Holde barn hemmelig for besteforeldre?

[Honeydew]

Virker for meg som at mannen din har et veldig ovenfra-og-ned syn på sine foreldre og slekten/hjemstedet som sådan. Han har flyttet fra den gammeldagse, ubetydelige lille bygden og blitt en bigshot i storbyen med en aaaaltfor viktig og komplisert jobb til at de undermenneskene kan forstå det, og har generelt også et aaaaltfor viktig liv til å måtte bry seg med å bruke tid på å snakke med dem og fortelle dem om det...

Nei huff, jeg håper ikke barnet deres arver disse holdningene.

(Og i tillegg har han tendenser til psykisk sykdom når det kommer til følelser. Aspergers syndrom virker nærliggende. http://no.wikipedia.org/wiki/Asperger#Kjennetegn)

Endret 28. august 2011 av Honeydew

[Kanutten]

Jeg leter langt inni meg selv for å forstå den avgjørelsen samboeren din har tatt i denne situasjonen.

Selv hadde jeg ikke sånn kjempegod kontakt med min far pga alkohol, men har fikk selvfølgelig vite at han skulle bli bestefar, og når barnet var kommet til verden, fikk han også vite at han nå hadde blitt morfar.

Jeg synes så utrolig synd på hans foreldre som skal få vite dette så sent. Tenk å bli frarøvet dette.... Nei jeg greier ikke forstå.

Etter min mening er vel det beste å ringe for å fortelle dette nå med en gang, før de får vite det via omveier. Det høres bare feigt ut.

Til Ts sin samboer.

Jeg fortalte om denne tråden til mannen min, og han syntes det hele hørtes helt hårreisende ut, han ristet bare på hodet og sa stakkars besteforeldre. Han lurte på om man var riktig vel bevart som kunne komme med en sånn overraskelse på døra når barnet var 7 mnd. gammelt.

[Gjest mann]

For 3 måneder siden fikk jeg mitt første barn med min samboer. Han har ikke ønsket å dele dette med hverken venner eller familie. (de bor på en annen del av landet).

Argumentet er at han ikke ønsker stresset med besøk, mas osv.

Har besteforeldre en moralsk plikt å få vite? Jeg er litt bekymret for at svigers skal tro at det er jeg som har bestemt dette. Min familie har vist det fra dag 1. Planen er at vi skal overraske dem når vi skal på julebesøk, men frykter litt at det kan bli en negativ opplevelse da de kan føle seg holdt utafor.

Men det har de da også blitt, og har egentlig rett til å bli rystet og/eller sinte.

Lykke til med å reparere dette, siden det tror ikke jeg at går an noen sinne.

Dere kommer til å ødelegge deres jul om dere bare dukker opp med et barn.Og det vil aldri bli glemt at din familie visste alt hele tiden, mens de ble løyet til.

Du kan ikke finne på dette.

Argument om å ikke ønske stress og mas er sykt. Da sier man neitakk til besøk da og ber om forståelse for dette.

Når han har stilt seg sånn som dette, må han ta stresset etterpå resten av den tiden hans mor og far er i livet, siden dette glemmer de aldri at han gjorde mot dem.

Hvorfor har du ikke ringt dem?

Din mann må hate sine foreldre sterkt.Eller så lyver han til deg og har en annen familie fra før. Ett av to.

Uansett er det ikke normalt.

Ring moren hans. Det er mitt råd til deg.

Og ring lege/psykolog for din mann.Det tror jeg altså trengs.

[AnonymBruker]

Min samboer konfirmerte aldri seg fordi han ikke orket familemaset med en slik greie, med diverste slektning, steforeldre osv. Vi har ingen planer om å døpe barnet så jeg tror ikke det blir noe problem. Samfunnet har utviklet seg og jeg tipper om 100 år så er det ingen som driver med sånt.

Sitat samboer: Når er det liksom de kjerringen på forumet vil jeg skulle si ifra. Skal jeg ringe mine foreldre hver gange jeg ligger med samboer i tilfelle hun blir gravid. En overraskelse vil det alltid bli uansett hvor langt det er kommet.

