Dyr som familiemedlemmer

[smalls]

Jeg vedder på hun hadde blitt like forbannet dersom hun var på et hotell og det begynte å brenne og noen kom ut med hunden og sa, "sorry, valget sto mellom datteren din og hunden min, jeg har hatt hunden lenger enn du har hatt datteren"...

Selvsagt hadde jeg reddet dattreen min eller søstra f.eks om det brant eller hva enn det var for noe. Men jeg hadde valgt hunden min foran andre mennesker ja. Fremmende mennesker osv.

Endret 2. juli 2011 av smalls

[cellar]

Selvsagt hadde jeg reddet dattreen min eller søstra f.eks om det brant eller hva enn det var for noe. Men jeg hadde valgt hunden min foran andre mennesker ja. Fremmende mennesker osv.

[AnonymBruker]

Selvsagt hadde jeg reddet dattreen min eller søstra f.eks om det brant eller hva enn det var for noe. Men jeg hadde valgt hunden min foran andre mennesker ja. Fremmende mennesker osv.

Jeg tror vedkommende mente dersom en fremmed hadde reddet hunden sin istedet for datteren din.

[AnonymBruker]

Jeg tror vedkommende mente dersom en fremmed hadde reddet hunden sin istedet for datteren din.

...og så har vi en som synes det ville vært flott hvis noen gjorde det, at på til!

[AnonymBruker]

...og så har vi en som synes det ville vært flott hvis noen gjorde det, at på til!

Ja, det er jo det mest utrolige!

[kaprifolen]

Hvis jeg hadde fått "Sophies choice" mellom hunden og et menneske, måtte jeg selvsagt valgt mennesket.

Men om noen jeg var glad i ba meg velge mellom bikkja eller dem av en "ikke-livsviktig-grunn", hadde jeg valgt bikkja. For hun elsker meg da høyere, som aldri ville satt meg i en slik situasjon.

[AnonymBruker]

Journalisten: "Ja du, smalls, du og hunden din er de eneste som klarte dere ut fra denne brannen på eldrehjemmet? Du har jobbet der lenge? Hva var det som skjedde?"

smalls: "Ja, heldigvis! Jeg måtte bane meg vei forbi flere av de eldre, og herr Hansen da, som alltid var så aktiv, han kløp et skikkelig tak i armen min og ville ikke gi slipp så jeg måtte gi han en skikkelig en på kjeften og sparke til han mens han lå i bakken før jeg kom meg løs. Men vi kom oss til slutt endelig ut, hunden min og jeg! Og nå er jeg så lettet her jeg står, for det var fullt av røyk og så vanskelig å puste til slutt. Men det er gått bra med meg og lille "barnet" mitt og det er det viktigste."

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde fått "Sophies choice" mellom hunden og et menneske, måtte jeg selvsagt valgt mennesket.

Men om noen jeg var glad i ba meg velge mellom bikkja eller dem av en "ikke-livsviktig-grunn", hadde jeg valgt bikkja. For hun elsker meg da høyere, som aldri ville satt meg i en slik situasjon.

Dette er ikke et "Sophies choice". Du har helt missforstått. Du er like mye på bærtur som når Carl I. Hagen sto på talerstolen i stortinget og sa, "J'accuse!". Sofie var jødisk og fikk valget av tyske soldater mellom de to barna sine. Du kommer ikke i nærheten en gang når det gjelder et dyr.

Selvfølgelig er det vondt. Men ikke SNAKK om dyr som om det er å velge bort et BARN! ET MENNESKE!

[AnonymBruker]

Her forutsetter du empati, innlevelsesevne, forståelse, omtanke... Dette er egenskaper som er vanskelig å lære en voksen person. Når man ikke lærer disse egenskapene som barn så er det vanskelig å forstå de som voksen. Det er flere i denne tråden som tenker, "meg - meg - meg", det gjelder hele KG for øvrig forresten. Dette er mennesker som ikke har fått lære seg noe av det mest vesentlige i oppveksten, det å forstå og se ting fra andre menneskers side. De ser kun seg selv. Noen har litt empati og forstår at andre kan ha et annet synspunkt, men de har ikke noe interesse for det - for det er fortsatt de selv som er det viktigste her i verden.

Jeg diskuterte for øvrig med en dame i går som er litt opp i årene, om hvordan det var "før i tiden". Da brydde folk seg om (ikke med) i langt større grad. Hvis du ikke hadde stått opp og dratt opp gardinene på en vanlig hverdag så kunne en nabo banke på og spørre hvordan det gikk med deg, om du var syk, for h*n hadde lagt merke til at gardinene dine fortsatt var dradd for selv om det var langt ut på dag.

I dag skal man helst ikke vise interesse for annet enn sin egen lille verden...

