Transvestisme - fortsatt tabù?

[Gjest Riskjeks]

Problemet er at mange transer, når de får grønt lys av sin ektefelle, får et stadig økende behov for å opptre som kvinne ettersom tiden går. Se bare på Ester Pirelli, alias Esben Benestad, han opptrer jo nesten aldri som mann lenger, noe han tross alt gjorde tidligere. Han putter f.eks. i seg hormoner for å få bryster m.m.. I mine øyne ser det ut som om en kjønnsskifteoperasjon er nært forestående når det gjelder den mannen. Jeg tror altså at transer veldig fort kan bli litt besatt av denne "hobbyen" sin.

Anonymous poster hash: c77b3...617

Mulig... At mannen ville bruke hormoner for å få bryster o.l, da hadde det vært over og ut fra min side tror jeg...

[DLover]

Takk for mange intererssante innspill, selv om en del er litt 'off-topic'. Det skyldes nok delvis at ikke alle vet forskjellen på en transvestitt og transseksuell. Naturligvis er ikke alle transvestitter like, men jeg kan si litt om meg selv som kanskje kan svare på noen av spørsmålene som er stilt.

- Jeg har en trang til å kle meg opp som dame .- IKKE å skifte kjønn. Jeg ønsker altså ikke å bruke hormoner eller operasjoner for bli en dame.

- Jeg er heterofil - tenner kun på damer, også når jeg er oppkledd som dame.

- Jeg lever som mann for det aller meste av tiden. Jeg jobber som mellomleder i en IT-bedrift, er aktiv i det lokale idrettslaget, spiller bedriftsfotball og er nok ellers som menn flest.

- Første gang jeg oppdaget trangen til å kle meg opp som jente var for ca. 30 år siden - da jeg var ca. 9 år. Så opprinnelsen har ikke noe seksuelt ved seg. Men jeg skal ærlig innrømme at sex er best når jeg har noe dameundertøy på. Men det å ikle meg dameklær, sminke meg, sette på parykk osv. har ikke noe seksuelt ved seg. Det gir meg bare en 'god følelse'. Bedre kan jeg dessverre ikke beskrive det.

- Flere har kommentert at det ser 'rart' ut med menn i dameklær, sminke og skjeggstubber. Det er jeg helt enig i. De få gangene jeg kler meg opp å går ut i offentlighet (som regel ifbm arbeidsreiser til andre byer), bruker jeg mye tid på forberedelser og gjør så godt jeg kan for å se ut som en dame. Jeg går ikke i Hello Kitty kjole men mer 'nøytral' påkledning - som oftest en langermet bluse, langt skjørt og pumps med ikke så altfor høye hæler (jeg er 177, og har ikke noe behov for å rage langt over alle andre damer). Allikevel klarer jeg nok ikke å skjule at jeg er mann - de aller fleste 'leser' meg.

Jeg skjønner at for mange som ikke har noen kjennskap til dette, så virker dette rart og kanskje ekkelt. Diskusjonstråden har forsåvidt bekreftet det jeg hadde inntrykk av -det å være transvestitt er i det store og hele ikke sosialt akseptert. Det er nok en stor årsak til at såpass mange lever i skjul - inkl meg. Av hensyn til min kone og barn vil jeg aldri 'stå fram' som transvestitt. Det er nok heller ikke noe mål i seg selv, men jeg skulle ønske at når det ble snakket om transvestitter ikke automatisk ble koblet til 'syke-i-hodet', 'pervoer', 'avvikere' osv. Uten at jeg har noe statistisk materiale å støtte meg på vil jeg allikevel anta at vi transvestitter er et tverrsnitt av resten av befolkningen - andelen 'pervoer' er nok like stor blant transer som hos andre 'normale' menn.

Dette ble et langt svar - for de som gadd å lese alt, takker jeg for det - håper at jeg har fått klargjort noen uklareheter.

