Morsmålsopplæring

[Steinar40]

Skjønner du fortsatt ikke at hele poenget med både morsmålsopplæring og tospråklig opplæring er at de SKAL lære norsk?

Poenget mitt er at jeg ikke syns det virker som den rette metoden.

Skal man lære norsk godt så må man konsentrere seg om norsken, og ikke om å lære noe annet språk samtidig.

[Gjest Vampen]

Poenget mitt er at jeg ikke syns det virker som den rette metoden.

Skal man lære norsk godt så må man konsentrere seg om norsken, og ikke om å lære noe annet språk samtidig.

Poenget er vel at du ikke baserer det på noe annet enn egen synsing og fordommer. Du vet tydeligvis ikke noe om hvordan det gjøres, hvorfor det gjøres, eller hva forskning sier, men allikevel har du bestemt deg for at det er feil metode. Hvorfor det?

Her er noen fakta til deg:

- det tar flere år (for barn er det snakk om rundt 7 år) å lære seg et språk som er så bra at man kan bruke det som et vertøy, f. eks til læring. I motsetning til myten, så er det ikke nok å bare leke med norske barn. Det kommer av ordforråd og type ord barn bruker i lek. I skolen, spesielt fra 4. klasse går man mer over til et fagspråk. Disse begrene tilegner ikke barn seg i lek med jevnaldrende. Tenk litt på hva dette betyr for et barn som kommer til Norge f. eks når det er 10 år. Det barnet vil i realiteten bruke mange viktige skoleår på ren, språklig avkoding. Det igjen kan føre til at de blir hengende etter faglig. Her blir morsmål, eller tospråklig opplæring, et verktøy med to hensikter. Man lærer begreper ved hjelp av å oversette til morsmålet og man får en gjennomgang av fagstoffet på morsmålet, slik at man slipper å henge milevis etter resten av klassen.

- det er barn som begynner på skolen uten å kunne norsk, og med et veldig svakt morsmål. Det er et utrolig vanskelig utgangspunkt. Ren morsmålsopplæring er som sagt bare et av tre alternativer. De eneste gangene jeg har møtt elever som har fått det, så er det først og fremst fordi man må styrke morsmålet før man går løs på norsken. Det er igjen ren logikk at om du skal lære å lese, skrive, grammatikk eller hva det måtte være, så er det lettere å lære det på det språket du tross alt kan best.

- morsmål er et verktøy for å lære norsk! Tenk deg at språkene er to arkivskap. Et for morsmål, et for norsk. Hvis jeg f. eks sier ordet ullgenser, så har du med en gang kunnskaper og erfaringer du kan trekke frem. Du vet at det er noe du kan ha på deg, du vet at det er laget av ull, du vet at ull kommer fra sauen, du vet at den er varm, du vet at den kan klø litt om du har den rett mot huden, du kan se for deg farger, motiver ect. Om du skal lære begrepet ullgenser på et nytt språk, så trenger du bare ordet for ullgenser på innlæringsspråket. Kunnskapen om innholdet i begrepet har du allerede. Så fort du får riktig ord, kan du flytte hele begrepet ullgenser med alt innholdet over i det andre arkivskapet. Jo flere slike ord og begreper du har i morsmålsskapet, jo lettere blir det å utviklet et nytt språk. Om morsmålskapet ditt derimot er tynt og mangelfullt, jo verre blir det. Vet ikke du hva en ullgenser er, så må du i tillegg til å lære ordet, lære alt innholdet. Skjer alt dette på det språket du mestrer dårligst i tillegg, så er det enda verre.

- det er svært vanskelig å forklare begreper på et språk som vedkommende ikke er så stø i, samtidig som du skal sikre deg at vedkommende faktisk har oppfattet riktig. Hvordan vil du forklare ord som samfunn, tertiærnæringer, vinkelsum eller torden for en som er dårlig i norsk? Og hvordan vil du sjekke at det vedkommende etterhvert TROR han har skjønt er korrekt? Et hint, om du kan bruke det vertøyet morsmål er, til å oversette ordet direkte og/eller forklare nærmere på det språket personen kan best, så er det veldig mye enklere. Da er fortsatt målet at vedkommende skal kunne f.eks det norske ordet samfunn, morsmålet er middelet som får en dit så raskt og enkelt som mulig.

