Holde barn hemmelig for besteforeldre?

[AnonymBruker]

Ja, og den turen blir det ikke noe av basert på denne tråden pga av at responsen var så negativ. Foreldrene vil få vite det kommende uke sier han. Han vil fortelle hans eldste søster. (Han sier at han fikk vite om sin søster graviditet via hans mor og at det dermed blir det samme, ikke vet jeg om jeg er helt enig med den)

Men om dere forteller det nå i neste uke, kan dere helt sikkert ta turen til jul! Da har ting helt sikkert roet seg litt ned og det vil bli en mye hyggeligere tur enn om dere bare dukket opp på døra med ungen på armen!

[Nabokona]

Min samboer konfirmerte aldri seg fordi han ikke orket familemaset med en slik greie, med diverste slektning, steforeldre osv. Vi har ingen planer om å døpe barnet så jeg tror ikke det blir noe problem. Samfunnet har utviklet seg og jeg tipper om 100 år så er det ingen som driver med sånt.

Sitat samboer: Når er det liksom de kjerringen på forumet vil jeg skulle si ifra. Skal jeg ringe mine foreldre hver gange jeg ligger med samboer i tilfelle hun blir gravid. En overraskelse vil det alltid bli uansett hvor langt det er kommet.

Unnskyld at jeg sier det, men hadde jeg vært deg tror jeg ikke jeg ville fortalt noen at jeg var sammen med en sånn dust (ikke til foreldrene mine en gang)...

Han virker ufattelig feig og det er trist å høre at han ikke tør å innrømme for seg selv at han har et problem som bare kommer til å bli større hvis han ikke gjør noe med det. Jeg vil råde dere til å benytte denne sjansen til å ta et oppgjør med dette tullet han har drevet på med i årevis. Ta ansvar, ring foreldrene, ta en lang prat med de og fortell at dere ønsker å komme oppover til jul og håper dere kan ha mer kontakt i fremtiden nå når familien er blitt større. Hvis ikke samboeren din gjør det, så ta ansvar du! Hvordan tror dere foreldrene hans har det egentilig??? Og vil få det når bygdesladderet når (d)ørene deres???

Ta til vett og åpne litt opp i topplokket hans, dette er helt koko. Samtidig kan du be ham forklare deg hva han jobber med. SÅ vanskelig kan det vel ikke være.

[AnonymBruker]

Dette blir rett og slett for sykt for meg..

Han vil ikke ha noe med foreldrene å gjøre, ikke engang når det kommer til bryllup og barn.

Det at din samboer mener dette er normalt, burde være et varseltegn for deg, han er ikke riktig vel bevart.

Men det er ikke han som taper på dette, han er voksen nok til å velge selv om han vil ha kontakt med familien eller ikke. Det er barnet det er synd på og som det går utover!

[Gjest mann]

Ja, og den turen blir det ikke noe av basert på denne tråden pga av at responsen var så negativ. Foreldrene vil få vite det kommende uke sier han. Han vil fortelle hans eldste søster. (Han sier at han fikk vite om sin søster graviditet via hans mor og at det dermed blir det samme, ikke vet jeg om jeg er helt enig med den)

Basert på TRÅDEN???

Siden du ble redd av å lese at andre er uforstående til at du lar dette skje, tenker jeg vi sier.

Men du kan ikke fortsette å la din mann holde på sånn som dette her.

Tror ikke du han er fornøyd med at det ikke blir noe besøk?

Men han lar DEG sitte med denne redselsen for svigermors reaksjon.

Normalt, og hensynsfullt syns du?

Ærlig talt, du kan ikke la han gjøre dette her mot deg. Han kommer til å få svi, og det forstår du.

At ikke han forstår, eller bryr seg om det, må du jo finne ut av grunnen til. Terapi.Dere er i behov av det.

[addict]

en som mamma var sammen med en gang var sånn. det endte med at mamma var med på hyttetur med svigers og nevnte sønnen til kjæresten. de skjønte ikke hva hun snakket om. mamma gikk og la seg og typen hadde myyye å forklare. ungen var 5 år gammel og de hadde ikke hørt om han. det var siste gang mamma snakket med han, men tror ike det er noen familieidyll nå akkurat.

[Niennas]

en som mamma var sammen med en gang var sånn. det endte med at mamma var med på hyttetur med svigers og nevnte sønnen til kjæresten. de skjønte ikke hva hun snakket om. mamma gikk og la seg og typen hadde myyye å forklare. ungen var 5 år gammel og de hadde ikke hørt om han. det var siste gang mamma snakket med han, men tror ike det er noen familieidyll nå akkurat.

[Gjest mann]

Ærlig talt TS,denne situasjoen vil IKKE bli noe bedre av at det er hans søster som kommer og informerer, og ikke DEG og deres sønn...

(Er det mulig å ta så lite ansvar i eget liv for deg også?)

Det går jo ikke an å få en telefon ut av det blå der søster sier "Han har barn nå, med henne" og så tro at de vil elske deg og ham etterpå...

Du må jo ha noen problemer med å forstå andres reaksjoner og følelser selv også?

Men for å hjelpe deg litt på vei:

Du må jo si det selv hvis du skal ha noe HÅP om noensinde å bli tatt inn igjen i varme til svigermor.

Du forstår vel det??

Det er vel alt jeg har å si.

[Gjest Trine]

Basert på TRÅDEN???

Siden du ble redd av å lese at andre er uforstående til at du lar dette skje, tenker jeg vi sier.

Men du kan ikke fortsette å la din mann holde på sånn som dette her.

Tror ikke du han er fornøyd med at det ikke blir noe besøk?

Men han lar DEG sitte med denne redselsen for svigermors reaksjon.

Normalt, og hensynsfullt syns du?

Ærlig talt, du kan ikke la han gjøre dette her mot deg. Han kommer til å få svi, og det forstår du.

At ikke han forstår, eller bryr seg om det, må du jo finne ut av grunnen til. Terapi.Dere er i behov av det.

Jo, han er bare fornøyd med å slippe å dra nordover til jul og jeg foretrekker å være sammen med mine egne foreldre/søsken så da blir det vel slikt. Siden foreldrene er skilt vil det jo uansett ikke bli en felles tur ned til oss for besøk i julen.

Foreldrene har allerde 4 barnebarn og han har flere mindre halvsøsken slik at han føler vel ikke at det henger bare på han å skaffe barnebarn. Jeg tror han tenker at de sikkert uansett vil ha mest kontakt med de andre barnebarna og ikke vil starte en konkurranse med sine søstre om oppmerksomhet.

Jeg innser at det er en potensiell mulighet at jeg gjennom 13 år har blitt hjernevasket til å tro at han er mer normal enn han egentlig er. At han har hatt lite kontakt med sine foreldre har egentlig vært helt greit siden vi alle har hørt svigersmors vitsene. (jeg syns de har vært snille de gangene jeg har møtt dem) (mine foreldre har aldri møtt hans foreldre)

[Gjest mann]

Men om dere forteller det nå i neste uke, kan dere helt sikkert ta turen til jul! Da har ting helt sikkert roet seg litt ned og det vil bli en mye hyggeligere tur enn om dere bare dukket opp på døra med ungen på armen!

Ja, jeg ser for meg en hyggelig jul der i huset, med dem rundt bordet og sønnen taus hele tida, svigerdatra på nåler, svigermor som avogtil forsvinner og gråter for seg selv, og svigerfar som går i sirkler på gulvet med mutt uttrykk, men som selvsagt ikke sier noe. Så skal de åpne pakker til barnebarnet som sønnen vil ha seg frabedt å få...

Skål

Snakk om å grave sin egen grav..

TS: Du må jo finne ut hvorfor han har så sterkt imot foreldrene sine..Det er ikke bra å late som om sånne ting ikke fins og bare glatte over.Det er usunt for alle sammen.

Og har han opplevd noe vondt, som gir grunn for å ha et kjølig forhold, så kan jo du støtte han, hvis du bare vet hva det er.

Lykke til

[Nabokona]

Jeg syns det er dumt at det har gått så langt som nå, men det er ikke slik at jeg tror at barnet ville møtt besteforeldrene i denne periden uansett. Siden foreldren er skilt er det sto forskjell mellom hvor stor kontakt de andre barnebarne (ungene til søstrene) har med sine besteforeldre. Mora besøker som regel de 1-2 ganger i året, mens faren tror jeg faktisk kun har besøkt dem 1 gang i løpet av 6-7 år. Husk vi snakker lange avstander her.

Dog ville vi sikkert hatt kontakt ved hjelp av bilder og telefon i denne perioden. Det plager meg mest at de kommer til å tro at det var min ide.

Jeg tror han når han sier han ikke orker maset og stresset. Det er den sammen grunnen han har brukt ved alle tidligere juleinvitasjoner fra foreldre. Han foretrekker at vi er hos mine foreldre siden de bor rett ved og dermed ikke blir et slikt "stress". Hvorfor han oppfatter det som stress, er ikke godt å si. Andre syns nok at slike ting er koselig.

Håper ikke vi bryter opp, spesielt ikke siden vi skal gifte oss til neste sommer. (nei, han vil ikke invitere noen av hans slektninger, men vi har faktisk informert om at vi skal gifte oss til neste år, men at det blir et vanlig bryllup med masse gjester og sånt slik at de ikke forventer å få en invitasjon). Kan godt hende at hadde de ikke vært skilt så hadde han tenkt annerledes. Det tror jeg ikke at han vet selv engang.

Hæ?? Enda mer?? Jeg tror dere er spenna gærne begge to, eller så er dette en tulletråd. Betyr det du skriver at dere har sagt til familien hans at dere skal gifte dere og ha stor fest med masse folk, men at de ikke er invitert, og siden dere har sagt det så forventer ikke de å få en invitasjon, og da er alt greit??? Hæ? Hjelpe meg, dette er helt hårreisende rart. Finner ingen figurer som kan illustrere hva jeg tenker om dette.

[AnonymBruker]

Jeg tror han tenker at de sikkert uansett vil ha mest kontakt med de andre barnebarna og ikke vil starte en konkurranse med sine søstre om oppmerksomhet.

Konkurranse?? Seriøst? Man elsker barnebarna sine på lik linje, samme som sine egne barn. Ingen søster eller bror vil bli sur og snurt fordi søsknene får barn og skaper konkurranse iforhold til besteforedrene? Det er IKKE normalt!

[Gjest mann]

Jo, han er bare fornøyd med å slippe å dra nordover til jul og jeg foretrekker å være sammen med mine egne foreldre/søsken så da blir det vel slikt. Siden foreldrene er skilt vil det jo uansett ikke bli en felles tur ned til oss for besøk i julen.

Foreldrene har allerde 4 barnebarn og han har flere mindre halvsøsken slik at han føler vel ikke at det henger bare på han å skaffe barnebarn. Jeg tror han tenker at de sikkert uansett vil ha mest kontakt med de andre barnebarna og ikke vil starte en konkurranse med sine søstre om oppmerksomhet.

Jeg innser at det er en potensiell mulighet at jeg gjennom 13 år har blitt hjernevasket til å tro at han er mer normal enn han egentlig er. At han har hatt lite kontakt med sine foreldre har egentlig vært helt greit siden vi alle har hørt svigersmors vitsene. (jeg syns de har vært snille de gangene jeg har møtt dem) (mine foreldre har aldri møtt hans foreldre)

Snille deg, du må få snakket med din svigermor,og informert henne selv.

Du lager masse unnskyldninger, men det å la være å si noe gjør bare situasjoen verre og verre og verre...

Han kan fint si fra om et barn og aldri mer ha kontakt uansett, hvis det er dette han vil. Han kan si nei til alle pakker og oppmerksomhet.

Det er ihvertfall min løsning i mitt liv. "Jeg har barn nå, Morna."

Vet du at det handler ikke bare om han, men om deg og om ungen deres også. Og om svigermor.

En som ville ha barnebarn fra sin sønn,og mast høl i huet på han, lar ikke være å bry seg når ungen først kommer...

Du kjenner dem jo ikke, så hvordan kan du tolke dem?

Du må bli kjent med årsaken til din manns reaksjoner, så du kan handle på den rette måten her.

[Gjest Trine]

Hæ?? Enda mer?? Jeg tror dere er spenna gærne begge to, eller så er dette en tulletråd. Betyr det du skriver at dere har sagt til familien hans at dere skal gifte dere og ha stor fest med masse folk, men at de ikke er invitert, og siden dere har sagt det så forventer ikke de å få en invitasjon, og da er alt greit??? Hæ? Hjelpe meg, dette er helt hårreisende rart. Finner ingen figurer som kan illustrere hva jeg tenker om dette.

Beklager det manglet en IKKE der. Det blir nok bare oss, mine foreldre å søsken + noen av mine nære venner. Små bryllup er nok uansett ikke så uvenlig. Kjenner flere som bare har reist bort alene eller giftet seg alene med forlovere. Tror det er ganske vanlig på små plasser, mens det er vi oslo damer som drømmer om svært bryllup med hundrevis av gjester hvor vi kan være midtpunktet for en dag.

[AnonymBruker]

Hæ?? Enda mer?? Jeg tror dere er spenna gærne begge to, eller så er dette en tulletråd. Betyr det du skriver at dere har sagt til familien hans at dere skal gifte dere og ha stor fest med masse folk, men at de ikke er invitert, og siden dere har sagt det så forventer ikke de å få en invitasjon, og da er alt greit??? Hæ? Hjelpe meg, dette er helt hårreisende rart. Finner ingen figurer som kan illustrere hva jeg tenker om dette.

Ja, tenkte det samme, familien hans har fått beskjed om at dette blir et bryllup med masse gjester og stor stas, men ingen av dere kommer til å få lov å komme! Selv ikke søstrene som bor i Oslo? Regner med det siden du sier at INGEN av hans kommer.

Jeg hadde seriøst tatt meg en god runde i tenkeboksen før jeg giftet meg med denne mannen...

[Gjest Trine]

Ja, jeg ser for meg en hyggelig jul der i huset, med dem rundt bordet og sønnen taus hele tida, svigerdatra på nåler, svigermor som avogtil forsvinner og gråter for seg selv, og svigerfar som går i sirkler på gulvet med mutt uttrykk, men som selvsagt ikke sier noe. Så skal de åpne pakker til barnebarnet som sønnen vil ha seg frabedt å få...

Skål

Snakk om å grave sin egen grav..

TS: Du må jo finne ut hvorfor han har så sterkt imot foreldrene sine..Det er ikke bra å late som om sånne ting ikke fins og bare glatte over.Det er usunt for alle sammen.

Og har han opplevd noe vondt, som gir grunn for å ha et kjølig forhold, så kan jo du støtte han, hvis du bare vet hva det er.

Lykke til

Som sagt, hans foreldre er skilt så det vil uansett ikke være et felles selskap på samme dag. Ja, og ditt scenario er sikker riktig så dermed blir det ikke noe juletur så får heller det blåse over ettervhert. (hvis de reagerer så kraftig som dere antyder)(samboer mener fortsatt at de bare vil bli litt sur og syns han er sær og at det er typisk han)

[Gjest Caca]

Dette et sykt, rett og slett sykt...

[Gjest mann]

Jeg tror han tenker at de sikkert uansett vil ha mest kontakt med de andre barnebarna og ikke vil starte en konkurranse med sine søstre om oppmerksomhet.

Hvordan kan du forresten si noe sånt når argumentet hans var at dere kom til å bli nedrent med oppmerksomhet, og det har vært hans plausible unnskylding hele tiden, til å ikke si noe til dem...

Hva er grunn til å ikke skulle konkurrere med søstrene da? Er det ennå fler konflikter du ikke vet noe om, som han skjuler for deg?

Nå må du huske på at du ble sammen med han da du var 19 år og uten noen særlig erfaring, og han har solgt deg et merkelig bilde som du har kjøpt, uten å stille spørsmål. Nå som barnet kom, begynner ting å vise seg fram, med utfordringer og det hele.

Hold deg fast framover..

Dessuten det er ikke en konkurranse å få barnebarn. Det vil du som mor også være med å styre og ha innflytelse over hvordan sånt utvikler seg. Det er hva dere gjør og sier som får betydning for om alle barnebarna behandles likt, og ditt barn ikke favoriseres over de andre fire.

Det forstår du også når du tenker deg om.

Dere to, din mann og deg, trenger visst kurs i KOMMUNIKASJON.

[Nabokona]

Beklager det manglet en IKKE der. Det blir nok bare oss, mine foreldre å søsken + noen av mine nære venner. Små bryllup er nok uansett ikke så uvenlig. Kjenner flere som bare har reist bort alene eller giftet seg alene med forlovere. Tror det er ganske vanlig på små plasser, mens det er vi oslo damer som drømmer om svært bryllup med hundrevis av gjester hvor vi kan være midtpunktet for en dag.

Ok, du får en liten fratrekk i kritikken siden det skulle stått IKKE der, men likevel må jeg si jeg synes det er galskap å ikke invitere familien hans i bryllupet. Så lenge bryllupet har plass til din familie så bør det være plass til hans også. Tror de andre gjestene også vil synes det er litt rart at bare den ene siden er representert. Synd for deg som får få taler da..:-)

Nei, nå skal jeg snart slutte å lese her, men sier for tredje gang: ta til vettet og gjør et forsøk på å skap normale relasjoner - dere har et barn sammen, og dette må man kunne som foreldre!

Endret 28. august 2011 av Nabokona

[Gjest Eurodice]

Jeg innser at det er en potensiell mulighet at jeg gjennom 13 år har blitt hjernevasket til å tro at han er mer normal enn han egentlig er. At han har hatt lite kontakt med sine foreldre har egentlig vært helt greit siden vi alle har hørt svigersmors vitsene. (jeg syns de har vært snille de gangene jeg har møtt dem) (mine foreldre har aldri møtt hans foreldre)

Gud hjelpe meg, jeg tror nesten ikke det jeg leser. Ha lite kontakt på grunn av svigermorvitser? Dere må være blåst i hodet, begge to. Unnskyld at jeg sier det.

[Gjest mann]

Som sagt, hans foreldre er skilt så det vil uansett ikke være et felles selskap på samme dag. Ja, og ditt scenario er sikker riktig så dermed blir det ikke noe juletur så får heller det blåse over ettervhert. (hvis de reagerer så kraftig som dere antyder)(samboer mener fortsatt at de bare vil bli litt sur og syns han er sær og at det er typisk han)

Dette vil ikke blåse over etterhvert. Det dere har skapt er den situasjonen dere nå skal være i resten av den tiden dine svigerforeldre er i livet.

Det vil alltid bli husket som "Da de ikke sa de fikk barn, ikke kom til jul og giftet seg uten oss tilstede"...

Si meg er du redd familien hans?Jeg begynner å tro du er redd siden du ikke kjenner dem.

Du finner på unnskyldninger, men det du gjør er å spa deg stadig dypere ned.

Du har to løsninger her:

Entet: Spør mannen din om den ekte grunnen til å kutte disse folkene ut av ditt liv for alltid, og late som at de er døde,og finn ut om du er enig med han,

- Eller ring dem og snakk sammen.Innrøm at du ikke aner hva du skal gjøre siden han ikke ville si noe, og nå har det gått alt for lang tid. Så KANSKJE svigermor ikke får hjerte-aktakk...

Ett av to. Men du må finne ut hva det blir.

Og søstern hans kan ikke si dette. Det må dere si selv.