Det er veldig stor forskjell på å overraske noen med en graviditet noen mnd'er på vei, enn å overraske noen med en baby på flere mnd'er. Samboeren din har ikke alt på rett stell (mentalt) som ikke klarer tanken på å måtte snakke med foreldrene sine (og annen familie) og fortelle dem at de skal bli besteforeldre. Og det er fordi han ikke orker tanken på at de skal spørre om hvordan han/dere har det eller fortelle om sine liv?!

Dette er idiotisk og barnslig. Det er nesten så jeg håper det samme skal skje med dere sånn at dere får kjenne på dette selv.

Din samboer (og du) burde forstå hvor egoistisk dette er. Dere burde skamme dere! hva har familien gjort i mot han som er så forferdelig at han ikke orker tanken på å snakke med dem?

Grunnen til at kollegaene hans har sagt at det høres morsomt ut er for å være høfflig, ikke fordi de faktisk mener det, det tviler jeg sterkt på!

Ingen med hode på rett plass ville funne på noe så stygt mot sin egen familie!

Det finnes så klart unntak, men som jeg har forstått på ditt innlegg/svar så er ikke dere en av untakene.

Jeg sier det igjen, dere burde skamme dere!

[Gjest mann]

Her ligger det nok grunner bak som han kanskje ikke vil ut med.

De er jo sammen , og da skal jo hun vite om slike grunner...

Det kalles å være et par.Å kjenne den man deler livet med.

( )

Eller er det derfor folk skiller seg over en lav sko, at de er fremmede for hverandre og ikke blir kjent/skjuler ting for hverandre som påvirker dem så sterkt at de ikke vil si til sin far en gang at han har fått en arving?

[Gjest SelvesteTerese]

Her er det noe riv ruskende galt! Samboeren din må ha et psykisk problem som tar så lett på dette her!

Stakkars besteforeldre sier bare jeg, er helt hjerteskjærende dette her..

Håper virkelig dette er tull, hvis ikke er det bare vondt...

[Jannu]

Denne er til TS.

La oss si du faktisk ikke tuller her, da har jeg et par veldig konkrete spørsmål til deg:

Hva syns du om at barnet ditt ikke får omgås med farmor og farfar?

Syns du det er helt greit?

(Og tenkt da kun på barnet, ikke farmor, farfar eller faren.)

Har samboeren din klart å forklare deg skikkelig hvorfor han ikke er interessert i å ha kontakt med familien?

Og da mener jeg ikke sånn tøv som at de maser osv, men et skikkelig svar som en voksen person kan forvente å gi til samboer.

Hva tror du skjer hvis dere går fra hverandre?

Havner du i samme kategori som foreldrene?

Du blir "masete" fordi du vil han skal se barnet sitt, men han følger det samme mønsteret og trekker seg vekk?

[Gjest Trine]

1) han VET at du syntes planen hans virker...ehhhh, litt spesiell??

2) kan du be mannen din slutte og kalle oss kjærringer, Du som hans SAMBO & MOR til hans barn. søker råd og evt støtte til og ta opp en problemstilling du selv skriver er litt på jordet.. LITT RESPEKT for at folk gidder svare deg hadde ikke gjort noe.

3) jeg har ikke verdens tetteste forhold til deler av familien min selv. MEN og aktivt gå inn for at folk/gamle venner/søsken/foreldre ikke skal finne ut at jeg venter barn og i deres tilfelle har fått barn er bare sykt!

4)hvordan rollemodeller ønsker DERE og være for deres barn? om dere vidrebringer den holdningen(spesielt din mann har) og du godtar, hvordan tror du barnet deres vil forholde seg til dere om en del år? hva ønsker dere??

5) det er ingen plikt og ha kontakt med familien, for noen er venner tykkere en blod.. MEN mannen din virker meget spesiell, og det kan nesten virke som (uten at jeg er lege) at han har en eller annen form for dysfunksjonalitet når det gjelder sosial intelligens! Han fungerer på jobb, men det er det!!

6) har dere venner? er dere sosiale? eller er det bare dere 2(3)?

