Gjest Nuppa_ Skrevet 11. september 2011 #101 Skrevet 11. september 2011 Min store kjærlighet er jo barna mine
kisskissbangbang Skrevet 11. september 2011 #102 Skrevet 11. september 2011 Jeg har absolutt møtt min store kjærlighet. Sånn som det er nå elsker jeg mannen min veldig høyt, både som livspartner og som pappa til sønnen vår. Men jeg har valgt å sette vår sønn til live, jeg har tatt på meg det største ansvaret man kan ha. Jeg og mannen er likeverdige partnere, ingen av oss har ansvar for den andres liv. Det har vi derimot for barnet vårt, begge to. Det høres ut som tidenes klisjé, men jeg ante ikke at man kunne elske så høyt som jeg elsker barnet mitt. Og kjærligheten til ham sammen med ansvaret jeg har for ham gjør at jeg ville valgt ham foran alle andre. Selv min store kjærlighet. Ganske mektige greier!
Mamma1 Skrevet 11. september 2011 #103 Skrevet 11. september 2011 Jeg spurte mamma en gang, hva hun mente ville være verst å miste, mannen eller et av barna. Hun mente at det ville være verst å.miste mannen. Jeg er uenig, tror jeg ville hatt problemer.med å leve videre om jeg mistet et barn. Å.miste mannen ville selvsagt være forferdelig, men pga barna så ville det gått på et vis.
_Malene Skrevet 11. september 2011 #104 Skrevet 11. september 2011 Jeg hadde helt klart valgt datteren min. Selv om jeg elsker min samboer og selvfølgelig ikke vil at noe vondt skal skje ham. Men datteren min kommer foran alt, uansett.. Han hadde nok svart det samme.
_Malene Skrevet 11. september 2011 #105 Skrevet 11. september 2011 Mannen! En man skal leve resten av livet med, som man elsker høyere enn noe annet.. Hvis alle dere elsker barna deres så mye mer enn mannen deres, hvorfor er dere sammen med han i utganspunktet da? Enn hvis situasjonen hadde vært omvendt? Er det virkelig ingen her som hadde ønsket at han reddet deg framfor barnet? Hadde jo bare vist hvor mye han faktisk elsker DEG da. Du kan umulig ha barn... (håper jeg)
AnonymBruker Skrevet 11. september 2011 #106 Skrevet 11. september 2011 Du kan umulig ha barn... (håper jeg) Du kan umulig ha mann... (håper jeg)
Husfrua Skrevet 11. september 2011 #107 Skrevet 11. september 2011 Du kan umulig ha mann... (håper jeg) Kan du ikke heller svare på om du har barn da AB? Jeg mener, det er i grunn nokså vesentlig for å kunne svare på et sånt spm.
Gjest Nuppa_ Skrevet 11. september 2011 #108 Skrevet 11. september 2011 Du kan umulig ha mann... (håper jeg) Tenk om mamman din hadde valgt pappan din fremfor deg. Hun hadde vel ikke vært særlig til mamma da vel? 1
AnonymBruker Skrevet 12. september 2011 #109 Skrevet 12. september 2011 Tenk om mamman din hadde valgt pappan din fremfor deg. Hun hadde vel ikke vært særlig til mamma da vel? Jeg er et resultat av endeløs kjærlighet. Det to mennesker har sammen er unikt.
_Malene Skrevet 12. september 2011 #110 Skrevet 12. september 2011 Du kan umulig ha mann... (håper jeg) Latterlig. Den kjærligheten man har for sine barn, går foran alt. Det skjønner man ikke før man får barn selv. Jeg signerer mange ovenfor her. Jeg hadde hatt store problemer med å forholde meg til min mann dersom han hadde valgt å redde meg foran datteren vår. Vi har valgt å sette henne, et uskyldig menneske til jorden, og vi har et ansvar for hennes ve og vel. Hun er viktigere enn alt for oss. Slik er det vel for de aller fleste som har barn. Jeg kan ikke forstå dersom noen ville redde noen andre enn barnet sitt først- kan ikke tenke meg at noen av mine venner med barn ville reddet mannen sin (eller hvem som helst andre) foran barna sine. 1
lille katt Skrevet 12. september 2011 #111 Skrevet 12. september 2011 Jeg svarer noe som en annen bruker svarte på en tilsvarende tråd for noen år tilbake. Hvis jeg hadde mistet mannen min, hadde jeg sørget dypt og lenge. Hvis jeg hadde mistet et av barna mine, hadde jeg gått til grunne. Hadde helt klart valgt barnet. 2
Ciara Skrevet 12. september 2011 #112 Skrevet 12. september 2011 Er det ikke fint med slike diskusjoner? Velger man barnet får man høre at man ikke elsker mannen sin som man skal, velger man mannen er man en dårlig forelder.... 3
Gjest Nuppa_ Skrevet 12. september 2011 #113 Skrevet 12. september 2011 Jeg er et resultat av endeløs kjærlighet. Det to mennesker har sammen er unikt. Eller kanskje mamman din bare ikke er så glad i deg? 1
Gjest rabrabara Skrevet 12. september 2011 #114 Skrevet 12. september 2011 Dersom jeg hadde reddet mannen over barna tror jeg ikke han noengang kunne tilgitt meg.