- forskning fra USA, foretatt over flere tiår, viser at de elevene som gjør det aller dårligst, dårligere enn snittet, er de elevene som utelukkende har fått undervisning på andrespråket. De klarer seg greit de første årene, men etterhvert som språket blir mer komplisert høyere opp i skolen, jo dårligere gjør de det. De som derimot får bruke morsmålet som et læringsverktøy gjør det like godt som de majoritetsspråklige, eller bedre.

Så, mitt spørsmål til deg blir, har du noe mer enn ryggmargsrefleks og fordommer som tyder på at dette er den dårligste metoden?

[Drizzt]

Helt enig med Steinar40 og det han skrev her. Å lære barna et annet språk som en eller begge foreldre har som morsmål er ikke skolens jobb og ikke noe skattepenger burde kastes bort for. Barnehager og skoler har oppgaven å lære barna norsk når det gjelder språk. I tillegg kommer andre språk som engelsk, fransk, tysk - språk som er veldig populære og nødvendige for å fungere i globalisert Europa. Morsmål er foreldrenes oppgave.

[Steinar40]

Poenget er vel at du ikke baserer det på noe annet enn egen synsing og fordommer. Du vet tydeligvis ikke noe om hvordan det gjøres, hvorfor det gjøres, eller hva forskning sier, men allikevel har du bestemt deg for at det er feil metode. Hvorfor det?

Her er noen fakta til deg:

- det tar flere år (for barn er det snakk om rundt 7 år) å lære seg et språk som er så bra at man kan bruke det som et vertøy, f. eks til læring. I motsetning til myten, så er det ikke nok å bare leke med norske barn. Det kommer av ordforråd og type ord barn bruker i lek. I skolen, spesielt fra 4. klasse går man mer over til et fagspråk. Disse begrene tilegner ikke barn seg i lek med jevnaldrende. Tenk litt på hva dette betyr for et barn som kommer til Norge f. eks når det er 10 år. Det barnet vil i realiteten bruke mange viktige skoleår på ren, språklig avkoding. Det igjen kan føre til at de blir hengende etter faglig. Her blir morsmål, eller tospråklig opplæring, et verktøy med to hensikter. Man lærer begreper ved hjelp av å oversette til morsmålet og man får en gjennomgang av fagstoffet på morsmålet, slik at man slipper å henge milevis etter resten av klassen.

- det er barn som begynner på skolen uten å kunne norsk, og med et veldig svakt morsmål. Det er et utrolig vanskelig utgangspunkt. Ren morsmålsopplæring er som sagt bare et av tre alternativer. De eneste gangene jeg har møtt elever som har fått det, så er det først og fremst fordi man må styrke morsmålet før man går løs på norsken. Det er igjen ren logikk at om du skal lære å lese, skrive, grammatikk eller hva det måtte være, så er det lettere å lære det på det språket du tross alt kan best.

- morsmål er et verktøy for å lære norsk! Tenk deg at språkene er to arkivskap. Et for morsmål, et for norsk. Hvis jeg f. eks sier ordet ullgenser, så har du med en gang kunnskaper og erfaringer du kan trekke frem. Du vet at det er noe du kan ha på deg, du vet at det er laget av ull, du vet at ull kommer fra sauen, du vet at den er varm, du vet at den kan klø litt om du har den rett mot huden, du kan se for deg farger, motiver ect. Om du skal lære begrepet ullgenser på et nytt språk, så trenger du bare ordet for ullgenser på innlæringsspråket. Kunnskapen om innholdet i begrepet har du allerede. Så fort du får riktig ord, kan du flytte hele begrepet ullgenser med alt innholdet over i det andre arkivskapet. Jo flere slike ord og begreper du har i morsmålsskapet, jo lettere blir det å utviklet et nytt språk. Om morsmålskapet ditt derimot er tynt og mangelfullt, jo verre blir det. Vet ikke du hva en ullgenser er, så må du i tillegg til å lære ordet, lære alt innholdet. Skjer alt dette på det språket du mestrer dårligst i tillegg, så er det enda verre.