7) HVA VIL DU med dette innlegget?? det virker som du forsvarer mannen din i alle kritiske sprm vi har har stilt rundt en MEGET spesiell adferd..

Siden du nå har gått over til og sitere han, sikker fordi det er dEG&HAN mot resten av verden???

Så kan jo han svare oss da??

eller bare glem det, det skinner greit igjennom at du er noe av samme ulla selv!!

1. i utgangspunktet var planen hans at de skulle få vite det rett etter fødsel, med en gang jeg var hjemme fra sykehuset. Jeg syntes den planen var grei, men så endret han mening til at han kunne overraske dem i sommer når hans mor skulle besøke hans søstre i Oslo. Men så ble det slik at hun ikke kom, og dermed nu denne planen....

Jeg er klar over å vente til retter etter fødselen er uvanlig, men er det virkelig så helt fjernt når man snakker om mennesker man bare har kontakt med 1 gang i året?

2. Han er nordlending. Kjærringer er ikke noe negativt.

3. Ja, det er rart. Ingen tvil om det. Godt mulig at han har en skrue løs, men man merker ikke det i dagliglivet. Før han begynte å jobbe var han veldig sosial og hadde mange venner. I dag har han vel mest gode kollegaer som han tilbringer mye tid sammen med.

4. Her vet jeg ikke om at jeg har et svar. Jeg håper bare at jeg klarer å være en slik forelder som er interessant for mitt barn å ha kontakt med når man blir voksen. Men jeg vet jo at det Norske samfunnet er ganske kaldt sammenlignet med svært mange andre land når det gjelder forhold til familien slik at jeg blir vel sittende alene på gammlehjemmet som de fleste i dette landet.

5. Jeg tror han fungerer godt på jobb og har gode arbeidsrelasjoner med sine kollegaer. Dog tror jeg ikke at han er den som småprater om nye gardiner og farge på sofaputer med sine kollegaer.

6. Han jobber mye og har vel i praksis ingen som jeg ville kalt venner slik jeg har venniner. Alle våre felles venner er egentlig mine venner. Hans "venner" er kollegaer som jeg har liten kontakt med. Han hadde mange nære venner før, men de har alle fått samboere/barn som gjør at man naturlig mister kontakten.

7. Jeg tror har dere kjent han så har dere oppfattet han som normal. Han er ikke den som prater mest for å slippe å kjede andre. Dog tror jeg han syns det er litt morsomt å være litt sær av og til. Han er veldig snill og det har han alltid vært med meg.

Godt mulig det er noe annet som ligger bak, men jeg tror ikke det er fordi at f.eks hans foreldre misliker meg. (hvis de f.eks hadde sagt noe til han uten at jeg viste om det)

[Celtic Heart]

De er jo sammen , og da skal jo hun vite om slike grunner...

Det kalles å være et par.Å kjenne den man deler livet med.

( )

Eller er det derfor folk skiller seg over en lav sko, at de er fremmede for hverandre og ikke blir kjent/skjuler ting for hverandre som påvirker dem så sterkt at de ikke vil si til sin far en gang at han har fått en arving?

Ehhhh er det noe du prøver å si til meg her?

Ikke alle briljerer med vold, overgrep, alkohol etc fra foreldre sine, men jeg har sagt at hun burde få vite de.

[Nabokona]

Jeg tror nok at det er en gutteting. Jeg selv kunne aldri gjort det overfor mine foreldre.

Mange av guttevennene jeg har poster ingeting på facebook om sine barn. Det er stort sett damene som gjør. (selv om enkelte gutter poster ting når de har gjort barske ting med barna)

Hovedgrunnen var at han ikke ønsket å lage mas og stress fra sine foreldre. Slik det er nå så snakker han kanskje med dem på telefon 1 gang i året. (jeg tror ikke han har snakket med dem i år). Tror han sendte godt nyttår på facebook til dem. Hadde vi varslet ville nok mora drevet å ringt til stadighet hvordan det går og begynt å stresse med barneklær osv. Ting som han ikke orker.

