Dyr som familiemedlemmer

[AnonymBruker]

Jeg tviler ikke og har aldri tvilt på at noen kan bli glad i dyrene sine. På samme måte som noen blir glad i bilen sin eller pcen sin. Men hvis du har en datter og en hund, hvem tenker du på først? Hunden eller datteren? Selvfølgelig vil mennesker alltid komme foran dyr! Mennesker du har samme relasjon til som du har til dyrene vil alltid gå foran. Å påstå noe annet er bare helt hull i hodet.

[AnonymBruker]

Hunden min var absolutt et fullverdig familiemedlem..

Hadde jeg hatt mulighet til å fått ho tilbake, hadde jeg med glede bytta vekk hele slekta..

Jeg er glad i familien, men man får aldri samme bånd til et menneske som til en hund.

Hun var ALT for meg. Aldri opplevd sorg som dette før.

Selv over 1/2 år etter, så griner jeg hver dag.

[Gjest Fable]

Jeg tviler ikke og har aldri tvilt på at noen kan bli glad i dyrene sine. På samme måte som noen blir glad i bilen sin eller pcen sin. Men hvis du har en datter og en hund, hvem tenker du på først? Hunden eller datteren? Selvfølgelig vil mennesker alltid komme foran dyr! Mennesker du har samme relasjon til som du har til dyrene vil alltid gå foran. Å påstå noe annet er bare helt hull i hodet.

Jeg sidestiller ikke et kjæledyr med en pc eller tv..

Om det gjaldt hunden eller dattera..så ja, da kommer dattera først.

Men om det gjaldt hunden eller en person jeg hadde lite til ingen relasjon med...da hadde det nok blitt hunden gitt.

[Capricorn]

Jeg tviler ikke og har aldri tvilt på at noen kan bli glad i dyrene sine. På samme måte som noen blir glad i bilen sin eller pcen sin. Men hvis du har en datter og en hund, hvem tenker du på først? Hunden eller datteren? Selvfølgelig vil mennesker alltid komme foran dyr! Mennesker du har samme relasjon til som du har til dyrene vil alltid gå foran. Å påstå noe annet er bare helt hull i hodet.

På samme måte som bil eller pc'en??!!! Du tror altså at jeg vil få problemer med å velge hva brannvesenet skal hente når det brenner hos meg? Katten eller laptopen? Mmmm.... skal vi se......

[Kosemose]

Jeg tviler ikke og har aldri tvilt på at noen kan bli glad i dyrene sine. På samme måte som noen blir glad i bilen sin eller pcen sin. Men hvis du har en datter og en hund, hvem tenker du på først? Hunden eller datteren? Selvfølgelig vil mennesker alltid komme foran dyr! Mennesker du har samme relasjon til som du har til dyrene vil alltid gå foran. Å påstå noe annet er bare helt hull i hodet.

Get a grip, det er vel få, om noen som påstår at de ville reddet gullfisken sin framfor barnet sitt hvis huset brant?

Og til dere som sier dere får bekreftet fordommene deres fordi det er mennesker som ser på hunden/katten/hesten sin som et familiemedlem, og som ville sørget hvis dyret gikk bort, og som i tillegg omtaler seg som mamma eller pappa til dyret: Hvis dere kan lese noe som helst om meg som menneske og si noe som helst om min intelligens eller om jeg er ved mine fulle fem pga disse variablene, så anbefaler jeg dere å lese Erasmus Montanus (Holberg) i ferien. Les spesielt nøye dette om at "Mor Nille er en sten". Kanskje det kan gi en pekepinn på logikk og hvorfor denne "hvis a, så b"-tenkningen bare blir for dum.

[Gjest Linda sofie]

Jeg sidestiller ikke et kjæledyr med en pc eller tv..

Om det gjaldt hunden eller dattera..så ja, da kommer dattera først.

Men om det gjaldt hunden eller en person jeg hadde lite til ingen relasjon med...da hadde det nok blitt hunden gitt.

Helt enig!

[Spoven]

Jeg tviler ikke og har aldri tvilt på at noen kan bli glad i dyrene sine. På samme måte som noen blir glad i bilen sin eller pcen sin.

Jeg er veldig glad i vår TV, den er stor og fin, klart bilde og super lyd. Hvis den blir ødelagt hadde jeg nok blitt lei meg, (men tviler på at jeg hadde presse fram noen tårer) i sånn ca 5 minutter, til jeg har funnet en ny, som faktisk viste seg å være bedre. :gjeiper:

Jeg har også hatt et arvestykke som betydde mye for meg, den ble knust. Da ble jeg skikkelig lei meg, men ikke engang da gråt jeg. Selv om jeg fortsatt tenker på den av og til, og synes at det var veldig synd den gikk tapt.

Ingen av disse kan sidestilles med dyrene våre! Jeg gråt LENGE da vi måtte avlive den forrige katta vår. Fortsatt får jeg tårer i øynene når jeg ser på bilder av ham.

