Dyr som familiemedlemmer

[AnonymBruker]

Hvordan reagerte du når du fikk vite om det som skjedde 11 september 2001?

Syns selvfølgelig at det var tragisk og trist! Men nå er det nå engang sånn at jeg syns det er tristere når mennesker og dyr jeg er glad i dør, enn når noen jeg ikke kjenner dør.

Helt tullete sammenligning spør du meg

[Gjest Fable]

Hvordan reagerte du når du fikk vite om det som skjedde 11 september 2001?

Går du og griner hele dagen for de sultne barna i Afrika?

[Fluffe]

Jeg ser på dyr som minst like mye verdt som mennesker. Ikke sitter de på ett forum å slenger dritt om andre mennesker heller. Ja jeg er moren til dyrene mine..Så? Hva plager det dere? De er minst like fullverdige familie medlemer som resten. Mennesker som irriterer seg over andre likestiller dyr burde kanskje vurdere seg en hobby?

[smalls]

Jeg ser på dyr som minst like mye verdt som mennesker. Ikke sitter de på ett forum å slenger dritt om andre mennesker heller. Ja jeg er moren til dyrene mine..Så? Hva plager det dere? De er minst like fullverdige familie medlemer som resten. Mennesker som irriterer seg over andre likestiller dyr burde kanskje vurdere seg en hobby?

Enig

[kaprifolen]

Jeg er veldig glad i dyr. Har hatt både katt og hund og jeg har en datter. Kjærligheten tildyrene jeg har hatt kan ikke sammenliknes medkjærligheten til min datter.

Jeg har to eksempler på hva jeg synes er galt. Har ikke rett til å dømme andre, men disse eksemplene synes jeg går langt over min grense for normalt.

1) Traff en gammel venninne som fortalte at hun hadde blitt mormor. Jeg synetes det var veldig hyggelig og spurte om det var gutt eller jente. Svaret jeg fikk ga meg et "sjokk". Til en liten guttevalp. Jeg blir ikke lett stum, men da ble jeg det. For meg er ikke et dyr et barnebarn.

2) En venninne var bedt til broren sin en julaften, men visste ikke om hun skulle gå. Spurte selvfølgelig hvorfor hun ikke takket ja. Det var på grunn av hunden hennes som ikke likte brorens hund. Dumme meg sa da: Kan ikke hunden være hjemme da så kan du kose deg noen timer?

Svaret var som følgende: Hadde du latt datteren din være alene hjemme en julaften?

Når dyr blir sett på på den måten detter jeg av lasset!

Kan forsåvidt si meg enig i at det blir litt drøyt. Men jeg kunne kanskje sagt det samme selv. Ikke fordi jeg tror bikkja veit om det er julaften eller påske, men JEG vet det, og vil tilbringe den dagen med mine aller nærmeste! Og bikkja er faktisk en av dem. Evt hadde jeg reist tidlig hjem fra selskapet for å komme hjem til hunden min...

Jeg startet en tråd om det samme temaet her på KG for noen år siden. Det utartet til en skikkelig krangletråd.

Der var det flere som hevdet at de ville reddet kjælesyret sitt fremfor å redde et barn, i en gitt situasjon der du bare kunne redde en. Ei påsto hardnakket gjennom hele tråden at om huset hun bodde i brant ned, ville hun redde marsvinet sitt først og deretter søsteren om det var tid til det.

I gitt situasjon hadde kanskje menneskene likevel gått foran dyrene, men likevel sier disse utsagnene en del om verdisyn.

Jeg diskuterte dessuten senest for et par uker siden med ei som måtte gi bort to hunder da hun fikk en kjæreste som var allergisk. Hun sa at det var så grusomt, "Det er faktisk som om du skulle gitt fra deg barna dine!!". Eh, nei, det er det ikke, og slike utsagn provoserer meg enormt.

At dyr blir tatt hensyn til som en del av husstanden er en selvfølge, og at man spøkefult kaller sag mamma/pappa har jeg ikke noen sterke meninger om (selv om jeg tror at det hadde vært unaturlig for meg).

Jeg tror de fleste som har kjæledyr har et sunt forhold til disse, men jeg tror absolutt at noen nesten får et syklig forhold til dyret.

- Og ja, jeg er glad i dyr og jeg har hatt mange dyr selv gjennom årene.

Jeg hadde ikke gitt bort hunden min hvis jeg var singel og traff en som var allergisk. Det skulle vært så ille at han ble livstruende syk bare av å være i nærheten av meg for at jeg i det hele tatt vurderte det. Hunden min var der først, og en eventuell partner måtte passet inn i vår "tosomhet".

[Belima]

Det er helt tydelig her at folk har forskjellige meninger om dyr.

La oss avslutte denne "diskusjonen" og være enige om at det er lov å være uenige og at "vi" er enige om at "vi" er uenige.

