Kvinner

[Gjest Purple Haze]

Jeg er nok mer av en individualist enn det du er, og dermed ikke like opptatt som deg av å "passe inn".

Dette er forsåvidt også en type kjønnsforskjell. Kvinner er mer flokkdyr enn menn.

Men jeg føler meg nok mindre avhengig av hva alle andre gjør enn gjennomsnitt. Uten å være farlig; bare for å ha sagt det også før noen får hysterisk anfall.

Du aner da virkelig ikke noe om hvordan jeg er. Jeg er ikke spesielt opptatt av å passe inn, men jeg er opptatt av hvordan andre mennesker har det, og jeg ønsker å være trivelig å være sammen med. For meg er det nemlig viktig å ikke bli en sær, bitter, egenrådig dame, som kun sitter foran en pc og spyr ut møkk.

Du tror du er så særegen og intelligent. I virkeligheten framstår du som rigid, sær, lite fleksibel og utrolig arrogant. Da kan det vel være greit å gjemme seg bak at man er individualist, når man er en sosial einstøing.

[Gjest Eurodice]

Jeg er mer intelligent enn gjennomsnittet; samtidig som jeg ikke har den typiske saueflokk-mentaliteten

Regner med at det kan sette ut mange av sauene i denne verden

Ettersom jeg ikke lever i sammen med ei dame så er det ikke helt lett å jobbe med noe som helst. Antar at jeg heller blir mer sær for hver dag som går

Til det uthevede, det er arrogant å påstå noe sånt. Det kan godt være at du er intelligent, mange forskrudde individer er det. Men klok er du langt i fra. Du kan eller vil ikke innse realitetene og gå videre i livet.

[Steinar40]

Du aner da virkelig ikke noe om hvordan jeg er. Jeg er ikke spesielt opptatt av å passe inn, men jeg er opptatt av hvordan andre mennesker har det, og jeg ønsker å være trivelig å være sammen med. For meg er det nemlig viktig å ikke bli en sær, bitter, egenrådig dame, som kun sitter foran en pc og spyr ut møkk.

Best du passer deg her da! hehe

Du tror du er så særegen og intelligent. I virkeligheten framstår du som rigid, sær, lite fleksibel og utrolig arrogant. Da kan det vel være greit å gjemme seg bak at man er individualist, når man er en sosial einstøing.

Individualister har nok ikke det helt største sosiale behovet.

Og det er veldig galt fordi at du er super-sosial (aka helt avhengig av andre) selv?

[Gjest Purple Haze]

Best du passer deg her da! hehe

Individualister har nok ikke det helt største sosiale behovet.

Og det er veldig galt fordi at du er super-sosial (aka helt avhengig av andre) selv?

Jeg klarer fint å balansere nett og virkelighetens verden.

Hvordan i all verden får du til at jeg er helt avhengig av andre? Du trekker konklusjoner ut av løse lufta som ikke har rot i virkeligheten.

Når jeg sier at det er viktig for meg å ha gode sosiale relasjoner, betyr ikke det at jeg er helt avhengig av andre. Det finnes nyanser her i livet, vet du. Jeg elsker å være alene. Kan godt være alene en uke, uten at det gjør meg noe. Men når jeg er sammen med andre mennesker, vil jeg at alle parter skal ha det hyggelig.

[Steinar40]

Jeg klarer fint å balansere nett og virkelighetens verden.

Hvordan i all verden får du til at jeg er helt avhengig av andre? Du trekker konklusjoner ut av løse lufta som ikke har rot i virkeligheten.

Når jeg sier at det er viktig for meg å ha gode sosiale relasjoner, betyr ikke det at jeg er helt avhengig av andre. Det finnes nyanser her i livet, vet du. Jeg elsker å være alene. Kan godt være alene en uke, uten at det gjør meg noe. Men når jeg er sammen med andre mennesker, vil jeg at alle parter skal ha det hyggelig.

Jeg bare fremførte en påstand

Og da er det opp til deg å tilbakevise den hvis den er feil

[Gjest Purple Haze]

Jeg bare fremførte en påstand

Og da er det opp til deg å tilbakevise den hvis den er feil

Du slenger ut påstander uten å ha noe som helst belegg for dem. Hvorfor i all verden skulle jeg behøve å tilbakevise noe som ikke verken kan overprøves eller har noen betydning for deg?

Og de der røykesmilyene begynner å bli veldig oppbrukt nå.

[2shy]

Og det har du hatt stor suksess med?