Så det er ikke rart mennesker blir slik. Og da blir det til at de ser på dyr, til og med gullfisker, som viktigere enn mennesker.

Ja du har vel truffet mange som heller vil redde gullfisken sin enn ungen/søstera/annen nær slektning... Prøv nå å holde deg litt saklig hvis du først skal provosere. Og kanskje lære deg hva den virkelige betydningen av ordet empati er.

Det vil alltid være dem som er viktigst for hver enkelt som vil bli reddet først når noe skjer, uansett om det er et familiemedlem på to eller fire føtter. Egoismen råder hos alle, og har man valget mellom å redde sin egen søster eller en fremmed jente ville de aller fleste ha reddet søstera si. Det er jo også egoisme fordi man setter sin familie over en fremmed. Sin egen sorg er viktigere enn andres. Eller mener du at det er et bedre eller mindre egoistisk valg enn å velge sin pelskledde venn gjennom mange år foran en vilt fremmed?

Når det gjelder ordene empati, innlevelsesevne, forståelse og omtanke, gjelder de faktisk også dette med å leve seg inn i andres forhold til dyr. Jeg har møtt nok av folk som sier i fullt alvor at man må slutte å sørge over et dødt husdyr, da det jo bare var et dyr og kan erstattes av et nytt dyr i huset. Det viser for meg en total mangel på empati og innlevelse både ovenfor eieren og det faktum at dyr også er verdifulle individer.

Jeg har full forståelse for at ikke alle blir like lett knyttet til dyr (noen ikke i det hele tatt uten at det er noe galt i det), men har man empati for andre mennesker viser man også empati for andre menneskers tilknytning til dyrene sine.

[AnonymBruker]

Jeg har full forståelse for at ikke alle blir like lett knyttet til dyr (noen ikke i det hele tatt uten at det er noe galt i det), men har man empati for andre mennesker viser man også empati for andre menneskers tilknytning til dyrene sine.

Jeg forstår at mennesker blir glade i dyra sine, jeg blir det selv. Og de kan gi mye kos og selskap, uten tvil. Men det lukter faktisk ikke mye empati av dem som sier de prioriterer dyr over mennesker, feks i en nødsituasjon. Eller er du uenig?

[AnonymBruker]

Jeg tror vedkommende mente dersom en fremmed hadde reddet hunden sin istedet for datteren din.

Legger merke til at vi ikke har fått noe svar på dette...

Jeg tror faktisk jeg foretrekker å være en empatiløs jævel som redder mennesker framfor å oppføre meg sånn som mange her ville gjort...

[smalls]

Er det samnme anonym som skriver her eller? Siden innleggene kommer rasende inn etter hverandre?

[Gjest Ms. Raggsokk]

Jeg ser på hesten min som et familiemedlem. OK, jeg kaller henne ikke "barnet mitt", men hun betyr utrolig mye for meg. Menneskene går selvsagt først i "køen", men hun betyr enormt, hun også.

[AnonymBruker]

Er det samnme anonym som skriver her eller? Siden innleggene kommer rasende inn etter hverandre?

Nei, det er det ikke, jeg har skrevet noen av dem men ikke alle. Men det var en fin måte å avspore på, forstår godt at du ikke vil svare.

[Pusemamma]

Før jeg fikk dyr selv syntes jeg mange oppførte seg rart med dyra sine. Dullling og masse kosing. Men nå har jeg hatt 2 katter og hatt den eldste i 8 år. Jeg er blitt likedann. Mye kos, baby prat og ja, jeg kaller meg for "mamma". Har ikke barn så disse er mine babyer. Alle sier at mine katter ikke lider nød og at de får nok kos og stell. De sover i senga mi om natten. Jeg kjøper kun den beste maten, de har en haug med leker og klorestativ. Kan gå fritt i hele leiligheten. Jeg omgås ikke så mye med andre utenom jobben så det sier seg selv at de er fryktelig bortskjemte. Tør nesten ikke tenke tanken på hvordan jeg vil reagere den dagen den ene dør. Skulle noe skje i hjemme så klart jeg ville gjort alt for å få dyrene med meg. Men katter har en tendes til og gjemme seg når noe skjer. Om jeg ville sørget mer over dyra mine enn ett menneske kan godt være mulig. De er jo familiemedlem akkurat som andre har barn osv. Man må nok ha hatt dyr sjøl for og skjønne dette.

[smalls]

Nei, det er det ikke, jeg har skrevet noen av dem men ikke alle. Men det var en fin måte å avspore på, forstår godt at du ikke vil svare.

