Svømmehall m/sønn

[AnonymBruker]

Hvordan vil det være for en 7 åring å komme inn i en garderobe alene, og i garderoben er det fullt av folk som kler av seg og på seg, eller er på vei til dusjen og en gjeng borti et hjørne som diskuterer høylytt at de har badet osv. Det er dårlig med plass i garderoben og det er ikke gitt hvor barnet kan stille seg opp og kle av seg.

hvordan tror dere en 7 åring takler dette?

Veldig ulikt. Noen 7 åringer er veldig "for seg" mens andre trenger hjelp til veldig mye.

[Timseh]

Har faktisk aldri tenkt over dette for det har ikke vært en problemstilling her. Stesønn som akkurat har fylt 11 har gått i egen dusj når meg og han drar og bader sammen. Nå er 11 altfor "gammelt" til å ha med seg barn i garderoben, men min mor, min bror og jeg badet hver eneste søndag fra vi var helt små og min bror har da alltid klart seg fint i guttegarderoben fra da han var i skolealder.

Hadde jeg hatt ei jente på 8 år hadde jeg forventet at hun klarte seg alene i garderoben uten at far måtte ta henne med i herregarderoben. Det samme gjelder når min gutt blir over 6. Dersom han er en vimsekopp, så får han ta med seg badebukse, håndkle og det som er nødvendig (ikke verdisaker) også får vi øve og øve på dette

[kaprifolen]

Min tanke er dette: fra skolestart lærer barna at gutt og jente går i hver sin garderobe. Om barnet ikke klarer seg helt alene, f.eks fordi det blir usikkert og redd, får man ta med en venn på samme alder eller eldre, en slektning e.l av samme kjønn.

Også må man la barna ØVE, OG PRØVE SEG FREM! Jeg blir stadig overrasket over hvor langt bak i utviklingen barna til mange på KG tydeligvis henger etter. De klarer jo tydeligvis ingenting selv før de er ca.... 19?

Jeg låste meg inn selv og lagde enkel middag til familien en gang i uken fra jeg var 6 år. Ikke nødvendigvis fordi jeg var et eksepsjonellt barn, men fordi mine foreldre faktisk lærte meg å bli større! Noe hele poenget med å vokse opp og bli oppdratt er!!!! Din oppgave som forelder er IKKE å holde barna som barn, og vokte dem for alle farer i verden, men å lære barna dine å håndtere disse selv, og blir trygge, flinke fremtidige voksne!

[Gjest Gjest]

Barn er meget forskjellig. Min 9år gamle sønn er over gjennomsnittet på skolen og godt over gjennomsnittet når det gjelder idrett. Holder han på med noe han er interessert i så er det utrolig hvor konsentrert han kan være. Men på andre områder er han utrolig fjern. Klær, nøkler, drikkeflasker, penger, sko, i det helle tatt alt mulig glemmes over alt. Ting plasseres alle mulig steder. Det har vel aldri gått en uke uten at noe er gjenglemt. Men straks han er på fotballbanen er det fullt fokus og han ser alle muligheter før andre gjør det. Det er ikke noe galt med intelligensen. Vi har formanet, kjeftet, straffet og øvd. Svært lite hjelper. Jeg forstår at andre har mer velykkede barn som det bare er å øve med men vår sønn kan ikke gå i garderoben alene ennå på en stund.

[Brunhilde]

Barn er meget forskjellig. Min 9år gamle sønn er over gjennomsnittet på skolen og godt over gjennomsnittet når det gjelder idrett. Holder han på med noe han er interessert i så er det utrolig hvor konsentrert han kan være. Men på andre områder er han utrolig fjern. Klær, nøkler, drikkeflasker, penger, sko, i det helle tatt alt mulig glemmes over alt. Ting plasseres alle mulig steder. Det har vel aldri gått en uke uten at noe er gjenglemt. Men straks han er på fotballbanen er det fullt fokus og han ser alle muligheter før andre gjør det. Det er ikke noe galt med intelligensen. Vi har formanet, kjeftet, straffet og øvd. Svært lite hjelper. Jeg forstår at andre har mer velykkede barn som det bare er å øve med men vår sønn kan ikke gå i garderoben alene ennå på en stund.

