Oss rike, late alenemammaer...

[Gjest .]

Et indiansk ordtak sier :

Du skal aldri dømme en mann før du har gått 10 mil i hans mokkasiner...

[Gjest gjest]

lavmål kommentar, du vet ingenting om bakgrunnen hennes for valgene som hun tok da.

Hadde vært interessant å vite hva slags bakgrunn TS har.

[Gjest gjest]

Wow. Jeg som er såpass gammel må bo på et lite kott på 8 m2, og dele bad og kjøkken med folk som er minst 5 år yngre enn meg, fordi i følge studielånet har jeg ikke råd til noe bedre. Men jeg kunne ha spredd beina og ikke brukt kondom og fått en stor leilighet! Angrer jeg? Nei! Så du som startet denne diskusjonen, nyt leiligheten du får dekket av staten, og ditt gratis studium Cheers!

skam deg, du aner overhodet ikke hva du snakker om !

[melly666]

Handler alt i denne verden bare om penger?

Greit nok at alenemødre FÅR penger, men hva med den jobben og det stresset det faktisk er å være alenemor? Om en ikke bevisst har gått inn for å bli alenemor, noe de færreste gjør regner jeg med, så er det faktisk ikke en dans på roser å være alene om ansvaret for ett eller flere barn. En har ikke den friheten andre har, og en er alene om absolutt alt.

Og ikke kom her med kommentarer om at da kunne en bare latt være å få unger. De fleste som får unger får dem i den tro at de skal være en familie, noe som er veldig vanlig å ville. Når ting går galt er det liksom ikke bare å levere ungene tilbake igjen. Og ikke stiller vi så veldig sterkt på sjekkemarkedet igjen heller.

Noen som frivillig melder seg til å være alenemor? Bare tenk på alle pengene dere får...

Min kjære(bor ikke sammen) vil gjerne ha barn med meg. Jeg sa og sier nei. Hvorfor? Fordi jeg ikke vil at staten skal betale for mitt barn. Med barn kunne jeg droppe jobben min, men jeg har såpass selvrespekt at jeg velger å ikke leve av Nav. Jeg lever hovedsaklig av lånekassen, men det er trossalt et lån som jeg må betale tilbake - med renter. Det er ikke statens oppgave å forsørge mitt barn bare fordi jeg ikke ønsker lån.

[Gjest veldig naiv]

skam deg, du aner overhodet ikke hva du snakker om !

Så forklar!

Som jeg skrev over var jeg ikke klar over at alenemødre får så mye støtte og stipender. Derfor er jeg uvitende og naiv. Har ikke fulgt så nøye med mens jeg bodde i utlandet (utenfor Europa, hvor alenemødre er fullstendig avhengig av sine foreldre for å overleve), derfor er jeg rimelig overrasket over at alenemødre her i Norge får både leilighet og dekket utdanning.

[AnonymBruker]

Handler alt i denne verden bare om penger?

Greit nok at alenemødre FÅR penger, men hva med den jobben og det stresset det faktisk er å være alenemor? Om en ikke bevisst har gått inn for å bli alenemor, noe de færreste gjør regner jeg med, så er det faktisk ikke en dans på roser å være alene om ansvaret for ett eller flere barn. En har ikke den friheten andre har, og en er alene om absolutt alt.

Og ikke kom her med kommentarer om at da kunne en bare latt være å få unger. De fleste som får unger får dem i den tro at de skal være en familie, noe som er veldig vanlig å ville. Når ting går galt er det liksom ikke bare å levere ungene tilbake igjen. Og ikke stiller vi så veldig sterkt på sjekkemarkedet igjen heller.

Noen som frivillig melder seg til å være alenemor? Bare tenk på alle pengene dere får...

I de aller fleste tilfeller så slutter ikke far å eksistere bare fordi man bryter. Og det er ikke flertallet av alenemødre som ikke har noe familie i det hele tatt å støtte seg på. De aller fleste har både en barnefar, egne foreldre og barnefarens foreldre som stiller opp for barna. Mange av de mødrene som faktisk får hjelp via nav er de yngste, de bor til og med ofte hjemme hos egne foreldre.

