Alenemødre som klager over for lite bidrag

[Gjest Gjest]

Det hadde kanskje vært enda smartere å la være å få (flere) barn med en mann man vet eller mistenker at ruser seg. Dette er jo ikke noe som dukker opp helt ut av det blå, det har gjerne pågått en stund. Har man den minste lille mistanke er jo det siste man bør gjøre å få flere barn.

Så enig så enig. Fatter ikke at det går ann....

[Gjest Myself]

Nei....ingen erfarning som aleneforsørger. Men har venner som er det, samt venner som betaler bidrag.

En venninne ( alenemor) som er på vei inn i samboerskap. Klager over dårlig råd....HALLO....

Det første året her nå får hun bidrag, utgifter til barnetilsyn samt dobbel barnetrygd. Samtidig har hun fått en samboer som tjener fett. hun vil knapt nok ha bokostnader.

og så klager hun...

Har denne samboeren som tjener fett en bror ? Hadde ikke skadet hvis jeg og fant meg en slik fyr. Jeg får ikke en drit.

[Gjest Myself]

Har denne samboeren en bror som tjener fett ? Hadde ikke skadet hvis jeg og fant meg en slik fyr. Jeg får ikke en drit.

Skriveleif på gang..

[Gjest Gjest]

Imli, du får mye pepper her, og jeg må dessverre innrømme at jeg er mye enig i det som "gjest" skriver til deg.

I tidligere tråder har du lagt ut om hvor nøye planlagt du har fått barn tidlig (før noen utdanning), at du bevisst har valgt å være hjemmeværende med barna mens mannen din jobbet og at du har hatt liten forståelse for oss som tok det forferdelige valget med å sende barn i barnehage og jobbe.

Så forstår jeg det slik at du nå sitter alene. Du vet ikke din arme råd om hvordan du nå skal klare deg, bortsett fra at du har krav på stønader. Du vil fortsatt være hjemme med barna dine og med tiden vil du utdanne deg. Alt dette med full "lønn" fra staten.

Jeg lurer da på, hvorfor tok du ikke ansvar og fikk deg utdanning før du fikk dine planlagte barn? Hvorfor mener du vi andre skal synes det er helt greit at du nå skal få gratis utdanning mens vi som tok ansvar og tok utdanning før vi fikk barn må sitte med studielån opp til øra? Og hvorfor skal du ha rett til å være hjemme med ungene dine etter permisjon når vi andre må jobbe (slik at du kan få stønadene dine)?

Jeg syns ikke det er rart at mange, deriblant jeg, blir provosert.

Helt enig!!!

Selv tok jeg utdannelse , fant mannen i mitt liv ,giftet meg og fikk barn.

Har studielån på 300.000

Det er ikke synd på meg , jeg klager ikke , men jeg blir veldig provosert.

Du burde vært " skuffet ut på jobb"!!!!

[Husfrua]

Helt enig!!!

Selv tok jeg utdannelse , fant mannen i mitt liv ,giftet meg og fikk barn.

Har studielån på 300.000

Det er ikke synd på meg , jeg klager ikke , men jeg blir veldig provosert.

Du burde vært " skuffet ut på jobb"!!!!

Hjelpes!

Jeg må bare skyte inn at siden jobben min er sånn at min sønn ikke trenger å begynne i bhg riktig ennå, så skal vi søke om kontantstøtte. Her benytter vi oss av alle goder vi kan få. Sånn! nå har dere en ny hakkekylling

[Gjest Eurodice]

Bare for å ha det sagt.... det finnes også fedre, men hovedvekten er mødre..

Skjønner ikke helt denne klagingen jeg ser her inne ang bidrag.

Dere er sikret i alle ender.

Beholder barnetilsynspenger , samt dobbel barnetrygd i 12 mnd dersom dere blir samboere på ny.

Forstå det den som kan , men all den klagingen jeg leser om her kan jeg ikke ta helt seriøst...

Er dame og ikke i denne situasjonen selv, men pga av venners situasjon ble jeg sittende å lese / samt regne via NAVs bidragskalkulator.

Det kan visst ikke sies ofte nok: Man får ikke DOBBEL barnetrygd, man får barnetrygd for ett barn mer! Hvis man har TRE barn, får man for FIRE. Da mine FEM barn var mindreårige, var det slutt på trygden den måneden barnet fylte 16 år. Prøv det den som vil å være enslig mor og klare absolutt alt alene! Dere som er så fordømmende, tror kanskje at barn ikke koster noe, drikker vann og spiser smuler og ikke trenger annet. Det er nesten så jeg ønsker en ond skjebne over flere her!

