Holde barn hemmelig for besteforeldre?

[AnonymBruker]

Nei, det har du jo rett i. Men han har ikke valgt dem bort, han skal se dem til jul. Og da skal de straffes med å få være sist til å vite at de har et barnebarn til, lenge etter at barnet er født.

Nei, for nå har de jo bestemt at de ikke skal dit i julen heller, basert på svarene til oss her inne.....

Nå skal de sikkert ikke dit før til sommeren igjen...

[AnonymBruker]

Nei, for nå har de jo bestemt at de ikke skal dit i julen heller, basert på svarene til oss her inne.....

Nå skal de sikkert ikke dit før til sommeren igjen...

Jeg synes de skal si ifra nå om at foreldrene hans har blitt besteforeldre og dra til de i julen.

[AnonymBruker]

Det er påtide dere tar ansvar og forteller om barnet. Dere kan i samme slengen fortelle at dere ikke ønsker noe kontakt med dem, fordi dere ikke har noe tilfelles og synes de maser for mye om sine egne liv og blander seg for mye i deres ved å spørre hvordan dere har det.

De aller, aller fleste ville fortalt foreldrene at de skal bli besteforeldre. Jeg personlig kan ikke forstå at du ventet deg noe annet enn denne responsen. Den eneste måten du muligens kan forstå hvorfor vi (som ikke engang kjenner dere) reagerer på denne måten, og hvordan hans foreldre mest sannsynlig kommer til å reagere, er å sette deg inn i deres situasjon. Tenk deg at dette var deg, din søster/bror hadde fått sitt første barn og velger å fortelle foreldrene til partneren men ikke til ditt søskens foreldre eller deg. Dere hadde ellers moderat kontakt, ikke noe dårlig forhold. Ville du blitt såret og lei deg?

Eller hva om det var ditt barn som gjorde dette mot deg? Ville ikke dette vært vondt og sårende, fordet om dere hadde lite kontakt?

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

Kråkesaks, moderator.

[Gjest navnelapp]

Eg syns TS får ufortent hard medfart her. Det finst foreldre som er enerverande, masete og "styrete", sjølv om dei har høg utdanning og fungerer godt elles. Det er etter mitt syn heilt legitimt å avgrense kontakten med slike foreldre. Det er jo trådar her på forumet om å bryte med foreldra sine. Mange (menn spesiel, kanskje?) kan ha gjennomført eit brot med foreldra sine utan å seie det. Det er det eg har kjensla av at mannen til ts har gjort.

Sjølvsagt er det spesielt å utelate hans familie heilt frå bryllupet, men med å unngå kontakt så lenge og så systematisk som mannen til ts har gjort så virkar det kanskje heilt unaturleg å ha dei der. Folk er private i ulik grad. Eg har ei venninne som eg alltid møter åleine. ho har andre vener og, men ho samlar dei svært sjeldan, ho møter dei ein og ein. ho er eit veldig privat menneske, og avskyr intenst "snakk" om kven ho er og kva ho gjer. (Ho har ingen diagnose.) Enkelte trekk ved henne minner meg om mannen til TS.

Mannen til TS virkar som eit svært privat menneske, som lever sitt trygge liv med sambuar, no barn og jobb, og fungerer godt der. Utanfor dei rammene føler han seg utrygg, og det syns eg ein skal ha ein viss grad av toleranse for. At barnevognlykkemafiaen på KG syns dette er svært opprørande overraskar meg ikkje, men det gjer heller ikkje valga denne familien har gjort.

Og at TS støttar mannen sin kan vel ikkje sjokkere nokon? Han gir henne alt ho treng emosjonelt, og han er ein svært god far. Er han ikkje verd hennar støtte? Ein venn av meg har ikkje snakka med mor si på telefon på to år. All kontakt går mellom kona hans og svigermor. Dei to har ein god relasjon. Det er hans valg, han har sine grunnar, utan at han treng å dele dei for å møte forståing. Barnebarna drar til bestemor og har det fint der, utan at far er involvert.

Ei anna venninne av meg har brote heilt med sine foreldre pga. seksuelle overgrep. Hennar dotter har ikkje møtt sine besteforeldre. Gjer det henne til eit fattigare menneske? Foreldra er flinke til å dra andre inn i livet hennar, og ho lever eit rikt liv. Verda ramlar ikkje saman for det om eit barn har minimal kontakt med den eine forelderen si meir eller mindre dysfunksjonelle familie.

[Casall]

Min samboer konfirmerte aldri seg fordi han ikke orket familemaset med en slik greie, med diverste slektning, steforeldre osv. Vi har ingen planer om å døpe barnet så jeg tror ikke det blir noe problem. Samfunnet har utviklet seg og jeg tipper om 100 år så er det ingen som driver med sånt.

Sitat samboer: Når er det liksom de kjerringen på forumet vil jeg skulle si ifra. Skal jeg ringe mine foreldre hver gange jeg ligger med samboer i tilfelle hun blir gravid. En overraskelse vil det alltid bli uansett hvor langt det er kommet.

Hva har det med saken å gjøre?

Herlighet, håper virkelig ikke han er SÅ dum som han virker.

[Gjest Eurodice]

Og at TS støttar mannen sin kan vel ikkje sjokkere nokon? Han gir henne alt ho treng emosjonelt, og han er ein svært god far. Er han ikkje verd hennar støtte?

Jeg kan ikke huske at TS har skrevet om sin samboer angående farsrollen annet enn at han kan sitte i timevis og se på barnet sove. Mulig det kvalifiserer til at han kan kalles en svært god far.

[Gjest pysepusen]

Hvis min samboer hadde gjort noe sånn hadde jeg selv ringt foreldrene hans for å fortelle det. Om han ikke ville fortelle noe mens TS var gravid, så er det greit, men når barnet er født (og han ellers prater med foreldrene innimellom, dog ikke har verdens beste forhold) synes jeg man skal informere. Så for å være ei sånn kjerring som er på forumet her; svar til TS sin samboer er at da babyen ble født skulle han ha informert foreldrene sine!

Her har jeg et skikkelig dårlig forhold til min egen far, og det kan gå år mellom hver gang vi snakkes. Likevel sendte jeg et postkort da jeg var blitt gravid, og mannen sendte sms da guttungen var født. Akkurat som jeg sender sms om noe viktig skjer, som dødsfall etc. Han har ikke vist noen interesse for sønnen vår, men vi kommer til å gjøre det samme neste gang uansett. Fordi han er min far og det er enkelte ting man bare forteller.

Vil han ikke ringe går det jo an å sende et brev, en mail, en sms...

Endret 29. august 2011 av pysepusen

[Gjest trine]

Problemet er bl.a. at de ikke skjønner hva han jobber med. Men det gjør jo ikke du heller? Hva har du til felles med han da? Hva snakker dere om?

Men hva sier han til at du diskuterer diagnoser som KG-kvinnene mener at han kanskje har? Blir han ikke fornærmet?

Nei, jeg skjønner ikke hva han jobber med og dermed snakker han svært lite til meg om jobben. Hvis det handler om jobben så er det bare kommentarer som "Utrolig mye å gjøre på jobb for tiden, jeg må desverre jobbe overtid i kveld". (heldigvis har han mulighet til å jobbe mye hjemmefra).

Vi er vel sikkert ikke de som snakker mest i lag. Før graviditeten så snakket vi vel stort sett kun om kjedelige hverdagslige ting som når vi skulle på butikken. Jeg prater en del til han om min jobb og mine venner. Tror han lytter med et halvt øre. Ideelt så skulle nok jeg gjerne kunne diskutert hans jobb med han, men jeg er ingen ingeniør.

Han tar seg selv veldig lite høytidelig så at folk syns at han er en grønnsak (asparges) syns han var interessant. Han leste også wikipedia og han syns det var interesant med en rekke punkter, men han mente det så ut som beskrivelsen sa at det var noe man var født med. Han mener selv at dette ønsket om avstand til familie først oppstod langt ute i tennårene. Han nevnte at i løpet av det året i militæret reiste han ikke hjem en eneste gang så han mener det kanskje begynte å oppstå da.

Hvis de ikke har et dårlig forhold, hvorfor utelates de fra bryllup og nyheter om familieforøkelser? Jeg hadde ikke synes det var merkelig hvis de hadde et dårlig forhold - hvis han hatet dem. Men når man har et ikke-dårlig forhold til sin familie, så gjør man ikke slike slemme ting mot dem!

---

Hvis han ikke orker stress og mas fra foreldrene sine at de ringer ofte, kan dere ikke bli enige om at det tas via deg? Moren forstår sikkert dette, hun har jo kjent sønnen sin hele livet. Hva med at når hun ringer og lurer på hva slags størrelse ungen bruker for tiden, hva dere trenger, når dere skal få nestemann, hvem som har kjøpt nytt hus, osv, så snakker hun med deg? Det virker jo som om DERE har mer til felles enn han og hans foreldre.

Han ønsker ikke å være slem, og han har ikke noe ønske om å holde dem utenfor. Hans besteforeldre er fortsatt i live og han ønsker å dele det med dem så snart så mulig, så da må han si ifra til sine foreldre. (hans besteforeldre er gamle, og han vil ikke at noe skal skje før han får sagt ifra)

Ja, jeg har mye mer til felles med hans foreldre en han. Jeg tror også at det har med at jeg er jente.

[Gjest Ruccola]

Jeg tenker faktisk at denne mannen kanskje har Aspergers eller noe lignende, for dette er ikke normal oppførsel i mitt hode må jeg bare få lov å si

http://no.wikipedia.org/wiki/Aspergers_syndrom

Han tar seg selv veldig lite høytidelig så at folk syns at han er en grønnsak (asparges) syns han var interessant. Han leste også wikipedia og han syns det var interesant med en rekke punkter, men han mente det så ut som beskrivelsen sa at det var noe man var født med. Han mener selv at dette ønsket om avstand til familie først oppstod langt ute i tennårene. Han nevnte at i løpet av det året i militæret reiste han ikke hjem en eneste gang så han mener det kanskje begynte å oppstå da.

Hehe, jeg skrev jo Aspergers, ikke asparges

Derav linken til sykdommen/tilstanden Aspergers som er en slags mild form for autisme Rett og slett at man sliter litt med den sosiale biten i livet. En kan vere kjempedyktig til mye, men har som regel problemer med relasjoner til andre i sosiale settinger. spesiellt der det er mange til stede.

For meg er det fryktelig rart å høre om par som nesten ikke prater sammen. Jeg og sambo prater om alt og ingenting, men kan også bare vere stille sammen

Men det meste blir diskutert og pratet om. Så vanskelig for meg å sette meg inn i situasjonen deres.

Kanskje alt dette er noe som er helt dagligdags hos dere, men jeg ha aldri hørt om noen som har valgt å gjøre ting på denne måten før i forhold til et nytt barn.

Men funker det for dere så er det nok greit det tenker jeg. Men virker jo som om du ikke syns det er greit da, så kanskje noe dere må diskutere mer uansett. Ikke la KG'erne fortelle dere hva dere skal gjøre eller ikke, men dere har nå ihvertfall fått masse innspill på at de fleste syns det er rart og veldig uvanlig å gjøre det på den måten som dere har gjort

Lykke til ihvertfall, uansett hvordan dere velger å fortelle dem. Håper de ikke avskriver dere helt i sjokk, for det tror jeg min familie kunne gjort i en sånn situasjon... (Min bror giftet seg i hemmelighet, og min mor trodde hun skulle sprekke! Tenke å gjøre noe sånt bak ryggen hennes, og at hun ikke skulle få ta del i demmes store dag (Hun er bryllupsgal nemlig, derfor valgte de å gjøre det som de gjorde ))

[AnonymBruker]

Jeg forstår at han ikke har så mye tilfelles med sine foreldre og at de derfor snakker sjeldent med hverandre. På samme måte har min samboer det og hans brødre. De snakker sjeldent med foreldrene og har lite tilfelles med dem, men de kunne aldri gjort noe sånt mot dem likevel. De ville nok ventet litt lenger enn jeg ville ha gjort med å fortelle om graviditeten, men ikke noe særlig lenger enn 3mnd.

Deres mor mener det er en gutteting. At jenter ofte har mer kontakt med familien enn det gutter har etter at de har fått kone/mann og barn. Men det er likevel ikke en hverdagslig ting at man ikke forteller om barnet sitt til sine foreldre.

Gjort er gjort og Elg er elg. Men dere burde ta en telefon og fortalt det. Jo før jo bedre.

Dere må nok belage dere på sårede, skuffede foreldre. Og det er ingen andre en dere selv å skylde for sure miner. Som man reder ligger man.

[AnonymBruker]

[Carrot]

Nei, det har du jo rett i. Men han har ikke valgt dem bort, han skal se dem til jul. Og da skal de straffes med å få være sist til å vite at de har et barnebarn til, lenge etter at barnet er født.

det er like fullt hans valg og det fortjener respekt selv om man ikke er enig.

[AnonymBruker]

Det hele er vel egentlig ganske enkelt. Et barn er en stor nyhet.

Så...

En hyggelig overraskelse som mottas med glede, deles ut i løpet av svangerskapet, vanligvis i løpet av første trimester eller umiddelbart etter første trimester.

