Morsmålsopplæring

[AnonymBruker]

Da antar jeg at du er veldig glad i bokmål?

Tja.. Eg har ikkje problem med det. Faktisk trur eg at det gjer meg betre språkleg å vere "flytande" i to målformer.

Nynorsk er faktisk hovudmålet til mange nordmenn, så å påstå at det ikkje er naudsynt blir litt arrogant.

Trur du eg hadde blitt veldig god på bokmål om eg ikkje fekk lære nynorsk?

[Gjest Anuket]

Hvis det ikke var for masseinnvandring ville det ikke oppstått enklaver der man dyrker sine foreldres fødelands nasjonale identitet, da ville barn som er født i Norge stort sett forholde seg til andre norske barn fra de er helt små, ha norske barn som lekekamerater, ha norsk som hverdagsspråk fra de lærer å snakke og etter hvert se det like selvfølgelig at man skal finne en partner i den norske befolkning som om man hadde norskfødte foreldre. Og deres barn igjen vil føle seg 100 % norske, selv om de kanskje er klar over at de har noe ungarsk eller russisk blod i årene.

Jeg forstår ikke helt hvordan det har med mitt innlegg å gjøre? Da jeg har skrevet at mine foreldre ønsket velkommen den norske kulturen, men beholdt noen elementer fra sin egen?

[Steinar40]

Tja.. Eg har ikkje problem med det. Faktisk trur eg at det gjer meg betre språkleg å vere "flytande" i to målformer.

Nynorsk er faktisk hovudmålet til mange nordmenn, så å påstå at det ikkje er naudsynt blir litt arrogant.

Trur du eg hadde blitt veldig god på bokmål om eg ikkje fekk lære nynorsk?

Ja, jeg kan ikke akkurat se det helt store problemet hehe

Jeg syns man skulle holde seg til det ene eller det andre i hvertfall. Helt unødvendig å lære begge i skolen. Det er ikke så stor forskjell at man trenger å kaste bort tid og krefter på det.

[Cuckold]

Jeg forstår ikke helt hvordan det har med mitt innlegg å gjøre? Da jeg har skrevet at mine foreldre ønsket velkommen den norske kulturen, men beholdt noen elementer fra sin egen?

At dine foreldre personlig har beholdt noe av sitt opprinnelseslands identitet er jo noe ganske annet enn at de har forsøkt å oppdra deg og dine eventuelle søsken med en blandingsidentitet knyttet til sitt fødeland. Hvis de har latt deg vokse opp som norsk og ikke forsøkt å dyrke opprinnelseslandets nasjonale identitet vil jeg synes det er litt rart om du ikke føler deg norsk. Spesielt hvis du er oppvokst blant norske barn og har snakket norsk fra du lærte å snakke. Jeg kjenner folk med ungarske foreldre som er født i Norge, og de har så vidt jeg vet følt seg norske, funnet seg norske partnere og deres barn igjen er vel neppe i tvil om at de er norske. Selv om et sett av besteforeldrene i sin tid kom fra Ungarn.

[AnonymBruker]

Ja, jeg kan ikke akkurat se det helt store problemet hehe

Jeg syns man skulle holde seg til det ene eller det andre i hvertfall. Helt unødvendig å lære begge i skolen. Det er ikke så stor forskjell at man trenger å kaste bort tid og krefter på det.

Jo, skilnaden kan vere ganske stor.

Kva tykkjer DU vi skal bruke tid på i skulen, om ein ikkje skal lære seg språk godt nok til å kunne lære faglege begrep?

[Gjest Anuket]

At dine foreldre personlig har beholdt noe av sitt opprinnelseslands identitet er jo noe ganske annet enn at de har forsøkt å oppdra deg og dine eventuelle søsken med en blandingsidentitet knyttet til sitt fødeland. Hvis de har latt deg vokse opp som norsk og ikke forsøkt å dyrke opprinnelseslandets nasjonale identitet vil jeg synes det er litt rart om du ikke føler deg norsk. Spesielt hvis du er oppvokst blant norske barn og har snakket norsk fra du lærte å snakke. Jeg kjenner folk med ungarske foreldre som er født i Norge, og de har så vidt jeg vet følt seg norske, funnet seg norske partnere og deres barn igjen er vel neppe i tvil om at de er norske. Selv om et sett av besteforeldrene i sin tid kom fra Ungarn.

Jeg har snakket mine foreldres morsmål fra jeg var liten, norsk lærte jeg meg når jeg var rundt 3-4 år, det er fordi foreldrene mine ville at jeg skulle kunne språket deres og kunne kommunisere med familiemedlemmer. De har selvfølgelig integrert sin kultur i oppdragelsen av meg, men hovedvekten av oppdragelsen min har vært norsk, eller i hvert fall så godt som. Jeg har alltid følt meg norsk, det var først på slutten av barneskolen og nå i de senere år at jeg har følt jeg har fått en blandingsidentitet - og det er mye pga. det faktum, at når jeg sier jeg er norsk, så blir jeg møtt med: Nei, hvor er du egentlig fra?

Men dette blir jo veldig off topic

[Cuckold]

Jeg har snakket mine foreldres morsmål fra jeg var liten, norsk lærte jeg meg når jeg var rundt 3-4 år, det er fordi foreldrene mine ville at jeg skulle kunne språket deres og kunne kommunisere med familiemedlemmer. De har selvfølgelig integrert sin kultur i oppdragelsen av meg, men hovedvekten av oppdragelsen min har vært norsk, eller i hvert fall så godt som. Jeg har alltid følt meg norsk, det var først på slutten av barneskolen og nå i de senere år at jeg har følt jeg har fått en blandingsidentitet - og det er mye pga. det faktum, at når jeg sier jeg er norsk, så blir jeg møtt med: Nei, hvor er du egentlig fra?

Men dette blir jo veldig off topic

Ja, men da har jo dine foreldre nettopp bevisst jobbet for at du ikke skulle få en norsk identitet til tross for at du er født og oppvokst her. De ungarske foreldrene jeg snakket om ville nok aldri drømme om å isolere barna fra samfunnet de første årene for å sørge for at de ikke lærte norsk som dagligspråk som andre norske barn men i stedet lære dem ungarsk, det var foreldrene som var fra Ungarn og som selvsagt alltid ville ha ungarsk som del av sin identitet, det kunne ikke falle dem inn å forsøke å påprakke sine norskfødte barn den samme nasjonale identiteten. Barna var født og oppvokst i Norge med ungarske foreldre. De kjente sine familiære røtter, men følte seg så vidt jeg vet som norske.

På samme måte ville jeg selvsagt ikke holde mine barn unna fransk påvirkning for å sørge for at de skulle lære norsk før de lærte fransk om jeg hadde valgt å bosette meg for godt i Frankrike. Skal mine barn vokse opp i Frankrike må jeg selvsagt sørge for at de vokser opp med franske barn og lærer fransk som sitt hverdagsspråk fra de begynner å snakke. Det er jeg og min kjære som er norske og som nok alltid vil ha en blandingsidentitet om vi skulle velge å bosette oss i Frankrike, barna våre skulle få lov å være franske, ville aldri drømme om å forsøke å dyrke frem en norsk identitet i dem. Hvis vi først har valgt å bosette oss for godt i Frankrike. De skulle selvsagt få kjenne til at de har norske røtter, men ikke på den måten at slekten dyrker en norsk identitet i generasjon etter generasjon etter at jeg og min kjære har migrert.

[Gjest Vampen]

Vampen: All ære til deg for at du gidder. Trøst deg med at selv om noen få nekter å forstå det du sier så er nok innleggene dine ganske lærerike for oss andre.

Takk for det! Jeg skal tilstå at jeg føler at jeg stanger hodet i veggen til tider, men dette er et tema jeg virkelig brenner for. Og det er så trist at den største hindringen er folks fordommer! Så jeg klarer liksom ikke helt å la være heller.

[Gjest Vampen]

Og Anuket, så morsomt at du er et "levende bevis" på at morsmål er en ressurs i å lære et nytt språk. Dine erfaringer er jo egentlig kjernen i det forskningen sier.

[Gjest Vampen]

Vampen, egentlig har jeg mye erfaring gjennom jobben min med tospråklige barn og unger. Jeg er ikke dum å tro på alt forskning sier og foretrekker å tro mine egne øyne og erfaring med dette. Man kan ikke si at å lese på arabisk eller kinesisk er det samme som å lese på norsk eller et annet europeisk språk. Det er helt forskjellige ting. Derfor er det mye lettere å lære et annet språk fra samme gruppe som språk du allerede kan, enn språk som er helt forskjellig både muntlig og skriftlig. Jeg har en del utdanning innenfor språkfeltet så jeg vet hva jeg snakker om. Derfor ser jeg ikke noe poeng i å lære barn å skrive på et helt, helt annerledes språk først istedet for norsk (på skolen mener jeg). Man kan godt tenke omvendt - lær barna å skrive på norsk og så behersker de å skrive på morsmål senere?

For det første, det er litt arrogant å avfeie flere tiår med forskning i inn og utland basert på egen synsing. Forskere som jobber med dette har bla fulgt flere kull med elever fra 1. klasse til de er ferdig på skolen. Sitter du på samme sammenligningsgrunnlag?

For det andre, jeg har også en del erfaring med tospråklige barn og unge og hvordan forskjellige opplegg fungerer. Jeg har vært i forskjellige skoler, fra de som utelukkende satser på norskopplæring og har all undervisning på norsk, til de som benytter seg av både særskilt norsk, morsmålsopplæring OG tospråklig fagopplæring. Gjett hvilke skoler som gjør det best i forhold til de tospråklige elevene?

For det tredje, knekke lesekoden gjør man bare en gang. Å knekke lesekoden går på å forstå systemet i lesing. Norske studenter som begynner å studere arabisk på uni lærer seg ikke å lese på nytt. Lese kan de. De lærer seg derimot et nytt alfabet og nye grammatiske regler. Min samboer, med arabisk som morsmål, lærte seg heller ikke å lese på nytt når han kom tl Norge. Lese kunne han. Det er forskjellene man må lære seg. De arabiske elevene jeg har jobbet med har heller ikke måttet lære seg å lese på nytt, derimot har de måtte lære seg ting som nye lyder og at de skal lese fra vesntre til høyre.

For det fjerde, det jeg har skrevet om å lære å lese betyr ikke at man skal lære å lese PÅ morsmålet. Analfabetene jeg nevnte i et tidligere innlegg begynte med en en norsk ABC bok. Siri ser sol. Poenget er at de hadde en lærer som kunne morsmålet som kunne veilede dem i prosessen. Den som forklarte, hjalp, assisterte og motiverte snakket språket elevene kan best. Det samme gjelder skriving. Jeg, som absolutt ikke kan morsmålet deres, satt med dem en time. Det var heller klamt for både meg og elevene. Rett og slett fordi de hadde spørsmål, som de ikke kunne formulere på norsk, som jeg da ikke kunne svare på fordi jeg ante ikke hva de lurte på. Når morsmålslæreren kom viste det seg at de hadde lurt på noe så elementært som hva et par av ordene betydde. Det kunne jo ikke jeg svare på, for jeg skjønte jo ikke hva de lurte på. Og OM jeg hadde skjønt det, så hadde de neppe forstått svaret mitt. Så det eneste vi kunne gjøe var å nikke, smile, peke og uttale lyder og ord.. det var en time med mye smil og "sooooooooooooooooooooooooooooooooooooool". Jeg tror i grunn de fikk mye mer ut av timen med morsmålslæreren enn hun derre norske som ikke skjønte bæret.