[Fluffe]

Det er helt tydelig her at folk har forskjellige meninger om dyr.

La oss avslutte denne "diskusjonen" og være enige om at det er lov å være uenige og at "vi" er enige om at "vi" er uenige.

Avslutte diskusjonen? Hadde blitt ett trist forum om vi bare skulle skrive "la oss bli enig om å være uenige"

Endret 3. juli 2011 av mirandaa

[la Flaca]

Det er helt tydelig her at folk har forskjellige meninger om dyr.

La oss avslutte denne "diskusjonen" og være enige om at det er lov å være uenige og at "vi" er enige om at "vi" er uenige.

Det kan også tenkes at folk har forskjellige meninger om dyr fordi dyr og folk er forskjellige. Det handler om kjemi. Noen dyr får man et spesielt sterkt forhold til, og andre ikke. Det er ikke alle forunt å bli så knyttet til et dyr at båndet kan oppleves like sterkt som det man har til et annet menneske.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke tro du har opplevd særlig mye i livet ditt TS, når du ikke evner å forstå mer enn du gir uttrykk for her.

Jeg mistet mine foreldre i en ulykke for endel år siden. Senere mistet jeg barnet mitt noen timer etter fødselen. Jeg var i bunnløs sorg, og for å ha en grunn til å fortsette å leve, skaffet jeg meg en katt. Han fikk meg opp igjen! Han fulgte meg i tykt og tynt i 18 år. Jeg kunne ikke få flere barn, og han ble barnet mitt (som den katten han var. )

Da han ble syk og døde, var jeg mer knust en ved de foregående tapene. Han var min trøst og støtte og grunn til å leve i alle disse årene etter det jeg hadde vært igjennom. Og nå var han og borte! Jeg har ikke ord som beskriver hvilket tap han var for meg!

Når jeg mistet barnet mitt, sto folk i kø for å trøste og hjelpe meg, men når jeg mistet min kjære katt, var det knapt at folk leet på et øyebryn. Det var jo bare å få seg en ny, mente de... Jeg hadde ingen steder å gå med sorgen min, og det er igrunnen rart at jeg er her enda.

Jeg vet alt for godt hva tap er, og du kan kalle meg hva svarten du vil. Ja, han var en katt, men for meg fylte han et tomrom i livet, som ingen andre hadde kunnet fylle bedre!

Om han hadde blitt berget foran et menneske i en event. brann, vet jeg ikke før situasjonen event. var der, men det er godt mulig. Det ville i så fall være som om jeg berget meg selv. Er jeg egoistisk da? Ville ikke de fleste først og fremst ha berget sitt eget liv? Du har virkelig ikke skjønt mye TS...

[Fluffe]

Jeg kan ikke tro du har opplevd særlig mye i livet ditt TS, når du ikke evner å forstå mer enn du gir uttrykk for her.

Jeg mistet mine foreldre i en ulykke for endel år siden. Senere mistet jeg barnet mitt noen timer etter fødselen. Jeg var i bunnløs sorg, og for å ha en grunn til å fortsette å leve, skaffet jeg meg en katt. Han fikk meg opp igjen! Han fulgte meg i tykt og tynt i 18 år. Jeg kunne ikke få flere barn, og han ble barnet mitt (som den katten han var. )

Da han ble syk og døde, var jeg mer knust en ved de foregående tapene. Han var min trøst og støtte og grunn til å leve i alle disse årene etter det jeg hadde vært igjennom. Og nå var han og borte! Jeg har ikke ord som beskriver hvilket tap han var for meg!

Når jeg mistet barnet mitt, sto folk i kø for å trøste og hjelpe meg, men når jeg mistet min kjære katt, var det knapt at folk leet på et øyebryn. Det var jo bare å få seg en ny, mente de... Jeg hadde ingen steder å gå med sorgen min, og det er igrunnen rart at jeg er her enda.

Jeg vet alt for godt hva tap er, og du kan kalle meg hva svarten du vil. Ja, han var en katt, men for meg fylte han et tomrom i livet, som ingen andre hadde kunnet fylle bedre!

Om han hadde blitt berget foran et menneske i en event. brann, vet jeg ikke før situasjonen event. var der, men det er godt mulig. Det ville i så fall være som om jeg berget meg selv. Er jeg egoistisk da? Ville ikke de fleste først og fremst ha berget sitt eget liv? Du har virkelig ikke skjønt mye TS...

Veldig flott skrevet. Følte det samme da jeg mistet mine to dyr på 15år. Eneste man fikk høre da var jo "det var ikke så overraskende, de var gammle"

[Daria]

Personlig synes jeg det er litt sært å omtale seg som mamma og pappa til dyr, men for all del, det er ikke noe jeg skal legge meg i. Bare ikke omtal meg som mamma til marsvinet mitt (eller, som en venninne gjorde, tante til hamsteren hennes...)-jeg vil ikke bli tillagt følelser jeg ikke har. Hun er et søtt lite dyr og jeg bryr meg om henne, men hun er ikke barnet mitt.

Jeg stusser også over de som omtaler dyret som sin beste venn -de har helt klart andre kriterier for vennskap enn meg. Min umiddelbare reaksjon første gang jeg kjøpte dyrefor og så at pakken hadde påskriften For my best friend var at den dagen jeg omtaler et dyr som min beste venn, håper jeg noen tar ansvar og sørger for at jeg kommer meg mer ut... Men igjen, hva andre velger å gjøre i så måte er strengt tatt ikke min sak. (selv om jeg ville blitt litt snurt om familie og nære venner satte dyret sitt høyere enn meg, jmf hun som ikke kunne la hunden være alene julaften.)

De som setter dyret foran alt og alle alltid, derimot, de skremmer meg. Jeg sier som andre -måtte mine kjære aldri havne i nød sammen med dyret til noen av dem.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke tro du har opplevd særlig mye i livet ditt TS, når du ikke evner å forstå mer enn du gir uttrykk for her.

Jeg mistet mine foreldre i en ulykke for endel år siden. Senere mistet jeg barnet mitt noen timer etter fødselen. Jeg var i bunnløs sorg, og for å ha en grunn til å fortsette å leve, skaffet jeg meg en katt. Han fikk meg opp igjen! Han fulgte meg i tykt og tynt i 18 år. Jeg kunne ikke få flere barn, og han ble barnet mitt (som den katten han var. )

Da han ble syk og døde, var jeg mer knust en ved de foregående tapene. Han var min trøst og støtte og grunn til å leve i alle disse årene etter det jeg hadde vært igjennom. Og nå var han og borte! Jeg har ikke ord som beskriver hvilket tap han var for meg!

Når jeg mistet barnet mitt, sto folk i kø for å trøste og hjelpe meg, men når jeg mistet min kjære katt, var det knapt at folk leet på et øyebryn. Det var jo bare å få seg en ny, mente de... Jeg hadde ingen steder å gå med sorgen min, og det er igrunnen rart at jeg er her enda.

Jeg vet alt for godt hva tap er, og du kan kalle meg hva svarten du vil. Ja, han var en katt, men for meg fylte han et tomrom i livet, som ingen andre hadde kunnet fylle bedre!

Om han hadde blitt berget foran et menneske i en event. brann, vet jeg ikke før situasjonen event. var der, men det er godt mulig. Det ville i så fall være som om jeg berget meg selv. Er jeg egoistisk da? Ville ikke de fleste først og fremst ha berget sitt eget liv? Du har virkelig ikke skjønt mye TS...

Shit, du er jammen meg ikke snau i karakteristikkene dine. Du vet da ingenting om meg du? Likevel antar du at jeg ikke er i stand til å ha et normalt følelsesliv og at jeg ikke har opplevd fæle ting her i livet. Jeg tror at hvis du møtte meg ville du oppfatte meg som koselig og snill person, noe jeg faktisk er. På personlighetstester scorer jeg over snittet på empati og følsomhet, så jeg tror ikke det er min evne til innlevelse det er noe galt med.

Si gjerne at vi er forskjellige, og at vi liker forskjellige ting, men si ikke at jeg er en mindre empatisk person eller at jeg har hatt et enkelt liv uten problemer, for det vet du fint lite om

[Capricorn]

Shit, du er jammen meg ikke snau i karakteristikkene dine. Du vet da ingenting om meg du? Likevel antar du at jeg ikke er i stand til å ha et normalt følelsesliv og at jeg ikke har opplevd fæle ting her i livet. Jeg tror at hvis du møtte meg ville du oppfatte meg som koselig og snill person, noe jeg faktisk er. På personlighetstester scorer jeg over snittet på empati og følsomhet, så jeg tror ikke det er min evne til innlevelse det er noe galt med.

Si gjerne at vi er forskjellige, og at vi liker forskjellige ting, men si ikke at jeg er en mindre empatisk person eller at jeg har hatt et enkelt liv uten problemer, for det vet du fint lite om

Stoler du blindt på disse personlighetstestene du eller? Syns du beviste det motsatte da du kalte en del av befolkningen enkle.

Min dyrlege elsker hundene sine og ser på dem som en del av familien og han er en av de smarteste og varmeste menneskene jeg kjenner! Han går deg en høy gang i empati for både dyr og mennesker.

Jeg trenger ikke noe test for å vite at jeg har empati. Ser jeg en ensom person med hunden sin så trenger man ikke mye emptati for å skjønne at dette dyret betyr svært mye. Hva så om folk ser på dyra som familiemedlemmer? Jeg fatter ikke at det er noe å henge seg opp i.

Tror nok du helt sikkert kan være hyggelig som du sier. En bekjent av meg er en veldig hyggelig person som alle liker. Likte han litt mindre den dagen han sa at katter var til kun for å skytes........

[AnonymBruker]

Stoler du blindt på disse personlighetstestene du eller? Syns du beviste det motsatte da du kalte en del av befolkningen enkle.

Min dyrlege elsker hundene sine og ser på dem som en del av familien og han er en av de smarteste og varmeste menneskene jeg kjenner! Han går deg en høy gang i empati for både dyr og mennesker.

Jeg trenger ikke noe test for å vite at jeg har empati. Ser jeg en ensom person med hunden sin så trenger man ikke mye emptati for å skjønne at dette dyret betyr svært mye. Hva så om folk ser på dyra som familiemedlemmer? Jeg fatter ikke at det er noe å henge seg opp i.

Tror nok du helt sikkert kan være hyggelig som du sier. En bekjent av meg er en veldig hyggelig person som alle liker. Likte han litt mindre den dagen han sa at katter var til kun for å skytes........

Har jeg noengang i denne tråden sag at jeg ikke liker dyr? Eller at jeg synes katter er til for å skytes? Eller at jeg ikke forstår at dyr kan være godt selskap for mennesker? Jeg har vært ærlig og sagt at jeg har fordommer, hadde håpet at jeg skulle få klarhet i hva det er som gjør at folk sidestiller dyr med mennesker. Veldig mange har klart å svare på en fin måte men du ser ut til å ha et problem med å holde deg saklig og har tydeligvis bestemt deg for at jeg er en følelsesløs dyrehater.

-ts

[AnonymBruker]

Min dyrlege elsker hundene sine og ser på dem som en del av familien og han er en av de smarteste og varmeste menneskene jeg kjenner! Han går deg en høy gang i empati for både dyr og mennesker.

Hvordan kan du vite dette om en fremmed person? Det er vel slike uttalelser som fikk meg til å bli fordomsfull i første omgang...

[Capricorn]

Har jeg noengang i denne tråden sag at jeg ikke liker dyr? Eller at jeg synes katter er til for å skytes? Eller at jeg ikke forstår at dyr kan være godt selskap for mennesker? Jeg har vært ærlig og sagt at jeg har fordommer, hadde håpet at jeg skulle få klarhet i hva det er som gjør at folk sidestiller dyr med mennesker. Veldig mange har klart å svare på en fin måte men du ser ut til å ha et problem med å holde deg saklig og har tydeligvis bestemt deg for at jeg er en følelsesløs dyrehater.

-ts

Mulig jeg uttrykte meg litt uklart i mitt forrige innlegg.

Jeg setter et stort spørsmålstegn ved at du først mener folk er enkle, så påberoper du deg å ha mer empati enn gjennomsnittet

Da tror jeg ikke du vet hva empati er......

[Capricorn]

Hvordan kan du vite dette om en fremmed person? Det er vel slike uttalelser som fikk meg til å bli fordomsfull i første omgang...

Fremmed person? Hvem har sagt noe om det?

[AnonymBruker]

Mulig jeg uttrykte meg litt uklart i mitt forrige innlegg.

Jeg setter et stort spørsmålstegn ved at du først mener folk er enkle, så påberoper du deg å ha mer empati enn gjennomsnittet

Da tror jeg ikke du vet hva empati er......

Nei, da tror jeg ikke du vet hva empati er. Det er fint mulig å være empatisk og sette seg inn i andres situasjon, og fremdeles på visse punkter tenke negative/mindre bra ting om dem. Empati betyr ikke at man liker alt og alle.

Jeg har selv sagt at jeg har fordommer, og at jeg kan tenke på de som sidestiller dyr med mennesker som litt enkle. Det betyr ikke at jeg tror de er dumme eller uintelligente på alle måter, og det betyr heller ikke at jeg tenker slik om alle som eier et dyr.

[AnonymBruker]

Fremmed person? Hvem har sagt noe om det?

Fremmed person = meg. Du kan ikke vite om dyrlegen din går meg en høy gang i noe som helst

[Capricorn]

Nei, da tror jeg ikke du vet hva empati er. Det er fint mulig å være empatisk og sette seg inn i andres situasjon, og fremdeles på visse punkter tenke negative/mindre bra ting om dem. Empati betyr ikke at man liker alt og alle.

Jeg har selv sagt at jeg har fordommer, og at jeg kan tenke på de som sidestiller dyr med mennesker som litt enkle. Det betyr ikke at jeg tror de er dumme eller uintelligente på alle måter, og det betyr heller ikke at jeg tenker slik om alle som eier et dyr.

Ja, det blir jo nesten som å si at jeg skjønner hvordan folk i rullestol har det, men de irriterer meg allikevel.....