Gå til innhold

Muammar Gaddafi drept i Nato-angrep!


Gjest henriett3

Anbefalte innlegg

Dere har ihvertfall ikke et balansert syn på denne konflikten. Og det er naturlig siden din samboer er involvert på opprørernes side. Man kan ikke forvente at dere skal klare å se denne konflikten fra flere sider.

Hva vet du egentlig om det? Tror du det er sånn at min samboer står 100% på opprørernes side på den måte at han er enig med dem i alt de gjør? Isåfall må jeg skuffe deg. Han har både bannet, svertet og kjeftet pr telefon flere ganger. Han har også sine personlige kjepphester. Dette blir unyansert fra din side. Min samboer var en del av en gruppe som jobbet mot Gaddafi for mer enn et tiår siden. Er han glad for at Libya nå er kvitt Gaddafi? Ja. På det personlige planet ser han de som gjorde livet hans til et helvete få smake sin egen medisin. På det idealistiske planet var et Libya uten Gaddafi det han kjempet for i sin tid. Betyr det at han unyansert og blindt støtter opprørerne 100%? Nei. En av de tingene han virkelig sliter med å akseptere er at den gangen HAN kjempet, så var det vanlige folk som solgte dem. Det var vanlige folk som mer enn villig sladret til regimet, kalte dem bikkjer, spyttet på dem og krevde at de skulle straffes. I dag er plutselig mange av de samme menneskene anti-Gaddafi og opprørere. I dag er de alle SÅ sjokkert over å høre hvordan folk som min samboer ble behandlet. Det er beinhardt å tilgi og akseptere. Så å påstå at han er involvert på opprørernes side blir for tynt. Min samboer har om noe et langt mer komplisert og flersidig forhold til opprørerne enn du og jeg har. Ikke minst fordi han kjenner mange av dem, det er både folk han liker og er glad i, og folk han er skeptisk til og misliker. Min samboer er heller ikke mer unyansert enn at han til tross for sitt syn på Gaddafi, også klarer å gi deg flere eksempler på positive ting han mener regimet har gjort. På samme måte som han uten betenkeligheter kan kritisere både opprørere og NTC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Grunnen til at opprørerne klarte å ta makten denne gangen var vel kun fordi Natos bombefly banet veien for dem.

Og det er kanskje ikke så rart at en del folk etterhvert gikk over til opprørerne. Med bombehjelpen fra Nato ble jo opprørernes side den sterkeste siden. Folk hadde trolig ikke noe valg hvis de ønsket og redde sitt eget liv og deres families liv. Vi har jo at opprørerne ikke har vist nåde mot dem som støttet Gaddafi.

Vesten har bombet Gaddafi før, det overlevde han fint. For å få til dette har man vært avhengig av begge faktorer, fly i lufta og folk på bakken. Og nå er det sånn at mange gikk over til opprørerne FØR NATO og FN kom på banen. Hadde alt avhenget av NATO burde dette ha vært over for lenge siden. Det har ikke skjedd. Derimot har fremgangen til opprørerne hengt nøye sammen med nettopp tilstanden og ferdighetene til de på bakken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg ligger i den mennskelige natur å ta den siden som har medvind. Det ser en også her hjemme under 2ww som er den hendelsen i norge som ligger nærmest det som skjer i Libya.

Mot slutten av krigen når det var tydelig at Nazistene ville tape så stupte medlemsmassen til Nasjonal samling samtidig som det ble mange flere medlemer av Hjemmefronten.

Har hørt av flere krigshelter at NS folk var greie for de viste du hvor du hadde. De værste var de i mitten mellom motstandsfolk og nazister de såkalte stripete som svingte etter vinden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesten har bombet Gaddafi før, det overlevde han fint. For å få til dette har man vært avhengig av begge faktorer, fly i lufta og folk på bakken. Og nå er det sånn at mange gikk over til opprørerne FØR NATO og FN kom på banen. Hadde alt avhenget av NATO burde dette ha vært over for lenge siden. Det har ikke skjedd. Derimot har fremgangen til opprørerne hengt nøye sammen med nettopp tilstanden og ferdighetene til de på bakken.