- det er svært vanskelig å forklare begreper på et språk som vedkommende ikke er så stø i, samtidig som du skal sikre deg at vedkommende faktisk har oppfattet riktig. Hvordan vil du forklare ord som samfunn, tertiærnæringer, vinkelsum eller torden for en som er dårlig i norsk? Og hvordan vil du sjekke at det vedkommende etterhvert TROR han har skjønt er korrekt? Et hint, om du kan bruke det vertøyet morsmål er, til å oversette ordet direkte og/eller forklare nærmere på det språket personen kan best, så er det veldig mye enklere. Da er fortsatt målet at vedkommende skal kunne f.eks det norske ordet samfunn, morsmålet er middelet som får en dit så raskt og enkelt som mulig.

- forskning fra USA, foretatt over flere tiår, viser at de elevene som gjør det aller dårligst, dårligere enn snittet, er de elevene som utelukkende har fått undervisning på andrespråket. De klarer seg greit de første årene, men etterhvert som språket blir mer komplisert høyere opp i skolen, jo dårligere gjør de det. De som derimot får bruke morsmålet som et læringsverktøy gjør det like godt som de majoritetsspråklige, eller bedre.

Så, mitt spørsmål til deg blir, har du noe mer enn ryggmargsrefleks og fordommer som tyder på at dette er den dårligste metoden?

Hvis barnet har veldig svakt morsmål, så mener jeg fortsatt at det blir enda vanskeligere hvis de skal lære både morsmålet og norsk samtidig. Da mener jeg at man burde skippe morsmålet helt og bare konsentrere seg om å lære norsk.

Imidlertid ser jeg poenget med å bruke morsmålet til å lære norsk når barnet behersker morsmålet godt. Det var slik jeg selv lært engelsk (og delvis tysk) en gang i tiden. Altså med hjelp av mine norskkunnskaper som jeg hovedsaklig hadde tilegnet meg tidligere.

En annen sak er at man lærer språk lettest og best når man er yngre enn 7 år. Derfor vil det være vanskeligere å lære språk etter denne alderen. Så bare av den grunn mener jeg at det må bli tungt å lære flere språk samtidig. Dessuten må jo alle lære engelsk i tillegg. Da må det bli tungt med 3 språk. Tenker jeg.

Og ikke nok med det så har vi vel fortsatt nynorsk i dette landet?

Det burde kuttes ut etter min mening. Av akkurat samme grunn som at morsmålsopplæring bør kuttes ut. Fordi vi ikke har noen bruk for det.

[Gjest Vampen]

Helt enig med Steinar40 og det han skrev her. Å lære barna et annet språk som en eller begge foreldre har som morsmål er ikke skolens jobb og ikke noe skattepenger burde kastes bort for. Barnehager og skoler har oppgaven å lære barna norsk når det gjelder språk. I tillegg kommer andre språk som engelsk, fransk, tysk - språk som er veldig populære og nødvendige for å fungere i globalisert Europa. Morsmål er foreldrenes oppgave.

Jøss, enda en som ikke skjønner at morsmålsopplæring gis FOR å lære norsk?

[Gjest Vampen]

Hvis barnet har veldig svakt morsmål, så mener jeg fortsatt at det blir enda vanskeligere hvis de skal lære både morsmålet og norsk samtidig. Da mener jeg at man burde skippe morsmålet helt og bare konsentrere seg om å lære norsk.

