Morsmålsopplæring

[Gjest Wolfmoon]

Det ser ut til at du mener det er et hinder at barn kan et annet språk enn norsk, og at dette vil hindre integrering Det som hindrer integrering er vel mer ghettofisering (hvis man nå kan bruke det på norsk) og en generell avstand i enkelte miljøer fra det norske samfunn. Det kommer ikke av at barna er tospråklige og får de beste muligheter for å lære norsk!

[Steinar40]

Hvorfor ikke? Man tilrettelegger for barn med dysleksi, dyskalkuli osv. For å kunne sørge for at barnet skal komme seg gjennom skolens plan, så er det skolens ansvar. Det er mange foreldre som kan engasjere seg i diverse ting, men eksempelvis for meg var morsmålsundervisningen viktig, fordi min far ikke kunne grammatikken skikkelig - jeg fikk grundig opplæring i grammatikk og setningsoppbygging fra skolens side på mitt morsmål, det gjorde at jeg ble mye bedre i norsk på de samme områdene, selv om jeg allerede snakket godt norsk når jeg begynte på skolen.

Når man snakker morsmål hjemme så går det muntlig - det dekker ikke alt man skal vite om språket.

EDIT: trykkleif

Fordi man må prioritere. Norge er fortsatt et rikt land (håper jeg) men det er ikke smart å brenne pengene på bål i lengden.

Se bare på hva som skjer i Hellas for tiden. De har levd langt over evne, og nå må mange begynne å betale for det. Som regel de som kan veldig lite for det.

[Gjest Anuket]

Fordi man må prioritere. Norge er fortsatt et rikt land (håper jeg) men det er ikke smart å brenne pengene på bål i lengden.

Se bare på hva som skjer i Hellas for tiden. De har levd langt over evne, og nå må mange begynne å betale for det. Som regel de som kan veldig lite for det.

Så fordi man er uheldig nok til å ha gener, som man selv ikke har bestemt, som tilsier at man skal ha morsmål på skolen (noe som er en rett) så skal man bli nedprioritert? Da kan du like gjerne begynne å nedprioritere alle dem som har gener som gjør det vanskelig for dem å lære seg norsk, dysleksi blant annet.

[Steinar40]

Det ser ut til at du mener det er et hinder at barn kan et annet språk enn norsk, og at dette vil hindre integrering Det som hindrer integrering er vel mer ghettofisering (hvis man nå kan bruke det på norsk) og en generell avstand i enkelte miljøer fra det norske samfunn. Det kommer ikke av at barna er tospråklige og får de beste muligheter for å lære norsk!

Det største problemet er nok alle de som ikke kan norsk, vil jeg tro.

Da blir det fort dem og oss. Rimelig håpløst når man ikke kan kommunisere.

Norskopplæring skal være et obligatorisk krav for å få oppholdstillatelse.

[Gjest Anuket]

Det største problemet er nok alle de som ikke kan norsk, vil jeg tro.

Da blir det fort dem og oss. Rimelig håpløst når man ikke kan kommunisere.

Norskopplæring skal være et obligatorisk krav for å få oppholdstillatelse.

Det komiske med den tanken din Steinar er at det trolig hadde blitt nødvendig med morsmål der og og du er jo så imot det.

[Steinar40]

Så fordi man er uheldig nok til å ha gener, som man selv ikke har bestemt, som tilsier at man skal ha morsmål på skolen (noe som er en rett) så skal man bli nedprioritert? Da kan du like gjerne begynne å nedprioritere alle dem som har gener som gjør det vanskelig for dem å lære seg norsk, dysleksi blant annet.

Etter hva andre sier her så er det nå bare en rett så lenge man ikke er god nok i norsk. Og da syns jeg det ikke er helt feil. Det er en investering.

For det å lære landets språk er kritisk viktig. Når man skal leve, bo og jobbe her.

[Gjest Anuket]

Etter hva andre sier her så er det nå bare en rett så lenge man ikke er god nok i norsk. Og da syns jeg det ikke er helt feil. Det er en investering.

For det å lære landets språk er kritisk viktig. Når man skal leve, bo og jobbe her.

Problemet med denne måten å håndheve det på er at man ikke fanger opp slike tilfeller før det nesten er for sent igjen - man kan gjerne snakke flytende norsk når man er på barneskolen, men hvis man ikke forstår den grunnleggende delen av grammatikk, setningsoppbygning, og senere litt mer avanserte problemer, så sitter du der med et barn som kunne ha blitt så mye flinkere - hvis man bare hadde gitt dem skikkelig oppfølgning fra starten av. Og det vil jo koste staten og deg og meg enda mer penger.

[Cuckold]

Si meg, hvorfor skal vi gidde å ha ulike språk i verden uansett? Hvorfor kan ikke vi alle bare lære oss kinesisk uansett, så blir kommunikasjonen kjempetopp og ingen trenger å føle seg utenfor!

Vi har forskjellige språk i verden, men det er slik jeg ser det en fordel at alle som bor i et land har landets språk som hverdagsspråk, et språk man har snakket fra man lærte seg å snakke til man dør, et språk barnet bruker for kommunikasjon med alle i nabolaget, i barnehagen og senere på skolen. Såfremt det ikke er masseinnvandring og enklavedannelse går dette som regel veldig greit, da vil foreldrene ikke ha mulighet til å hindre barnet i å få landets språk inn med morsmelken - med mindre de aktivt isolerer seg og holder barna unna landets egne barn og de andre innbyggerne i landet de har bosatt seg i.

Endret 20. oktober 2011 av Cuckold

[Steinar40]

Det komiske med den tanken din Steinar er at det trolig hadde blitt nødvendig med morsmål der og og du er jo så imot det.

hehe Mye mulig. Men det er altså en investering, så lenge fokus faktisk ligger på å bli god nok i norsk.

Vi kan ikke ha et land med masse gettoer. Det blir et helvete.

[Steinar40]

Problemet med denne måten å håndheve det på er at man ikke fanger opp slike tilfeller før det nesten er for sent igjen - man kan gjerne snakke flytende norsk når man er på barneskolen, men hvis man ikke forstår den grunnleggende delen av grammatikk, setningsoppbygning, og senere litt mer avanserte problemer, så sitter du der med et barn som kunne ha blitt så mye flinkere - hvis man bare hadde gitt dem skikkelig oppfølgning fra starten av. Og det vil jo koste staten og deg og meg enda mer penger.

Opplæring i noe vi faktisk har bruk for i samfunnet er alltid en investering.

I motsetning til f.eks nynorsk

[Gjest Anuket]

Opplæring i noe vi faktisk har bruk for i samfunnet er alltid en investering.

I motsetning til f.eks nynorsk

Så hvorfor gjøre det så tungvindt når du kan ta det med en gang?

[Cuckold]

Da har vi utvilsomt et helt forskjellig syn på språk. For meg er språk det aller viktigste for identitets- og kulturfølelse. Du ønsker kanskje at alle skal gå rundt med den samme kulturfølelsen, mens jeg ser for meg en drepende kjedelig og tom verden.

Og du skal selvfølgelig få mene at vi alle bør være like. Men hvis du mener at alle skal lære seg det samme språket må du gi dem verktøyet for å lære dem det flytende - nemlig morsmålet sitt. Hvis ikke ender du opp med at alle snakker et fellesspråk på et meget lavt nivå, som det vil ta lange tider å utvikle til et noenlunde oppegående språk. I mellomtiden kan mange drastiske misforståelser oppstå pga. elendig kommunikasjon.

Flytter jeg og min kjære til Frankrike og har som mål å bli boende der livet ut er det da ingen mening i at vi skal forvente å kunne oppdra våre barn med norsk identitet?! Har vi flyttet til Frankrike er det fransk som bør være barnets hverdagsspråk, det språket barnet snakker 98 % av tiden - fra det lærer seg å snakke til det dør.

Det er en fryktelig storkultursjåvinistisk tanke at alle blir like med mindre mennesker som flytter til andre land skal dyrke opprinnelseslandets nasjonale identitet og oppdra barn og barnebarn til å gjøre det samme. Vi mennesker er ikke så endimensjonale og like at det blir mindre mangfold om man ikke dyrker ulike nasjonale identiteter i generasjon etter generasjon etter at man har flyttet til et nytt land. Hver og en av oss har i oss et mye større potensial for variasjon og mangfold enn de snevre nasjonalkulturelle identitetsrammer som dyrkes av mennesker i samfunn der massinnvandring har skapt nasjonale enklaver basert på ulike opprinnelseslands nasjonale identitet.

Endret 20. oktober 2011 av Cuckold

[Gjest Anuket]

Flytter jeg og min kjære til Frankrike og har som mål å bli boende der livet ut er det da ingen mening i at vi skal forvente å kunne oppdra våre barn med norsk identitet?! Har vi flyttet til Frankrike er det fransk som bør være barnets hverdagsspråk, det språket barnet snakker 98 % av tiden - fra det lærer seg å snakke til det dør.

Det er en fryktelig storkultursjåvinistisk tanke at alle blir like med mindre mennesker som flytter til andre land skal dyrke opprinnelseslandets nasjonale identitet og oppdra barn og barnebarn til å gjøre det samme. Vi mennesker er ikke så endimensjonale og like at det blir mindre mangfold om vi ikke dyrker ulike nasjonale identiteter i generasjon etter generasjon etter at man har flyttet til et nytt land. Hver og en av oss har i oss et mye større potensial for variasjon og mangfold enn de snevere nasjonalkulturelle identitetsrammer som dyrkes av mennesker i samfunn der massinnvandring har skapt nasjonale enklaver basert på ulike opprinnelseslands nasjonale identitet.

Ok kanskje jeg misforstår deg, men barna vil da få en blandinsidentitet? Jeg er det har jeg funnet ut, jeg anser meg som norsk da det er her jeg er født og oppvokst, og har levd hele livet mitt. Men jeg kan ikke overse det faktum at jeg har røtter fra et annet land og derfor har jeg også et morsmål som ikke er norsk. Selv om jeg tenker, drømmer og snakker norsk så er morsmålet en del av meg. Man kan ikke overse det faktum at man har røtter fra et annet sted, selv om man er født og oppvokst i et annet land.

[Steinar40]

Så hvorfor gjøre det så tungvindt når du kan ta det med en gang?

Fordi samfunnet ikke fungerer effektivt. Men smart er det ikke.

[Cuckold]

Ok kanskje jeg misforstår deg, men barna vil da få en blandinsidentitet? Jeg er det har jeg funnet ut, jeg anser meg som norsk da det er her jeg er født og oppvokst, og har levd hele livet mitt. Men jeg kan ikke overse det faktum at jeg har røtter fra et annet land og derfor har jeg også et morsmål som ikke er norsk. Selv om jeg tenker, drømmer og snakker norsk så er morsmålet en del av meg. Man kan ikke overse det faktum at man har røtter fra et annet sted, selv om man er født og oppvokst i et annet land.

Om jeg flyttet til Frankrike sammen med min partner ville mine barn som var født oppvokst i Frankrike selvsagt være klar over at foreldrene kommer fra Norge og at man har røtter her, men med mindre jeg og min kjære aktivt hadde gått inn for å dyrke vår norske nasjonale identitet og forsøkt å prakke den på barna tror jeg nok de ville følt seg franske, ikke av "blandingsidentitet". Blandingsidentitet oppstår først og fremst når masseinnvandring legger grunn for enklavedannelse idet det innvandrer så mange fra samme land på en gang at man danner et minisamfunn i det nye landet der man dyrker opprinnelseslandets nasjonale identitet generasjon etter generasjon.

Det finnes både spansk, hollandsk, tysk og britisk blod i den norske befolkning, det er likevel ikke slik at nordmenn med litt spansk blod i årene føler seg litt spanske; siden slike innslag skyldes enkeltstående innvandrere eller par, ikke masseinnvandring, har forfedrene som kom hit i sin tid relativt kjapt og greit blitt opptatt i befolkningen og deres etterkommere er fullt og helt norske. Noe som imidlertid ikke betyr at vi alle er like, det er enorme individuelle forskjeller i en befolkning, og jo mer vi kan komme bort fra gruppetenkningen som nå har begynt å dominere etter massinnvandringens tid, jo større blir mulighetene for reellt individuelt mangfold, ikke bare ulike nasjonale masseidentitetsuniforme markører og tilhørende nasjonalistisk/etnisk gruppetenkning.