Jeg benekter på ingen måte at Natos samarbeid med opprørernes bakkestyrker har vært avgjørende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forresten akkurat snakket med min fæle, løgnaktige og unyanserte samboer. Han legger ikke skjul på at han hater Gaddafi. Men vet dere hva mer han sa? Han fikk fysisk vondt av å se bildene av Gaddafi i går. Han syntes det er forferdelige. Til tross for det helvete Gaddafis regime har betydd for ham personlig, så syntes han synd på Gaddafi. Bildene av Gaddafi som trygler for livet har tatt fra ham nattesøvnen. Det at Gaddafi var fanget og slått var nok for ham, det var seieren. Som han sier, hadde han vært der og bestemt, så hadde Gaddafi bli satt i et helikopter og fraktet til fengsel. Uten fornedrelse, fysiske angrep og hån. Til tross for personlige opplevelser strider tanken på å behandle en forvarsløs mann på den måten mot hans verdier og vesen. Han snakket med familien i Benghazi i gåt, og de er enig.

Samtidig kan han, i likhet med meg, fra et teoretisk perspektiv forstå hvorfor det skjedde. Man kommer ikke utenom at mange har tryglet Gaddafi om nåde, uten å få det. Han er også enig med meg i at det at mange av de som fanget ham var fra Misrata har hatt noe å si. Som min samboer sier, de er preget psykisk av de siste månedene, og de har vært vanskelige å kontrollere en god stund nå. Mye av de stygge tingene som har skjedd fra opprørernes side, har blitt utført av nettopp opprørere fra Misrata. Han sier også, og jeg er enig, i at om Gaddafi f.eks hadde blitt fanget av opprørere fra Benghazi, så hadde han blitt behandlet annerledes. De har hatt den militære ledelsen til å trene seg fra starten av, de er mer kontrollert og de har ikke den samme psykiske baggasjen akkurat nå som de fra Misrata har. Det er mange libyere som snakker om at nettopp Misrata er noe man må følge nøye med på fremover. Man må ta grep for å stabilisere situasjonen der, og få kontroll. Og allikevel, til tross for den teoretiske forståelsen, så mener han altså at det som skjedde i går var riv, ruskende galt. I den grad at han klarer å vise empati for en gammel fiende. Det er altså min unyanserte og hjernevaska apekatt. Personlig er jeg ganske stolt av ham, og jeg syntes det er et viktig sunnhetstegn at en som ham klarer å se ting på den måten. At han neppe er den eneste gir meg håp for Libyas fremtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Vampen, for at du deler dette med oss! Det er veldig interessant å lese, og gir et viktig perspektiv. Jeg er mye mer interessert i hva en libyer sier i dag, enn hva Støre, Cameron og Obama lirer av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg benekter på ingen måte at Natos samarbeid med opprørernes bakkestyrker har vært avgjørende.