Det er helt greit. Det dere da må gjøre er å la ham gå i herregarderoben sammen med far/bestefar/familievenn, les: ansvarlig person av samme kjønn, eller så må han la være å svømme.

(Nå ser ikke jeg hvorfor han må ha drikkeflaske, penger og nøkler med seg i garderoben i svømmehallen i det hele tatt, men det er jo ikke mitt ptoblem )

[Daria]

Barn er meget forskjellig. Min 9år gamle sønn er over gjennomsnittet på skolen og godt over gjennomsnittet når det gjelder idrett. Holder han på med noe han er interessert i så er det utrolig hvor konsentrert han kan være. Men på andre områder er han utrolig fjern. Klær, nøkler, drikkeflasker, penger, sko, i det helle tatt alt mulig glemmes over alt. Ting plasseres alle mulig steder. Det har vel aldri gått en uke uten at noe er gjenglemt. Men straks han er på fotballbanen er det fullt fokus og han ser alle muligheter før andre gjør det. Det er ikke noe galt med intelligensen. Vi har formanet, kjeftet, straffet og øvd. Svært lite hjelper. Jeg forstår at andre har mer velykkede barn som det bare er å øve med men vår sønn kan ikke gå i garderoben alene ennå på en stund.

Men er det ikke bare da å kun sende med ham det aller mest nødvendige i garderoben og så ta "opptelling" når dere møtes utenfor etterpå? Mangler noe, sendes han inn i garderoben igjen for å hente.

Noen er veldig rotete og distré -vi har en del av dem på vgs hvor jeg jobber også -det er begrenset hvor lenge foreldrene kan leie dem rundt og passe på. Kanskje vil de aldri lære å ikke glemme, men de må likevel lære å leve med det og ta ansvar selv. Det er hvertfall ikke noe argument for å ta med en 9-årig gutt i damegarderoben...

[pøbelsara]

Barn er meget forskjellig. Min 9år gamle sønn er over gjennomsnittet på skolen og godt over gjennomsnittet når det gjelder idrett. Holder han på med noe han er interessert i så er det utrolig hvor konsentrert han kan være. Men på andre områder er han utrolig fjern. Klær, nøkler, drikkeflasker, penger, sko, i det helle tatt alt mulig glemmes over alt. Ting plasseres alle mulig steder. Det har vel aldri gått en uke uten at noe er gjenglemt. Men straks han er på fotballbanen er det fullt fokus og han ser alle muligheter før andre gjør det. Det er ikke noe galt med intelligensen. Vi har formanet, kjeftet, straffet og øvd. Svært lite hjelper. Jeg forstår at andre har mer velykkede barn som det bare er å øve med men vår sønn kan ikke gå i garderoben alene ennå på en stund.

Jeg tenker at sønnen din er alt for stor til å bli med deg i garderoben uansett hvor rotete han er.

Hvis det var min sønn, ville jeg tatt med yttertøyet hans inn i garderoben sammen med meg sammen med nøkler, mobil etc. etc. slik at han kun hadde klærne sine å holde orden på. Og så hadde jeg sjekket om han hadde fått med seg alt når vi var ferdige.

Man kan ikke ha med seg niåringer av motsatt kjønn inn i garderoben, rett og slett.

[Gjest Gjest]

Det er tydeligvis en del her som mener at deres egne små ubehag skal ha prioritet selv om de medfører store belastninger for andre. Jeg synes dette viser en helt utrolig selvopptatthet, egoisme og manglende evne til å ta hensyn til andre. Det virker også som fornuft blir fullstendig ignorert. Har man en litt vond følelse for noe så skal den tas hensyn til selv om den ikke er fornuftig betinget. Det virker som om det er den samme egoismen vi ser i denne tråden som i tråden hvor folk ville nekte mødre å amme. I denne tråden er det kun en som har sagt at vedkommende opplevde det som ubehagelig men aksepterte det alikevel fordi belastningen var større for de andre. Er det slutt på at vi skal ta hensyn til hverandre?

I dette tilfelle så oppfatter jeg det slik at grunnen til at gutter ikke skal være med er at damer er redd for at guttene ser på de og hva guttene kan tenke. Og i denne alderen ser og tenker guttene omtrent det samme som jentene. (Men jentene skal ikke nektes adgang.)

Hvis guttene ikke får være med så betyr det:

- I noen tilfeller at man ikke kan dra og bade på en del år fordi guttene ikke er selvstendige nok til å gå i guttegarderoben,

- At man ikke kan passe på gutten i forhold til mobbing, overgrep o.s.v.

- At man får mindre tid sammen. Tiden i garderoben og i dusjen på forhånd, i dusj og garderobe etterpå og eventuelt i badstu (som gjerne er seperat) utgjør en vesentlig tid og er en viktig del av opplevelsen av å gjøre noe hyggelig sammen.

Det er mange kreative forslag her om at hjemmeværende mødre skal organisere seg med naboer og andre menn i nabolag/omgangskrets. Det gjør det uomtvistelig ganske mye mer komplisert og mor mister fortsatt mye av tiden sammen med sin sønn. Og dette skal gjennomføres for å forhindre at noen kvinner noen få sekunder skal slippe å frykte at en gutt tenker/oppfører seg slik som like gjerne søsteren kan gjøre.

Egoismen har ingen grenser. Følsene står over fornuften.

[AnonymBruker]

Det er tydeligvis en del her som mener at deres egne små ubehag skal ha prioritet selv om de medfører store belastninger for andre. Jeg synes dette viser en helt utrolig selvopptatthet, egoisme og manglende evne til å ta hensyn til andre. Det virker også som fornuft blir fullstendig ignorert. Har man en litt vond følelse for noe så skal den tas hensyn til selv om den ikke er fornuftig betinget. Det virker som om det er den samme egoismen vi ser i denne tråden som i tråden hvor folk ville nekte mødre å amme. I denne tråden er det kun en som har sagt at vedkommende opplevde det som ubehagelig men aksepterte det alikevel fordi belastningen var større for de andre. Er det slutt på at vi skal ta hensyn til hverandre?

I dette tilfelle så oppfatter jeg det slik at grunnen til at gutter ikke skal være med er at damer er redd for at guttene ser på de og hva guttene kan tenke. Og i denne alderen ser og tenker guttene omtrent det samme som jentene. (Men jentene skal ikke nektes adgang.)

Hvis guttene ikke får være med så betyr det:

- I noen tilfeller at man ikke kan dra og bade på en del år fordi guttene ikke er selvstendige nok til å gå i guttegarderoben,

- At man ikke kan passe på gutten i forhold til mobbing, overgrep o.s.v.

- At man får mindre tid sammen. Tiden i garderoben og i dusjen på forhånd, i dusj og garderobe etterpå og eventuelt i badstu (som gjerne er seperat) utgjør en vesentlig tid og er en viktig del av opplevelsen av å gjøre noe hyggelig sammen.

Det er mange kreative forslag her om at hjemmeværende mødre skal organisere seg med naboer og andre menn i nabolag/omgangskrets. Det gjør det uomtvistelig ganske mye mer komplisert og mor mister fortsatt mye av tiden sammen med sin sønn. Og dette skal gjennomføres for å forhindre at noen kvinner noen få sekunder skal slippe å frykte at en gutt tenker/oppfører seg slik som like gjerne søsteren kan gjøre.

Egoismen har ingen grenser. Følsene står over fornuften.

De største egoistene er mødre.

[Gjest Gjest]

De største egoistene er mødre.

Hvorfor? Fordi de velger å få barn? Fordi de ønsker å leve et mest mulig normalt liv selv om de har fått barn?

[AnonymBruker]

Hvorfor? Fordi de velger å få barn? Fordi de ønsker å leve et mest mulig normalt liv selv om de har fått barn?

For de krever at alle andre rundt dem skal tilpasse seg de!!!

[Gjest Gjest]

For de krever at alle andre rundt dem skal tilpasse seg de!!!

Barn er en naturlig og ønskelig del av livet. Også for de barnløse er det ønskelig at det bli født barn som vokser opp og kan jobbe, skatte og ta vare på oss når vi blir gamle. Selvfølgelig vil det medfører belastninger og forsakelser å få barn. Men man behøver ikke gjøre det verre enn det trenger å være. Uansett er det naturlig at vi tilpasser oss hverandre noe.

Nå er ikke denne problemstillingen spesielt aktuelt for meg. Men jeg kan se at belastingen er særdeles skjev. Her er den noen som opplever en ubetydelig belastning og som mener at det er greit å påføre andre en stor belasting for å unngå sitt lille ubehag.