Så "han ønsket ikke å lage mas og stress fra sine foreldre"? Da kan du fortelle ham at den beste måten å lage mas og stress fra sine foreldre er å få et barn uten å fortelle dem det, og ta barnet med hjem til jul uten å gi dem muligheten til å forberede julepresang...

Håper du tar tak i dette og tar telefonen nordover med en gang!

[Jannu]

4. Her vet jeg ikke om at jeg har et svar. Jeg håper bare at jeg klarer å være en slik forelder som er interessant for mitt barn å ha kontakt med når man blir voksen. Men jeg vet jo at det Norske samfunnet er ganske kaldt sammenlignet med svært mange andre land når det gjelder forhold til familien slik at jeg blir vel sittende alene på gammlehjemmet som de fleste i dette landet.

Igjen later jeg som du er seriøs (nå tror jeg enda mindre på det, men i tilfelle du bare er litt ...rar... så skal du nå få ett svar)

Akkurat det svaret her sier så mye om deg, at du ikke er noe bedre en han.

Du kan ikke konkret svare på hva slags rollemodell du/dere ønsker å være for barnet? Annet en at du vil være interessant. De fleste foreldre kan ramse opp hva slags rollemodeller de ønsker å være, som empatiske, omsorgsfulle, moralske osv osv osv.

Tenker det heller er du som er blitt litt kald jeg, og fortsetter du slik så ikke bli overrasket om 20 år når barnet ditt gjør akkurat det samme som din samboer.

[Gjest mann]

1. i utgangspunktet var planen hans at de skulle få vite det rett etter fødsel, med en gang jeg var hjemme fra sykehuset. Jeg syntes den planen var grei, men så endret han mening til at han kunne overraske dem i sommer når hans mor skulle besøke hans søstre i Oslo. Men så ble det slik at hun ikke kom, og dermed nu denne planen....

Jeg er klar over å vente til retter etter fødselen er uvanlig, men er det virkelig så helt fjernt når man snakker om mennesker man bare har kontakt med 1 gang i året?

2. Han er nordlending. Kjærringer er ikke noe negativt.

3. Ja, det er rart. Ingen tvil om det. Godt mulig at han har en skrue løs, men man merker ikke det i dagliglivet. Før han begynte å jobbe var han veldig sosial og hadde mange venner. I dag har han vel mest gode kollegaer som han tilbringer mye tid sammen med.

4. Her vet jeg ikke om at jeg har et svar. Jeg håper bare at jeg klarer å være en slik forelder som er interessant for mitt barn å ha kontakt med når man blir voksen. Men jeg vet jo at det Norske samfunnet er ganske kaldt sammenlignet med svært mange andre land når det gjelder forhold til familien slik at jeg blir vel sittende alene på gammlehjemmet som de fleste i dette landet.

5. Jeg tror han fungerer godt på jobb og har gode arbeidsrelasjoner med sine kollegaer. Dog tror jeg ikke at han er den som småprater om nye gardiner og farge på sofaputer med sine kollegaer.

6. Han jobber mye og har vel i praksis ingen som jeg ville kalt venner slik jeg har venniner. Alle våre felles venner er egentlig mine venner. Hans "venner" er kollegaer som jeg har liten kontakt med. Han hadde mange nære venner før, men de har alle fått samboere/barn som gjør at man naturlig mister kontakten.

7. Jeg tror har dere kjent han så har dere oppfattet han som normal. Han er ikke den som prater mest for å slippe å kjede andre. Dog tror jeg han syns det er litt morsomt å være litt sær av og til. Han er veldig snill og det har han alltid vært med meg.

Godt mulig det er noe annet som ligger bak, men jeg tror ikke det er fordi at f.eks hans foreldre misliker meg. (hvis de f.eks hadde sagt noe til han uten at jeg viste om det)

Snille TS, det du beskriver er en mann med et psykiskt problem som ikke greier det vanligs sosiale samspillet menellom mennsker og som ikke skjønner hvorfor det han driver med er unormalt.

Han har reist fra byen han bvokste opp i og kuttet kontakt med alle. Det kalles å isolere seg/ikke greie å opprettholde normale relasjoner.