Ha en fin kveld alle sammen :-)

Endret 16. juli 2013 av DLover

[Gjest BettyBoop]

Takk for mange intererssante innspill, selv om en del er litt 'off-topic'. Det skyldes nok delvis at ikke alle vet forskjellen på en transvestitt og transseksuell. Naturligvis er ikke alle transvestitter like, men jeg kan si litt om meg selv som kanskje kan svare på noen av spørsmålene som er stilt.

- Jeg har en trang til å kle meg opp som dame .- IKKE å skifte kjønn. Jeg ønsker altså ikke å bruke hormoner eller operasjoner for bli en dame.

- Jeg er heterofil - tenner kun på damer, også når jeg er oppkledd som dame.

- Jeg lever som mann for det aller meste av tiden. Jeg jobber som mellomleder i en IT-bedrift, er aktiv i det lokale idrettslaget, spiller bedriftsfotball og er nok ellers som menn flest.

- Første gang jeg oppdaget trangen til å kle meg opp som jente var for ca. 30 år siden - da jeg var ca. 9 år. Så opprinnelsen har ikke noe seksuelt ved seg. Men jeg skal ærlig innrømme at sex er best når jeg har noe dameundertøy på. Men det å ikle meg dameklær, sminke meg, sette på parykk osv. har ikke noe seksuelt ved seg. Det gir meg bare en 'god følelse'. Bedre kan jeg dessverre ikke beskrive det.

- Flere har kommentert at det ser 'rart' ut med menn i dameklær, sminke og skjeggstubber. Det er jeg helt enig i. De få gangene jeg kler meg opp å går ut i offentlighet (som regel ifbm arbeidsreiser til andre byer), bruker jeg mye tid på forberedelser og gjør så godt jeg kan for å se ut som en dame. Jeg går ikke i Hello Kitty kjole men mer 'nøytral' påkledning - som oftest en langermet bluse, langt skjørt og pumps med ikke så altfor høye hæler (jeg er 177, og har ikke noe behov for å rage langt over alle andre damer). Allikevel klarer jeg nok ikke å skjule at jeg er mann - de aller fleste 'leser' meg.

Jeg skjønner at for mange som ikke har noen kjennskap til dette, så virker dette rart og kanskje ekkelt. Diskusjonstråden har forsåvidt bekreftet det jeg hadde inntrykk av -det å være transvestitt er i det store og hele ikke sosialt akseptert. Det er nok en stor årsak til at såpass mange lever i skjul - inkl meg. Av hensyn til min kone og barn vil jeg aldri 'stå fram' som transvestitt. Det er nok heller ikke noe mål i seg selv, men jeg skulle ønske at når det ble snakket om transvestitter ikke automatisk ble koblet til 'syke-i-hodet', 'pervoer', 'avvikere' osv. Uten at jeg har noe statistisk materiale å støtte meg på vil jeg allikevel anta at vi transvestitter er et tverrsnitt av resten av befolkningen - andelen 'pervoer' er nok like stor blant transer som hos andre 'normale' menn.

Dette ble et langt svar - for de som gadd å lese alt, takker jeg for det - håper at jeg har fått klargjort noen uklareheter.

Ha en fin kveld alle sammen :-)

Å? Så kona di vet det ikke?

[AnonymBruker]

Det er du ikke ikke følger fakta her og ikke vil lese deg opp om ting, men holde på dine fordommer.

Fordommer har ingenting med vitenskapelige diskusjoner å gjøre. At du forsøker å skarpe sammen god-guy-poeng fra enkelte av brukerne her inne er åpenbart.

Måten man skiller kjønn på best mulig måte er via DNA. Da kan man finne ut om en person er av hannkjønn, hukjønn eller i svært bisarre tilfeller tvekjønnet. I dette tilfellet snakker vi om personer som er født med et kjønn men mentalt sett føler seg som det andre. Altså psykologien er uenig med det fysiske.

Jeg har absolutt ingenting imot at folk skal få gjøre hva de vil med egen kropp. Om man vil operere den og benytte kjemikalier for å få den til å se annerledes ut er helt greit for meg. Folk skal få lov å ha den type seksualitet, gå med de klær de ønsker, kalle seg hva de måtte ønske og leve med hvem de måtte ønske så lenge dette er mellom voksne mennesker og frivillig. Det er ikke min business overhodet.