Og ja, jeg har barn. Måtte jeg velge å redde enten barna eller dyrene så hadde jeg uten tvil valgt barna. Men det hadde vært grusomt likevel. Hadde jeg måttet velge mellom familiebildene eller dyrene, så hadde jeg valgt dyrene. Det hadde også vært kjempetrist, men jeg hadde vært så lykkelig over at dyrene var berget.

Vi kaller oss for mor og far til kattene, som i matmor og matfar. Og vi tillegger dem nok masse menneskelige følelser og tanker, og går og småprater med dem dagen lang. Jeg blir varm i magen når jeg tenker på dem, savner dem når jeg er bortreist og blir rørt når de kommer meg i møte med masse små prrrau når jeg kommer hjem.

De er så absolutt en del av familien! For å si det på denne måten, jeg sidestiller dyremishandlere med barnemishandlere, begge er like jævlige i mine øyne. Men jeg sidestiller ikke barn og dyr likevel. Selv om det skillet ikke er så fryktelig stort. Så får jeg heller bare bli oppfattet som "enkel i tankegangen" av noen. Disse noen synes jeg forresten synd på, de vet ikke hva de går glipp av.

[AnonymBruker]

Jeg tviler ikke og har aldri tvilt på at noen kan bli glad i dyrene sine. På samme måte som noen blir glad i bilen sin eller pcen sin. Men hvis du har en datter og en hund, hvem tenker du på først? Hunden eller datteren? Selvfølgelig vil mennesker alltid komme foran dyr! Mennesker du har samme relasjon til som du har til dyrene vil alltid gå foran. Å påstå noe annet er bare helt hull i hodet.

wtf? bilen? pc'en? det er ting!!!!! absolutt, gla i både pc'en, tv'n og ps3'en min men - ting!!! sitter ikke å mimrer om en pc-hendelse fra når jeg var liten f.eks., sitter derimot ofte sammen med mamma å gråter over fine å vonde minner om hamsteren nils.

jeg har forresten solgt hus å flyttet for at dyrene mine skulle få det bedre. på samme linje som jeg hadde gjordt for barn hvis det hadde trengtes.

kjenner forresten ei som stiller hundene sine helt likt med sønnene sine, like mye kjærlighet til de alle sammen. sønnene får like mye kjælighet som alle andre barn, kansje mer, derfor synes jeg det er helt greit. hadde de følt seg mindre elsket hadde det ikke vært like greit. hadde hun derimot hatt valget å redde hundene eller sønnene, hadde det blitt sønnene, noe annet tror jeg ikke er lov i norge.

[AnonymBruker]

Dere som mener dyr er som familiemedlemmer, mener dere de som er single og som mener de elsker dyrene sine burde få gifte seg med de? Dere likestiller de jo med mennesker!

[Gjest Jente1990:)]

Hva så om noen velger å kalle seg for mor og far til dyrene sine? Selv om man gjør det, så betyr ikke det at man er tilbakestående og tror dyr og mennesker er akkurat det samme.

Jeg er mamma for min katt, men jeg behandler henne ikke som en liten baby heller. Jeg behandler henne som en katt selv om jeg er hennes mamma Jeg ser ikke helt problemet med det. Kanskje noen synes jeg er umoden eller gal som ser på meg selv som mamma til min pus, men da får folk bare synes jeg er gal da :gjeiper:

Utrolig teit å sammenligne dyr og en pc. Jeg hadde blitt litt lei meg om pcn min gikk i stykker men da er det bare å kjøpe seg en ny en. Ja man kan også bare kjøpe seg en ny hund f.eks hvis den du har dør, men blir overhode ikke det samme som å miste datan eller Tvn din. Det er bare helt tull i hodet å mene det liksom er det samme for det er det ikke. Jeg var knust da hunden vår døde da jeg var 12 år gammel (hadde hatt henne siden jeg var 3 år.) Selv om det er 8 år siden hun døde, så savner jeg henne enda. Tviler på noen hadde savnet eller tenkt mye på sin tv eller pc som de mistet for 8 år siden.

Hadde jeg hatt et barn og et dyr, så hadde jeg selvsagt valgt barnet mitt fremfor dyret selv om det hadde vært fryktelig vanskelig. Men jeg hadde ikke valgt en fremmend person eller en nabo f.eks fremfor dyret mitt! Jeg er veldig glad i katten min og hadde lett valgt henne ovenfor noen mennesker.

Ja katten min er en del familien Det er hun helt klart.

[AnonymBruker]

Dere som mener dyr er som familiemedlemmer, mener dere de som er single og som mener de elsker dyrene sine burde få gifte seg med de? Dere likestiller de jo med mennesker!

Nei, likeVERD.

[Gjest Jente1990:)]

Dere som mener dyr er som familiemedlemmer, mener dere de som er single og som mener de elsker dyrene sine burde få gifte seg med de? Dere likestiller de jo med mennesker!

Den kommentaren der var bare dum. Selvsagt vil jeg ikke gifte meg med katten min fordi hun er en del av familien og fordi jeg er glad i henne. Å fordi jeg er singel. Jeg vil helst gifte meg med et menneske og ikke et dyr.

[Capricorn]

Dere som mener dyr er som familiemedlemmer, mener dere de som er single og som mener de elsker dyrene sine burde få gifte seg med de? Dere likestiller de jo med mennesker!