[Gjest Vampen]

Da antar jeg at du er veldig glad i bokmål?

Folk med nynorsk som hovedmål er jevnt over mer positive til sidemålet sitt enn folk med bokmål som hovedmål er til sitt.

[Gjest Vampen]

Tja.. Eg har ikkje problem med det. Faktisk trur eg at det gjer meg betre språkleg å vere "flytande" i to målformer.

Nynorsk er faktisk hovudmålet til mange nordmenn, så å påstå at det ikkje er naudsynt blir litt arrogant.

Trur du eg hadde blitt veldig god på bokmål om eg ikkje fekk lære nynorsk?

Her kunne jeg peke på at en del internasjonal forskning peker på at de to målformene er grunnen til at nordmenn har en god språkforståelse og at de gjør oss bedre i språk. Men, hysj, om vi sier det for høyt tror jeg hodet til Steinar eksploderer!

[Gjest Anuket]

Ja, men da har jo dine foreldre nettopp bevisst jobbet for at du ikke skulle få en norsk identitet til tross for at du er født og oppvokst her. De ungarske foreldrene jeg snakket om ville nok aldri drømme om å isolere barna fra samfunnet de første årene for å sørge for at de ikke lærte norsk som dagligspråk som andre norske barn men i stedet lære dem ungarsk, det var foreldrene som var fra Ungarn og som selvsagt alltid ville ha ungarsk som del av sin identitet, det kunne ikke falle dem inn å forsøke å påprakke sine norskfødte barn den samme nasjonale identiteten. Barna var født og oppvokst i Norge med ungarske foreldre. De kjente sine familiære røtter, men følte seg så vidt jeg vet som norske.

På samme måte ville jeg selvsagt ikke holde mine barn unna fransk påvirkning for å sørge for at de skulle lære norsk før de lærte fransk om jeg hadde valgt å bosette meg for godt i Frankrike. Skal mine barn vokse opp i Frankrike må jeg selvsagt sørge for at de vokser opp med franske barn og lærer fransk som sitt hverdagsspråk fra de begynner å snakke. Det er jeg og min kjære som er norske og som nok alltid vil ha en blandingsidentitet om vi skulle velge å bosette oss i Frankrike, barna våre skulle få lov å være franske, ville aldri drømme om å forsøke å dyrke frem en norsk identitet i dem. Hvis vi først har valgt å bosette oss for godt i Frankrike. De skulle selvsagt få kjenne til at de har norske røtter, men ikke på den måten at slekten dyrker en norsk identitet i generasjon etter generasjon etter at jeg og min kjære har migrert.

Nå synes jeg du synser veldig om mine foreldre - min mor snakket ikke bra norsk når jeg ble født, hun hadde nettopp begynt å lære seg norsk, så hun og min far snakket spansk med meg, noe som er naturlig for dem, hvordan er det da bevisst fra deres side å hindre meg i å få en norsk identitet? Du overser fullstendig det faktum at jeg sier flere ganger at jeg alltid har følt meg norsk, men den blandingsidentiteten min kom ikke før senere, flere år senere faktisk da jeg stadig har fått høre av andre norske folk, nei du er ikke norsk. Det er de som legger vekt på at jeg ikke er norsk, ikke mine foreldre.

Dessuten, mine foreldres første venner var et norskt par, jeg har vokst opp med det norske parets barn og jeg kunne kommunisere med dem før jeg lærte meg å formulere meg skikkelig på norsk. Jeg har ikke sagt noen steder at de isolerte meg fra andre, slik du kommer til konklusjonen antar du som veldig mange andre at mine foreldre holdt meg hjemme til jeg var 3 og dermed plutselig fikk jeg lov til å være med norske barn. Synsingen lenge leve..