Endret 3. juni 2010 av Belladonna

[Gjest AnonymBruker]

Helt enig!!!

Selv tok jeg utdannelse , fant mannen i mitt liv ,giftet meg og fikk barn.

Har studielån på 300.000

Det er ikke synd på meg , jeg klager ikke , men jeg blir veldig provosert.

Du burde vært " skuffet ut på jobb"!!!!

Kanskje vi alle bare skal uførtrygde oss forde vi ikke gidder å jobbe!!

[silje2nd]

det var da svært så mye uvitenhet som var ute å gikk i denne tråden.... himmel og hav.

1)kontantstøtte kan både aleneforsørgere og samboere/gifte få. det er noe dere får hvis dere er hjemme med barnet eller har privat barnepass.

2)stønad til barnetilsyn er noe aleneforeldre får, og den dekker 60% av regningen. ikke hele.

3)og hun som tenkte å gå hjemme med barna for så å ta utdanning siden og det på statens regning har missforstått noe. en overgangsstønad som er sikkert mellom 7 og 10 tusen er en støtte som varer i kun tre år.noen velger å være hjemme med barna mens andre velger å ta utdanning disse tre årene, for etterpå er det tilbake på jobb. Staten gir deg ikke ubegrenset mulighet til å være hjemme.og om du får utvidet barnetrygd i noen år så har det "tatt" av tiden du kunne fått overgangsstønad. man kan få begge samtidig, men ikke først utvidet barnetrygd og deretter overgangsstønad.

- og til dere som er fordømmende: ikke alle rakk å ta utdannelse før barnet meldte sin ankomst.-ikke alle barn er planlagt.-veldig få planlegger å bli aleneforeldre.-og det er ikke dermed sagt at man har vært slumsete med prevansjon. noen ganger virker den ikke.

-og når barnet har kommet og man er alenemor uten utdanning så kan jeg fortelle deg at jobber som er forenelige med å kunne hente/bringe i barnehage er ganske få. jeg har jammen prøvd å skaffe en sånn lenge. nå har jeg jobbet hele tiden men det er takket være godt samarbeid med barnefar. uten han vet jeg ikke hva jeg skulle gjort, for staten tilbyr nemlig ikke ubegrenset slaraffenliv slik enkelte her inne tror.

-sett at en alenemor går hjemme på overgangsstønad. sett den er 10000,- (en venninde sa 7, men det er åtte år siden).og får dobbel barnetrygd som er 1980,-. pluss farsbidrag ca 2000,-. (når vi var til mekling etter bruddet fastsatte de det til 1500 om far skulle ha barnet to helger i måneden.nå har han henne mer enn det, men det visste ikke vi da)

dette blir ca 15000 kr. ganske sikker på at det blir trekt skatt av overgangsstønaden pluss at stønaden til barnetilsyn trekkes fra på foreldrefradraget på selvangivelsen.

det er ikke noe luksus å leve på 15000. for en toroms leilighet må du hvertfall ut med 7000 mnd pluss strøm.(vi tenker strøm er 1000).stønad til barnetilsyn får man. barnehageplass koster 2400 og stønaden er 1750 så noe ble det å betale her også. da har hun altså 6400 minus skatt til mat og klær pr mnd.pluss utgifter jeg sikkert har glemt å skrive opp nå. bil kan man sikkert glemme.

og til dere som er studenter med barn, samboer og har det tøft. det er vel like mye et valg å velge å studere og å få barn som det å velge å få barn før man har tatt utdanning i det hele tatt.

det jeg er lei av er at studenter alltid føler seg diskriminert.og dette gjelder kanskje enda mer for de som ikke har barn.

det er et valg å studere og å ha dårlig råd i denne perioden. dere kommer til å tjene mer enn hva resten av oss kan drømme om etterpå og kommer til å ha mye mer penger til tross av at dere har studielån.

vi andre valgte å ha en jevn inntekt hele veien og er inneforstått med at den aldri vil nå opp til det dere vil få. vi får ikke like mye som dere senere, så hvorfor skal studenter ha i pose og sekk hele veien?

dere velger å ha det tøft for å oppnå en gode. vi andre velger å ikke ha det tøft og heller ikke oppnå den goden.

[Gjest Gjest]

Då får du ver så god og meine det, men det gjer deg inga rett til å vere arrogant og sjølvrettferdig og sette deg til doms over andre. Dei fleste velgjer å ta i mot stønadar dei har rett på, enten det er overgangsstønad eller andre stønadar ein kan få i andre situasjonar. At nokon velgjer å la ver, få dei ta på si eiga kappe, utan å klage p at andre tek i mot. Det blir for dumt. Å motta overgangsstønad når ein har rett på det, er ikkje å "utnytte systemet".

Man har rett på X antall egenmeldingsdager også (for eksempel). Du er kanskje en av de som mener at man skal ta ut alle man har igjen ved slutten av året uten at man har bruk for dem, fordi man har RETT på dem?

Eg går litt surr i alle anonyme brukarane og gjestene her. Hadde vore greit om i alle fall eit par stk hadde vore tøffe nok til å stå fram med brukarnamn... Viss meiningane er så gjengs som de påstår, kvifor skjule seg som anonym eller gjest?

Ja, det er jo skikkelig tøft gjort å stå frem med et oppdiktet brukernavn?

Kunne gjerne gjort det, men har registrert meg en gang før, men har glemt både brukernavn og passord. Har prøvd å lage nytt, men får ikke registrert på samme e-post. Nå gidder jeg faktisk ikke å lage flere gratisadresser for dette formålet, så det er forklaringen. Men er det ikke det samme hvem som sier hva, og om de har et oppdiktet brukernavn eller heter "gjest"?

Har ein sex med tilfeldige damer og ikkje vil ha barn, brukar ein kondom. Viss ikkje får ein skylde seg sjølv... Viss mannfolk automatisk går ut i frå at kvinna brukar prevensjon, er det ikkje mykje synd på dei om dei blir ufrivillege fedre!

Sant nok, men det er jo lov for dama å si fra også da. Kjenner faktisk et par damer som ikke sa ifra, fordi de hadde lyst på mann og barn. Mennene tenkte faktisk ikke så langt siden de fleste damer vanligvis er bekymret for å bli gravide ved "tilfeldig" sex, og regnet med at det var "trygt". De fikk barn, men ble aldri kjærester...ikke venner engang.

Imli, du får mye pepper her, og jeg må dessverre innrømme at jeg er mye enig i det som "gjest" skriver til deg.

I tidligere tråder har du lagt ut om hvor nøye planlagt du har fått barn tidlig (før noen utdanning), at du bevisst har valgt å være hjemmeværende med barna mens mannen din jobbet og at du har hatt liten forståelse for oss som tok det forferdelige valget med å sende barn i barnehage og jobbe.

Så forstår jeg det slik at du nå sitter alene. Du vet ikke din arme råd om hvordan du nå skal klare deg, bortsett fra at du har krav på stønader. Du vil fortsatt være hjemme med barna dine og med tiden vil du utdanne deg. Alt dette med full "lønn" fra staten.

Jeg lurer da på, hvorfor tok du ikke ansvar og fikk deg utdanning før du fikk dine planlagte barn? Hvorfor mener du vi andre skal synes det er helt greit at du nå skal få gratis utdanning mens vi som tok ansvar og tok utdanning før vi fikk barn må sitte med studielån opp til øra? Og hvorfor skal du ha rett til å være hjemme med ungene dine etter permisjon når vi andre må jobbe (slik at du kan få stønadene dine)?

Jeg syns ikke det er rart at mange, deriblant jeg, blir provosert.

Akkurat mitt poeng også

[Gjest Gjest]

Hjelpes!

Jeg må bare skyte inn at siden jobben min er sånn at min sønn ikke trenger å begynne i bhg riktig ennå, så skal vi søke om kontantstøtte. Her benytter vi oss av alle goder vi kan få. Sånn! nå har dere en ny hakkekylling

Kontantstøtte er en støtte som alle kan få om de velger å være hjemme med barn litt lenger. Man kategoriserer ikke noen her, så det er likt for alle. Og man lever ikke fett på støtten, men klarer kanskje akkurat å være hjemme men unnvære litt av det ekstra man kanskje er vant med. Så jeg ser ikke på samme måte på dette, overhodet.