[Gjest Yvo]

Skolealder er ikke lenger syv år. Min sønn begynte på skolen i høst og er fem år, blir seks år on to mnd. Vi har dratt to dager i uken i svømmehallen siden i sommer fordi jeg synes det er viktig at min sønn er svømmedyktig og trygg i vann. Det er helt uaktuelt for meg å sende han i herregarderoben alene. Først og fremst pga sjansen for overgrep. Om han hadde glemt igjen noe eller ikke vasket seg ordentlig er ikke viktig men jeg slipper ikke min sønn på fem år ut av syne i et offentlig bad. Jeg har ikke merket noen negative reaksjoner på dette, det er mange smågutter i garderoben. Dersom noen voksne synes det er så skummelt med barn som ikke engang har kommet i puberteten ksn de jo dra og svømme litt senere på ettermiddagen kvelden.

[Brunhilde]

Skolealder er ikke lenger syv år. Min sønn begynte på skolen i høst og er fem år, blir seks år on to mnd. Vi har dratt to dager i uken i svømmehallen siden i sommer fordi jeg synes det er viktig at min sønn er svømmedyktig og trygg i vann. Det er helt uaktuelt for meg å sende han i herregarderoben alene. Først og fremst pga sjansen for overgrep. Om han hadde glemt igjen noe eller ikke vasket seg ordentlig er ikke viktig men jeg slipper ikke min sønn på fem år ut av syne i et offentlig bad. Jeg har ikke merket noen negative reaksjoner på dette, det er mange smågutter i garderoben. Dersom noen voksne synes det er så skummelt med barn som ikke engang har kommet i puberteten ksn de jo dra og svømme litt senere på ettermiddagen kvelden.

Nei, skolealder er ikke lenger 7 år, og min svømmehall har en aldersgrense på 6 år for når barn må begynne å gå i eget kjønns garderobe. Du kan altså ha avkommet med i enda to måneder, så må du finne en annen løsning fordi reglene er slik!

At du ikke slipper din sønn av syne er fint, har du tenkt å fotfølge ham til han er 8? 10? 14?

Jeg syns ikke det er skummelet (hvordan kan du komme på noe så idiotisk) med små guttunger i garderoben, jeg syns det er hamrende irriterende når de står med halvåpen munn og stirrer meg rett i dotten! Er det så vanskelig å forstå?

[kaprifolen]

Barn er en naturlig og ønskelig del av livet. Også for de barnløse er det ønskelig at det bli født barn som vokser opp og kan jobbe, skatte og ta vare på oss når vi blir gamle. Selvfølgelig vil det medfører belastninger og forsakelser å få barn. Men man behøver ikke gjøre det verre enn det trenger å være. Uansett er det naturlig at vi tilpasser oss hverandre noe.

Nå er ikke denne problemstillingen spesielt aktuelt for meg. Men jeg kan se at belastingen er særdeles skjev. Her er den noen som opplever en ubetydelig belastning og som mener at det er greit å påføre andre en stor belasting for å unngå sitt lille ubehag.

Så enig, og såå uenig allikevel! Argumentasjonen i din siste setning er korrekt! MEN! Måtte tilpasse seg realiteten og voksnen når man faktisk kan følge normen; lite ubehag!

Å måtte blottstille seg udrivillig for det motsatte kjønn: STORT ubehag.

Husk at det er ikke bare oss voksne damer der, men også jentebarn og tenåringer!

Du kan ikke påstå at å måtte legge planene sine etter mulighetene man har er verre enn å måtte kle seg naken i en ubehagelig situasjon!?

[AnonymBruker]

Hvis man er rett for pedofile bør man holde seg inne hele livet.

[Solbærpiken]

Er du mest redd for dine tanker om gutten eller hans tanker om deg?

Vanskelig å sette fingeren på hva som gjør at det er ubehagelig, men jeg har ved et par anledninger opplevd gutter i garderoben som stirrer noe inmari, og en kom helt inn i "dusjbåsen" min en gang og sto og stirra opp på meg. Det er ikke gøy. Morra synes tydeligvis ikke det gjorde noe.