Imidlertid ser jeg poenget med å bruke morsmålet til å lære norsk når barnet behersker morsmålet godt. Det var slik jeg selv lært engelsk (og delvis tysk) en gang i tiden. Altså med hjelp av mine norskkunnskaper som jeg hovedsaklig hadde tilegnet meg tidligere.

En annen sak er at man lærer språk lettest og best når man er yngre enn 7 år. Derfor vil det være vanskeligere å lære språk etter denne alderen. Så bare av den grunn mener jeg at det må bli tungt å lære flere språk samtidig. Dessuten må jo alle lære engelsk i tillegg. Da må det bli tungt med 3 språk. Tenker jeg.

Og ikke nok med det så har vi vel fortsatt nynorsk i dette landet?

Det burde kuttes ut etter min mening. Av akkurat samme grunn som at morsmålsopplæring bør kuttes ut. Fordi vi ikke har noen bruk for det.

Det svake morsmålet er fortsatt sterkere enn norsken. Morsmål er fortsatt morsmål, pr definisjon det språket du kan best. Da er det også lettere å lære på det språket. Tenk deg at du ikke kan lese, aldri har holdt en blyant og stort sett bare har et muntlig språk som ikke akkurat er preget av det aller største ordforrådet. Ville det ha vært enklest for deg å lære å lese på norsk, hvor du i det minste kan en relativt mange ord, kjenner lydene og kan kommunisere? Eller på arabisk, hvor du knapt kan et ord, lydene er annerledes og grammatikk av den typen man kan mer eller mindre intuitivt (som ordstilling) er grunnleggende forskjellig? Ville det ha blitt lettere av atblæreren som skal hjelpe deg å knekke lesekoden utelukkende snakker arabisk? Jeg tror ikke det blir lettere å lære om det første språket du har formell undervisning i er det du er dårligst i. Det er også det forskning viser. Derimot er det lettere å bygge videre på det du kan, samtidig som man knytter ny kunnskap til andrespråket. Men det er positivt at du i det minste ser poenget med å bruke morsmål i noen sammenhenger.

Jeg syntes også du svartmaler litt. Ja, det blir vanskeligere å lære språk etter en viss alder, men ikke umulig. Jeg har vært litt i en innføringsklasse for 5., 6., og 7. klasse, altså barn som er eldre enn 7 år. Innføringsklasse er en spesiell klasse for helt nyankomne barn, hvor de skal lære norsk før de skal ut i sine ordinære klasser. Et tilbud som ikke finnes overalt. Uansett, de fleste er der i ca 1 år. I løpet av det året har de lært såpass mye at de kan klare seg i ordinær undervisning. De er ikke utlærte, de trenger som oftest mer syøtte og tilpassing, men nivået er såpass at de klarer seg. Jeg har også møtt de som etter 1 år i innføring er såpass gode muntlige at det høres ut som de snakker flytende. Det er forøvrig de "skumleste", for de samme slitervofte fortsatt med skriving og lesing og ordforrådet er begrenset, noe som er lett å overse når man blir blendet av tilsynelatende perfekt språk. Uansett, det er en annen debatt, poenget er at det er utrolig hva disse ungene lærer på kort tid! Og jo bedre opplegg de får fra starten av, jo mer lærer de på denne tiden.

Engelsk er ofte ikke noe stort problem for mange. Husk at det at man ikke kan norsk betyr ikke nødvendigvis at man ikke kan litt engelsk. En polsk elev som er ny i landet kan kanskje ikke et ord norsk, men har med all sansynlighet hatt engelsk på skolen i hjemlandet. For de som har verst mulig utgangspunkt, så vil det i de fleste tilfeller lages individuelle planer med tilpassing og omgjøring av timetall fra et fag til et annet. Nynorsk slipper man (om man søker) hvis man har et annet morsmål, så det er ikke et problem.

[Gjest "gjest"]

Er ikke morsmålet norskt hvis de er født og vokser opp her i Norge?

[Gjest Vampen]

Er ikke morsmålet norskt hvis de er født og vokser opp her i Norge?

Ikke nødvendigvis nei.

www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995-12/7/2/1.html?id=336381

[AnonymBruker]

Hvorfor slipper de nynorsk?

[Gjest Vampen]

Hvorfor slipper de nynorsk?

Det ble litt feil, det korrekte er at de kan søke om fritak fra sidemål. Sidemål kan jo også være bokmål.

Dette gjelder f. eks de elevene som er i gang med en eller annen form for særskilt norskopplæring. For de som skal lære seg norsk for første gang, eller sliter med å få taket på en målform, så kan man slippe vurdering i den andre. Det er også noe med det at det f.eks er vanskelig med sidemål i VGS om du ikke har hatt det i ungdomsskolen.

[Rayanne]

Hvis barnet har veldig svakt morsmål, så mener jeg fortsatt at det blir enda vanskeligere hvis de skal lære både morsmålet og norsk samtidig. Da mener jeg at man burde skippe morsmålet helt og bare konsentrere seg om å lære norsk.

Morsmålet trenger ikke å være svakt for at dette er en nyttig læringsmåte. Selv om barnet snakker morsmålet flytende trenger man også noe teoretisk kunnskap om hvordan språket er bygd opp, for å best mulig kunne bruke det som verktøy til å lære et annet språk.

Du vet alt du lærte om ordklasser, bøyningsmønstre, setningsanalyse ol da du gikk på barneskolen? Dette er kunnskap som gjorde det mye lettere for deg å lære engelsk og andre språk, hadde vi bare kunnet prate norsk uten å kjenne til systemene i språket hadde engelskopplæringen blitt mye vanskjeligere. Og siden dette teoretiske stoffet kan være tungt første gang man møter det, bør man ta dette på det språket man mestrer best.

Ellers skriver Vampen gode innlegg her, og jeg synes det blir litt barnslig å avskrive dem, fordi man har en frp-skapt følelse av at dette er feil ressursbruk. Man har forsket mye på språkopplæring, både i Norge og internasjonalt, så vi vet ganske mye om hva som er den mest effektive metoden for å lære nye språk, så dette er ikke noe man har hentet ut fra løse lufta.

[Steinar40]

Ikke nødvendigvis nei.

www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995-12/7/2/1.html?id=336381

Og da er det åpenbart noe som er helt galt med systemet.

Dette er det motsatte av integrering. Det samme som å skyte seg selv i foten av samfunnet.

Endret 20. oktober 2011 av Steinar40

[Steinar40]

Det svake morsmålet er fortsatt sterkere enn norsken. Morsmål er fortsatt morsmål, pr definisjon det språket du kan best. Da er det også lettere å lære på det språket. Tenk deg at du ikke kan lese, aldri har holdt en blyant og stort sett bare har et muntlig språk som ikke akkurat er preget av det aller største ordforrådet. Ville det ha vært enklest for deg å lære å lese på norsk, hvor du i det minste kan en relativt mange ord, kjenner lydene og kan kommunisere? Eller på arabisk, hvor du knapt kan et ord, lydene er annerledes og grammatikk av den typen man kan mer eller mindre intuitivt (som ordstilling) er grunnleggende forskjellig? Ville det ha blitt lettere av atblæreren som skal hjelpe deg å knekke lesekoden utelukkende snakker arabisk? Jeg tror ikke det blir lettere å lære om det første språket du har formell undervisning i er det du er dårligst i. Det er også det forskning viser. Derimot er det lettere å bygge videre på det du kan, samtidig som man knytter ny kunnskap til andrespråket. Men det er positivt at du i det minste ser poenget med å bruke morsmål i noen sammenhenger.