Det kan visst ikke sies ofte nok: Man får ikke DOBBEL barnetrygd, man får barnetrygd for ett barn mer! Hvis man har TRE barn, får man for FIRE. Da mine FEM barn var mindreårige, var det slutt på trygden den måneden barnet fylte 16 år. Prøv det den som vil å være enslig mor og klare absolutt alt alene! Dere som er så fordømmende, tror kanskje at barn ikke koster noe, drikker vann og spiser smuler og ikke trenger annet. Det er nesten så jeg ønsker en ond skjebne over flere her!

Jeg tror veldig mange i denne tråden har barn, så dette vet vi. Det er ikke det som er poenget i diskusjonen.

3)og hun som tenkte å gå hjemme med barna for så å ta utdanning siden og det på statens regning har missforstått noe. en overgangsstønad som er sikkert mellom 7 og 10 tusen er en støtte som varer i kun tre år.noen velger å være hjemme med barna mens andre velger å ta utdanning disse tre årene, for etterpå er det tilbake på jobb. Staten gir deg ikke ubegrenset mulighet til å være hjemme.og om du får utvidet barnetrygd i noen år så har det "tatt" av tiden du kunne fått overgangsstønad. man kan få begge samtidig, men ikke først utvidet barnetrygd og deretter overgangsstønad.

Tror det er litt uvitenhet her også. Man får først tre år. Hvis man begynner på utdanning innen utløpet av de tre årene (f.eks. når det er 1 mnd. igjen) får man utvidet periode med støtte mens man er under utdanning.

[Gjest AnonymBruker]

Man har rett på X antall egenmeldingsdager også (for eksempel). Du er kanskje en av de som mener at man skal ta ut alle man har igjen ved slutten av året uten at man har bruk for dem, fordi man har RETT på dem?

Det sammenlikningen der var utrolig uintelligent. Sammenligner du virkelig det å ta i mot overgangsstønad med egenmeldingsdager? Du mener at selv om man har rett på overgangsstønad så MÅ man ikke ta den i mot, er det det som er poenget ditt? Du kritiserer altså Imli for å ta i mot en stønad hun har rett på? Jeg håper virkelig at du tar konsekvensen av meningene dine og stemmer på et parti ved neste valg som vil fjerne alt av stønader til enslige forsørgere, for du synes tydeligvis at velferdsordningene her i landet er for gode.

[Harlekin]

Jeg synes at folk skal passe sine egne saker og slutte å mase om "meg og mine skattepenger" hele tiden . Bare vær glad for at dere klarer dere selv og har en partner! Alt blir ikke som man har tenkt hele tiden, og da må man gjøre det beste ut av det en har. Det ville vært fullstendig idioti å ikke ta imot det en har rett på i velferdsstaten Norge. Jeg får i hvert fall ikke mer respekt for en som forteller at han ikke tar i mot noe fra staten, enn for en som tar imot det han eller hun kan få for å rette opp i livet sitt igjen.

[Gjest Gjest]

Det sammenlikningen der var utrolig uintelligent. Sammenligner du virkelig det å ta i mot overgangsstønad med egenmeldingsdager? Du mener at selv om man har rett på overgangsstønad så MÅ man ikke ta den i mot, er det det som er poenget ditt? Du kritiserer altså Imli for å ta i mot en stønad hun har rett på? Jeg håper virkelig at du tar konsekvensen av meningene dine og stemmer på et parti ved neste valg som vil fjerne alt av stønader til enslige forsørgere, for du synes tydeligvis at velferdsordningene her i landet er for gode.

Poenget mitt var at man trenger ikke nødvendigvis ta imot alt som man kan ha rett på ja. Overgangsstønad er ment som en hjelp til de som er i en vanskelig situasjon, men det betyr ikke at de dermed skal la være å prøve selv å komme seg på fote og klare å forsørge seg selv.

Da jeg ble alene kunne jeg også hatt rett på overgangsstønad. Men da måtte jeg sluttet å jobbe. Og hvem kunne vel ikke tenkt seg å være hjemme og kose seg med barna? Men tanken var helt uaktuell, for jeg vil jo gjerne klare meg selv. Om jeg ikke hadde hatt jobb, hadde jeg heller ikke tenkt tanken på å la være å prøve å skaffe meg en jobb, og heller være hjemme med full støtte.

Men det er veldig bra at man kan få denne hjelpen i en periode før man får en jobb, eller som et tillegg til en dårlig betalt jobb/redusert stilling. Det er det hjelp i. Men å passivisere seg selv fordi man ikke trenger å gjøre noe for pengene, det er det ikke hjelp i.

Hvilket parti jeg skal stemme på tror jeg ikke du skal legge deg bort i. Jeg er for gode velferdsordninger, men jeg er imot utnytting av dem, samt passivisering av mennesker som i utgangspunktet har alle muligheter til å bli selvstendige og klare seg selv.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes at folk skal passe sine egne saker og slutte å mase om "meg og mine skattepenger" hele tiden . Bare vær glad for at dere klarer dere selv og har en partner! Alt blir ikke som man har tenkt hele tiden, og da må man gjøre det beste ut av det en har. Det ville vært fullstendig idioti å ikke ta imot det en har rett på i velferdsstaten Norge. Jeg får i hvert fall ikke mer respekt for en som forteller at han ikke tar i mot noe fra staten, enn for en som tar imot det han eller hun kan få for å rette opp i livet sitt igjen.

Et ordtak sier "Som man reder ligger man."

Jeg synes mye handler om at hver enkelt må ta ansvar og konsekvenser for sine valg, noe det ser ut til at enkelte ikke er helt med på. Planlegger du å få barn må du også være i stand til å forsørge deg og barnet ditt og ikke forvente at andre skal gjøre det for deg. Dette gjelder man enten er alene eller er gift.

Gjesten "ja ja"

[Gjest Gjest]

Bare for å ha det sagt.... det finnes også fedre, men hovedvekten er mødre..

Skjønner ikke helt denne klagingen jeg ser her inne ang bidrag.

Dere er sikret i alle ender.

Beholder barnetilsynspenger , samt dobbel barnetrygd i 12 mnd dersom dere blir samboere på ny.

Det blir ikke tatt hensyn til om dere har en ny mann å dele boutgiftene med.

Finner far ny dame må han promte betale mer bidrag, ettersom han har ny samboer å dele utgiftene med.

Forstå det den som kan , men all den klagingen jeg leser om her kan jeg ikke ta helt seriøst...

Er dame og ikke i denne situasjonen selv, men pga av venners situasjon ble jeg sittende å lese / samt regne via NAVs bidragskalkulator.

Jeg har ikke lest hele tråden, og svarer kun ut i fra trådstarters åpningsinnlegg.

Jeg tror veldig mange, uansett sivilstand, antar veldig mye om andres inntekt, og sammenligner oss med det vi tror. De tror at de har mye mindre enn "alle andre", og det kan føre til en del klaging.

Jeg er ikke aleneforsørger, men har alltid hatt inntrykk av at "alle andre" i min omgangskrets har hatt bedre økonomi enn oss, fordi de har et helt annet forbruk enn vi har. Nye biler, alltid siste mote, alt innen elektronikk, osv...

Men når vi snakker om økonomi, viser det seg at de har ikke mer penger enn oss, men andre prioriteringer.

Slik tror jeg det er for mange aleneforsørgere også. (De aleneforsørgerne som har en arbeidsinntekt i tillegg til bidrag og subsidiering selvsagt, det stiller seg annerledes for de som er hjemmeværende)

De tror at "alle andre" har så mye mer å rutte med enn dem selv, og det kan selvsagt føre til at de klager.

Et eksempel på det er en venninne av meg klaget ikke, men var veldig bekymret for økonomien sin, og lurte på om jeg kunne se på den sammen med henne.

Bakgrunnen var at hun hadde kjøpt hus, og fikk plutselig kalde føtter med tanke på å kunne holde forpliktelsene sine.

Da hun fikk se hva mannen og jeg samlet sett hadde utbetalt, ble hun virkelig flau, men også veldig beroliget. Hun så at hun ville klare å holde forpliktelsene sine, fordi det viste seg at det skilte bare noen få hundre kroner på hva hun hadde utbetalt i måneden, og hva vi hadde.

Antakelser om andres økonomi kan føre til en del misfornøydhet, og dermed også en del usikkerhet og klaging.

[Gjest Gjest]

Antakelser om andres økonomi kan føre til en del misfornøydhet, og dermed også en del usikkerhet og klaging.

Jeg må bare understreke at dette gjelder begge veier.

For eksempel:

Alenemødre kan anta at de har mindre å rutte med i forhold til alle andre, og andre kan anta at alenemødre har mer å rutte med enn de egentlig har...