Jeg diskuterer kun det vitenskapelige premisset for kjønn - og det er svært svært enkelt.

At man har opplevd hatefulle trakaserende mennesker er intet argument for å endre på dette. Jeg har intet ansvar for mennesker som slår ned og misshandler andre, dette ser flere i denne tråden ut til å ikke forstå. Når man blander egne negative følelser inn i en diskusjon på denne måten blir det et forsøk på å kneble de som er uenige.

Om jeg var overbevist om at du Gunfreak var en kvinne i en mannskropp, og jeg bare vare helt helt sikker på dette. Alt i mitt hode tilsa så og jeg ville altid behandle deg som det. Ville det endret noe på det faktum at en DNA-test vil avsløre at du fra naturens side er en mann?

Vi lever i en verden hvor alle er så utrolig hårsåre, alle blander følelser inn i faktabaserte diskusjoner. Det blir bare feil.

Anonymous poster hash: c04c8...5a6

[DLover]

Å? Så kona di vet det ikke?

Joda, kona mi har vist om det siden før vi giftet oss. Det jeg mener er at jeg ikke vil stå frem offentlig som transvestitt av hensyn til hva det ville medføre av folkesnakk osv. som ikke bare ville berøre meg, men også min kone og mine barn.

[Mann 42]

Tabu og fordommer bunner vel i mangel på innsikt og forståelse.

Jeg har ingenting imot transer men jeg forstår det ikke. Er det seksuelt opphissende å ha på dameklær eller er det en drøm/lek om å være noe annet enn den man er ?

Det er nok mer en lek med roller enn noe annet. Men det er noe litt merkelig med det hele. For selv i homoseksuelle miljøer blir ofte transvestitter sett ned på. Det har noe med at de inntar en underkastet posisjon, noe som fratar dem alle positive mannlige kvaliteter uten å tilføre noe som kunne gjort opp for det.

[Ms.Mx]

Det er nok mer en lek med roller enn noe annet. Men det er noe litt merkelig med det hele. For selv i homoseksuelle miljøer blir ofte transvestitter sett ned på. Det har noe med at de inntar en underkastet posisjon, noe som fratar dem alle positive mannlige kvaliteter uten å tilføre noe som kunne gjort opp for det.

Faktisk, noen av de verste transfobene finner man homse og lesbe-miljøene. Mange homofile menn ser fks. på trans-kvinner som homofile menn som ikke hadde guts nok til å stå fram som homofil. I lesbe-miljøene blir vi ofte sett på som femtekolonnister og infiltrører (altså menn i forkledning) sendt fra patriarkiet for bryte ned feminismen og kvinnebevegelsen fra innsiden. Jeg har hørt lesbiske kvinner refferere til mitt kjønnsorgan som "a second anus". Jeg holder meg langt unna homse og lesbe steder (jeg er uansett hetero så det interesserer meg ikke uansett).

Jeg har hatt en del homofile venner og har etter hvert oppdaget at de er de flinkeste til å out'e meg bak min rygg. Å ikke være totalt åpen om hvem man er er visst for en del homofile en stor slap i fleisen. De ler visst godt når de snakker om meg, har jeg blitt fortalt av de som har vært vitne til det. Mitt tragiske liv og mine medisinske problemer er visst til stor underholding blandt enkelte enten de er familie, venner eller fiender. Kanskje er dem fiender alle sammen.

[Transelise]

Toleranse har vel øket, men langt fra å vere akseptabel. Jeg er godt voksen gift mann. ort behov få å vere damekledd en del av tiden. Blir dårleg hjemme,kona vet men liker det dårleg. For meg er BH med mine dyrbare silikoninnlegg og kjole på, en avslappende tid. Sjelden jeg har på parykk og sminke. Hadde en uke som dame nå i ferien. Var fint sminket og iført kjole hver dag. Bodde på hotell uten problemer. Vanket i gatene og på butikker. Hadde ingen probler med det, selv om stemmen min var som på en mann. Ingen ga noe hint om at jeg ikke var ekte dame. Herleg følelse å shoppe slik, sitte i parker og nyte sommeren som dame. At jeg ble sett på en gang som prostitueret var ok, jeg var ihvertfall godtatt som dame da. Går på damedoen som en selvfølge.