En hyggelig overraskelse som mottas med sjokk og muligens skuffelse, deles ut ved hvilket som helst tidspunkt fra fødselen og fremover.

Synes det er rart at TS syntes det var helt greit å vente til fødselen med å fortelle besteforeldre - som tilsynelatende ikke har gjort noe galt, annet enn å være annerledes enn sin sønn (alle foreldre er forskjellig fra sine barn, det er tross alt snakk om et generasjonskifte).

For meg vitner det om at både TS og mannen har noe manglende evne til å sette seg inn i hvordan andre opplever ting og mottar nyheter.

[kokkosmamma]

...eller at han har en annen grunn til at han ikke vil at det skal være kontakt mellom barnet og foreldrene hans. En grunn han ikke oppgir.

TS: Still ham til veggs og forlang et skikkelig svar. Det er ingen normale mennesker som skjuler for sine foreldre at de har barn, for å unngå "stresset med besøk og mas". Enten har han en annen grunn, eller så har han en skrue løs.

Sett dette på spissen: dere dør i en ulykke, babyen er den eneste overlevende, og kommer til noen som kan ta vare på babyen til dem får tak i barnets nermeste pårørende. som da er disse uvitende besteforeldrende... barnet blir større og lurer på hvordan foreldrende var, gener arvelighet, og mye mere, barnet lurer på hvordan barnefamilien levde dem første leve mnd? Alså man vill altid bli kjent med sitt eget kjøtt og blod! i verstefall sier besteforeldrende att dem ikke er besteforeldre, fordi dem ikke vet.. alså det handler ikke bare om besteforeldra, men barn har krav til og vite om sin egen familie!

Endret 29. august 2011 av kokkosmamma

[Gjest gueast]

hei....

jeg er i samme situasjon(jeg er mann) fikk barn med samboer. men familien min vet ingenting. pga jeg har ikke kontakt med de...

så hva får dere til å angriper noen,når det kan være en god grunn...

hvorfor skal jeg fortelle en familie noe, når de ikke bryr seg om meg?????

jeg kommer fra en familie,der penger går foran alt. men sånn er ikke jeg.

så jeg takket nei til arv på flere millioner å ville heller være alene. og skape min egen familie/lykke...

så hvorfor skulle jeg fortalt de,at jeg har ett barn?

enkelte ting må man gjøre seg fortjent til her i livet....

å jeg er lykkeligere nå,enn jeg var før... om dere lurer.

penger gjør ingen lykkelig...

jeg klarer meg akkurat med penger, men jeg vil heller elske noen å bli elsket. enn å ha ræva full av penger...

[kaprifolen]

Heg begynner å mistenke at fyren har en eller annen grusom, arvelig sykdom han har vært egoistisk nok til å videreføre uten å fortelle det til TS... og at han ikke vil at familien skal avsløre dette og ødelegge "idyllen".

Noe alvorlig galt er det med fyren uansett!

[Gjest Gjest]

hei....

jeg er i samme situasjon(jeg er mann) fikk barn med samboer. men familien min vet ingenting. pga jeg har ikke kontakt med de...

så hva får dere til å angriper noen,når det kan være en god grunn...

hvorfor skal jeg fortelle en familie noe, når de ikke bryr seg om meg?????

jeg kommer fra en familie,der penger går foran alt. men sånn er ikke jeg.

så jeg takket nei til arv på flere millioner å ville heller være alene. og skape min egen familie/lykke...

så hvorfor skulle jeg fortalt de,at jeg har ett barn?

enkelte ting må man gjøre seg fortjent til her i livet....

å jeg er lykkeligere nå,enn jeg var før... om dere lurer.

penger gjør ingen lykkelig...

jeg klarer meg akkurat med penger, men jeg vil heller elske noen å bli elsket. enn å ha ræva full av penger...

Og så må vi huske at vi alle har forskjellige forhold til foreldrene våre.

I ts sitt tilfelle så har samboer et "godt" forhold til foreldrene sine. Han bare orker ikke å høre dem snakke om andre familiemedlemmer, eller spørre om jobben hans fordi de kommer ikke til å forstå. Og så kunne det bli mas om babyklær og slikt. huff og huff.

Så du må se det at ditt forhold til dine foreldre egentlig er ganske ulikt fra tilfellet i tråden her.

I denne tråden så gies det ingen god grunn for hvorfor han ikke forteller det. Iallefall ikke for en normal person.

[AnonymBruker]

Hvorfor er man så rask med å dra "diagnosekortet" når noen har andre meninger om ting enn en selv har??

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

Kråkesaks, moderator.