Ja, du har virkelig skjønt det du. Gratulerer!

[AnonymBruker]

Dere som mener dyr er som familiemedlemmer, mener dere de som er single og som mener de elsker dyrene sine burde få gifte seg med de? Dere likestiller de jo med mennesker!

gifte seg med samme art synes jeg er en greit ting.

Nei, likeVERD.

bingo!

[AnonymBruker]

Jeg elsker dyrene mine og frem til en gang kanskje får egne barn er dyrene mine barna mine. Sånn som ting er nå velger jeg å ikke få barn fordi jeg vil ikke være mer glad i noen enn dyrene mine. Og ja, jeg har mistet mennesker nært meg, så nært som mulig faktisk. Det var helt grusomt. Så ikke si at de som sidestiller dyr og mennesker ikke har opplevd tap av mennesker og den type sorg. Jeg vet veldig godt hva og hvordan det er. Men jeg velger å ikke tenke på om jeg må velge mellom familie og dyr.

Jeg har og opplevd "tap" av en bekjent og tap av et dyr. Da denne bekjente døde følte jeg meg forpliktet til å gråte og jeg syntes det var veldig trist for familien til vedkommende og at en ung person døde sånn.

Da dyret døde gråt jeg naturlig og spiste ikke på et døgn. I dag savner jeg dyret mer enn jeg savner den bekjente, vi ville antagelig ikke hatt kontakt uansett.

Hvis noen ser på dyrene sine som barna sine så må de da få lov til det. Akkurat som at de som har et mer kynisk syn får lov til det. Hver sine ting.

[Gjest CrazyCatlady]

Dere som mener dyr er som familiemedlemmer, mener dere de som er single og som mener de elsker dyrene sine burde få gifte seg med de? Dere likestiller de jo med mennesker!

Ha ha..Bare fordi man ser på dyr som familiemedlemmer så er vel veien lang derfra til at man får følelser for og tenker på giftemål med et dyr.

Hvor vanskelig kan det egentlig være å forstå at når man får et forhold til et dyr(nei,ikke romantisk nei :gjeiper: )så blir det en del av familien og dermed et familiemedlem?

[Shoe]

.

Endret 16. april 2024 av Shoe

[Rayanne]

Jeg er selvfølgelig ikke imot at folk er glade i dyra sine - de må elske de så høyt de bare vil for min del, men om de kaller seg "mamma" og "pappa" tenker jeg enten det er et savn etter barn som melder seg eller at de rett og slett ikke skjønner at et dyr faktisk er et DYR. Det tenker ikke som et menneske gjør, det er ikke et menneske. Dyr handler på instinkter og rasjonaliserer ikke på samme måte som vi gjør og skal ikke behandles som barn. Dyr blir også lykkeligere ved å ha en klar herre, ikke bare bli snakket med og smilt av når det gjør noe galt. Dette betyr jo selvfølgelig ikke at dyret ikke skal elskes og behandles bra! Men bra for dyr og bra for barn er ikke det samme.

Men hvor kommer denne antagelsen om at folk som kaller seg mamma+pappa tror at dyret er et hårete menneske på fire bein fra? Så lenge du ikke kan underbygge dette er det bare fordommer, og knapt verdt å diskutere.

Eneste grunnen til at jeg titulerer meg "mor" når jeg snakker til dyret er at jeg hadde følt meg teit dersom jeg omtalte meg med navn i tredjeperson, og "eier" blir enda teitere. "Mor" er derimot et helt kurant navn på nærmeste omsorgsperson, og er dermed beskrivende på det forholdet vi har.

Og til tross for denne skjødesløse omgangen med tittelen "mor" og "far" har jeg ingen problemer med å skjønne at bikkja mi er et rovdyr som styres av instinkter, og har et annet følelsesspekter enn oss mennesker, og derfor må oppdras på en måte som er tilpasset dette.

[AnonymBruker]

Med en humoristisk undertone har jeg kalt min mors hund for lillebroren min, og for valpene han er far til er jeg tante, så klart.

Men jeg sidestiller ikke dyr med mennesker jeg er knyttet til. Barna kommer først. Ser ikke noe behov for å velge mellom dyr eller familie og venner, men å sammenligne en hund med en pc er på kanten og må komme fra en enkel sjel.

[Rainbow]

En PC og en TV er ting. De kan ikke tenke og føle noe som helst, og er laget av mennesker. Dyr har tanker, følelser, kan føle smerte, kan bli glad i mennesker...De er laget av andre dyr. Som også kunne det samme. Det burde være utrolig åpenbart, men det er det tydeligvis ikke. Noe som i og for seg er veldig skremmene.

Og nei, man trenger ikke å ville gifte seg med et dyr bare fordi man er like glad i dem som i menneskene i livet sitt.

Det at hesten min betyr mer for meg enn foreldrene mine gjør er fakta. Det gjør meg lykkelig å vite at det er sånn, og om det får deg til å tenke at jeg er enkel så får du heller tenke det.

Endret 2. juli 2011 av Rainbow81