Han snakker med mor og far en gang i året og har møtte dem tre ganger siden han flyttet ut, og er avvisende mot dem. HVOFOR? Vet du noe om grunnen. Det bør du får, når dere er sammen...

Han har kuttet kontakt med venner og har kun kolleger på jobben som nettverk. Du sier du mener det er bra, men du vet jo ikke en gang hva han jobber med!Hvordan kan du da vite at nettverket der er bra??

Å miste kontakt( ikke greie å opprettholde relasjoner over tid), slik denne fyren gjr er ikke normalt. Det er et tegn på psykiske problemer som gjør at man ikke greier sosialt samspill, og han merker det heller ikke selv.-> ring legen.

Alle hans venner er dine venner--> Samme ting igjen. Det er DU som har venner, ikke han.

Han vil ikke si til mor at du fødte hans barn, selv om det var planen. Noe er feil. Han vil så "overraske dem" til jul, men dere avlyser det igjen. Noe er feil.Han vil ikke informere han. Han er ego og virker ikke lite uempatisk.

Han forstår ikke andres følelser denne mannen din.

Noe er feil.

Du sa at mor og far på hans side hadde maset sterkt om barnebarn for noen år tilbake. Nå, som han har fått et, så SKJULER han dette. UNORMALT:

Han burde ring og sagt "Her er ungen min, dere har fått det dere ville.Da må dere vær fornøyd, vel, som maste så færlt!?"

DET er en normal reaksjon.

Og du, tenk på hvor innmari den farmora har ønsket det barnebarnet, som maset sååå fælt. Og så SKJULER du det.

Hurra... Hun kommer til å føle sinne(hat) og sorg over dette, hun som ønsket det barnebarnet.

De holder seg jo vekke for å respektere sin sønn, og ringer skjelden.

Og han tar aldri kontakten. UNORMALT.

Hva er feilen her. Du kan ikke inbilde deg at dette er en mann med normal sosial intelligens?

Han høres syk ut for meg.

[Gjest Trine]

Denne er til TS.

La oss si du faktisk ikke tuller her, da har jeg et par veldig konkrete spørsmål til deg:

Hva syns du om at barnet ditt ikke får omgås med farmor og farfar?

Syns du det er helt greit?

(Og tenkt da kun på barnet, ikke farmor, farfar eller faren.)

Har samboeren din klart å forklare deg skikkelig hvorfor han ikke er interessert i å ha kontakt med familien?

Og da mener jeg ikke sånn tøv som at de maser osv, men et skikkelig svar som en voksen person kan forvente å gi til samboer.

Hva tror du skjer hvis dere går fra hverandre?

Havner du i samme kategori som foreldrene?

Du blir "masete" fordi du vil han skal se barnet sitt, men han følger det samme mønsteret og trekker seg vekk?

Jeg syns det er dumt at det har gått så langt som nå, men det er ikke slik at jeg tror at barnet ville møtt besteforeldrene i denne periden uansett. Siden foreldren er skilt er det sto forskjell mellom hvor stor kontakt de andre barnebarne (ungene til søstrene) har med sine besteforeldre. Mora besøker som regel de 1-2 ganger i året, mens faren tror jeg faktisk kun har besøkt dem 1 gang i løpet av 6-7 år. Husk vi snakker lange avstander her.

Dog ville vi sikkert hatt kontakt ved hjelp av bilder og telefon i denne perioden. Det plager meg mest at de kommer til å tro at det var min ide.

Jeg tror han når han sier han ikke orker maset og stresset. Det er den sammen grunnen han har brukt ved alle tidligere juleinvitasjoner fra foreldre. Han foretrekker at vi er hos mine foreldre siden de bor rett ved og dermed ikke blir et slikt "stress". Hvorfor han oppfatter det som stress, er ikke godt å si. Andre syns nok at slike ting er koselig.