Jeg syntes også du svartmaler litt. Ja, det blir vanskeligere å lære språk etter en viss alder, men ikke umulig. Jeg har vært litt i en innføringsklasse for 5., 6., og 7. klasse, altså barn som er eldre enn 7 år. Innføringsklasse er en spesiell klasse for helt nyankomne barn, hvor de skal lære norsk før de skal ut i sine ordinære klasser. Et tilbud som ikke finnes overalt. Uansett, de fleste er der i ca 1 år. I løpet av det året har de lært såpass mye at de kan klare seg i ordinær undervisning. De er ikke utlærte, de trenger som oftest mer syøtte og tilpassing, men nivået er såpass at de klarer seg. Jeg har også møtt de som etter 1 år i innføring er såpass gode muntlige at det høres ut som de snakker flytende. Det er forøvrig de "skumleste", for de samme slitervofte fortsatt med skriving og lesing og ordforrådet er begrenset, noe som er lett å overse når man blir blendet av tilsynelatende perfekt språk. Uansett, det er en annen debatt, poenget er at det er utrolig hva disse ungene lærer på kort tid! Og jo bedre opplegg de får fra starten av, jo mer lærer de på denne tiden.

Engelsk er ofte ikke noe stort problem for mange. Husk at det at man ikke kan norsk betyr ikke nødvendigvis at man ikke kan litt engelsk. En polsk elev som er ny i landet kan kanskje ikke et ord norsk, men har med all sansynlighet hatt engelsk på skolen i hjemlandet. For de som har verst mulig utgangspunkt, så vil det i de fleste tilfeller lages individuelle planer med tilpassing og omgjøring av timetall fra et fag til et annet. Nynorsk slipper man (om man søker) hvis man har et annet morsmål, så det er ikke et problem.

Den mest effektive måten å lære et nytt språk på (muntlig) er å bare prate og høre dette språket.

Dette mister man når man skal lære et annet morsmål samtidig med norsk. Da får man nemlig muligheten til å "jukse" ved å prate sitt opprinnelige morsmål. Så jeg har fortsatt ingen tro på denne metodikken samme hvor mye man har forsket på dette.

Med unntak for barn/voksne som fullstendig behersker sitt morsmål fra tidligere. Men da er ikke engang del-målet å lære morsmålet.

F.eks hvis man ønsker å bli virkelig god i engelsk, så trenger man å bo i et engelsktalende land og bare prate engelsk. Dette sier seg selv. Spesielt viktig er dette for å få riktig uttale av ordene og bygge opp ordforråd.

I dag burde man heller bruke engelsk som innføringspråk når det gjelder å lære norsk. Da slår man nemlig 2 fluer i en smekk. Man blir samtidig bedre i både norsk og engelsk. 2 språk man virkelig har bruk for når man lever i Norge.

Endret 20. oktober 2011 av Steinar40

[Gjest Coarvi]

Steinar, jeg forstår ikke hvorfor du gidder? Tror du virkelig at noen som helst oppegående mennesker skal stole mer på dine argumenter, enn på forskning som er gjort over lang tid? Du har jo absolutt ikke noe hold i argumentene dine, annet enn "dette synes ikke jeg virker fornuftig"? Neivel? Satt du sånn i mattetimene på skolen også? "2+2=4? Og det kan du bevise? Neheeei, det tror jeg ikke på, helt ufornuftig!" og så prøvde å overbevise alle andre om at du har rett?

Av og til er det greit å innse at ens egen kunnskap ikke strekker langt nok for å forstå noe, og da kan man enten holde kjeft, eller gå inn for å lære noe om emnet. Du gjør ingen av delene, og kan dermed ikke forvente å bli tatt seriøst av noen som har satt seg inn i hva vitenskap og forskning er.

Endret 20. oktober 2011 av Coarvi

[Steinar40]

Steinar, jeg forstår ikke hvorfor du gidder? Tror du virkelig at noen som helst oppegående mennesker skal stole mer på dine argumenter, enn på forskning som er gjort over lang tid? Du har jo absolutt ikke noe hold i argumentene dine, annet enn "dette synes ikke jeg virker fornuftig"? Neivel? Satt du sånn i mattetimene på skolen også? "2+2=4? Og det kan du bevise? Neheeei, det tror jeg ikke på, helt ufornuftig!" og så prøvde å overbevise alle andre om at du har rett?

Av og til er det greit å innse at ens egen kunnskap ikke strekker langt nok for å forstå noe, og da kan man enten holde kjeft, eller gå inn for å lære noe om emnet. Du gjør ingen av delene, og kan dermed ikke forvente å bli tatt seriøst av noen som har satt seg inn i hva vitenskap og forskning er.

Det du åpenbart trenger å lære deg er å prøve å tenke litt selv.

Forskning har ikke svar på alle verdens problemer. Langt derifra.

Og bare å ta alt du hører/leser for god fisk, er aldri smart. Tenk selv du også.

[Gjest Coarvi]

Det du åpenbart trenger å lære deg er å prøve å tenke litt selv.

Forskning har ikke svar på alle verdens problemer. Langt derifra.

Og bare å ta alt du hører/leser for god fisk, er aldri smart. Tenk selv du også.

Selvfølgelig må man være kritisk. Men å kombinere kritisk evne med dårlig logisk evne fungerer jævlig dårlig, det ser jeg jo på dine argumenter...

Å være kritisk betyr ikke å forkaste alt av forskningsresultater. Det betyr å ta en kikk på resultatene, på metoden, på gjennomføring etc. og se om alt henger sammen. Det gjør ikke du, du bare leser litt om resultetene og forkaster det fordi du ikke får det til å stemme. Hvis du nå hadde brukt tid på skikkelig kildekritikk, og funnet frem hvilke elementer som gjør at man objektivt sett ikke bør stole på disse resultatene, så kunne vi kanskje hørt på deg. Men det er ikke slik kritikk du bedriver med (og å gjennomføre det ville tatt deg lang tid, og KUNNSKAP om språk), du bare forkaster alt i forhold til dine egne, bittesmå forutsetninger (dårlig kunnskap om språk).

Vær så god Steinar - du er fri til å ta en kikk på forskningen, og begrunne hvorfor den ikke er til å stole på i dette tilfellet. Men da må du komme med holdbare argumenter, og ikke bare ta noe du synes høres mer fornuftig ut. Mange eksperter har kommet fram til at den er til å stole på, både utifra fornuft, og utifra erfaring med språkopplæring.

Å kunne sitt morsmål godt er en kjempeviktig grunnstein for å kunne lære andre språk. Det er en såpass banal forutsetning at jeg ikke kan begripe hvordan noen kan synes det er ufornuftig! Jeg kommer selv fra et sted der mange for en del tiår siden opplevde å miste sitt morsmål, og heller lærte norsk av sine foreldre. Å lære norsk av noen som ikke kan norsk flytende er en utrolig dårlig ide. Disse menneskene endte opp med å snakke dårlig norsk, ikke kunne sitt eget morsmål, og dermed slite veldig med å lære andre språk (som engelsk). Det er sånn du vil ha det, Steinar?

[Gjest Coarvi]

Med andre ord har denne ideen med å ikke gi morsmålsundervisning blitt gjennomført i Norge tidligere. Funka veldig dårlig den gangen, hvorfor tror du, Steinar, at det skal funke bedre nå? Fordi fornuften din tilsier det?

[Gjest Wolfmoon]

Vampen

For tålmodighet og god informasjon i ulidelige debatter uten håp!

[Drizzt]

Jøss, enda en som ikke skjønner at morsmålsopplæring gis FOR å lære norsk?

Det er du som ikke skjønner noen ting. Hvorfor skal skattebetalerne ta regningen for foreldre som ikke vil lære barna sine sitt morsmål? Hvis foreldrene vil at barna skal lære morsmål på skolen istedet for eller i tillegg til norsk, da kan de godt betale selv. Jeg har ingenting imot at utenlandske foreldre betaler selv for ekstra timer med morsmål på skolen. Forstår du hva jeg skriver eller ikke?

[Cuckold]

Selvfølgelig må man være kritisk. Men å kombinere kritisk evne med dårlig logisk evne fungerer jævlig dårlig, det ser jeg jo på dine argumenter...

Å være kritisk betyr ikke å forkaste alt av forskningsresultater. Det betyr å ta en kikk på resultatene, på metoden, på gjennomføring etc. og se om alt henger sammen. Det gjør ikke du, du bare leser litt om resultetene og forkaster det fordi du ikke får det til å stemme. Hvis du nå hadde brukt tid på skikkelig kildekritikk, og funnet frem hvilke elementer som gjør at man objektivt sett ikke bør stole på disse resultatene, så kunne vi kanskje hørt på deg. Men det er ikke slik kritikk du bedriver med (og å gjennomføre det ville tatt deg lang tid, og KUNNSKAP om språk), du bare forkaster alt i forhold til dine egne, bittesmå forutsetninger (dårlig kunnskap om språk).

Vær så god Steinar - du er fri til å ta en kikk på forskningen, og begrunne hvorfor den ikke er til å stole på i dette tilfellet. Men da må du komme med holdbare argumenter, og ikke bare ta noe du synes høres mer fornuftig ut. Mange eksperter har kommet fram til at den er til å stole på, både utifra fornuft, og utifra erfaring med språkopplæring.

Å kunne sitt morsmål godt er en kjempeviktig grunnstein for å kunne lære andre språk. Det er en såpass banal forutsetning at jeg ikke kan begripe hvordan noen kan synes det er ufornuftig! Jeg kommer selv fra et sted der mange for en del tiår siden opplevde å miste sitt morsmål, og heller lærte norsk av sine foreldre. Å lære norsk av noen som ikke kan norsk flytende er en utrolig dårlig ide. Disse menneskene endte opp med å snakke dårlig norsk, ikke kunne sitt eget morsmål, og dermed slite veldig med å lære andre språk (som engelsk). Det er sånn du vil ha det, Steinar?

Synes Steinar får mye tyn her, så jeg føler faktisk for å forsvare ham litt. Tviler på at Steinar vil benekte at et barn som vokser opp i en nasjonal enklave der en hel gruppe mennesker snakker et fremmed språk og dette språket erstatter landets eget språk som barnets hverdagsspråk, vil ha fordel av å lære dette hverdagsspråket godt, det han antagelig reagerer på er at man overhodet har slike enklaver og dyrker et fremmed lands språk når man har bosatt seg i Norge eller et annet vestlig land.

Flytter jeg og min partner til Frankrike eller Storbritannia vil jeg anse det helt avgjørende at vi omgås franskmenn/engelskmenn daglig, at barna vokser opp med fransk eller engelsk som sitt hverdagsspråk og først dernest, om jeg har en sterk nasjonalistisk åre kan jeg kanskje ønske å lære dem norsk i tillegg, men det må i tilfelle være på fritiden og som et annetspråk. Det må være språket i landet der barnet skal leve og bo som skal være barnets hovedspråk og som må være det språket barnet skal praktisere i 98 % av tiden fra man begynner å snakke til den dagen man dør. Å bygge opp under enklavedannelsen og foreldres eventuelle ønske om å oppdra sine barn med en annen nasjonal identitet er aktivt å motarbeide den mekanismen som har bidratt til integrering av alle de enkeltmennesker som har beveget seg over landegrensene i Europa opp gjennom tidene.

For det har alltid vært en viss bevegelse over landegrensene også i vår verdensdel, og så lenge det bare er snakk om enkeltmennesker eller enkeltstående par med barn blir familiene raskt tatt opp i befolkningen. Et kjent eksempel er den britiske forfatteren Roald Dahl, født i England av norske foreldre, men oppdratt som en britisk gutt. Det er bare når det er masseinnvandring slik tilfellet f.eks har vært til Amerika det kommer så mange på en gang av samme nasjonalitet at man danner egne enklaver der man dyrker opprinnelseslandenes nasjonale identitet i generasjon etter generasjon.

Endret 20. oktober 2011 av Cuckold