Ja. Du skjønner det, at når jeg (hypotetisk) har et problem med at mannen min drar på fotballkamper for ofte, så er problemet MITT. Selvsagt kan jeg stille et ultimatum og si at "fotball maks 1 gang i mnd eller meg", men da har jeg tapt og vist lite toleranse for den annen part. Poenget er at man bør inngå kompromiss. Hvis han ikke ønsker å inngå kompromiss og ikke ser problemet, så er det opp til meg: kan jeg leve med det å fortsette forholdet, eller ikke.

Jeg kan ikke bestemme over et annet menneske, det er det det bunner i. Men å forklare deg det er jo som å forklare en 3-åring at smokk er for babyer. Langt ovenfor fatteevnen med andre ord..

[Fønix]

Jeg bare fremførte en påstand

Og da er det opp til deg å tilbakevise den hvis den er feil

Sant nok. På samme måte som at det er opp til deg å tilbakevise det når Suzy fremfører en påstand om at du kunne hatt nytte av å ta en prat med fastlegen din?

[Suzy]

Sant nok. På samme måte som at det er opp til deg å tilbakevise det når Suzy fremfører en påstand om at du kunne hatt nytte av å ta en prat med fastlegen din?

[AnonymBruker]

Jeg er mer intelligent enn gjennomsnittet; samtidig som jeg ikke har den typiske saueflokk-mentaliteten

Regner med at det kan sette ut mange av sauene i denne verden

Ettersom jeg ikke lever i sammen med ei dame så er det ikke helt lett å jobbe med noe som helst. Antar at jeg heller blir mer sær for hver dag som går

Det var mitt innlegg du svarte her.

Men Steinar da, Å ha intelligens er jo ikke synonymt med å være irriterende. Det er oppførselen det ligger i, for eksempel om man diskuterer alt i hjel, skal forstå alt, ikke respekterer hennes meninger fordi hun har "mindre erfaring,mindre intelligens" En slik holdning vil drive ethvert forhold til grunns.

[Gjest Purple Haze]

Og det idiotiske med meg er da at jeg sier saker og ting som du ikke liker?

Bombe!

Det er hva du tror.

For min egen del, synes jeg det idiotiske med deg, er at du tror du er så intelligent, men framstår kun som arrogant, nedlatende og forstokket. Jeg tåler veldig fint at folk sier det de mener. Det er måten ting blir sagt på, som avgjør hvordan motparten oppfatter en.

Og som tidligere sagt, intelligente mennesker tar til seg lærdom og er en smule ydmyke. Kan ikke si jeg har sett mye av det fra din kant.

Men god jul

[Steinar40]

Ja. Du skjønner det, at når jeg (hypotetisk) har et problem med at mannen min drar på fotballkamper for ofte, så er problemet MITT. Selvsagt kan jeg stille et ultimatum og si at "fotball maks 1 gang i mnd eller meg", men da har jeg tapt og vist lite toleranse for den annen part. Poenget er at man bør inngå kompromiss. Hvis han ikke ønsker å inngå kompromiss og ikke ser problemet, så er det opp til meg: kan jeg leve med det å fortsette forholdet, eller ikke.

Jeg kan ikke bestemme over et annet menneske, det er det det bunner i.

Ja, jeg kan være enig med deg i mye av dette.

Og derfor mener jeg at alle slike saker og ting er noe man må finne ut av på forhånd. Altså før man lever i sammen.

Imidlertid vil jeg ikke si at du nødvendigvis har tapt ved å sette et ultimatum.

Når man setter et ultimatum så kan det være en siste utvei for å få den andre parten til å forstå at nå MÅ det inngås et kompromiss her.

Ellers bryr ikke den andre seg. Mange er nemlig sånn. De gjør ingenting med problemene (som de ikke ser) før de virkelig skjønner alvoret. For seg selv.

Får man da ingen (eller bare en midlertidig) reaksjon så har man jo et problem selvfølgelig.

[Steinar40]

Det var mitt innlegg du svarte her.

Men Steinar da, Å ha intelligens er jo ikke synonymt med å være irriterende. Det er oppførselen det ligger i, for eksempel om man diskuterer alt i hjel, skal forstå alt, ikke respekterer hennes meninger fordi hun har "mindre erfaring,mindre intelligens" En slik holdning vil drive ethvert forhold til grunns.

Joda, jeg ser den. Men samtidig er det da også opp til henne å prøve å kommunisere hvordan hun ser på saker og ting. Hva hun føler er problematisk. Dessuten kan hun også forsøke å heve sin egen kompetanse på ulike områder. Og ikke bare sitte der og føle seg dum.

[2shy]

Ja, jeg kan være enig med deg i mye av dette.

Og derfor mener jeg at alle slike saker og ting er noe man må finne ut av på forhånd. Altså før man lever i sammen.