Så flott, da er vi enig i det. ;) Poenget mitt er at uten de faktorene jeg beskrev, støtte i en stor del av folket og at vest reiste seg, så hadde man neppe kommet så langt at NATO hadde blitt involvert. Da hadde dette vært over iløpet av de første dagene, slik som før. Men det at demonstrasjonene vokste i takt med bruken av vold, og at den ene byen etter den andre sluttet seg til, gjorde at regimet økte brutaliteten og bruken av vold. I motdetning til før var det ikke en begrenset gruppe i en by som de kunne omringe, fengsle og gjøre hva de ville med mens alle snudde det blinde øyet til. Folk av alle slag strømmet ut i gatene, jo flere som ble drept, jo flere kom det. Min personlige oppfatning er at regimet gjorde noen grove feil helt fra starten av. Den første var å starte massearrestasjoner for å forsøke å unngå uro. Det skapte en misnøye som gjorde folk mer mottakelig for tanken på å demonstrere, inspirert av nabolandene. Nå er det en del meldinger som sier at det var Saadi Gaddafi som ga ordre om å skyte på folket. Det var feil nummer 2. Saadi er ikke akkurat den mest drevne militærmannen i familien, og han var i Benghazi når det skjedde. Jeg ser ikke bortifra at han mistet kontrollen og at far eller brødrene ville ha håndtert det annerledes. I det de begynte å skyte, vokste raseriet i folk og folk begynte virkelig å ta til gatene. Inkludert folk som i utgangspunktet ikke hadde noen planer om å demonstrere. Bildene og historiene om folk som ble skutt på åpen gate i Benghazi, spredde seg. Flere og flere ble forbanna. Når da sjokkmeldingen kom om at folket hadde tatt Benghazi, og at folk som Huda hadde rømt og khatibaen fallt, så ble raseriet blandet med et håp om at det var mulig å styrte regimet. Det er en eksplosiv kombo.

Så gjorde regimet flere feil som fikk FN og det internasjonale samfunnet på banen. De brukte nådeløs og rå vold, inkludert tunge våpen mot folket. Man satset vel alt på å knuse hele opprøret før verden rakk å gjøre noe og før det virkelig fikk spre seg. I tillegg gikk Gaddafi selv ut på tv, og holdt en tale som hele verden så. Han omtalte dem som rotter og truet med å rense Benghazi gate for gate, hus for hus, rom for rom. Sønnen holdt taler hvor han lovet elver av blod og å kjempe til sistevmann. Samtidig var sønnen med sine brigader på vei mot øst. De tok en opprørsby etter den andre, og stod til slutt i utkanten av den byen de hadde lovet å renske.

Alt i alt, en serie dårlige avgjørelser fra regimet bidro både til å sørge for atvopprøret spredde seg, i tillegg til å bane vei for internasjonal inngripen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vi forvente at Statoil får en større rolle der nå? Det kan være smart å posisjonere seg der, med tanke på at våre egne ressurser ikke vil vare evig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vi forvente at Statoil får en større rolle der nå? Det kan være smart å posisjonere seg der, med tanke på at våre egne ressurser ikke vil vare evig...

Statoil har jo allerede hatt en ganske stor rolle under Gadaffiregimet, og samarbeidet med dette for å få bore etter olje i ørkenen, så det spørs hvor populære de vil være hos det nye styret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forresten akkurat snakket med min fæle, løgnaktige og unyanserte samboer. Han legger ikke skjul på at han hater Gaddafi. Men vet dere hva mer han sa? Han fikk fysisk vondt av å se bildene av Gaddafi i går. Han syntes det er forferdelige. Til tross for det helvete Gaddafis regime har betydd for ham personlig, så syntes han synd på Gaddafi. Bildene av Gaddafi som trygler for livet har tatt fra ham nattesøvnen. Det at Gaddafi var fanget og slått var nok for ham, det var seieren. Som han sier, hadde han vært der og bestemt, så hadde Gaddafi bli satt i et helikopter og fraktet til fengsel. Uten fornedrelse, fysiske angrep og hån. Til tross for personlige opplevelser strider tanken på å behandle en forvarsløs mann på den måten mot hans verdier og vesen. Han snakket med familien i Benghazi i gåt, og de er enig.

