Holde barn hemmelig for besteforeldre?

[Gjest Blondie65]

Da må jo personen ha holdt seg unna alle i hele svangerskapet, for det er litt vanskelig å skjule en svær mage.

Jeg har ikke sagt at det ble holdt skjult for alle. Det ble bare ikke fortalt til de som ikke naturlig traff på dem at et nytt barn var på vei. Dvs. at kolleger og de man naturlig traff i svangerskapet selvsagt visste hva som var på gang, mens mange andre - inkludert slekt og venner man ikke traff i disse 9 månedene - visste ikke.

[Gjest Blondie65]

Hvorfor er ikke det "forsvarlig"?

Ingen har krav på å vite om et svangerskap, eller et barn, utenom myndighetene og foreldrene selv.

Det er ikke en menneskerett å få vite alt om privatlivene til folk. Husk at mange anser graviditeter og babyer som en privatsak, og dessuten: hvorfor haster det slik for deg å få vite om alt?

Noen ønsker mer tid.

DU må huske at de som svarer i denne tråden svarer ut fra et overraskelsesbesøk til jul "hei hopp du er blitt bestemor".

At noen velger å kutte all kontakt med svært god grunn har jeg ingen problemer med å forstå. Det blir da heller ikke naturlig at man forteller om svangerskap. Men hvis man pleier en viss kontakt i form av at man av og til er "forpliktet" til å delta i høytidsanledninger så er det også naturlig å fortelle at et barnebarn, tantebarn etc. er født.

[Gjest Anonym]

Fyfaen for en egoistisk "løsning". Prøv å tenk på hva besteforeldrene har gjort for dere i alle år, og deretter regn ut moralen dere mangler. Du kan nok forvente deg et litt anspent, negativt julebesøk i og med at dere dukker opp med en ukjent baby som besteforeldrene har vært skjermet for i så mange måneder.

Jeg bare forstår ikke hva som overhodet gjør at noen kan finne på å utsette besteforeldre for noe så fælt.

Hva om hans foreldre har behandlet han dårlig? Eller at det i verste fall har vært overgrep? Ville du presentert barnet ditt for noen som har begått noe slikt?

Jeg vil understreke at dette selvfølgelig er et "worst case scenario".

Men av erfaring vil jeg si at det ikke alltid er like lett å dele alt med foreldre. Jeg ville kanskje sagt at jeg hadde fått barn, men ville ikke at mine foreldre skulle hatt kontakt pga. mange faktorer. F.eks. det at jeg ikke tror på verdiene til mine foreldre, og ville ikke at mitt barn skal utsettes for deres påvirkning. Det er ikke alltid lett å la noen man ikke finner spesielt gode for en selv komme innpå det man er mest glad i, i hele verden.

[Gjest Trine]

Beklager sent svar.

Jeg er overrasket over den totalt entydig negative responsen her.

Vi har vært sammen siden vi begge var 19 år (13 år siden) og jeg har møtte begge foreldren tidligere. (han bodde enda hjemme når vi møttes). Hans foreldre ble skilt når han var 9-10 år gammel slik at det er 2 stk steforeldre, søsken og halvsøsken som holdes utenfor.

Han har aldri nevnt noen negative hendelser med sine foreldre, og det nekter jeg å tro finnes siden de virker snille og omtenksomme. Han flyttet til Oslo for å studere like etter vi møttes (jeg er fra Oslo selv) og vi har bodde sammen siden da. Siden den gang har han besøkt sin hjemplass 2-3 ganger og han har aldri vært på julebesøk der siden. Han har sjeldent kontakt med dem da han ikke lenger føler han har noe til felles med dem. Han jobber mye og syns det er ufattelig kjedelig høre på foreldre fortelle sladder om hjemstedet i tilegg til at han ikke ønsker å fortelle noe om hans liv da de ikke vil forstå seg på hva han jobber med. (han har prøvd å forklare meg hva han jobber med, men det er alt for komplekst for meg slik at jeg vet han bare jobber med noe teknisk for et selskap som jeg aldri hadde hørt om før han fikk jobben)