Og man har barnehage/dagmamma/skole/SFO også for de aller fleste. Det er ikke slik at når man blir alenemamma så mister man ALT av nettverk og kan aldri sette en fot utenfor døra igjen.

Og det er heller ikke slik at når man er to foreldre, så har man all verdens nettverk, og alle stiller opp i hytt og gevær, hele tiden.

Det er ikke SÅ grusomt å være alenemamma, vær så snill. (Ja, er det selv!)

[Admeliora]

Min kjære(bor ikke sammen) vil gjerne ha barn med meg. Jeg sa og sier nei. Hvorfor? Fordi jeg ikke vil at staten skal betale for mitt barn. Med barn kunne jeg droppe jobben min, men jeg har såpass selvrespekt at jeg velger å ikke leve av Nav. Jeg lever hovedsaklig av lånekassen, men det er trossalt et lån som jeg må betale tilbake - med renter. Det er ikke statens oppgave å forsørge mitt barn bare fordi jeg ikke ønsker lån.

For det første så må du ikke ta imot støtte fra Nav selv om du får barn. Så det er en dårlig unnskyldning for å ikke få barn.

For det andre så hadde du i såfall gått inn i kategorien frivillig alenemor. Og de så jeg bort ifra når jeg skrev mitt forrige innlegg.

Dessuten er det snakk om tre år en kan få støtte. Ikke resten av livet.

Og til orientering, så har jeg godt over 200.000 i studielån og nok av selvrespekt.

[AnonymBruker]

For det første så må du ikke ta imot støtte fra Nav selv om du får barn. Så det er en dårlig unnskyldning for å ikke få barn.

For det andre så hadde du i såfall gått inn i kategorien frivillig alenemor. Og de så jeg bort ifra når jeg skrev mitt forrige innlegg.

Dessuten er det snakk om tre år en kan få støtte. Ikke resten av livet.

Og til orientering, så har jeg godt over 200.000 i studielån og nok av selvrespekt.

Tror nok heller hun mente at hun ikke har råd til å få barn nå uten å få støtte fra nav, så derfor velger hun å vente.

[AnonymBruker]

Er det forresten noen som tenker på at TS kommer til å bli en solid skatteyter framover? Hun kommer nok til å ha betalt for seg selv før hun pensjonerer seg i form av at hun kommer til å skatte av en bedre betalt jobb (= betale mer skatt). Man må se livsløpet her, ikke se oss blinde på at hun i noen år trenger et løft over kneika og at det liksom er en kjempeutgift for samfunnet, for det er det ikke i det lange løp.

Hun kunne gått ut i jobb og sørget for sin egen utdanning - uten å ligge samfunnet til byrde.

Tenkt om vi alle kunne gjort som henne? Det hadde blitt et flott samfunn.

[Admeliora]

I de aller fleste tilfeller så slutter ikke far å eksistere bare fordi man bryter. Og det er ikke flertallet av alenemødre som ikke har noe familie i det hele tatt å støtte seg på. De aller fleste har både en barnefar, egne foreldre og barnefarens foreldre som stiller opp for barna. Mange av de mødrene som faktisk får hjelp via nav er de yngste, de bor til og med ofte hjemme hos egne foreldre.

Og man har barnehage/dagmamma/skole/SFO også for de aller fleste. Det er ikke slik at når man blir alenemamma så mister man ALT av nettverk og kan aldri sette en fot utenfor døra igjen.

Og det er heller ikke slik at når man er to foreldre, så har man all verdens nettverk, og alle stiller opp i hytt og gevær, hele tiden.

Det er ikke SÅ grusomt å være alenemamma, vær så snill. (Ja, er det selv!)

Nei, det er ikke SÅ grusomt. Men det høres ut på andre som at alenemødre bare sitter og koser seg mens pengene strømmer inn. Prøvde å gi et litt annet syn på dette.