[Gjest molte]

Man har rett på X antall egenmeldingsdager også (for eksempel). Du er kanskje en av de som mener at man skal ta ut alle man har igjen ved slutten av året uten at man har bruk for dem, fordi man har RETT på dem?

Man har ikke RETT på egenmeldingsdager med mindre man er syk! Å ta ut egenmeldingsdager ellers, er trygdejuks mao ulovlig. Ser ikke at det kan sammenlignes med å ta ut stønader man oppfyller kravene til å få.

[Gjest Gjest]

Man har ikke RETT på egenmeldingsdager med mindre man er syk! Å ta ut egenmeldingsdager ellers, er trygdejuks mao ulovlig. Ser ikke at det kan sammenlignes med å ta ut stønader man oppfyller kravene til å få.

Det var ikke for å sammenligne, det var bare for å illustrere poenget mitt som er: Det finnes mange ting man kan ha rett på, det betyr ikke nødvendigvis at man MÅ ta imot det. Hvis man kan klare seg uten (uten å ofre noe særlig mer enn det "vanlige" folk gjør) er det da riktig å ta imot? Det mener ikke jeg hvertfall!

Jeg ser absolutt ingen grunn til at aleneforeldre ikke kan jobbe, når det i samfunnet forventes at både mor og far som bor sammen skal jobbe. Kan noen gi meg et eneste godt argument for dette, så skal jeg revurdere mitt syn?

Her virker det som mange mener at man er dum om man ikke tar imot. Men jeg mener at om man velger å ikke ta imot en jobb og heller mottar støtte, så må man være stein stokk dum. Og ikke minst lat!

Det er ingen sykdom å være alene. Man blir ikke ute av stand til å jobbe fordi man er alene. Barn av alenemødre har heller ikke verre av å være i barnehagen enn andre barn.

[Gjest ja ja]

Man har ikke RETT på egenmeldingsdager med mindre man er syk! Å ta ut egenmeldingsdager ellers, er trygdejuks mao ulovlig. Ser ikke at det kan sammenlignes med å ta ut stønader man oppfyller kravene til å få.

Til sammenligning:

Det er utrolig hvor syke noen kan bli av en liten forkjølelse, så lenge man har krav på egenmelding. Men innføres det karensdager klarer de nok alltids å karre seg på jobb.

M.a.o. noen blir veldig stakkarslige og hjelpesløse når de vet at de ikke trenger å jobbe men alternativt kan få stønad.

[Gjest regine]

Siste gjest: du må ha misforstått noe helt vesentlig når det gjelder kontantstøtte.

Den er nemlig for de som IKKE har inntekt, = de som ikke har jobb OG er alene.

Dersom du blir alene med små barn (under 8) OG allerede HAR jobb, så har du heller ikke krav på overgangsstønad. Dersom du tjener dårlig, så kan det tenkes at du får litt.

Da jeg ble alene hadde jeg både jobb (og utdannelse) og det var en selvfølge at jeg fortsatte å jobbe. Heldigvis tjente jeg også såpass greit at jeg ikke hadde krav på overgangsstønad heller.

Det jeg derimot fikk OG som var nødvendig for å ha et greit livsopphold for meg og barn, var stønad til barnetilsyn, dvs. at jeg fikk dekt ca 60% av barnehageutgiftene. DET var til stor hjelp - og det gjorde at jeg ikke hadde noen problemer med å fortsette å jobbe heller.

Overgangsstønad er noe man KAN få dersom man har behov for det. Nå har Imli og hennes situasjon blitt trukket fram - og HUN er da i en posisjon hvor overgangsstønad er et godt virkemiddel. Jeg har ikke tenkt å sette meg til doms over at hun ikke greier å starte opp studier/jobb med en gang etter et brudd. Jeg er veldig glad for at ordninger som overgangsstønad finnes - nettopp for at den som havner i en vanskelig situasjon skal ha muligheten itl å komme seg ut av den. Og det ligger jo i navnet at dette er en OVERGANGsstønad, ikke noe man kan basere inntekten på over lengre tid.

Når man fyller vilkårene for å ta imot en stønad - så er det ikke umoralsk å faktisk ta den i mot. Tvertimot så kan det medføre at livet blir noe enklere og at man derfor - på litt lengre sikt - greier seg mye bedre.