Betatt av Behring Breivik

[fortsatther]

"Jeg er seksuelt tiltrukket av en barnemorder. Jeg finner ham modig og intelligent, selv om han gjennomførte terroraksjoner og drepte barn og ungdommer i kaldt blod."

Ingen følelse verken eller? Ordene barnemorder og terroraksjoner vekker ingen følelser i deg i det hele tatt?

Nei, det gjør ikke det.

[Gjest Bustenskjold]

Jeg finner ham modig og intelligent, selv om han drepte ungdommer.

Mot? Jeg kan nok finne formildende omstendigheter og mot ved en NATO-soldat som skyter mot bevæpnede barnesoldater, fullt vitende om at det er han eller deg som overlever...

Men og gå bananas med skytevåpen på en øy full av unger?

Er det modig å gå inn på en skole og meie ned elever og lærere også?

[Gjest Vampen]

Jeg fattet ikke spørsmålet i det forrige innlegget ditt, derfor svarte jeg ikke.

Jeg tenker ikke på noen av de scenarioene. Jeg tenker på den Breivik jeg føler jeg kjenner, en hardtarbeidende, intelligent mann med kontroversielle meninger og politisk ukorrekthet som står for dem, men innerst inne likevel er sympatisk og kjærlig. Det finner jeg veldig opphissende, ja.

La oss ha en ting klinkende klart, du kjenner ham ikke! Alt det du liker med ham er ting du tillegger ham. Det eneste du kan vite med sikkerhet om ham er at han er en massemorder.

[fortsatther]

Det høres såpass alvorlig ut at du bør søke om psykolog/psykiater. Du trenger tydeligvis å snakke med noen, og da en profesjonell. Om du ikke vil røpe for legen din at det er ABB som er grunnen for psykologbehovet ditt, kan du jo bare si at du er besatt av en mann som ikke er bra for deg, og at dette går utover konsentrasjonen din i hverdagen. Når du så får time hos psykologen kan du fortelle om problemet i sin helhet.

Takk for tips, men det er ikke noe galt med meg og jeg har ingen behov for å snakke eller få hjelp. Det jeg ønsker, er en debatt som dette hvor man kanskje kan finne en begrunnelse på hvorfor. Det har jeg fått i stor grad.

[Gjest Vampen]

Takk for tips, men det er ikke noe galt med meg og jeg har ingen behov for å snakke eller få hjelp. Det jeg ønsker, er en debatt som dette hvor man kanskje kan finne en begrunnelse på hvorfor. Det har jeg fått i stor grad.

Du trenger en begrunnelse på hvorfor, den som kan gi deg det er en kvalifisert fagperson.

[AnonymBruker]

Men empatien min er tilstede i så veldig mange saker, bare ikke denne. Jeg vet ikke hvorfor.

men, men, men!!!!

Søstra mi hadde vaskeOCD. Hun kunne ta på en ting, men ikke en annen. De med begynnende anoreksi kan spise ting hjemme, men ikke hos andre fks...

Begynner noe å gå galt så er ikke hjernen logisk og rasjonell. Så du kan helt fint ha ulike følelser for ting. Og får du følelser du egentlig ikke ønsker, så hadde jeg sett på det som et problem.

Slet selv med tvangstanker da jeg var yngre. dette er noe annet, men det er fremdeles tanker som man ikke ønsker eller kan noe for. Jeg skjønte hvertfall tidlig at dette ikke var normalt, selv om det bare var ubehagelig for meg innimellom. Men jeg var redd det skulle utvikle seg. Jeg måtte tvinge meg selv grundig. Det var faktisk veldig vanskelig, men jeg klarte det! Så bagateller kan bli verre! Her sørger søstra mi for et eksempel om hvordan jeg kunne endt opp... hun ble jo slengt inn på psykiatrisk.

Så jeg er glad for at jeg tok problemene ved rota tidlig. Det burde du også gjøre.

SELV om det bare er litt ubehagelige tanker som egentlig ikke skaper så mye problemer akuratt nå, så er man tryggest om man tar de seriøst.

Jeg så på mine tvangstanker som noe fælt, jeg tvang meg selv til å føle meg dum når jeg holdt på med disse snåle greiene mine.... jeg fikk jo en slags tilfredsstillelse ved å utføre disse handlingene, så de var jo liksom positive for meg da!! Men jeg er glad for at jeg forsto tidlig at de kunne ødelegge for meg....

om du kommer til å riste av deg disse tankene, eller fortsette å ha empati for alt mulig annet, så har det bare vært en slags fjortiss-kjendis-forelskelse.... men ellers er det viktig å ta vare på den psykiske helsa si og.... og det første man kan gjøre er jo å jobbe med seg selv.

[fortsatther]

Mot? Jeg kan nok finne formildende omstendigheter og mot ved en NATO-soldat som skyter mot bevæpnede barnesoldater, fullt vitende om at det er han eller deg som overlever...

Men og gå bananas med skytevåpen på en øy full av unger?

Er det modig å gå inn på en skole og meie ned elever og lærere også?

Du vinkler det på din måte. Jeg gjør det på min.

[waco]

De aller fleste som har sterke meninger angående breivik og hater og forakter alt han står for er jo mennesker som aldri har ville lese kompendiumet.

Breivik er et menneske med følelser sånn som alle dere og meg.

[fortsatther]

Du trenger en begrunnelse på hvorfor, den som kan gi deg det er en kvalifisert fagperson.

Jeg har undersøkt barndommen min og ikke funnet noen viktige faktorer der som kan gi meg "daddy issues" eller lignende. Men jeg har og funnet forhold som kan være forklaring på hvorfor jeg blir tiltrukket av nettopp Breivik. Jeg tror ingen fagperson ville gitt meg mye mer enn hva jeg selv (og ved hjelp av personer med følelser like mine) har funnet ut. I tillegg er det jo store biologiske spørsmål, som jeg fikk svar på i den andre tråden.