Som mann går jeg ut med BH under t-skorte. Noen ganger med heller små,bcup, innlegg. Har en jakke på seg så viser dem ikke så godt. Går på butikker og ser på kjoler, får fin behandling der. Noen ser mine "pupper" og forstår jeg er transe.. Noen tørr spørre om det er til meg og ber meg prøve. Tiår siden jeg ble avvist i en dameavdeling.

[Vasilisa]

Ser ikke helt poenget jeg da..

[Berentsens]

Menn i kvinneklær, kvinner i herreklær. Det er jo helt greit det. Kle deg som du vil og lev livet!

[Ms.Mx]

Jeg lurer på hvor stor sjansen er for at man blir banket opp på åpen gate? Jeg husker selv godt en hendelse mens jeg fortsatt var i grenseland utseendemessig. Jeg var på byen med noen venner når en fyr fikk øye på meg og ikke var særlig begeistret over det han så. Jeg måtte løpe og gjemme meg fra ham nede forran rådhuset, og fra buskene der jeg var kunne jeg se ham fly rundt og lete etter meg så han kunne gi meg juling. Heldigvis fant han meg ikke.

[Nowayback]

Som mange andre sier her; jeg syns det er sært.

Og at enkelte skifter kjønn er noe jeg aldri vil kunne forstå.

[Ms.Mx]

Som mange andre sier her; jeg syns det er sært.

Og at enkelte skifter kjønn er noe jeg aldri vil kunne forstå.

At det er noe du aldri vil kunne forstå kan jeg i grunnen godt forstå. Jeg tror det vil være omtrent like vanskelig som det er for de født blinde å forestille seg regnbuens farger. Imidlertid håper jeg du lar tvilen din komme oss til gode og anerkjenner vår identitet som det kjønn vi føler og presenterer oss som.

[Mann 42]

Men da snakker vi tvekjønnet mennesker...

Det jeg siktet til var mennesker som er medisinsk det ene eller det andre kjønnet ved fødsel. Hvis de da bytter kjønn, så endrer ikke det faktum at de var født som et annet kjønn..

Nå vet ikke jeg hvor hyppig det egentlig er, men en viss andel av alle fødsler er hermafroditter, og i vår kultur er det vanlig å "korrigere" dem kirurgisk rett etter fødselen, slik at de enten blir gutter eller jenter. Jeg er litt usikker på hvordan denne beslutningen tas, om det er legene som gjør den selv, eller om foreldrene spørres til råds, men uansett, korrigeringen gjøres, helt konsekvent. Noen ganger slår det heldig ut, andre ganger vokser vedkommende opp med feil kjønn, og lider under det.

Jeg så et innslag på NRK for et par år siden om saken, og en av dem var en som hadde blitt "korrigert" til å bli jente. Men hun hadde gjennom hele oppveksten følt seg og oppført seg som en gutt, og i voksen alder var det det hun ville være.

Det er en del forskjeller på hjernearkitektur og andre ting mellom kjønnene. Og det har vært gjort en del forskning som viser at dette er forskjeller som viser seg fra tidlig alder. På den annen side, vi vet også at hormoner som styrer utviklingen av alt dette, kan være i aktivitet på forskjellige måter, eller at organismen kan være følsom for slik påvirkning i forskjellig grad. Et eksempel er personer som genetisk sett er menn, men som pga testosteron insensitivitet, ikke utvikler mannlige fysiske trekk i det hele tatt. Mange av dem blir tvert imot hyper feminine, og oppdager ikke sannheten før de i voksen alder gifter seg med en mann og forsøker å få barn. Og vi kjenner vel alle til en og annen kvinne som er rett så maskulin og tøff av fremtoning? Kjønn og kjønnsidentitet er ganske flytende, og vår nåværende konvensjonelle oppfatning av at det er to kjønn, og at det er alt som fins, er antakelig nokså utilstrekkelig.