[Gjest Anuket]

Og Anuket, så morsomt at du er et "levende bevis" på at morsmål er en ressurs i å lære et nytt språk. Dine erfaringer er jo egentlig kjernen i det forskningen sier.

Det stemmer jo, uten morsmål hadde jeg ikke fått muligheten til å bli enda bedre i norsk enn det jeg var når jeg begynte på barneskolen.

[Gjest MorAase]

Du vet alt du lærte om ordklasser, bøyningsmønstre, setningsanalyse ol da du gikk på barneskolen? Dette er kunnskap som gjorde det mye lettere for deg å lære engelsk og andre språk, hadde vi bare kunnet prate norsk uten å kjenne til systemene i språket hadde engelskopplæringen blitt mye vanskjeligere. Og siden dette teoretiske stoffet kan være tungt første gang man møter det, bør man ta dette på det språket man mestrer best.

Dette var jeg, og er jeg, totalt blank på. Fremdeles kan jeg formulere meg rimelig greit. Ikke bare på norsk, men også på engelsk. Pluss at jeg overlever med tysk i tyskland. Uten å ha den fjerneste anig om hva som er verb, substantiv eller andre rare ord som det ble snakket om.

Jeg har delvis lært med et sleavisk språk i voksen alder. Jeg aner fremeles ikke hva som er objektet i setningen. Det forvirrer meg når folk snakker om slike ting. Men om en dropper disse unødige ordene, og gir kun konkete eksempler. Det vil si i form av ordenes bruk i setninger, så plukker jeg opp fort hvordan språket oppfører seg. Nå, hva var det jeg skulle med denne kunskapen fra barneskolen sa du?

[Gjest MorAase]

Jeg venter fortsatt på at du skal fortelle meg hvordan du vil forklare ord som samfunn, tertiærnæringer, vinkelsum og torden til en person ikke kan norsk.

Nei... Ved å begynne med enkle ord først? Slik som jeg lærte engelsk. I am a girl, he is a boy. Så avanserer en etter hvert. Det holder med å lære språket i landet der en bor, før en lesser på med andre språk.

[Gjest MorAase]

Eh, nei. Fikk du ikke med deg hva Vampen sa om språkarkivet i det hele tatt?

Eller, jo. Du kan forsåvidt si at det er norskopplæringen det skorter på. Fordi den har manglet morsmålsopplæring. De to går ofte hånd i hånd, nemlig. Det viser forskning, og det viser erfaring. Selv om du, med din manglende erfaring, foretrekker å stole mer på "fornuften" din.

Med disse argumente Vampen presenterer så virker det som om en norske barn først burde lært seg swahili før de lærte seg norsk.

[Gjest MorAase]

Problemet med denne måten å håndheve det på er at man ikke fanger opp slike tilfeller før det nesten er for sent igjen - man kan gjerne snakke flytende norsk når man er på barneskolen, men hvis man ikke forstår den grunnleggende delen av grammatikk, setningsoppbygning, og senere litt mer avanserte problemer, så sitter du der med et barn som kunne ha blitt så mye flinkere - hvis man bare hadde gitt dem skikkelig oppfølgning fra starten av. Og det vil jo koste staten og deg og meg enda mer penger.

Aha! Jeg er udugelig! For jeg forstår null og niks av disse tingene. Hvilken skandale at jeg i flere år tjente godt over 500 000 i året. Tenk det, jeg som er dum!

[Gjest Vampen]

Nei... Ved å begynne med enkle ord først? Slik som jeg lærte engelsk. I am a girl, he is a boy. Så avanserer en etter hvert. Det holder med å lære språket i landet der en bor, før en lesser på med andre språk.

Så når eleven sitter der med samfunnsfagsboka og lurer på hva tertiærnæring betyr, så er din løsning å svare I am a girl?

[Gjest Vampen]

Med disse argumente Vampen presenterer så virker det som om en norske barn først burde lært seg swahili før de lærte seg norsk.

Det er mye mulig du hadde blitt mer forstålig på swahili.