Imidlertid vil jeg ikke si at du nødvendigvis har tapt ved å sette et ultimatum.

Når man setter et ultimatum så kan det være en siste utvei for å få den andre parten til å forstå at nå MÅ det inngås et kompromiss her.

Ellers bryr ikke den andre seg. Mange er nemlig sånn. De gjør ingenting med problemene (som de ikke ser) før de virkelig skjønner alvoret. For seg selv.

Får man da ingen (eller bare en midlertidig) reaksjon så har man jo et problem selvfølgelig.

Hele poenget med dating er jo å bli kjent, og det er også derfor det er lurt å vente med forpliktelser inntil man føler man kjenner den andre part godt nok.

Dukker det opp et problem i forholdet så skal man selvsagt alltid prøve å ordne opp i det. Problemet er at du bruker ord som "ultimatum" og "kontroll", og slike ord bør ikke eksistere i et forhold.

Jeg går kun fra mannen min hvis jeg innser at problemet ikke er løsbart og ikke kan leve med det, jeg er ikke av typen som går for filleting.

[Steinar40]

Burde ikke du da bevise at alle disse damene inne her, som forteller deg at de har mannlige venner helt uten problemer for noen, lyver når de sier det.

Eller gjelder ikke den "uskyldig" frasen din for andre enn deg?

Jeg har aldri påstått at de lyver.

[Steinar40]

Det er hva du tror.

For min egen del, synes jeg det idiotiske med deg, er at du tror du er så intelligent, men framstår kun som arrogant, nedlatende og forstokket. Jeg tåler veldig fint at folk sier det de mener. Det er måten ting blir sagt på, som avgjør hvordan motparten oppfatter en.

Og som tidligere sagt, intelligente mennesker tar til seg lærdom og er en smule ydmyke. Kan ikke si jeg har sett mye av det fra din kant.

Men god jul

Jeg føler ikke for å måtte være diplomatisk her.

Og God Jul selv

[Steinar40]

Hele poenget med dating er jo å bli kjent, og det er også derfor det er lurt å vente med forpliktelser inntil man føler man kjenner den andre part godt nok.

Dukker det opp et problem i forholdet så skal man selvsagt alltid prøve å ordne opp i det. Problemet er at du bruker ord som "ultimatum" og "kontroll", og slike ord bør ikke eksistere i et forhold.

Jeg går kun fra mannen min hvis jeg innser at problemet ikke er løsbart og ikke kan leve med det, jeg er ikke av typen som går for filleting.

I den ideelle verden så eksisterer ikke "ultimatum" og "kontroll".

Problemet er bare det at vi ikke lever i den ideelle verden.

[2shy]

I den ideelle verden så eksisterer ikke "ultimatum" og "kontroll".

Problemet er bare det at vi ikke lever i den ideelle verden.

Verden er så ideeell som du gjør den til selv. Med en gang du blander ultimatum og kontroll inn i forhold, så er det noe grunnleggende galt. Å sette grenser for seg selv og hva man ønsker, har ingenting med kontroll over en annen part å gjøre. Og det store spørsmålet er jo også hvor urimelige grenser man setter.

[Steinar40]

Og jeg har sagt at det er flott med rene ord for pengene, men det handler om måten man gjør det på. Les det forrige innlegget mitt en gang til, du. Så får vi se om du forstår hva jeg mener. Ikke at jeg holder pusten, altså...

Ja, jeg vet hva du mener. Faktisk.

Men som sagt; jeg gidder ikke å måtte leke diplomat så lenge jeg er her. Her må du altså tåle å få høre det akkurat som det er ifra meg. Som du ellers bare får høre det av fulle folk og unger

Endret 23. desember 2011 av Steinar40

[Steinar40]

Verden er så ideeell som du gjør den til selv. Med en gang du blander ultimatum og kontroll inn i forhold, så er det noe grunnleggende galt. Å sette grenser for seg selv og hva man ønsker, har ingenting med kontroll over en annen part å gjøre. Og det store spørsmålet er jo også hvor urimelige grenser man setter.

Joda, mange klarer sikkert å innbille seg selv at verden er ideell.

Og jeg er forsåvidt enig med deg i at det er noe galt når man må sette ultimatum.

Men prinsippet er egentlig ikke noe annerledes enn når man skal oppdra unger. Det er ikke alle som forstår saker og ting før man setter det helt på spissen. Synd men sant.

Og når det gjelder urimelige grenser så ville jeg f.eks sagt at det å bare få se på fotball 1 gang i måneden er helt urimelig

Da måtte du hatt virkelig gode argumenter for det.