[Mann 42]

For noe tull. "feil kjønn" er nok heller en psykisk diagnose. Er man født mann, så er en mann. På alle måter, for resten av livet. Kan godt synes kjoler er pene, og kle seg i dem i smug, men at man egentlig er en kvinne i en mannekropp er en psykisk forstyrrelse.

Anonymous poster hash: 8f643...c6b

En psykisk forstyrrelse, og derfor irrelevant, mener du?

Eller psykisk forstyrrelse, og derfor noe som må behandles?

Eller psykisk forstyrrelse og derfor noe som skal underetrykkes? Eller hva?

Det er ikke så enormt lenge siden man også mente at homofili var en psykisk forstyrrelse. Det har man nå gått bort fra. Og sist jeg sjekket, så var sexologer for en stor del enige i at en kjønnsidentitet som ikke var i samsvar med det biolgiske kjønnet, var en ganske reell sak hos mennesker som forøvrig var ganske sunne rent psykologisk.

[AnonymBruker]

Toleranse har vel øket, men langt fra å vere akseptabel. Jeg er godt voksen gift mann. ort behov få å vere damekledd en del av tiden. Blir dårleg hjemme,kona vet men liker det dårleg. For meg er BH med mine dyrbare silikoninnlegg og kjole på, en avslappende tid. Sjelden jeg har på parykk og sminke. Hadde en uke som dame nå i ferien. Var fint sminket og iført kjole hver dag. Bodde på hotell uten problemer. Vanket i gatene og på butikker. Hadde ingen probler med det, selv om stemmen min var som på en mann. Ingen ga noe hint om at jeg ikke var ekte dame. Herleg følelse å shoppe slik, sitte i parker og nyte sommeren som dame. At jeg ble sett på en gang som prostitueret var ok, jeg var ihvertfall godtatt som dame da. Går på damedoen som en selvfølge.

Som mann går jeg ut med BH under t-skorte. Noen ganger med heller små,bcup, innlegg. Har en jakke på seg så viser dem ikke så godt. Går på butikker og ser på kjoler, får fin behandling der. Noen ser mine "pupper" og forstår jeg er transe.. Noen tørr spørre om det er til meg og ber meg prøve. Tiår siden jeg ble avvist i en dameavdeling.

Kle deg i kjole så mye du vil, men hold deg unna damedoen

Anonymous poster hash: 8f643...c6b

[Ms.Mx]

Kle deg i kjole så mye du vil, men hold deg unna damedoen

Anonymous poster hash: 8f643...c6b

Er nok best det ja. Kan jo være livsfarlig.

http://www.bilerico.com/2011/04/transwoman_severely_beaten_at_baltimore_mcdonalds.php

[Transelise]

Er nok best det ja. Kan jo være livsfarlig.

http://www.bilerico.com/2011/04/transwoman_severely_beaten_at_baltimore_mcdonalds.php

Når jeg er fullt ut dame og ser ut slik, så går jeg alltid på damedo, har alldri møtt noen problemer med det. Litt nervøs første gangene, men nå er det helt naturleg for meg. Ville vel vert reaksjoner om jeg gikk på mannedo.

Noen få ganger har jeg vert ute og kjørt bil iført bara kjole/skjørt. uten sminke og parykk. Da går jeg på mannedo, for da ser jeg ut som en mann med dameklær.

[Gjest celine]

Nuvel, jeg ville ikke reagert hvis det vandret en transe inn på damedo. De fleste toa har jo egne båser, og alt som skjer utenfor dem, egner seg som regel greit for offentligheten

Skjønner av denne tråden at jeg er ganske frisinnet som syns at folk skal få være den de ønsker å være. Jeg gir ærlig talt blaffen i om folk vil gå kledt sånn eller slik, så lenge de er greie mennesker som kan behandle andre med respekt

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig upassende med menn i dameklær på damedoen. Du er jo en mann selvom du har tatt på deg kjole og parykk, så herretoalettet er det rette stedet.

Anonymous poster hash: 8f643...c6b