AnonymBruker Skrevet 12. september 2011 #115 Skrevet 12. september 2011 Jeg spurte mamma en gang, hva hun mente ville være verst å miste, mannen eller et av barna. Hun mente at det ville være verst å.miste mannen. Jeg er uenig, tror jeg ville hatt problemer.med å leve videre om jeg mistet et barn. Å.miste mannen ville selvsagt være forferdelig, men pga barna så ville det gått på et vis. Creds til mamman din for å faktisk være ærlig 1
Gjest imli Skrevet 12. september 2011 #116 Skrevet 12. september 2011 Eg veit at foreldra mine elskar kvarandre, men likevel set dei ungane sine og barnebarna høgast av alt.
loffen Skrevet 12. september 2011 #117 Skrevet 12. september 2011 Jeg ville reddet barnet mitt. Noe jeg vil at mannen min også skulle svart på dette spørsmålet..
Gjest ms_kwang Skrevet 12. september 2011 #118 Skrevet 12. september 2011 jeg hadde valgt min partner. Det gjør skikkelig vondt å si det, men jeg hadde gjort det, ikke fordi man kan lage flere barn. men fordi jeg ikke vil bli gammel alene. Jeg ønsker å bli gammel med min partner, en jeg kan dele di gode minnene med, en jeg kan snakke 100% med. Det er ikke alt man kan fortelle sitt barn, eller når det barnet vokser opp. Men det meste kan man si til sin livsledsager. Jeg tror at om man har funnet den man elsker, å vil være sammen med, så vil man helst ikke gi slipp på denne personen, før døden NATURLIG skiller en att. huff, fikk jo tårer i øynene mens jeg skrev dette jo!
AnonymBruker Skrevet 12. september 2011 #119 Skrevet 12. september 2011 jeg hadde valgt min partner. Det gjør skikkelig vondt å si det, men jeg hadde gjort det, ikke fordi man kan lage flere barn. men fordi jeg ikke vil bli gammel alene. Jeg ønsker å bli gammel med min partner, en jeg kan dele di gode minnene med, en jeg kan snakke 100% med. Det er ikke alt man kan fortelle sitt barn, eller når det barnet vokser opp. Men det meste kan man si til sin livsledsager. Jeg tror at om man har funnet den man elsker, å vil være sammen med, så vil man helst ikke gi slipp på denne personen, før døden NATURLIG skiller en att. huff, fikk jo tårer i øynene mens jeg skrev dette jo! det burde du få! Og du burde ikke ha barn. Du elsker dem ikke nok, og jeg synes synd på dem. Enkelt og greit.
Piper Skrevet 12. september 2011 #120 Skrevet 12. september 2011 Partneren min. Unger kan man lage flere av Forferdelig kaldt svar må jeg si, og skal jeg dra den i samme duren vil nå jeg si at man kan fint finne seg en ny partner, for det finnes mange milliarder mennesker ute i verden, men det ene barnet vil du aldri få tilbake uansett hvor mange nye barn du lager. Jeg mistet min mann i år, og kan med hånden på hjerte si at jeg hadde gjort alt i min makt for å prøve å redde begge, men barna mine er viktigst for meg så jeg hadde valgt barna. Jeg klarer ikke å se for meg et liv uten mine barn, selv om jeg ikke klarte eller klarer å se for meg et liv uten min mann heller. Men barna kommer først
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå