Gjest *Maja* Skrevet 7. september 2011 #81 Skrevet 7. september 2011 Wow...helt umulig å si. Mannen er det viktigste i livet mitt. Han er min sjelevenn og jeg kan ikke se for meg en fremtid uten ham...Jeg har ikke barn selv ennå, men vet jeg ville elsket barnet mitt mer enn meg selv...men mer en mannen min? Det er to forskjellige typer kjærlighet som er så sterke... Nei; Det er umulig å svare på for meg!
AnonymBruker Skrevet 7. september 2011 #82 Skrevet 7. september 2011 Mannen! En man skal leve resten av livet med, som man elsker høyere enn noe annet.. Hvis alle dere elsker barna deres så mye mer enn mannen deres, hvorfor er dere sammen med han i utganspunktet da? Enn hvis situasjonen hadde vært omvendt? Er det virkelig ingen her som hadde ønsket at han reddet deg framfor barnet? Hadde jo bare vist hvor mye han faktisk elsker DEG da. 1
Ciara Skrevet 7. september 2011 #83 Skrevet 7. september 2011 Mannen! En man skal leve resten av livet med, som man elsker høyere enn noe annet.. Hvis alle dere elsker barna deres så mye mer enn mannen deres, hvorfor er dere sammen med han i utganspunktet? Jeg skal forhåpentligvis leve resten av livet med barna mine også, om enn på en helt annen måte. Kjærligheten til mannen min er noe annet enn kjærligheten til barna. Jeg ser for meg å være med ham resten av livet, og det at jeg elsker barnet mitt og ville reddet det først gjør ikke kjærligheten til mannen min noe mindre. Kanskje heller tvert i mot, for den felles kjærligheten vi har til barnet vårt knytter oss enda sterkere sammen. 1
Gjest otrivin Skrevet 8. september 2011 #84 Skrevet 8. september 2011 Har dere tenkt på hvordan barnet føler det når pappa valgte deg foran mamma? Survivors guilt. Vil jo bli et problem uansett... Men.
Caramba Skrevet 8. september 2011 #85 Skrevet 8. september 2011 Mannen! En man skal leve resten av livet med, som man elsker høyere enn noe annet.. Hvis alle dere elsker barna deres så mye mer enn mannen deres, hvorfor er dere sammen med han i utganspunktet da? Enn hvis situasjonen hadde vært omvendt? Er det virkelig ingen her som hadde ønsket at han reddet deg framfor barnet? Hadde jo bare vist hvor mye han faktisk elsker DEG da. Det er dypere instinkter i sving når det gjelder barna, man kan godt kalle det et ur-innstinkt som er dypt rotfestet i de aller fleste foreldre. Dette båndet er knallsterkt og man kjenner på det hver gang man opplever situasjoner hvor man engster seg for barna, feks ved sykdom eller nesten-ulykker. 1
AnonymBruker Skrevet 8. september 2011 #86 Skrevet 8. september 2011 Har dere tenkt på hvordan barnet føler det når pappa valgte deg foran mamma? Survivors guilt. Vil jo bli et problem uansett... Men. Dette er noe jeg også har tenkt på. Hvordan vil barnet reagere når det en eller annen gang får vite hva som har skjedd? Spesielt hvis dette barnet har følt på et lammende savn etter den forelderen som ikke er der lenger. Det er også en av grunnene til at jeg syns det er så vanskelig å finne et svar på dette, når jeg ser for meg en tenkt situasjon. Man må jo selvsagt håpe og tro at man aldri aldri noensinne havner i denne situasjonen, men man vet jo ikke. På den annen side vil den forelderen som evt har blitt valgt foran barnet også slite med survivors guilt. Det er jo en situasjon som aldri kan gi en god slutt, uansett.. Jeg ser iallfall at tankespinnet mitt engasjerer flere enn bare meg. Og det er litt godt å se at ikke alle er like bastante på at barnet garantert ville blitt prioritert. For selv om man føler at det er sånn det burde være, så er jeg ikke så sikker på at man i en slik situasjon nødvendigvis ville ta det valget allikevel. En liten sidetrack: En person her nevnte Sofies valg, der mødre måtte velge mellom barna sine. Bare få dager etter så jeg en episode av House, der et foreldrepar måtte velge å enten la datteren sin dø, eller å redde henne ved å ta en halv lunge fra sin allerede syke sønn. Ved å ta den halve lungen fra ham, visste de at han på et senere stadie i sykdommen, ikke ville kunne overleve. Foreldrene var sterkt uenige, men sa til slutt at de ikke ville ta en halv lunge fra sønnen. De ville la datteren dø. I dette tilfellet snappet sønnen opp hva som skjedde, og ønsket selv å redde søsteren sin, og tok dermed valget fra foreldrene. Det er vel kanskje også noe som ville skje i min tenkte situasjon - iallfall dersom forelderen i livsfare er i stand til å gjøre rede for seg. Det er vel ganske stor sannsynlighet for at denne forelderen da ville si at barnet skal reddes? TS
makkapakka Skrevet 8. september 2011 #87 Skrevet 8. september 2011 dette tok jeg eksamen i engang på 90 tallet tror det var i faget moral og etikk... de hadde lignende eksempel der det sto 3 damer på ene skinnegangen og mora di på den andre og dermed var spørsmålet hvilken vei ville du kjørt toget, og da hadde du meid ned de 3 damene. Du vil handle ut av refleks og velger kjøtt og blod, så all fornuft hvorfor det ene eller det andre kan du bare legge fra deg. Du hadde valgt barnet.