Man skulle jo nesten tro det var samme person slik som "dere" holder på nå

Jepp hunden min kommer før mange mennekser. Deal whit it anonym. Kall meg gjerne hva du vil. Men jeg hadde faktisk valgt henne fremfor noen andre ja. Såpass glad er jeg i hunden min og jeg liker dyr bedre enn mennesker. Å forestten så svarer jeg på hva jeg vil og det lille teite intervjuet du gjorde var helt idiotisk. Tror du virkelig det hadde vært lett å velge og at jeg hadde gitt så faen? Må man velge så må man velge og det betyr ikke at jeg hadde vært kjemoe happy bare så lenge "barnet mitt" ble reddet heller.

For å svare på spørsmålet som du maser så mye om så ja jeg hadde blitt glad om noen hadde reddet min datter men kunne også ha skjønnt det hvis de hadde valgt hunden sin selv om det hadde vært vanskelig og hadde også skjønnt hvis noen ble sure på meg. Jeg hadde heller ikke ikke gått fra noen barn. Da hadde jeg nok valgt de fremfor hunden min ja, men ellers hadde jeg reddet hunden min hvis det var noen fremmende osv.

[Gjest Linda sofie]

Vanskelig valg det der!! Jeg er vledig glad i min hund og hadde hatt STORE problemer med å la min bestevenn (for hun er helt klart min aller bestevenn;) bli brent i hjel eller overkørt osv. Jeg hadde lett hoppet foran en buss for henne og reddet henne hvis det brant. Jeg hadde blitt sønderknust hvis hun døde Det hadde vært helt for jævlig og har mistet dyr før i mitt liv. Jeg savner dem enda selv om det er flere år siden. Savner faktisk katten min som hadde i flere år mere enn det jeg savner bestemora mi. Å det sier litt.

Hvem hadde jeg reddet hvis det brant? Man sier man alltid skal sette mennesker først uansett hva men det er vanskelig for meg. Bikkja mi kommer foran veldig mange mennesker faktisk og jeg hadde nok reddet henne. Bare gi meg verbal juling og si hvor kald og grusom jeg er. Men sånn er nå det. Vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten henne altså.

[Gjest Linda sofie]

Jeg pleier å kalle hunden min for bebisen min, for han er jo det! Inntil jeg får en sønn eller datter så forblir han det. Skulle jeg ha valgt mellom å redde en kollega/bekjent/fjern slektning og hunden min, hadde jeg selvfølgelig valgt hunden min!! Han hopper og spretter rundt hver gang jeg kommer hjem (selv om jeg bare var ute med søpla), blir lei seg når jeg går...han er glad i meg uansett hvordan jeg ser ut, hvordan jeg oppfører meg, selv om jeg er litt sint på han. Hvilket menneske har disse kvalitetene? Han er en bestevenn, rett og slett. Er aldri for sliten til å bli med på tur, eller leke, blir glad om jeg bråker litt så han våkner, og er verdens gladeste når vi våkner om morgenen

De som ikke har hund (eller et annet dyr selv) har vanskelig for å forstå denne kjærligheten mellom eier og hund har jeg fått inntrykk av.

Jeg kommer til å bli totalt knust den dagen han ikke er her mer, JA, mer enn når tanter og onkler forsvinner. Jeg tilbringer tross alt hver dag sammen med hunden, og vi deler ALT. I motsetning til onkel som jeg ser én gang i året eller så.

Jeg også selv om jeg synes det valget er vanskelig som jeg skrev. Men hun betyr såpass mye for meg at jeg hadde nok gjort det.

[AnonymBruker]

Jeg også ville ha valgt hunden min fremfor et vilt fremmed menneske. Hadde det vært et barn der, ville jeg nok ha tatt barnet.. Men det er fryktelig vanskelig.

Mennesker ER egosentrert, og skal man ta hensyn til andre menneskers følelser hele tiden i dette livet så blir man ødelagt selv til slutt. Litt på kanten siden det er et menneskeliv det er snakk om, men så egoistisk og kald er jeg visstnok.

Hadde selvsagt reddet min egen søster fremfor en annens søster om situasjonen skulle oppstå, hvem ville ikke gjort det?? Og da kan man tenke på alle barna som ser på familiehunden som bror, eller eierne som ser på hunden som et barn. For meg er han nemlig det nærmeste jeg har kommet et eget barn!

Om min søster eller bror skulle ha blitt etterlatt til fordel for en hund i en brann feks, så hadde jeg blitt knust, men hadde ikke klandra den personen et sekund tror jeg.

[johoo]

om jeg skulle velge mellom å redde et menneske eller et av dyrene mine hadde jeg selvfølgelig valgt et menneske, uansett om jeg kjente det eller ikke. Men om mine dyr dør tror jeg det eneste som kan slå den sorgen er å miste mine foreldre, eller ifremtiden et barn.