Håper ikke vi bryter opp, spesielt ikke siden vi skal gifte oss til neste sommer. (nei, han vil ikke invitere noen av hans slektninger, men vi har faktisk informert om at vi skal gifte oss til neste år, men at det blir et vanlig bryllup med masse gjester og sånt slik at de ikke forventer å få en invitasjon). Kan godt hende at hadde de ikke vært skilt så hadde han tenkt annerledes. Det tror jeg ikke at han vet selv engang.

[Jannu]

Jeg syns det er dumt at det har gått så langt som nå, men det er ikke slik at jeg tror at barnet ville møtt besteforeldrene i denne periden uansett. Siden foreldren er skilt er det sto forskjell mellom hvor stor kontakt de andre barnebarne (ungene til søstrene) har med sine besteforeldre. Mora besøker som regel de 1-2 ganger i året, mens faren tror jeg faktisk kun har besøkt dem 1 gang i løpet av 6-7 år. Husk vi snakker lange avstander her.

Dog ville vi sikkert hatt kontakt ved hjelp av bilder og telefon i denne perioden. Det plager meg mest at de kommer til å tro at det var min ide.

Jeg tror han når han sier han ikke orker maset og stresset. Det er den sammen grunnen han har brukt ved alle tidligere juleinvitasjoner fra foreldre. Han foretrekker at vi er hos mine foreldre siden de bor rett ved og dermed ikke blir et slikt "stress". Hvorfor han oppfatter det som stress, er ikke godt å si. Andre syns nok at slike ting er koselig.

Håper ikke vi bryter opp, spesielt ikke siden vi skal gifte oss til neste sommer. (nei, han vil ikke invitere noen av hans slektninger, men vi har faktisk informert om at vi skal gifte oss til neste år, men at det blir et vanlig bryllup med masse gjester og sånt slik at de ikke forventer å få en invitasjon). Kan godt hende at hadde de ikke vært skilt så hadde han tenkt annerledes. Det tror jeg ikke at han vet selv engang.

Da har jeg et kjapt spørsmål til.

Hvis du virkelig tror på dette med mas og stress!

Hva tror du skjer etterhvert som ungen blir større?

Er du og/eller han klar over hvor mye mas og stress det er med barn?

Spesielt når de blir litt større, alt de skal være med på, venner som kommer og går, skole, møter, lekser, bursdager osv osv.

Hvis han ikke takler litt mas og stress en dag (bryllupet) hvordan skal han da takle et helt liv som far?

[Gjest AS]

Samboeren til TS høres rett og slett ut som onkelen min og han har Asperber Syndrom, altså han er høytfungerende autist.

Onkelen min kunne fint finne på å gjøre noe så utrolig og samtidig mene at det var lurt og veldig normalt å gjøre slikt.

[Kanutten]

Jeg syns det er dumt at det har gått så langt som nå, men det er ikke slik at jeg tror at barnet ville møtt besteforeldrene i denne periden uansett. Siden foreldren er skilt er det sto forskjell mellom hvor stor kontakt de andre barnebarne (ungene til søstrene) har med sine besteforeldre. Mora besøker som regel de 1-2 ganger i året, mens faren tror jeg faktisk kun har besøkt dem 1 gang i løpet av 6-7 år. Husk vi snakker lange avstander her.

Jeg synes ikke det er noen unnskyldning at de ikke ville ha sett barnet på den tiden uansett. Det er det at dere frarøver de den gleden jeg stusser på. Som en sa tidligere her. Mamman til samboeren din har til og med mast for lenge siden om at dere burde få barn. . .

For et sjokk det må være for de i nord der når dette dukker opp. Dere gjør bare vondt verre med å ikke fortelle det nå.

Ettersom du er redd for at de skal tro det er din ide, så kan det være lurt av deg å ta en tlf til svigermor...

[Gjest Trine]

Så "han ønsket ikke å lage mas og stress fra sine foreldre"? Da kan du fortelle ham at den beste måten å lage mas og stress fra sine foreldre er å få et barn uten å fortelle dem det, og ta barnet med hjem til jul uten å gi dem muligheten til å forberede julepresang...

Håper du tar tak i dette og tar telefonen nordover med en gang!

Ja, og den turen blir det ikke noe av basert på denne tråden pga av at responsen var så negativ. Foreldrene vil få vite det kommende uke sier han. Han vil fortelle hans eldste søster. (Han sier at han fikk vite om sin søster graviditet via hans mor og at det dermed blir det samme, ikke vet jeg om jeg er helt enig med den)

[AnonymBruker]

Jeg tenker det samme som Jannu. Det er ikke lite "mas og stress" man må igjennom med barn, OGSÅ relasjoner til andre foreldre. Barnehage, foreldremøter, dugnader, idrett, skole, bursdager, høytider med forventningsfullt barn. Eller er dette også ting som skal skippes fordi han ikke orker mas og stress? Kommer til å funke dårlig gitt!

[Gjest mann]

Ehhhh er det noe du prøver å si til meg her?

Ikke alle briljerer med vold, overgrep, alkohol etc fra foreldre sine, men jeg har sagt at hun burde få vite de.

Brilijerer? Du vet at det betyr å skryte sant?...

TS driver altså og forteller oss at hun i grunn ikke vet noe om den hun er sammen med.Ikke grunnen til at han har behov for å straffe sine foreldre og holde dem vekke fra livet sitt.

Ikke vet hun hva han gjør på jobben, siden "det er et firma som gjør et eller annet, som jeg ikke hadde hørt om før han fikk jobb der."

Og hun beskriver i grunn noe jeg gjenkjenner som trekk fra en personlighetsforstyrrelse, siden det har utviklet seg sånn etter at han ble 19 år og de ble sammen. Men hun syns det er så normalt, og at det ikke viser i dagliglivet.

Vel det vises jo i dagliglivet, TS: På alt han gjør overfor sin familie de siste år, og at han ikke forteller sin sekretær på jobben engang at han har fått barn, når de har et godt forhold (Andre skryter og tar seg fri med begrunnelsen at de skal besøke kona og poden på sykehuset feks. De har bilder ved skrivebordet sitt. De tar en sigar..)

Han har perifere kolleger som du får inntrykk av at er hans venner,- men det er jo kun du som egentlig har venner i dette forholdet.

Altså,TS, ta en snakk med din mann om å kontakte en psykolog, når han ikke engang tåler å si til sin mamma at han har fått barn, -med argumenter basert på behov av å isolere seg fra foreldre og leve kun i nuet, rent selvsentrert.

Har han tenkt på konsekvensen han utsetter deg for , som muligens(ganske sikkert?) får dårlig forhold til svigermor nå.

Noe sånt kunne feks jeg aldri gjort mot min dame.Jeg kunne ikke vært årsak til å gjøre de to uvenner. Men det ser han på som uvikitig, da eller? Uten at du vet grunnen til å holde henne utenfor?

Veel.. Her er det menn i hvite frakker som kan hjelpe.

Og tror meg, jeg vet en ting og to om å ha et dårlig forhold til familien, siden hos meg har jeg blitt hivd ut...

[Gjest Blondie65]

Sitat samboer: Når er det liksom de kjerringen på forumet vil jeg skulle si ifra. Skal jeg ringe mine foreldre hver gange jeg ligger med samboer i tilfelle hun blir gravid. En overraskelse vil det alltid bli uansett hvor langt det er kommet.

De kommentarene hans viser at han overhodet ikke forstår hva det dreier seg om. Jeg forstår at han ikke kan fordra oppmerksomhet rundt sin person. Jeg aksepterer det fullt ut. Jeg forstår også at det ikke er naturlig for han å ville omgås sine foreldre eller barndomskamerater. Jeg forstår dette også, fullt ut.

Det ingen av oss forstår er at man ikke kan finne høyde nok i sin egen forståelse for andre mennesker til at man informerer om at et barnebarn er på vei og at barnebarnet etterhvert er født.

Det er ikke dermed det samme som at han skal bli nødt å forholde seg til foreldrene sine mer enn han orker. Det betyr bare at store begivenheter som nettopp et nytt barnebarn er det informerer man om. Alt annet er helt utenkelig i alle andres verden enn din samboers. Da bør han kanskje etterhvert forstå at antennene hans - de sosiale - er feil innstilt.