[Gjest Vampen]

De aller fleste som har sterke meninger angående breivik og hater og forakter alt han står for er jo mennesker som aldri har ville lese kompendiumet.

Breivik er et menneske med følelser sånn som alle dere og meg.

Jeg har lest makkverket. Følelsene hans er meg i grunn knakende likegyldig. Jeg er fæl sånn, jeg har lite sympati med massemordere.

[Gjest Katten.]

Nei, det gjør ikke det.

Anbefaler ordentlige fagfolk. Reaksjonsmønstrene dine er meget spesielle, og det er mulig symptomer på noe mer seriøst.

Og ja, jeg ser ironien i å oppsøke klasse B-forrædere på jakt etter potensiell hjelp.

[Gjest Vampen]

Du vinkler det på din måte. Jeg gjør det på min.

Av ren nysgjerrighet, hvordan vinkler man massedrap på barn og unge for å få det til å virke ok?

[Ellevill]

Jeg fattet ikke spørsmålet i det forrige innlegget ditt, derfor svarte jeg ikke.

Jeg tenker ikke på noen av de scenarioene. Jeg tenker på den Breivik jeg føler jeg kjenner, en hardtarbeidende, intelligent mann med kontroversielle meninger og politisk ukorrekthet som står for dem, men innerst inne likevel er sympatisk og kjærlig. Det finner jeg veldig opphissende, ja.

Helt oppriktig: Dette er veldig, veldig skremmende.

Hvis du hadde vært en av de han jaktet etter på Utøya, hadde du da også syntes han hadde vært tiltrekkende? Har dette noe med utseendet hans å gjøre, eller finner du alle massemordere som blir erklært for alvorelig psykisk syke seksuelt opphissende?

Hvordan vet du at han er sympatisk og kjærlig?

Jeg tror du er et sosialt utskudd uten særlig menneskelig kontakt utover din familie og at du rett og slett er ganske alvorlig psykisk syk. Jeg tror du har en uriktig oppfatning av deg selv som reflektert og analyserende, og jeg finner deg særdeles umoden. Ser du, jeg kan også fint finne "fakta" om din peron ved å danne meg et inntrykk av det du skriver.

Takk for tips, men det er ikke noe galt med meg og jeg har ingen behov for å snakke eller få hjelp. Det jeg ønsker, er en debatt som dette hvor man kanskje kan finne en begrunnelse på hvorfor. Det har jeg fått i stor grad.

[AnonymBruker]

Takk for tips, men det er ikke noe galt med meg og jeg har ingen behov for å snakke eller få hjelp. Det jeg ønsker, er en debatt som dette hvor man kanskje kan finne en begrunnelse på hvorfor. Det har jeg fått i stor grad.

det skader ikke å prøve. ta en prat med helserådgiver på skolen, og be om en time på BUP. (du gikk vel på vgs?) Det er gratis, og du får ikke fravær.

Du trenger ikke nødvendigvis be om å bli 'fikset'. Men du kan få hjelp til å forstå hvorfor.

Jeg har selv vært hos psykolog via BUP, og jeg syntes det gikk kjempebra! Psykologen fikk meg i godt humør og!

Jeg mente selv det ikke var noe galt med meg, lærern min sendte meg dit pga søvnproblemer. Jeg fikk ikke så mye ut av timen da problemene mine viste seg å bestå av mer biologiske (eller hva det heter:P) grunner. Men jeg angrer aldri på at jeg dro, og jeg fikk jo lært litt om meg selv uansett!

[waco]

Vampen for deg er kanskje straff og hevn det mest livgivende og gjør at du føler deg godt, men for meg og andre så leter vi etter årsaker slik at dette her ikke gjentar seg.

[Gjest Bustenskjold]

Du vinkler det på din måte. Jeg gjør det på min.

Er det modig å gå inn på en skole og meie ned medelever og lærere?

Ja eller nei?

[AnonymBruker]

Takk for tips, men det er ikke noe galt med meg og jeg har ingen behov for å snakke eller få hjelp. Det jeg ønsker, er en debatt som dette hvor man kanskje kan finne en begrunnelse på hvorfor. Det har jeg fått i stor grad.

Så du har funnet begrunnelsen for hvorfor du ikke føler empati i denne saken. Fordi du er betatt av morderen? Så da er det helt greit at du ikke føler empati? Ingenting galt i det? Da er man et helt normalt og sunt menneske altså.

Ja, det er noe i det som sies; at det er de som trenger psykiatrisk hjelp mest, som motsetter seg det sterkest.

[Gjest Vampen]

Jeg har undersøkt barndommen min og ikke funnet noen viktige faktorer der som kan gi meg "daddy issues" eller lignende. Men jeg har og funnet forhold som kan være forklaring på hvorfor jeg blir tiltrukket av nettopp Breivik. Jeg tror ingen fagperson ville gitt meg mye mer enn hva jeg selv (og ved hjelp av personer med følelser like mine) har funnet ut. I tillegg er det jo store biologiske spørsmål, som jeg fikk svar på i den andre tråden.

Nei, en fagperson kan jo umulig vite mer enn en jentunge som synser.

[AnonymBruker]

Du vinkler det på din måte. Jeg gjør det på min.

man kan vinkle det på mange forskjellige måter, men svaret vil alltid bli at du sympatiserer med en massemorder.

[fortsatther]

Er det modig å gå inn på en skole og meie ned medelever og lærere?

Ja eller nei?

Nei, det er ikke modig. Men man skal se lengre bak enn nettopp angrepene for å kalle personen som begikk ugjerningene, for feig eller modig.