jeg skjønner ikke motstanden.

Endret 25. januar 2014 av Kosemose