Samtidig kan han, i likhet med meg, fra et teoretisk perspektiv forstå hvorfor det skjedde. Man kommer ikke utenom at mange har tryglet Gaddafi om nåde, uten å få det. Han er også enig med meg i at det at mange av de som fanget ham var fra Misrata har hatt noe å si. Som min samboer sier, de er preget psykisk av de siste månedene, og de har vært vanskelige å kontrollere en god stund nå. Mye av de stygge tingene som har skjedd fra opprørernes side, har blitt utført av nettopp opprørere fra Misrata. Han sier også, og jeg er enig, i at om Gaddafi f.eks hadde blitt fanget av opprørere fra Benghazi, så hadde han blitt behandlet annerledes. De har hatt den militære ledelsen til å trene seg fra starten av, de er mer kontrollert og de har ikke den samme psykiske baggasjen akkurat nå som de fra Misrata har. Det er mange libyere som snakker om at nettopp Misrata er noe man må følge nøye med på fremover. Man må ta grep for å stabilisere situasjonen der, og få kontroll. Og allikevel, til tross for den teoretiske forståelsen, så mener han altså at det som skjedde i går var riv, ruskende galt. I den grad at han klarer å vise empati for en gammel fiende. Det er altså min unyanserte og hjernevaska apekatt. Personlig er jeg ganske stolt av ham, og jeg syntes det er et viktig sunnhetstegn at en som ham klarer å se ting på den måten. At han neppe er den eneste gir meg håp for Libyas fremtid.

Jeg vil tro at alle som har en viss empati vil synes måten Gaddafi ble drept på var forferdelig.

Jeg ser at skylden blir lagt på opprørerne fra Misrata. Men har ikke lederne for opprørerne, som sitter i Benghazi, ansvaret for hva alle deres soldater foretar seg? På samme måte som Gaddafi fikk ansvaret for hva hans soldater foretok seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Statoil har jo allerede hatt en ganske stor rolle under Gadaffiregimet, og samarbeidet med dette for å få bore etter olje i ørkenen, så det spørs hvor populære de vil være hos det nye styret?

Det ble nevnt hos NRK i går8av han mannen som var på besøk som ekspert), at opprørene hadde lagt merke til at Norge hadde hatt en god rolle i bombingen, det sto det respekt av. Så vi får bare håpe at dette er nok til at interessene våre er trygge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble nevnt hos NRK i går8av han mannen som var på besøk som ekspert), at opprørene hadde lagt merke til at Norge hadde hatt en god rolle i bombingen, det sto det respekt av. Så vi får bare håpe at dette er nok til at interessene våre er trygge.

Det stemmer sikkert. Og ja, får håpe det. Norges økonomiske interesser i Libya er jo det viktigste her. Det er godt du setter ting i perspektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gjorde regimet flere feil som fikk FN og det internasjonale samfunnet på banen. De brukte nådeløs og rå vold, inkludert tunge våpen mot folket. Man satset vel alt på å knuse hele opprøret før verden rakk å gjøre noe og før det virkelig fikk spre seg. I tillegg gikk Gaddafi selv ut på tv, og holdt en tale som hele verden så. Han omtalte dem som rotter og truet med å rense Benghazi gate for gate, hus for hus, rom for rom. Sønnen holdt taler hvor han lovet elver av blod og å kjempe til sistevmann. Samtidig var sønnen med sine brigader på vei mot øst. De tok en opprørsby etter den andre, og stod til slutt i utkanten av den byen de hadde lovet å renske.

Du glemte å nevne at opprørerne først hadde tatt de byene som Gaddafis styrker tok tilbake. Og Gaddafi trusler var kun rettet mot de opprørerne i Benghazi som fortsatte den væpnede kampen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fikk også vondt langt inni hjerterota av å se behandlingen Gadaffi fikk. Jeg føler kraftig ubehag av å tenke på at noen som helst; dyr som mennesker, skal mishandles og dø redde og forsvarsløse. Akkurat det synes jeg er ekkelt.

Men ut fra et psykologisk ståsted, er det ikke et uventet utfall, og jeg synes slett ikke det er nok til at man kan påstå at opprørerne er like ille; ja, nesten verre enn styret under Gadaffi.

Sammenligne det med Norge, det er ganske mange som murrer til dels høylydt over hvordan regjeringen styrer landet. Men tror ikke noen engang vurderer væpnet opprør. Mest sannsynlig fordi det ikke er så ille at det er verdt å risikere livet for en endring. Og såvidt jeg vet er det ikke et eneste land der det har vært væpnet opprør, og makthaverne har blitt styrtet, hvor man kan si at landet har vært noe i nærheten av godt å leve i...

Så hva tilsier at Libya er et unntak?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer sikkert. Og ja, får håpe det. Norges økonomiske interesser i Libya er jo det viktigste her. Det er godt du setter ting i perspektiv.

Statoil er et selskap jeg har stor beundring for. Måten de posisjonerer seg i verden, vil hjelpe norsk velstand, etter at vår olje er borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Vampen, for at du deler dette med oss! Det er veldig interessant å lese, og gir et viktig perspektiv. Jeg er mye mer interessert i hva en libyer sier i dag, enn hva Støre, Cameron og Obama lirer av seg.

Bare hyggelig, jeg er ærlig talt poistivt overrasket selv. Det vil si, jeg kjenner ham som en empatisk mann med et godt moralsk kompass. Samtidig vet jeg noe av det han har opplevd og sliter med. Så jeg hadde ikke vært overrasket om det han har opplevd hadde overskygget oppfatningen av det han så i går. Men det gjorde det altså ikke. En av de slektningene som er enig i denne saken er forøvirg hans 19 år gamle lillebror. Han er opprørssoldat, har slåss flere måneder i øst og blitt skadet et par ganger. Så det er heller ikke sånn at alle opprørere er enig i det som skjedde i går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Sammenligne det med Norge, det er ganske mange som murrer til dels høylydt over hvordan regjeringen styrer landet. Men tror ikke noen engang vurderer væpnet opprør. Mest sannsynlig fordi det ikke er så ille at det er verdt å risikere livet for en endring. Og såvidt jeg vet er det ikke et eneste land der det har vært væpnet opprør, og makthaverne har blitt styrtet, hvor man kan si at landet har vært noe i nærheten av godt å leve i...

Anders Breivik Behring gjorde vel et forsøk på væpnet opprør? Men det ble heldigvis slått ned på, og NATO støttet han heldigvis ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anders Breivik Behring gjorde vel et forsøk på væpnet opprør? Men det ble heldigvis slått ned på, og NATO støttet han heldigvis ikke.

Atdetvar!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare hyggelig, jeg er ærlig talt poistivt overrasket selv. Det vil si, jeg kjenner ham som en empatisk mann med et godt moralsk kompass. Samtidig vet jeg noe av det han har opplevd og sliter med. Så jeg hadde ikke vært overrasket om det han har opplevd hadde overskygget oppfatningen av det han så i går. Men det gjorde det altså ikke. En av de slektningene som er enig i denne saken er forøvirg hans 19 år gamle lillebror. Han er opprørssoldat, har slåss flere måneder i øst og blitt skadet et par ganger. Så det er heller ikke sånn at alle opprørere er enig i det som skjedde i går.

Det er godt å høre at opprørssoldater tar avstand fra drapet på Gaddafi. Det gir litt mer håp for fremtiden. Tror du opprørsledelsen offisielt vil fordømme drapet på Gaddafi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har ihvertfall ikke et balansert syn på denne konflikten. Og det er naturlig siden din samboer er involvert på opprørernes side. Man kan ikke forvente at dere skal klare å se denne konflikten fra flere sider.

Ikke gå i den fella og kommentér ting hun kan si hva hun vil om. Hun kan fortelle oss hva hun vil om sin samboer uten at vi kan etterprøve opplysningene hennes nærmere. Hvilket synes å være hennes favorittmodus. Historier om mareritt, tortur og rørende medfølelse med Gaddafi. "Du tror ikke på det sier du? Hva vet du om min samboer? Kjenner du kanskje han? Jeg sitter på privilegert informasjon!"

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...