Han har to søstre som begge har barn og det virker som besteforeldrene har mye kontakt med dem. Det sammen med at vi har bare en liten leilighet i Oslo har gjort sitt til at vi aldri har hatt besøk av dem. (vi har møttes et par ganger i Oslo de siste 10 årene når besteforeldrene har besøkt hans storesøstre,(de bor begge i Oslo)). De siste 10 månedene har vi ikke besøkt søstrene hans. (han har stort sett bare kontakt ved dem via facebook, msn)

Det er hans barndomsvenner som han ikke har fortalt det til. Dette i hovedsak for at ikke de skal fortelle foreldre som igjen avsløre det til hans foreldre ved et uhell. Hans kollegaer og venner i Oslo vet om det. (de ble fortalt om det når han måtte varsle om fødselsperm)

I utgangspunktet var planen å fortelle det når vi kom hjem fra sykehuset, men så kom han på ideen at det var bedre å lage en skikkelig overraskelse til jul. Jeg ser at det kan virke som en dårlig ide utifra reponsen her.

[Gjest Linda sofie]

Beklager sent svar.

Jeg er overrasket over den totalt entydig negative responsen her.

Vi har vært sammen siden vi begge var 19 år (13 år siden) og jeg har møtte begge foreldren tidligere. (han bodde enda hjemme når vi møttes). Hans foreldre ble skilt når han var 9-10 år gammel slik at det er 2 stk steforeldre, søsken og halvsøsken som holdes utenfor.

Han har aldri nevnt noen negative hendelser med sine foreldre, og det nekter jeg å tro finnes siden de virker snille og omtenksomme. Han flyttet til Oslo for å studere like etter vi møttes (jeg er fra Oslo selv) og vi har bodde sammen siden da. Siden den gang har han besøkt sin hjemplass 2-3 ganger og han har aldri vært på julebesøk der siden. Han har sjeldent kontakt med dem da han ikke lenger føler han har noe til felles med dem. Han jobber mye og syns det er ufattelig kjedelig høre på foreldre fortelle sladder om hjemstedet i tilegg til at han ikke ønsker å fortelle noe om hans liv da de ikke vil forstå seg på hva han jobber med. (han har prøvd å forklare meg hva han jobber med, men det er alt for komplekst for meg slik at jeg vet han bare jobber med noe teknisk for et selskap som jeg aldri hadde hørt om før han fikk jobben)

Han har to søstre som begge har barn og det virker som besteforeldrene har mye kontakt med dem. Det sammen med at vi har bare en liten leilighet i Oslo har gjort sitt til at vi aldri har hatt besøk av dem. (vi har møttes et par ganger i Oslo de siste 10 årene når besteforeldrene har besøkt hans storesøstre,(de bor begge i Oslo)). De siste 10 månedene har vi ikke besøkt søstrene hans. (han har stort sett bare kontakt ved dem via facebook, msn)

Det er hans barndomsvenner som han ikke har fortalt det til. Dette i hovedsak for at ikke de skal fortelle foreldre som igjen avsløre det til hans foreldre ved et uhell. Hans kollegaer og venner i Oslo vet om det. (de ble fortalt om det når han måtte varsle om fødselsperm)

I utgangspunktet var planen å fortelle det når vi kom hjem fra sykehuset, men så kom han på ideen at det var bedre å lage en skikkelig overraskelse til jul. Jeg ser at det kan virke som en dårlig ide utifra reponsen her.

Ja, dette er en fryktelig dårlig ide.

[fionel]

Tror kanskje dere vil få en respons dere ikke ønsker da gitt!

Og om han har kontakt med søstrene sine på facebook, hvordan kan de da ikke vite det ? Jeg mener legger ikke folk ut bilder av unga sine "al the time" Ihvertfall ei nyfødt tulle, eller kollegar osv gratulerer med fødsel osv på facebook?

Jeg beklager, men dette skurrer litt vel mye for meg :S

[Gjest Trine]

Han var aldri den som postet noe særlig mye på facebook. Og før han varslet kollegaer sperret han wall slik at ingen skulle avsløre noe.

[AnonymBruker]

Han var aldri den som postet noe særlig mye på facebook. Og før han varslet kollegaer sperret han wall slik at ingen skulle avsløre noe.

Hjelpes.

Han har tydeligvis planlagt det til den minste detalj.

Hvorfor har det mye å si for han om foreldrene vet om barnet med en gang? Hva har han å tape? Hvorfor legge så mye effort i å sjule det?

Alt det får dette til å virke høyest merkelig.

[Gjest Trine]

Hjelpes.

Han har tydeligvis planlagt det til den minste detalj.

Hvorfor har det mye å si for han om foreldrene vet om barnet med en gang? Hva har han å tape? Hvorfor legge så mye effort i å sjule det?

Alt det får dette til å virke høyest merkelig.

Jeg tror nok at det er en gutteting. Jeg selv kunne aldri gjort det overfor mine foreldre.

Mange av guttevennene jeg har poster ingeting på facebook om sine barn. Det er stort sett damene som gjør. (selv om enkelte gutter poster ting når de har gjort barske ting med barna)

Hovedgrunnen var at han ikke ønsket å lage mas og stress fra sine foreldre. Slik det er nå så snakker han kanskje med dem på telefon 1 gang i året. (jeg tror ikke han har snakket med dem i år). Tror han sendte godt nyttår på facebook til dem. Hadde vi varslet ville nok mora drevet å ringt til stadighet hvordan det går og begynt å stresse med barneklær osv. Ting som han ikke orker.

[AnonymBruker]

Han orker ikke stress og mas? Han synes det er stress at mora kommer til å ringe å spørre åssen det går osv? Da burde han kanskje ikke fått seg unge da. Rart å skulle å holde noe så stort og viktig hemmelig for alle. Det er jo en ting å ikke si det til folk man ikke snakker med, men alle man kjenner?

Synes det er merkelig å gjøre slik når han har kontakt med foreldrene. Han kan da ikke ha et så dårlig forhold til de, når dere skal på julebesøk hos dem vel?

Hadde noen av mine barn holdt dette hemmelig i så mange månder, ja da hadde jeg blitt fryktelig såret. Hadde ikke akkurat jublet og hoppet opp og ned av glede, hvis de en dag (etter 8 månder) dingte på døren med en unge på armen. Tror jeg nesten hadde svimt av faktisk!

[AnonymBruker]

Det virker på meg som om han ikke ønsker kontakt med dem i det heletatt. Det å skjule et barn i fra sine foreldre som du mener han alltid har hatt et godt forhold til er ondskapsfullt, og jeg tror ikke "juleoverraskelsen" blir tatt godt i mot.

Visst dere ikke ønsker noe "mas" om hvordan dere har det og gaver til barnet, kunne dere heller gitt beskjed om det enn å holde barnebarnet hemmelig for dem.

Det er rett og slett egoistisk og urettferdig over for familien OG barnet deres.

Sett deg i deres situasjon litt, hvordan ville du følt det visst ditt barn kom på julaften med en 7mnd gammel baby som du ikke visste noen ting om?

[CaspertheGh0st]

På 28.8.2011 den 15.51, Trine skrev:

slettet

Endret 3. oktober 2016 av soffapute

[Gjest Trine]

Han orker ikke stress og mas? Han synes det er stress at mora kommer til å ringe å spørre åssen det går osv? Da burde han kanskje ikke fått seg unge da. Rart å skulle å holde noe så stort og viktig hemmelig for alle. Det er jo en ting å ikke si det til folk man ikke snakker med, men alle man kjenner?

Synes det er merkelig å gjøre slik når han har kontakt med foreldrene. Han kan da ikke ha et så dårlig forhold til de, når dere skal på julebesøk hos dem vel?

Hans bardomsvenner er ingen han holder noen daglig kontakt med. Etter han begynte å jobbe og at de giftet seg/ fikk barn har han mistet den nære kontakten med dem. (tror ikke han har møtt noen av hans barndomsvenner de siste par årene face to face). Hans venner i Oslo som han har kontakt med vet, men han liker generelt ikke oppmerksomhet rundt hans egen person så han forteller sjeldent noe om seg selv til andre. (jeg vet ikke helt sikkert på hvor mange som vet, men noen må det være fordi han sendte iallfall en mail med bilde dagen etter fødselen til diverse folk som viste)

Som sagt forholdet er ikke dårlig til hans foreldre, men han føler han ikke har noe felles med dem. Telefonsamtalene mellom han og foreldrene er vel som regel over på 1 minutt eller mindre da han som regel sier at det ikke har skjedd noe siden sist og at det stort sett er jobb. (han føler ikke å legge ut i detalj om dagligdagse da det kjeder han)

[CaspertheGh0st]

På 28.8.2011 den 16.07, Trine skrev:

slettet

Endret 3. oktober 2016 av soffapute

[Gjest Gjest]

med fare for å virke nedlatende og dømmende her men fyren din høres enormt merkelig ut. Han ser jo kun sine egne behov og ønsker. veldig spesiell som ikke orker å bli kontaktet av sine egne foreldre for gud forby- de kan jo spørre om noe nytt har skjedd, eller i værste fall- fortelle om naboen som vant i lotto.

Og hva er så problematisk med at han ikke kan få snakke om jobben sin fordi foreldrene ikke kommer til å forstå?

Ikke noe av dette er ulovlig men det er et stort avvik fra hva som er normalt blandt folk i dagens samfunn vil jeg si.

Jeg har ikke så mye felles til foreldrene mine jeg heller men det er jo et bånd der allikevel, og vi kan da vel prate sammen.

[AnonymBruker]

Det er utrolig dårlig gjort både fra din og hans side. Dere burde fortalt det. Du hr like mye skyld i det som har gått med på det.

Tenk visst ditt barn gjør det samme mot dere når den tid kommer.

[Gjest Gjest]

Noe annet som er rart er at du ikke har stilt noe spørsmål ved dette i det hele tatt. Du har bare godtatt det uten å protestere.

Og du forsvarer han her inne.

m.e.r.k.e.l.i.g.

[Gjest Linda sofie]

Jeg skjønner bare ikke åssen du kan forsvare oppførselen hans og har latt han holde dette hemmelig. Nei, jeg skjønner det bare ikke. Også har du vært med på planlegge dette lille julebesøket å. Synes du virkelig at dette er helt greit?

Det høres rart ut at han ikke orker at folk skal spørre om åssen det går med ungen og få gaver osv. Som har blitt sagt her, så kunne han vel heller ha bare sagt det da. At han ikke orker mas fra andre. Enn å holde det hemmelig.

Å når ungen er 7-8 månder når dere kommer hjem til dem, så har de jo gått glipp av mye allerede. Ungen er jo tross alt over et halvt år.

Endret 28. august 2011 av Linda sofie

[Gjest lillevill]

Jeg synes samboeren din virker som en veldig snål type, som har lite respekt for sine foreldre.

Om han ikke ønsker å snakke med dem, så kan han vel si ifra eller la være å ta telefonen.

Jeg synes dere skal si ifra om det NÅ..ikke på julaften..Se for deg da, dere kommer dit til jul, og har med en baby. Foreldrene deres har ikke forberedt noen ting til det å ha en baby i hus, ei heller noen gaver, og aller mest så vil de føle seg så lite verdsatt av dere da de ikke har fått vite noe som helst.

Jeg antar at du har fortalt det til dine foreldre? Hvordan har de klart å holdt det hemmelig ovenfor hans mor og far da ?

NB: Husk at dere også snyter barnet deres for et bra forhold med sine besteforeldere

[Gjest Jente1990:)]

Hadde min samboer ikke sagt dette til sine foreldre som han hadde kontakt med, så hadde jeg nesten ringt de selv. De har rett til å vite det og barnet har rett til kunne få et godt forhold til sine besteforeldre fra starten. Ikke 7 månder senere.

De har heller ikke forbredt seg på å ha en baby i hus. Skal dere ta med mat, stellebord. seng, leker og alt selv da?

Det sykeste er faktisk at du prøver å forsvare han og ikke har gjort en dritt. Synes du ikke foreldrene fortjener å vite de har blitt besteforeldre?? Etter alle kommentarene du har fått, så burde du jammen meg begynne å tenke litt her.

Endret 28. august 2011 av Jente1990:)