Holde barn hemmelig for besteforeldre?

[Gjest Uglefot]

For meg så er familie utrolig viktig. Å ha et forhold i det hele tatt til min nærmeste familie anser jeg som godt og nødvendig for meg selv og de det angår.

Som barn så elsket jeg å være på besøk hos besteforeldre mine. Jeg har mange gode minner og historier fra disse besøkene.

Å holde et barn bevisst unna besteforeldre er helt merkelig må jeg si. Jeg tviler sterkt på at deres "tadda" opplevelse vil bli så veldig positiv. Selvfølgelig skal ikke slikt gå utover barnet men det ligger jo litt i kortene at typen din ikke akkurat kommer til å bidra så mye til å skape et bånd mellom barnet deres og dens besteforeldre. Utrolig trist. Barnet kommer til å gå glipp av så mye fint! Og at du bare godtar det og prøver å forsvare typen din synes jeg er helt bak mål.

Jeg gleder meg selv til å få barn engang. Og jeg gleder meg spesielt til å se barnet mitt få lære besteforeldrene sine å kjenne. Mulig jeg har et helt annet syn på familieforhold enn det folk ellers har.

Jeg skjønner at i mange tilfeller så kan det være vanskelig å holde kontakt med familie men i deres tilfelle så er det jo rett og slett at typen din ikke gidder. Mulig det er en geografisk distanse her også men det burde ikke være så vanskelig i den verden vi lever i idag.

Edit; litt rar setning ble gjort om.

Endret 28. august 2011 av Uglefot

[Gjest Trine]

Utgangspunktet mitt for tråden, var at jeg var skeptisk til å vente helt jul, og jeg syns det var greit at han holdt det hemmelig frem til fødselen hvis det var det han ønsket. Jeg ønsket ikke å blande meg inn i hans forhold til foreldrene. Men hadde han nektet meg å fortelle mine hadde jeg flyttet tvert ut.

Vi har ikke sagt at vi kommer til jul, og basert på responsen her kommer vi ikke til å dra. Grunnen til å dra var å lage en overraskelse. Nå får vi finne på en måte å varsle dem slik at det iallfall virker som vi prøvde å lage en morsom overraskelse.

Det er ikke slik at jeg forventer at de kommer til å se sitt barnebarn med det første. Vi bor 200 mil unna og når vi ikke flyr oppover til jul så antar jeg første mulighet blir neste sommer.

Samboeren er nok noe sær, men han ofrer all sin tid på arbeidgiver og mine behov. Kan ikke huske sist han gjorde noe som ikke jeg eller jobben ville han skulle gjøre. Han er dog veldig snill og har vært en fantastisk pappa de først 3 mnd.

Har virkelig alle et så nært forhold til sine foreldre som det virker som her?

[Gjest Jente1990:)]

Utgangspunktet mitt for tråden, var at jeg var skeptisk til å vente helt jul, og jeg syns det var greit at han holdt det hemmelig frem til fødselen hvis det var det han ønsket. Jeg ønsket ikke å blande meg inn i hans forhold til foreldrene. Men hadde han nektet meg å fortelle mine hadde jeg flyttet tvert ut.

Vi har ikke sagt at vi kommer til jul, og basert på responsen her kommer vi ikke til å dra. Grunnen til å dra var å lage en overraskelse. Nå får vi finne på en måte å varsle dem slik at det iallfall virker som vi prøvde å lage en morsom overraskelse.

Det er ikke slik at jeg forventer at de kommer til å se sitt barnebarn med det første. Vi bor 200 mil unna og når vi ikke flyr oppover til jul så antar jeg første mulighet blir neste sommer.

Samboeren er nok noe sær, men han ofrer all sin tid på arbeidgiver og mine behov. Kan ikke huske sist han gjorde noe som ikke jeg eller jobben ville han skulle gjøre. Han er dog veldig snill og har vært en fantastisk pappa de først 3 mnd.

Har virkelig alle et så nært forhold til sine foreldre som det virker som her?

Nå har ikke jeg et sånt kjempe bra forhold til min far, men jeg hadde da selvsagt fortalt han at jeg skulle bli mor og han bestefar. Hadde ikke hatt hjerte til å holde dette hemmelig såpass lenge som det dere har gjort. Selv om vi ikke er så veldig nære. Han fortjener å få vite det og være en del av sitt barnebanrs liv og oppvekst.

[Gjest Uglefot]

Utgangspunktet mitt for tråden, var at jeg var skeptisk til å vente helt jul, og jeg syns det var greit at han holdt det hemmelig frem til fødselen hvis det var det han ønsket. Jeg ønsket ikke å blande meg inn i hans forhold til foreldrene. Men hadde han nektet meg å fortelle mine hadde jeg flyttet tvert ut.

Vi har ikke sagt at vi kommer til jul, og basert på responsen her kommer vi ikke til å dra. Grunnen til å dra var å lage en overraskelse. Nå får vi finne på en måte å varsle dem slik at det iallfall virker som vi prøvde å lage en morsom overraskelse.

Det er ikke slik at jeg forventer at de kommer til å se sitt barnebarn med det første. Vi bor 200 mil unna og når vi ikke flyr oppover til jul så antar jeg første mulighet blir neste sommer.

Samboeren er nok noe sær, men han ofrer all sin tid på arbeidgiver og mine behov. Kan ikke huske sist han gjorde noe som ikke jeg eller jobben ville han skulle gjøre. Han er dog veldig snill og har vært en fantastisk pappa de først 3 mnd.

Har virkelig alle et så nært forhold til sine foreldre som det virker som her?

Jeg og min samboer snakker med foreldrene våre om ikke hver dag så iallefall annen hver dag, dette tror jeg er i overkant av hva som er vanlig.

Jeg vet om folk som ikke snakker med foreldrene sine mer enn kanskje 5 ganger i året og som unngår å besøker dem. Men da er det pågrunn av at de har et anspent forhold. Det er ikke fordi de ikke orker..

Men det er jo ikke noe fasitsvar på dette.

[Alice123]

Jeg har ikke noe superforhold til min far, men jeg hadde nok sagt at han skulle bli bestefar.

[AnonymBruker]

Må man ha et veldig nært forhold til foreldre for å opplyse dem om at man har et barn?

[Gjest Blondie65]

Det handler da ikke om man er nær sine foreldre eller ikke, men helt alminnelig normal kontakt med sin familie. For meg blir det ikke feil at man ikke har kontakt med familien sin (finnes mange gode grunner for å ikke ha det) men at man for ramme alvor tror at noen som helst i denne verden ville synes det var en positiv overraskelse å få besøk av en 7 mnd gammel baby man ikke vet man er bestemor/far til.

Dette ser det ikke ut til at noen av dere har skjønt enda siden dere fortsatt er på jakt etter den store overraskelsen.

Så sant man har kontakt med sin familie jevnlig (dvs. at når en feirer jul og bursdag og andre høytider med dem vil jeg kalle det jevnlig) så forteller man om slike ting som familieforøkelser, dødsfall etc. Dette er ikke sånt som man leser om i avisen eller blir overrasket på døren med.

Mitt beste forslag er at dere løfter opp røret i dag og ringer og forteller besteforeldrene om deres barnebarn uten at dere bruker måneder på å koke i hop en "morsom" overraskelse.

[Lillemeg25]

Det spiller vel ikke så stor rolle om man er veldige nære foreldrene sine eller ikke. Jeg har netsen ikke kontakt med min mor, men jeg hadde ALDRI vært så egoistisk å holdt dette hemmelig for henne. Så vondt vil jeg henne ikke.

Det er jo en annen ting hvis man ikke har noe kontakt med foreldrene sine. At man har kuttet de helt ut og de ikke har noe med livet ditt å gjøre. Men her har jo typen din kontakt med sine foreldre. Hvordan kan du forsvare dette?

Å slutt med å planlegg overraskelser! Ta å ring de nå! Jo fortere, jo bedre.

[Japp]

Som sagt forholdet er ikke dårlig til hans foreldre, men han føler han ikke har noe felles med dem. Telefonsamtalene mellom han og foreldrene er vel som regel over på 1 minutt eller mindre da han som regel sier at det ikke har skjedd noe siden sist og at det stort sett er jobb. (han føler ikke å legge ut i detalj om dagligdagse da det kjeder han)

Så det er en vanlig kjedelig dagligdags ting å vente barn? Jeg kan heller ikke forstå at de har en nært og ok forhold hvis han har sett de tre ganger på ti år og ellers prater sammen 1 minutt på telefonen en gang i året. For meg er dette helt uforstålig.

Utgangspunktet mitt for tråden, var at jeg var skeptisk til å vente helt jul, og jeg syns det var greit at han holdt det hemmelig frem til fødselen hvis det var det han ønsket. Jeg ønsket ikke å blande meg inn i hans forhold til foreldrene. Men hadde han nektet meg å fortelle mine hadde jeg flyttet tvert ut.

Vi har ikke sagt at vi kommer til jul, og basert på responsen her kommer vi ikke til å dra. Grunnen til å dra var å lage en overraskelse. Nå får vi finne på en måte å varsle dem slik at det iallfall virker som vi prøvde å lage en morsom overraskelse.

Det er ikke slik at jeg forventer at de kommer til å se sitt barnebarn med det første. Vi bor 200 mil unna og når vi ikke flyr oppover til jul så antar jeg første mulighet blir neste sommer.

Samboeren er nok noe sær, men han ofrer all sin tid på arbeidgiver og mine behov. Kan ikke huske sist han gjorde noe som ikke jeg eller jobben ville han skulle gjøre. Han er dog veldig snill og har vært en fantastisk pappa de først 3 mnd.

Har virkelig alle et så nært forhold til sine foreldre som det virker som her?

Hvorfor skal dere ikke besøke de i jula? Det må da kunne gå ann å ta den årlige 1 minutts telefonsamtalen i dag og fortelle at det har kommet et barn til verden, og dere vil gjerne vise h*n frem i jula.

Dette skurrer for meg uansett hvor mye du prøver å forklare dette. Sier det ikke for å unngå "mas og kjas"?! Han kunne sagt ifra at dere ventet barn, og samtidig si at dere ville ha ro rundt dere.

Hvordan vil du føle det hvis barnet ditt får et barn og ikke sier noe før det nærmer seg sju måneder?

[AnonymBruker]

Tror kanskje dere vil få en respons dere ikke ønsker da gitt!

Og om han har kontakt med søstrene sine på facebook, hvordan kan de da ikke vite det ? Jeg mener legger ikke folk ut bilder av unga sine "al the time" Ihvertfall ei nyfødt tulle, eller kollegar osv gratulerer med fødsel osv på facebook?

Jeg beklager, men dette skurrer litt vel mye for meg :S

Mange legger ikke ut slike nyheter og bilder i Facebook!

[AnonymBruker]

Så det er en vanlig kjedelig dagligdags ting å vente barn? Jeg kan heller ikke forstå at de har en nært og ok forhold hvis han har sett de tre ganger på ti år og ellers prater sammen 1 minutt på telefonen en gang i året. For meg er dette helt uforstålig.

Hvorfor skal dere ikke besøke de i jula? Det må da kunne gå ann å ta den årlige 1 minutts telefonsamtalen i dag og fortelle at det har kommet et barn til verden, og dere vil gjerne vise h*n frem i jula.

Dette skurrer for meg uansett hvor mye du prøver å forklare dette. Sier det ikke for å unngå "mas og kjas"?! Han kunne sagt ifra at dere ventet barn, og samtidig si at dere ville ha ro rundt dere.

Hvordan vil du føle det hvis barnet ditt får et barn og ikke sier noe før det nærmer seg sju måneder?

Da får det jo bare skurre.

mange ønsker ikke å dele nyheten om barn med alle og enhver, især ikke foreldre og annen familie.

Du får bare godta det, ellers skurrer det her.

[AnonymBruker]

Så det er en vanlig, dagligdags ting å vente barn?

For noen er det nettopp det, og ikek alle ønsker å dele med seg nyheten.

Da får det heller skurre som bare det hos alle de som ikke forstår.

[AnonymBruker]

Som barn så elsket jeg å være på besøk hos besteforeldre mine. Jeg har mange gode minner og historier fra disse besøkene.

Tja, vel deg om det

Folk har ulike type relasjoner til sine foreldre, verden over, men det visste du kanskje.

[AnonymBruker]

Man holder ikke et barn hemmelig for familie visst man har et OK forhold til dem. Det er respektløst og slemt!

Hvordan tror du din familie hadde reagert om det var du som ikke ville fortelle?

eller om det var ditt barn som ikke ville dele nyheten med deg?

Og det er IKKE dagligdags og vente et barn, det fødes sjeldent et barn hver dag i en familie.

[AnonymBruker]

Synes det virker som om TS har logget seg inn og svart under AB for å få noen "positive" svar.

Det aller fleste ønsker å dele nyheten med andre, især med foreldre og annen familie.

Dere burde belage dere på et veldig anstrengt forhold til hans familie når dere en gang forteller det.

[AnonymBruker]

Dere burde belage dere på et veldig anstrengt forhold til hans familie når dere en gang forteller det.

TS og andre som TS, tar nok det med i betraktning når de gjør tingene på denne måten. Og da tar en som regel ikke så stor risiko...dvs. man har ikke så mye å tape, da en ikke setter forholdet så høyt/som viktig.

[Gjest Trine]

Jeg har ikke skrevet innlegg for å støtte oss :-) Jeg har nå vist denne tråden til samboer.

Hans første respons var at dette forumet måtte være fullt med damer uten veldig stor forståelse for forskjellige familierelasjoner. (han antar at 100% av de som har svart er damer). Han sier at mange av hans kollegaer syns det hørtes ut som en morsom overraskelse, men at de kanskje ikke ville gjort det selv.

Han poengterte følgende.

1. Han flyttet hjemmefra når han var 19 og i løpet av de årene har kontakten med foreldrene forsvunnet. Han kunne ikke huske selv når han hadde aktivt kontaktet dem. (det er som regel de som ringer)

2. Han føler han ikke har noe til felles med dem. I tilegg har han tidligere vært kategorisk mot barn når foreldrenene for en tid siden maset.(dette for at de skulle slutte å mase) (de maset veldig for 5-6 år siden)

3. Han tror at hvis han hadde fortalt det til foreldrene så ville det endt opp med at tanter, onkler og søskenbarn og enda mer perifiere slektninger ville diskutert han bak hans rygg. Han ønsker ikke at noen skal blande seg opp i hans liv og hans valg andre enn de han velger å dele det med. Som han selv sier: jeg har mer kontakt med resepsjonisten på jobb, jeg har ikke fortalt henne det.

4. Han har tidligere ikke aktivt fortalt ting til foreldre uten noen problem. F.eks når han fikk sin første jobb etter studiene fortalte han det ikke før foreldrene ringte eksplistt og spurte om jobbsøking. For han var det den største opplevelsen frem til barnefødselen. Han tror egentlig at foreldrene hans ikke vil bli helt overrasket over at HAN fant på en slik overraskelse. Han mener det er typisk han og ikke er gjort for å være slem.

Anyway, så planlegger han å varsle hans søstre slik at de kan ta det videre. Han antar at bygdesladderet gjør resten.

[AnonymBruker]

Er det noen på jobben som faktisk mente at dette ville være en god ide?! Dette med å "overraske" dem på julaften. Hjelpes meg hva er det med folk?

[Gjest Eurodice]

Jeg har ikke skrevet innlegg for å støtte oss :-) Jeg har nå vist denne tråden til samboer.

Hans første respons var at dette forumet måtte være fullt med damer uten veldig stor forståelse for forskjellige familierelasjoner. (han antar at 100% av de som har svart er damer). Han sier at mange av hans kollegaer syns det hørtes ut som en morsom overraskelse, men at de kanskje ikke ville gjort det selv.

Han poengterte følgende.

1. Han flyttet hjemmefra når han var 19 og i løpet av de årene har kontakten med foreldrene forsvunnet. Han kunne ikke huske selv når han hadde aktivt kontaktet dem. (det er som regel de som ringer)

2. Han føler han ikke har noe til felles med dem. I tilegg har han tidligere vært kategorisk mot barn når foreldrenene for en tid siden maset.(dette for at de skulle slutte å mase) (de maset veldig for 5-6 år siden)

3. Han tror at hvis han hadde fortalt det til foreldrene så ville det endt opp med at tanter, onkler og søskenbarn og enda mer perifiere slektninger ville diskutert han bak hans rygg. Han ønsker ikke at noen skal blande seg opp i hans liv og hans valg andre enn de han velger å dele det med. Som han selv sier: jeg har mer kontakt med resepsjonisten på jobb, jeg har ikke fortalt henne det.

4. Han har tidligere ikke aktivt fortalt ting til foreldre uten noen problem. F.eks når han fikk sin første jobb etter studiene fortalte han det ikke før foreldrene ringte eksplistt og spurte om jobbsøking. For han var det den største opplevelsen frem til barnefødselen. Han tror egentlig at foreldrene hans ikke vil bli helt overrasket over at HAN fant på en slik overraskelse. Han mener det er typisk han og ikke er gjort for å være slem.

Anyway, så planlegger han å varsle hans søstre slik at de kan ta det videre. Han antar at bygdesladderet gjør resten.

Og han regner dette for å være normal familiekontakt?

[AnonymBruker]

Det er jo nesten som å snakke til en vegg. Nei dere får gjøre som dere vil. Virker ikke som verken du eller han skal fortelle noe. Herregud stakkars foreldrene hans som ikke vet de faktisk er besteforeldre! Si til typen din at han burde skamme seg og spør han om åssen han hadde synes det hadde vært å hatt et barnebarn han ikke visste han hadde. Å hvis sønnen hans og dama plutselig dingte på døren etter over et halvt år med ungen på armen.