Dyr som familiemedlemmer

[Capricorn]

Fremmed person = meg. Du kan ikke vite om dyrlegen din går meg en høy gang i noe som helst

Dyrlegen min går deg en høy gang på hva du har vist av deg selv i denne tråden.

[AnonymBruker]

Ja, det blir jo nesten som å si at jeg skjønner hvordan folk i rullestol har det, men de irriterer meg allikevel.....

Hvilken hatt trakk du den opp fra?

Den eneste forskjellen på meg og deg akkurat nå er at jeg innrømmer mine fordommer, mens du tviholder på dine om meg og andre "dyrehatere" og til og med slår deg på brystet med din uovertrufne empati

[Capricorn]

Hvilken hatt trakk du den opp fra?

Den eneste forskjellen på meg og deg akkurat nå er at jeg innrømmer mine fordommer, mens du tviholder på dine om meg og andre "dyrehatere" og til og med slår deg på brystet med din uovertrufne empati

Trodde du skjønte det jeg, men trakk jeg opp fra din egen forklaring om empati.

Nå er det ikke jeg, men du som har startet denne tråden om DINE fordommer så det er vel det vi diskuterer her ikke sant?

[AnonymBruker]

Trodde du skjønte det jeg, men trakk jeg opp fra din egen forklaring om empati.

Nå er det ikke jeg, men du som har startet denne tråden om DINE fordommer så det er vel det vi diskuterer her ikke sant?

At man kan ha empati med folk man egentlig ikke liker, betyr da ikke at jeg irriterer meg over folk i rullestol? Men ja, det er mulig å ha empati med en person som sitter i rullestol og fremdeles tenke at den personen er litt av en dust.

[Fluffe]

Personlig synes jeg det er litt sært å omtale seg som mamma og pappa til dyr, men for all del, det er ikke noe jeg skal legge meg i. Bare ikke omtal meg som mamma til marsvinet mitt (eller, som en venninne gjorde, tante til hamsteren hennes...)-jeg vil ikke bli tillagt følelser jeg ikke har. Hun er et søtt lite dyr og jeg bryr meg om henne, men hun er ikke barnet mitt.

Jeg stusser også over de som omtaler dyret som sin beste venn -de har helt klart andre kriterier for vennskap enn meg. Min umiddelbare reaksjon første gang jeg kjøpte dyrefor og så at pakken hadde påskriften For my best friend var at den dagen jeg omtaler et dyr som min beste venn, håper jeg noen tar ansvar og sørger for at jeg kommer meg mer ut... Men igjen, hva andre velger å gjøre i så måte er strengt tatt ikke min sak. (selv om jeg ville blitt litt snurt om familie og nære venner satte dyret sitt høyere enn meg, jmf hun som ikke kunne la hunden være alene julaften.)

De som setter dyret foran alt og alle alltid, derimot, de skremmer meg. Jeg sier som andre -måtte mine kjære aldri havne i nød sammen med dyret til noen av dem.

Ja du får være så skremt du bare vil. Det skremmer meg at folk har lyst på barn også.

[AnonymBruker]

Ja du får være så skremt du bare vil. Det skremmer meg at folk har lyst på barn også.

Med "barn", mener du da dyr eller faktiske menneske-barn?

Det er jo så vanskelig å vite med sånne som deg. Når du sier, "jeg er gravid", så aner man ikke om du faktisk mener du har et foster i magen eller om du mener hunden din er gått og blitt gravid. Eller når du prater om den skjønne sønnen til søsteren din, da vet vi ikke om du mener hun har fått en valp eller et faktisk menneske-barn. Det er så komplisert å forstå sånne som deg som ikke kan skille på mennesker og dyr. Noe de fleste 3-åringer klarer for øvrig. Men det er altså for komplisert for deg?

[Fluffe]

Med "barn", mener du da dyr eller faktiske menneske-barn?

Det er jo så vanskelig å vite med sånne som deg. Når du sier, "jeg er gravid", så aner man ikke om du faktisk mener du har et foster i magen eller om du mener hunden din er gått og blitt gravid. Eller når du prater om den skjønne sønnen til søsteren din, da vet vi ikke om du mener hun har fått en valp eller et faktisk menneske-barn. Det er så komplisert å forstå sånne som deg som ikke kan skille på mennesker og dyr. Noe de fleste 3-åringer klarer for øvrig. Men det er altså for komplisert for deg?

Slike anonyme som deg leker bare dumme i dag eller?(du var vist så glad i å sette folk i bås, så da får du en tilbake)

Måten skriver på nedlatene viser jo bare dine fordommer mot andres meninger. Er du bitter forde jeg heller hadde redda bikkja mi enn deg?

Endret 4. juli 2011 av mirandaa

[Capricorn]

At man kan ha empati med folk man egentlig ikke liker, betyr da ikke at jeg irriterer meg over folk i rullestol? Men ja, det er mulig å ha empati med en person som sitter i rullestol og fremdeles tenke at den personen er litt av en dust.

Det er faktisk helt utrolig at du ikke skjønte sammenlikningen!

[AnonymBruker]

Det er faktisk helt utrolig at du ikke skjønte sammenlikningen!

Da må du forklare det litt tydeligere tror jeg. For den var ikke lett å forstå, ikke i det hele tatt.

[Capricorn]

Da må du forklare det litt tydeligere tror jeg. For den var ikke lett å forstå, ikke i det hele tatt.

Den var ikke det nei. Kan det ha noe å gjøre med at du er litt enkel

[AnonymBruker]

Den var ikke det nei. Kan det ha noe å gjøre med at du er litt enkel

Kanskje det, eller at "sammenligningen" var helt elendig

[Capricorn]

Kanskje det, eller at "sammenligningen" var helt elendig

Da syns jeg du skal lese gjennom innleggene våre en gang til for at det skal synke inn hos deg.

[AnonymBruker]

Da syns jeg du skal lese gjennom innleggene våre en gang til for at det skal synke inn hos deg.

Jepp, det må være meg det er noe feil med. Er det noen her som har påstått at de irriterer seg over dyreeiere som har et menneskelignende forhold til dyra sine? Eller som har noe i mot at andre har det sånn? Jeg legger meg ikke opp i hva andre gjør eller føler, men jeg har lov til å ha mine egne meninger om det. Hva dette har med min evne til å føle empati lurer jeg fremdeles på.

[Capricorn]

Jepp, det må være meg det er noe feil med. Er det noen her som har påstått at de irriterer seg over dyreeiere som har et menneskelignende forhold til dyra sine? Eller som har noe i mot at andre har det sånn? Jeg legger meg ikke opp i hva andre gjør eller føler, men jeg har lov til å ha mine egne meninger om det. Hva dette har med min evne til å føle empati lurer jeg fremdeles på.

1. Du mener en gruppe nordmenn er enkle.

2. Du sier selv du har mer empati enn gjennomsnittet.

Rest my case........

[Vulpes]

Jeg tror mange av dem som er mer glad i dyrene sine enn familie og nære venner sannsynligvis har opplevd noe vondt i løpet av livet, at de sliter med sosial angst, er dårlig tilpasset sosialt sett osv.

For jeg kan virkelig ikke skjønne hvordan noen som har liknende venne- og familieforhold som det jeg har kan sette et dyr høyere enn disse menneskene.

Men at man kan bli helt tussete glad i dyr er helt klart, og har man en hund eller katt som dør etter at man har hatt den i 14-15 år er det ikke det minste rart at man blir helt knust. Det hadde jeg også blitt. Men selv om det er grusomt trist og man får en stor sorgreaksjon etterpå, blir det liksom ikke det samme.

Unntaket er når familie eller venner som man egentlig ikke var så glad i eller knyttet til dør. Da er det ikke rart at man sørger mer over dyrene. Men det blir jo en annen situasjon i mine øyne.

Jeg kaller meg forresten "mamma" ovenfor rottene mine, og jeg duller med dem og er fryktelig glad i dem. Hvis det er noe galt med dem får jeg fort mareritt om at de dør hvor jeg våkner gråtende. Men likevel, jeg vil heller miste dem enn å miste et nært familiemedlem eller en nær venn.

Endret 4. juli 2011 av Tonje!

[AnonymBruker]

1. Du mener en gruppe nordmenn er enkle.

2. Du sier selv du har mer empati enn gjennomsnittet.

Rest my case........

For det første utelukker ikke det ene det andre, at jeg har en mening om en gruppe utelukker ikke at jeg også har evnet til empati. Faktisk

For det andre har jeg sagt at dette er min fordom, folk som behandler dyr som om de skulle være mennesker og til og med ville velge å redde mennesker framfor dyr i nødssituasjoner framstår som enkle for meg. At du på grunnlag av dette stempler meg som følelseskald og empatiløs setter ikke akkurat deg i noe fantastisk lys heller. I det minste har jeg muligheten til å bli kvitt fordommene mine ved å vedkjenne meg dem. Jeg har derimot sett lite vilje til innsikt hos deg.

[AnonymBruker]

Jeg tror mange av dem som er mer glad i dyrene sine enn familie og nære venner sannsynligvis har opplevd noe vondt i løpet av livet, at de sliter med sosial angst, er dårlig tilpasset sosialt sett osv.

For jeg kan virkelig ikke skjønne hvordan noen som har liknende venne- og familieforhold som det jeg har kan sette et dyr høyere enn disse menneskene.

Men at man kan bli helt tussete glad i dyr er helt klart, og har man en hund eller katt som dør etter at man har hatt den i 14-15 år er det ikke det minste rart at man blir helt knust. Det hadde jeg også blitt. Men selv om det er grusomt trist og man får en stor sorgreaksjon etterpå, blir det liksom ikke det samme.

Unntaket er når familie eller venner som man egentlig ikke var så glad i eller knyttet til dør. Da er det ikke rart at man sørger mer over dyrene. Men det blir jo en annen situasjon i mine øyne.

Jeg kaller meg forresten "mamma" ovenfor rottene mine, og jeg duller med dem og er fryktelig glad i dem. Hvis det er noe galt med dem får jeg fort mareritt om at de dør hvor jeg våkner gråtende. Men likevel, jeg vil heller miste dem enn å miste et nært familiemedlem eller en nær venn.

Mennesker som ikke verdsetter dyra sine på lik linje med familien må være onde mennesker som har misshandlet dyr som små.

[AnonymBruker]

den dagen katten min dør, kommer jeg nok til å sørge langt dypere over henne enn jeg vil gjøre når flere av mine fjerne slektninger gjør. For meg har hun høyere verdi i mitt liv enn mange mennesker, men ikke høyere enn min samboer, foreldre, søsken.

[Vulpes]

Mennesker som ikke verdsetter dyra sine på lik linje med familien må være onde mennesker som har misshandlet dyr som små.

Er du seriøs, eller kommer du med et flåsete utsagn for å få fram et poeng? I så fall tok jeg den ikke, og du får heller forklare deg skikkelig.

den dagen katten min dør, kommer jeg nok til å sørge langt dypere over henne enn jeg vil gjøre når flere av mine fjerne slektninger gjør. For meg har hun høyere verdi i mitt liv enn mange mennesker, men ikke høyere enn min samboer, foreldre, søsken.

Jeg er på en måte enig med deg. Hvis en person som jeg aldri har hatt noe særlig forhold til dør, så vil jeg jo sørge mindre enn om kjæledyrene mine dør. Men jeg synes det er tristere at et menneske dør enn at et dyr dør, sånn i prinsippet.

[Rainbow]

Med "barn", mener du da dyr eller faktiske menneske-barn?

Det er jo så vanskelig å vite med sånne som deg. Når du sier, "jeg er gravid", så aner man ikke om du faktisk mener du har et foster i magen eller om du mener hunden din er gått og blitt gravid. Eller når du prater om den skjønne sønnen til søsteren din, da vet vi ikke om du mener hun har fått en valp eller et faktisk menneske-barn. Det er så komplisert å forstå sånne som deg som ikke kan skille på mennesker og dyr. Noe de fleste 3-åringer klarer for øvrig. Men det er altså for komplisert for deg?

Hun som denne var rettet til vet jo forskjell, da, herregud.

Selv om man omtaler seg selv som mamma til dyra (som et kosenavn, man skjønner at man ikke ER mamma'n) sier man ikke "jeg er gravid" når hunden er det eller omtaler andres menneskeunger som annet enn barn. Man sier at andre har fått valp hvis de har fått valp og sønn hvis de har fått sønn. Man kan da for pokker skille dem selv om man heller ville redda sitt eget dyr enn en vilt fremmed person i en gitt situasjon. Jiiiiz!!