Endret 20. oktober 2011 av Cuckold

[Gjest Anuket]

Om jeg flyttet til Frankrike sammen med min partner ville mine barn som var født oppvokst i Frankrike selvsagt være klar over at foreldrene kommer fra Norge og at man har røtter her, men med mindre jeg og min kjære aktivt hadde gått inn for å dyrke vår norske nasjonale identitet og forsøkt å prakke den på barna tror jeg nok de ville følt seg franske, ikke av "blandingsidentitet". Blandingsidentitet oppstår først og fremst når masseinnvandring legger grunn for enklavedannelse idet det kommer så mange fra samme land på en gang at man danner et minisamfunn der man dyrker opprinnelseslandets nasjonale identitet generasjon etter generasjon.

Det finnes både spansk, hollandsk, tysk og britisk blod i den norske befolkning, det er likevel ikke slik at nordmenn med litt spansk i blodet føler seg litt spanske; siden slike innslag skyldes enkeltstående innvandrere eller par, ikke masseinnvandring, har forferdrene som kom hit i sin tid relativt kjapt og greit blitt opptatt i befolkningen og deres etterkommere er fullt og helt norske. Noe som imidlertid ikke betyr at vi alle er like, det er enorme individuelle forskjeller i en befolking, og jo mer vi kan komme bort fra gruppetenkningen som nå har begynt å dominere etter massinnvandringens tid, jo større blir mulighetene for reellt individuelt mangfold, ikke bare ulike nasjonale masseidentitetsuniforme markører og tilhørende nasjonalistisk/etnisk gruppetenkning.

Nja, jeg vil ikke si at jeg har blitt utsatt for dyrking av mine foreldres nasjonalitet da de begge føler seg mer norske enn fra der de kommer fra. Min følelse av blandingsidentitet kommer tvert imot av det faktum at jeg omtrent aldri hatt fått høre fra det norske samfunnet at jeg er og blir ansett som norsk. Mine foreldre har selvfølgelig sørget for å beholde noen av sine tradisjoner - da dette definerer hvem de er som personer, men har alltid sørget for at det norske kom inn i hjemmet vårt.

[AnonymBruker]

Opplæring i noe vi faktisk har bruk for i samfunnet er alltid en investering.

I motsetning til f.eks nynorsk

Hei! Eg har nynorsk som hovudmål. Det er mitt språk, mitt morsmål (i mitt eige land). Har eg ikkje bruk for det?

[Steinar40]

Hei! Eg har nynorsk som hovudmål. Det er mitt språk, mitt morsmål (i mitt eige land). Har eg ikkje bruk for det?

Da antar jeg at du er veldig glad i bokmål?

[Cuckold]

Nja, jeg vil ikke si at jeg har blitt utsatt for dyrking av mine foreldres nasjonalitet da de begge føler seg mer norske enn fra der de kommer fra. Min følelse av blandingsidentitet kommer tvert imot av det faktum at jeg omtrent aldri hatt fått høre fra det norske samfunnet at jeg er og blir ansett som norsk. Mine foreldre har selvfølgelig sørget for å beholde noen av sine tradisjoner - da dette definerer hvem de er som personer, men har alltid sørget for at det norske kom inn i hjemmet vårt.

Hvis det ikke var for masseinnvandring ville det ikke oppstått enklaver der man dyrker sine foreldres fødelands nasjonale identitet, da ville barn som er født i Norge stort sett forholde seg til andre norske barn fra de er helt små, ha norske barn som lekekamerater, ha norsk som hverdagsspråk fra de lærer å snakke og etter hvert se det like selvfølgelig at man skal finne en partner i den norske befolkning som om man hadde norskfødte foreldre. Og deres barn igjen vil føle seg 100 % norske, selv om de kanskje er klar over at de har noe ungarsk eller russisk blod i årene.

Endret 20. oktober 2011 av Cuckold

[Steinar40]

Nja, jeg vil ikke si at jeg har blitt utsatt for dyrking av mine foreldres nasjonalitet da de begge føler seg mer norske enn fra der de kommer fra. Min følelse av blandingsidentitet kommer tvert imot av det faktum at jeg omtrent aldri hatt fått høre fra det norske samfunnet at jeg er og blir ansett som norsk. Mine foreldre har selvfølgelig sørget for å beholde noen av sine tradisjoner - da dette definerer hvem de er som personer, men har alltid sørget for at det norske kom inn i hjemmet vårt.

Kan ikke akkurat huske sist gang noen påpekte at jeg er norsk heller.

Selv om jeg åpenbart er norsk. Det er ikke noe jeg tenker på engang.