Dyr som familiemedlemmer

[Zesaria]

I utgangspunktet så er jeg enige i at et menneskeliv er mer verdt enn et dyreliv. De kan ikke sidestilles på generelt grunnlag.

Men. Og det er et men. Sorgen blir større når bikkja dør enn når en fjern gammeltante dør. Da blir det forpliktelse å sørge, selv om det strengt tatt ikke behøver å være så veldig trist. Det er dette jeg synes er rart at ikke alle forstår. For folk som er nært knyttet til kjæledyrene sine blir tapet tyngre å bære enn tapet av et menneske. Ikke alle mennesker selvsagt, men mange. Dette betyr ikke at vi som har det sånn sidestiller dyr og mennesker på generelt grunnlag.

[AnonymBruker]

Tru det eller ei, men en liten hundevalp kunne jeg faktisk ofret for en pedo, for det er begrenset hvor knyttet man har rukket å bli til en valp. En virkelig god hund derimot, nope.

Hundevalper er gode de. Det er derimot ikke pedoer. Da vet vi hvor vi har deg hen!!

[AnonymBruker]

I utgangspunktet så er jeg enige i at et menneskeliv er mer verdt enn et dyreliv.

Nei, aldri om jeg hadde latt et menneske få gå foran hunden min. Jeg hadde gledelig ofret ditt liv hvis det sto mellom deg og henne. Deg kjenner jeg ikke, du har ingen verdi for meg. Hunden min, det lille barnet mitt, derimot ville gjort meg så vondt å miste.

[Zesaria]

Nei, aldri om jeg hadde latt et menneske få gå foran hunden min. Jeg hadde gledelig ofret ditt liv hvis det sto mellom deg og henne. Deg kjenner jeg ikke, du har ingen verdi for meg. Hunden min, det lille barnet mitt, derimot ville gjort meg så vondt å miste.

Jeg kan jo ikke gjøre noe med at du føler det sånn, men selv om jeg anser meg som svært dyrevennlig og setter hunden min ekstremt høyt, så må jeg bare si meg uenig. Jeg hadde ikke ofret hvem som helst for hunden min. Jeg håper iallefall ikke det, jeg skal jo kunne leve med meg seg etterpå også.

[Vulpes]

Nei, aldri om jeg hadde latt et menneske få gå foran hunden min. Jeg hadde gledelig ofret ditt liv hvis det sto mellom deg og henne. Deg kjenner jeg ikke, du har ingen verdi for meg. Hunden min, det lille barnet mitt, derimot ville gjort meg så vondt å miste.

Da velger du utifra et egoistisk ståsted. Mens mange av de som velger mennesker foran dyr velger fra et mer etisk eller moralsk ståsted.

Det er også det som velger dyr foran mennesker grunnet et etisk ståsted, men det blir for meg ganske fjernt.

[AnonymBruker]

Da velger du utifra et egoistisk ståsted. Mens mange av de som velger mennesker foran dyr velger fra et mer etisk eller moralsk ståsted.

Det er også det som velger dyr foran mennesker grunnet et etisk ståsted, men det blir for meg ganske fjernt.

Syntes det er ganske fjernt at du tror du er mere verdt enn ett dyr.

[Vulpes]

Syntes det er ganske fjernt at du tror du er mere verdt enn ett dyr.

Du misforstår.

Sett fra et objektivt synspunkt, (f.eks. sett fra naturens eller evolusjonens side) er jeg ikke mer verdt enn et dyr. Eller jo, jeg er vel mer verdt enn en vanlig insektart ettersom de får tusenvis av barn og kjører en strategi hvor hvert enkelt liv teller mindre, siden noen alltid vil overleve, mens jeg er pattedyr og det er ferre av vår art. På samme måte er en geit mere verdt enn en mygg.

Samtidig ødelegger jo mennesker en del på jorda, så sånn sett er jeg mindre verdt.

Men det er ikke det dette handler om. Dette handler om oss mennesker og hvordan vi ser på hverandre. Vi er subjektive når vi synes at et menneskeliv er mere dyrebart enn et dyreliv, og sånn synes jeg faktisk det er riktig at vi tenker. Det er naturlig for arter å ville værne om sine egne. Og hos oss velutviklede mennesker kommer i tillegg etikken inn i bildet.

Altså; for naturen er ikke jeg mer verdt enn en bille eller en gris. Men i mine egne øyne er jeg det, og alle andre mennesker og. (Med visse unntak, noen mennesker føler man så stor avsky for at det tar over følelsen av solidaritet ovenfor sin egen art.)

Endret 6. juli 2011 av Tonje!

[AnonymBruker]

Du misforstår.

Sett fra et objektivt synspunkt, (f.eks. sett fra naturens eller evolusjonens side) er jeg ikke mer verdt enn et dyr. Eller jo, jeg er vel mer verdt enn en vanlig insektart ettersom de får tusenvis av barn og kjører en strategi hvor hvert enkelt liv teller mindre, siden noen alltid vil overleve, mens jeg er pattedyr og det er ferre av vår art. På samme måte er en geit mere verdt enn en mygg.

Samtidig ødelegger jo mennesker en del på jorda, så sånn sett er jeg mindre verdt.

Men det er ikke det dette handler om. Dette handler om oss mennesker og hvordan vi ser på hverandre. Vi er subjektive når vi synes at et menneskeliv er mere dyrebart enn et dyreliv, og sånn synes jeg faktisk det er riktig at vi tenker. Det er naturlig for arter å ville værne om sine egne. Og hos oss velutviklede mennesker kommer i tillegg etikken inn i bildet.

Altså; for naturen er ikke jeg mer verdt enn en bille eller en gris. Men i mine egne øyne er jeg det, og alle andre mennesker og. (Med visse unntak, noen mennesker føler man så stor avsky for at det tar over følelsen av solidaritet ovenfor sin egen art.)

i mine øyne er du ikke verdt mere enn noen andre dyr.

[AnonymBruker]

Altså; for naturen er ikke jeg mer verdt enn en bille eller en gris.

La meg putte ting litt i perspektiv: jorden er 4.5 milliarder år gammel. Du er helt irrelevant.

[Vulpes]

i mine øyne er du ikke verdt mere enn noen andre dyr.

Og da har vi helt forskjellig synspunkt på menneskeverdi og livet generelt. Og det er greit, men jeg er glad jeg ikke deler ditt syn.

La meg putte ting litt i perspektiv: jorden er 4.5 milliarder år gammel. Du er helt irrelevant.

Hvordan er dette å putte ting i perspektiv for meg? Du gjentar jo bare noe av det samme jeg selv har sagt.

[Lunivere]

Blir like lei meg og oppgitt hver gang noen omtaler dyr som "bare" dyr, og ser på de som mindreverdige vesen.

Jeg er oppdratt til å likestille dyr med mennesker. Jeg er utrolig glad og takknemlig for at jeg fikk de verdiene inn med morsmelka. Tror mange glemmer at mennesket også er et dyr, og i mange tilfeller både mindre intelligent, mer hensynsløs og ond enn resten av dyreriket.

[Bolla!]

Dere som mener dyr er en del av familien deres, hva tenker dere om bønder som sender sauene sine til slakt hos Gilde?

Går ikke an å sammenligne i det hele tatt. Jeg har neste 70 kuer og tre katter. Det gjør meg ingenting når noen av kuene blir sendt på slakt, men når familiehunden til svigerfamilien min måtte avlives i går, hadde jeg ikke grått så mye om min egen bestemor døde. Det samme hadde skjedd om en av kattene mine hadde dødd.

Man blir så glad i disse dyrene og får en personlig forhold til dem, da tenker jeg på katter og hunder ol. ikke kuer, sauer og griser.

Men du har kanskje ikke hatt et fint forhold til en katt eller en hund tidligere du ts?

[Gjest Carolinka]

Forstår ikke hva som er galt med å kalle et dyr et familiemedlem? Spesielt pattedyr, som vi oppretter personlig kontakt med og kan kommunisere med, og som har forskjellige personligheter. Det er da det samme om de har naken hud med klær eller er pakket inn i en tykk hårball?

Trådstarter, du sier at du hadde blitt rimelig forbannet om noen prøvde å trøste deg etter tapet av et menneske, om de der og da satt å sammenlignet at de mista katta si en gang. Er det virkelig noen som gjør det?? Om du kom til meg i sorg for at en nær person hadde dødd, da ville jeg da aldri dratt inn mine katter i den sammenheng. (Selv om jeg ser på dem som familiemedlemmer, og selv om jeg synes dyr fortjener like mye respekt som et menneske.)

[AnonymBruker]

Gaah, er så tåpelig med sånne "valg", som "ville du reddet katten din eller et barn!!111!!" Ville du sleiket mora di eller sugd faren din, pleier jeg å svare..like tåpelig

[Tears.of.the.Sun]

Jeg merker at jeg blir utrolig irritert av tråder hvor trådstarter stiller spørsmål der trådstarter selv har lite empiri om emnet. Jeg regner med at ts her ikke har kjæledyr selv?

Mange mennesker som ikke har dyr selv spesielt, har lette for å ikke skjønne eller oppfatte viktigheten av dyr for den som er glad i dyr. Det er sikkert vanskelig for dem uten dyr å skjønne at kjæledyret blir en del av familien, og at kjæledyret ofte blir likestilt med de andre familiemedlemmene. Hunden min er "barnet" mitt. Jeg og sambo har ingen barn, men skaffet oss hund da vi ønsket noe mer å ta vare på enn bare oss selv. Hunden kom til oss når den var 8 uker og fra den tid har den vært sammen med oss. Den har vokst opp i hjemmet vårt, vi har lekt med den, oppdratt den, lært den å gå på do ute, lært den å gå i bånd, lært den å bli sosial og glad i mennesker. Vi har lært hunden de tingene vi mener er viktige kvaliteter i en hund. Hunden er i dag med oss overalt. Hun gir oss lykke i livet, finner på mye morsomme sprell og gir oss underholdning. På sene høstkvelder kan hun ligge på fanget og bare se på oss. Hun gir oss kos og en logrende hale. Jeg vet ingenting bedre enn å komme hjem etter lang dag til en logrende hund som er out-of-this-world glad for å se meg! Enda jeg "forlot" den hjemme alene i timesvis.

Ja hunden min er et familiemedlem. Hunden bidrar til å gjøre hverdagen min god, ergo bidrar hunden min til å gjøre livet godt å leve. Jeg har et bånd med hunden min som jeg ikke har med noen andre mennesker. Hunden kan kanskje ikke snakke, men hunden kommuniserer på så utrolig mange andre måter. Hunden er alltid ærlig, alltid oppvakt, alltid glad og alltid trofast. Jeg ville grått og grått og blitt utrolig trist hadde hunden min gått bort. Kanskje like mye som et annet familiemedlem. Du belager deg på at hunden skal leve i kanskje 15 år, men på de 15 årene er det ingen man er tettere innpå eller mer sammen med enn hunden sin....

[smalls]

Jeg merker at jeg blir utrolig irritert av tråder hvor trådstarter stiller spørsmål der trådstarter selv har lite empiri om emnet. Jeg regner med at ts her ikke har kjæledyr selv?

Mange mennesker som ikke har dyr selv spesielt, har lette for å ikke skjønne eller oppfatte viktigheten av dyr for den som er glad i dyr. Det er sikkert vanskelig for dem uten dyr å skjønne at kjæledyret blir en del av familien, og at kjæledyret ofte blir likestilt med de andre familiemedlemmene. Hunden min er "barnet" mitt. Jeg og sambo har ingen barn, men skaffet oss hund da vi ønsket noe mer å ta vare på enn bare oss selv. Hunden kom til oss når den var 8 uker og fra den tid har den vært sammen med oss. Den har vokst opp i hjemmet vårt, vi har lekt med den, oppdratt den, lært den å gå på do ute, lært den å gå i bånd, lært den å bli sosial og glad i mennesker. Vi har lært hunden de tingene vi mener er viktige kvaliteter i en hund. Hunden er i dag med oss overalt. Hun gir oss lykke i livet, finner på mye morsomme sprell og gir oss underholdning. På sene høstkvelder kan hun ligge på fanget og bare se på oss. Hun gir oss kos og en logrende hale. Jeg vet ingenting bedre enn å komme hjem etter lang dag til en logrende hund som er out-of-this-world glad for å se meg! Enda jeg "forlot" den hjemme alene i timesvis.

Ja hunden min er et familiemedlem. Hunden bidrar til å gjøre hverdagen min god, ergo bidrar hunden min til å gjøre livet godt å leve. Jeg har et bånd med hunden min som jeg ikke har med noen andre mennesker. Hunden kan kanskje ikke snakke, men hunden kommuniserer på så utrolig mange andre måter. Hunden er alltid ærlig, alltid oppvakt, alltid glad og alltid trofast. Jeg ville grått og grått og blitt utrolig trist hadde hunden min gått bort. Kanskje like mye som et annet familiemedlem. Du belager deg på at hunden skal leve i kanskje 15 år, men på de 15 årene er det ingen man er tettere innpå eller mer sammen med enn hunden sin....

Så utrolig bra sagt. Er helt enig med deg!

[MissMas]

Jeg lurer på om jeg er den eneste som synes det er merkelig når folk sidestiller kjæledyret sitt med et familiemedlem. Søt - ja, godt selskap - ja, trist når de dør - ja, definitivt! Men at det er like trist som når et menneske dør? Det klarer jeg ikke med min beste vilje å forstå... Må innrømme at jeg hadde blitt kraftig forbanna hvis noen prøvd å trøste meg etter tapet av en familiemedlem med at de hadde opplevd "noe lignende" i tapet av et kjæledyr.

Jeg er glad i dyr og mener at de fortjener å bli behandlet godt, og synes dyremishandling er forferdelig, men i mitt hode kommer alltid mennesker foran dyr hvis hensyn skal tas.

Jeg lurer rett og slett på om jeg kanskje har fordommer mot folk som gjør dette, og synes de er litt...enkle, rett og slett...

Du er nok ikke den eneste som synes det er merkelig, men jeg kan ikke si at jeg tenker på samme måte som deg.

Du hadde blitt "kraftig forbanna" om noen hadde prøvd å trøste deg ved og si at de hadde opplevd "noe liknende" i tapet av et kjæledyr?

Det vitner om en veldig synlig egoisme hos deg.

Det at du får deg selv til å bli forbanna når noen prøver å vise medfølelse og prøver å la deg vite at du ikke er aleine om å ha opplevd en sterk sorg, det synes jeg rett og slett er forkastelig.

Du gidder/klarer overhodet ikke å prøve og forstå hvordan andre menneskers virkelighetsoppfatning er eller å forstå hvordan andre menneskers situasjon kan være.

Noen har vokst opp uten så mange familiemedlemmer og knytter et meget sterkt bånd til dyr.

Det å ha dyr kan være terapi, og terapi kan redde liv. Jeg har selv erfart hvor godt det gjør å ha f.eks en hundevenn når man er så langt nede og er så deprimert at det er like før man tar sitt eget liv. Tenk for et bånd man knytter til det dyret som alltid var der for deg, aldri slang dritt og aldri hjalp til med å trekke deg lengre ned "i kjelleren"!

Jeg vet ikke om du noengang kan forstå at det faktisk er noen som opplever det å miste kjæledyret sitt som tøffere (negativt ment) enn å miste en av slektningene sine.

Det at man er i slekt eller er "i familie" betyr ikke nødvendigvis at man har et kjempegodt forhold til hverandre.

Sånn er det!

[Ellevill]

Du hadde blitt "kraftig forbanna" om noen hadde prøvd å trøste deg ved og si at de hadde opplevd "noe liknende" i tapet av et kjæledyr?

Det vitner om en veldig synlig egoisme hos deg.

Det at du får deg selv til å bli forbanna når noen prøver å vise medfølelse og prøver å la deg vite at du ikke er aleine om å ha opplevd en sterk sorg, det synes jeg rett og slett er forkastelig.

Så du synes for eksempel at det er en god ide trøste en forelder hvis barn har blitt drept med at "Jeg vet hvordan du har det. Katten min ble nemlig overkjørt i fjor."?

I så fall er du og jeg fundamentalt forskjellig. Kall meg gjerne egoistisk til du blir blå!

[CaspertheGh0st]

På 31.7.2011 den 21.18, Ellevill skrev:

slettet

Endret 9. oktober 2016 av soffapute

[Ellevill]

Jeg er helt enig med deg, man behøver ikke sammenligne eller å påstå at man vet hvordan noen har det. Men nå var det jo det som ble påstått i innlegget jeg refererte til da, og i tillegg i en - for meg ganske utrolig kontekst....