[AnonymBruker]

Dessverre er det ytterpunktene som regjerer. Som "vanlig" alenemamma har man en far man deler en del med, man får litt støtte fra nav, og man jobber for resten. Det er liksom bare enten eller, uansett hvor man øeser.

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk veldig enig med deg... derfor blir min fremtidige jobb å hjelpe unge kvinner med å bygge opp selvtillit og evnen til å se sitt eget potensiale og sette grenser ! På tross av at jeg per idag mottar overgangstønad.

Ja, du kan jo dele din erfaring med "trygde-snylting" og lære andre kvinner hvordan de kan få seg lange og flotte utdannelser på samfunnets bekostning. Tenk å sitte igjen med endt universitetsutdannelse uten å ha et øre i studie-gjeld. Du kan nok gi flotte råd til andre alenemødre.

[Admeliora]

Tror nok heller hun mente at hun ikke har råd til å få barn nå uten å få støtte fra nav, så derfor velger hun å vente.

Ja, det koster mer å ha barn

Og det er fint at hun har muligheten til å velge å vente. Selv var jeg midt i utdannelsen når samlivsbruddet skjedde, og har nå ikke mulighet til å forsørge meg selv og to barn på et studielån. Er jeg et menneske uten selvrespekt av den grunn?

[AnonymBruker]

Ja, det koster mer å ha barn

Og det er fint at hun har muligheten til å velge å vente. Selv var jeg midt i utdannelsen når samlivsbruddet skjedde, og har nå ikke mulighet til å forsørge meg selv og to barn på et studielån. Er jeg et menneske uten selvrespekt av den grunn?

Nei, jeg syns nå ikke det. Mulig hun du siterte først mener noe annet. Jeg er i full jobb og har valgt å ikke søke annen støtte fra nav enn utvidet barnetrygd. Jeg har ikke mer selvrespekt av den grunn vil jeg tro.

[Gjest Katten.]

FYI:

Studielån har en av de beste betingelsene.

[melly666]

Ja, det koster mer å ha barn

Og det er fint at hun har muligheten til å velge å vente. Selv var jeg midt i utdannelsen når samlivsbruddet skjedde, og har nå ikke mulighet til å forsørge meg selv og to barn på et studielån. Er jeg et menneske uten selvrespekt av den grunn?

Du tok valget å få barn før du fullførte utdannelsen, og er nærmest til å bære konsekvensene for det. Det er ikke akkurat mange småbarnsfamilier som holder sammen nå om dagen. Men nei. Du havnet i en dum situasjon som du sikkert ikke hadde sett på forhånd. Jeg dømmer ikke et annet menneske av den grunn. Er mer at hvis jeg frivillig hadde satt meg i den situasjonen(=få barn), vel vitende om at jeg og min partner umulig kommer til å klare å forsørge det uten mye støtte fra samfunnet - så ville jeg mistet respekten for meg selv. Som de fleste har jeg høyere krav til meg selv enn andre, så ingen grunn til bekymring.

Endret 1. juni 2012 av melly666

[melly666]

FYI:

Studielån har en av de beste betingelsene.

Gratis penger er enda bedre spør du meg.

[Sulosi]

Tråden er ryddet for krenkelser.

Mvh Sulosi.

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hva som er riktig i at alle mine alenemorvenninner, (ikke at jeg misliker dem), men de har faktisk dobbelt så mye penger som meg, hver måned. De bor bedre, de "tjener" bedre, og de får fordeler i alle vinkler. Og så må jeg betale 36% skatt, sånn at de skal få det jeg kunne hatt til overs.

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hva som er riktig i at alle mine alenemorvenninner, (ikke at jeg misliker dem), men de har faktisk dobbelt så mye penger som meg, hver måned. De bor bedre, de "tjener" bedre, og de får fordeler i alle vinkler. Og så må jeg betale 36% skatt, sånn at de skal få det jeg kunne hatt til overs.

En dag vil det være du som mottar skattepengene til andre.