Når jeg var 6-7år så hadde jeg gjerne med meg ei venninne i svømmehallen, da var vi to til å finne frem og passe på ting. Ellers får du bare vente noen år med å dra i svømmehallen med guttungen.

[Gjest Gjest]

Jeg syns ikke det er skummelet (hvordan kan du komme på noe så idiotisk) med små guttunger i garderoben, jeg syns det er hamrende irriterende når de står med halvåpen munn og stirrer meg rett i dotten! Er det så vanskelig å forstå?

Og hvor vanlig er det er smågutter står med halvåpen munn og stirrer deg rett i dotten? Eller et det noe som hovedsakelig skjer i din fantasi? I denne alderen så er det ingen forskjell på gutter og jenter når det gjelder stiiring og nysgjerrighet så er det greit når småjenter gjør det? Eller er det slik at du ikke vil ha barn i det hele tatt i garderoben før de er blitt store nok til å ha sett bilder i blader slik at de ikke er nysgjerrige?

Ja jeg synes det er veldig vanskelig å forstå at dette er en slik belastning. For det første er det min erfaring at langt de fleste barn lærer relativt fort at man ikke skal stirre. For det andre så er de relativt få som er "ustyrlig" nysgjerrige fordelt på begge kjønn. Hvis du virkelig mener dette så burde du også være negativ til at jenter får adgang. For tredje så burde man være såpass trygg på seg selv at man kan takle dette uten å måtte kreve at andre skal ha masse ekstra besvær.

[Gjest mamma til gutt]

Er 7 åringen umoden bør han /henne få bli med i forelderens garderobe, tull at en skal bli hjemme fordi barnet er redd for å være alene.Er barnet veldig selvstendig er det ingen grunn for å holde barnet i samme garderobe. Som en annen sier så kan en bare sørge for at verdisaker blir hos forelderen. Å spør badevaktene om å få hentet gjenglemte klær etc. Lykke til! (ønsker du å ta med barnet i din garderobe, ja da gjør du det om ikke badevaktene sier imot)

[Gjest Gjest]

Så enig, og såå uenig allikevel! Argumentasjonen i din siste setning er korrekt! MEN! Måtte tilpasse seg realiteten og voksnen når man faktisk kan følge normen; lite ubehag!

Å måtte blottstille seg udrivillig for det motsatte kjønn: STORT ubehag.

Husk at det er ikke bare oss voksne damer der, men også jentebarn og tenåringer!

Du kan ikke påstå at å måtte legge planene sine etter mulighetene man har er verre enn å måtte kle seg naken i en ubehagelig situasjon!?

Jeg synes at det mest ufattelige er at du kan påstå at det er lite ubehag å måtte sende gutten alene i guttegarderoben. Det er påpekt her at noen gutter ikke klarer å holde orden på seg selv, man kan ikke passe på de i forhold til mobbing og overgrep og man mister mye av tiden man kan være sammen. Å kalle det "et lite ubehag" vitner om liten evne til å sette seg inn i andres situasjon og å se en situasjon litt utenfra.

Når det gjelder ubehaget ved å kle seg naken i en ubehagelig situasjon så er det veldig mys snakk om holdning og vane. For en del år siden dusjet jenter nakne sammen og langt de fleste hadde ikke noe problem med det. Nå dusjer man i undertøyet. Man kan venne seg til å oppleve alt mulig som ubehagelig. I gamle dager var det nesten slik at fine unge frøkner "trente" seg til å besvime når de så en edderkopp eller opplevde noe ubehagelig. (Ja de besvimte på ordentlig!) I dag er det ikke en kultur for det og det er lite vanlig at jenter besvimer av vanlige skrekkopplevelser. Man kan lett skape en holdning og kultur som innebærer at det er forferdelig flaut at jenter blir sett nakne av andre jenter, gutter, smågutter under syv, guttebabyer o.s.v. Skaper man en slik kultur så kan man fint skape en holdning om at det er så flaut at jenter får depresjoner, angst, selvmordstanker o.s.v. fordi noen (jente/gutt/smågutt) har sett de nakne. Spørsmålet er om vi skal tillate oss at vi skal bli så følsomme for småbarn av det annet kjønn? Eller skal vi "manne" og "kvinne" oss opp til å si at dette er kanskje litt ubehagelig men det får vi venne oss til og tåle.