AnonymBruker Skrevet 8. september 2011 #88 Skrevet 8. september 2011 dette tok jeg eksamen i engang på 90 tallet tror det var i faget moral og etikk... de hadde lignende eksempel der det sto 3 damer på ene skinnegangen og mora di på den andre og dermed var spørsmålet hvilken vei ville du kjørt toget, og da hadde du meid ned de 3 damene. Du vil handle ut av refleks og velger kjøtt og blod, så all fornuft hvorfor det ene eller det andre kan du bare legge fra deg. Du hadde valgt barnet. I en situasjon der det ikke var tid til å tenke, så har du antakelig rett. Men i ditt eksempel står jo valget mellom 3 ukjente eller din egen mor. Da er det klart man velger sin egen mor. Så eksempelet er ikke godt i akkurat denne sammenhengen. TS 1
la Flaca Skrevet 8. september 2011 #89 Skrevet 8. september 2011 Jeg ville reddet et hvilket som helst barn fremfor mannen min. Det er et ansvar man har som voksen. 1
Gjest e Skrevet 8. september 2011 #90 Skrevet 8. september 2011 Hva er forelderens viktigste oppgave? Å BESKYTTE BARNET SITT!! Dere som velger eller vurderer å velge mannen foran barnet, har enten ikke barn eller så er dere ikke seriøse. Om min samboer hadde valgt meg foran barnet, da hadde jeg aldri tilgitt ham. Ikke at jeg kunne fått barn med en mann som tenker sånn.
Gjest otrivin Skrevet 8. september 2011 #91 Skrevet 8. september 2011 Jeg ville reddet et hvilket som helst barn fremfor mannen min. Det er et ansvar man har som voksen. Helt ærlig så hadde jeg ALDRI valgt et fremmed barn fremfor han jeg deler livet med. HALLO????? Så liker jeg ikke unger heller da. 2
Gjest mrqk Skrevet 11. september 2011 #92 Skrevet 11. september 2011 1. Du har for mye tid til å tenke. 2. Partneren din, han kan hjelpe deg å redde barnet etterpå.
Gjest frøken am Skrevet 11. september 2011 #93 Skrevet 11. september 2011 Jeg hadde aldri klart å være nær min mann igjen hvis han valgte meg (eller noen andre for den saks skyld) fremfor barnet vårt...
AnonymBruker Skrevet 11. september 2011 #94 Skrevet 11. september 2011 1. Du har for mye tid til å tenke. 2. Partneren din, han kan hjelpe deg å redde barnet etterpå. 1: Jepp, det har du helt rett i, og det skrev jeg vel også i hovedinnlegget mitt 2: Hvis situasjonen var slik at det var en mulighet er jeg helt enig. Men jeg tenker i utgangspunktet på en situasjon som er veldig svart-hvit - enten overlever far eller barnet. Sannsynligheten for å havne i en slik situasjon er heldigvis svært liten. Sannsynligheten for at situasjonen er totalt svart-hvit er enda mindre. Så hele denne hypotetiske situasjonen er jo satt fullstendig på spissen, slik hypotetiske situasjoner gjerne er. Jeg må si jeg blir litt skremt over holdningen til en del her, som nærmest sier at mannen deres ikke er verdt noe som helst for de dersom det var han som måtte velge, og ikke valgte barnet/barna. Ja, jeg ville også slitt med å forstå valget. Sikkert også med å tilgi, men å slå hånden av ham for å ha tatt (i enkeltes øyne) et feil valg i en umenneskelig situasjon, det føler jeg er ganske grusomt... TS 1
AnonymBruker Skrevet 11. september 2011 #95 Skrevet 11. september 2011 Det er en litt kinkig situasjon da det er to helt forskjeliig kjærlighets-følelser. Jeg har ingen barn, så jeg vet ikke hva jeg hadde følt for barna mine. Men barna er bare til "låns". Når de er 16+ flytter de ut. Kanskje til motsatt side av verden og du ser de kanskje bare hver jul? Jeg vet ganske sikkert at jeg hadde valgt mannen min. De som ikke velger mannen sin, tviler jeg på at elsker mannen sin høyt nok.
kisskissbangbang Skrevet 11. september 2011 #96 Skrevet 11. september 2011 Jeg vet ganske sikkert at jeg hadde valgt mannen min. De som ikke velger mannen sin, tviler jeg på at elsker mannen sin høyt nok. Noe så provoserende!! Tydelig at du ikke har barn, absolutt! 2
Gjest imli Skrevet 11. september 2011 #97 Skrevet 11. september 2011 Noe så provoserende!! Tydelig at du ikke har barn, absolutt! Sjølv om eg eigentleg hatar sånne "du har ikkje ungar så du veit ingenting"-utsagn, så er eg heilt einig med deg her. Dessutan har ein vel mannen meir til låns enn ungane. Sjå berre på skilsmissestatistikken... 3
Gjest Nuppa_ Skrevet 11. september 2011 #98 Skrevet 11. september 2011 Jeg ville uten tvil valgt mine barn. Jeg valgte å få dem, og gjør det jeg må for å beskytte dem. 1
AnonymBruker Skrevet 11. september 2011 #99 Skrevet 11. september 2011 Noe så provoserende!! Tydelig at du ikke har barn, absolutt! Noe så provoserende!! Tydelig at du ikke har møtt din store kjærlighet! 1
Husfrua Skrevet 11. september 2011 #100 Skrevet 11. september 2011 Noe så provoserende!! Tydelig at du ikke har møtt din store kjærlighet! Og den som sier noe sånt, elsker tydeligvis ikke barna sine høyt nok 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå