Alenemødre som klager over for lite bidrag

[Gjest Krizzy]

Selv klarsynte mennesker blir skilt og kommer oppi situasjoner de har vansker med å takle. Og man kan ikke gå rundt å si til folk at de burde ha tatt seg en annen utdannelse, fått seg en annen jobb og ventet 10 år med å få barn - for da hadde de ikke hatt behov for hjelp fra det offentlige!!!

Og hvem av oss har egentlig endt opp med nøyaktig de livene vi forestilte oss da vi var unge? Skal vi ta alle forholdsregler her i livet så ender vi opp single og barnløse alle mann!!

Når livet går litt skeis så må man lage nye planer - og får kanskje det livet man virkelig vil ha etterhvert. Det er ihvertfall min erfaring! Og jeg har det kjempefint!!!

Vi skulle vel gjerne ønske at vi var klarsynte! Jeg skulle gjerne ønske det. At jeg visste alt som kom til å skje, hver eneste dag. Når jeg traff den rette så kom jeg til å være gift med han til døden skilte oss av, men det er litt naivt tenker jeg. :gjeiper:

Alenemødre blir dratt under en kam, men det syns jeg er urettferdig. Det er noen som spyr ut babyer fordi de ønsker å leve på stønader, men det er også ting som skjer uplanlagt.

Selvom man blir uplanlagt gravid er man ikke pålagt å ha et samliv med barnefar! Uff.... Tenke seg til hvordan det skulle ha blitt hvis man var pålagt det.

"Nei, nå skal du ha barn med han! Da må dere bo sammen! Dere må gifte dere, og være lykkelig til døden skiller dere av."

PS: Det var ikke så vanskelig å forstå at det var ironisk!

[Gjest Anne]

Forstod det..Men var ett dårlig irnoisk punkt når det er sånn at mange på videregående faktisk kan tjene jævlig mye...

Itilegg bør man passe på å bruke ironi på ett forum. Er ikke alle som er skapt til å kunne tolke ironi når det faktisk er folk som er idioter nok til å mene det du tuller med

Dumt å si....

Det er de færreste - ihvertfall blant jentene!! Helse og sosialfag eller almenn og du får kjempejobb?? Neppe...

Det er en ørliten forskjell på lønn ut ifra om du har fagutdanning eller almenn-utdanning på videregående. Men lønnsnivået statistisk kommer ikke opp mot høyskole/universitetsutdannede.

[Husfrua]

Jeg er ikke uenig i at mye av stønadene man får i mange tilfeller burde vært fjernet eller i allefall kontrollert bedre, sånn at alle etter hvert kom seg ut i jobb/fikk seg utdanning. Samtidig, når det først er sånn at man som alenemor har muligheten til å gå et ekstra år hjemme, eller ta seg utdanning med støtte, så skal jeg være den første til å innrømme at jeg gledelig hadde tatt det i mot, til tross for at "naboen" ikke hadde denne muligheten. Så egoistisk er jeg nok

Jeg mener, i dag sitter jeg med studielån, men hadde jeg den gang hatt mulighet til å få støtte under utdanning, så hadde jeg jo vært dom om jeg takket nei og skaffet meg gjeld i stedet. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis syns det er riktig i alle tilfeller. Og all ære til dere som er så skinnhellige at dere takker nei og i stedet tenker på skattepengene til "naboen"

Nå har jeg ikke lest alle svarene her, så mulig dette ble litt utenfor?

Så til hovedinnlegget. Nei, jeg tror ikke man kan klage som alenemor i dag. Selvfølgelig vil dette være individuelt. Men jeg er selv bonusmor til to barn, som min mann har med to forskjellige damer, og jeg tror nok de har det vel så bra økonomisk som oss, til tross for at vi har bedre betalte jobber enn dem.. Ironisk nok..

[Gjest Tidssone]

Men jeg er selv bonusmor til to barn, som min mann har med to forskjellige damer, og jeg tror nok de har det vel så bra økonomisk som oss, til tross for at vi har bedre betalte jobber enn dem.. Ironisk nok..

Hvordan går det an?

[Husfrua]

Hvordan går det an?

Han betaler en del i bidrag + at de har skatteklasse to blandt annet. Samtidig er jo de hos oss også, så vi er jo ikke fri for utgifter da heller. De skal ha klær, mat og leker her også. Det som er litt synd er at det er sjelden vi har råd til å finne på så mye sammen med de, dra på ferie f.eks. Vi har barn sammen også..

[Gjest Krizzy]

Dumt å si....

Det er de færreste - ihvertfall blant jentene!! Helse og sosialfag eller almenn og du får kjempejobb?? Neppe...

Det er en ørliten forskjell på lønn ut ifra om du har fagutdanning eller almenn-utdanning på videregående. Men lønnsnivået statistisk kommer ikke opp mot høyskole/universitetsutdannede.

Signerer denne.

Helse- og sosial... Hjelpepleiere f.eks.

Ikke tolk meg feil! Jeg syns det er fantastisk at folk faktisk velger dette yrket, og det må være et enormt givende yrke. Det er derimot et lavlønnet yrke.

Jeg, derimot, med mitt fagbrev, tjener høyere enn en sykepleier som kommer rett fra sin høyskoleutdanning, så jeg ser jo også poenget hva den anonyme mente

[Gjest Linda]

Jeg er ikke uenig i at mye av stønadene man får i mange tilfeller burde vært fjernet eller i allefall kontrollert bedre, sånn at alle etter hvert kom seg ut i jobb/fikk seg utdanning. Samtidig, når det først er sånn at man som alenemor har muligheten til å gå et ekstra år hjemme, eller ta seg utdanning med støtte, så skal jeg være den første til å innrømme at jeg gledelig hadde tatt det i mot, til tross for at "naboen" ikke hadde denne muligheten. Så egoistisk er jeg nok Jeg mener, i dag sitter jeg med studielån, men hadde jeg den gang hatt mulighet til å få støtte under utdanning, så hadde jeg jo vært dom om jeg takket nei og skaffet meg gjeld i stedet. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis syns det er riktig i alle tilfeller. Og all ære til dere som er så skinnhellige at dere takker nei og i stedet tenker på skattepengene til "naboen"

Nå har jeg ikke lest alle svarene her, så mulig dette ble litt utenfor?

Så til hovedinnlegget. Nei, jeg tror ikke man kan klage som alenemor i dag. Selvfølgelig vil dette være individuelt. Men jeg er selv bonusmor til to barn, som min mann har med to forskjellige damer, og jeg tror nok de har det vel så bra økonomisk som oss, til tross for at vi har bedre betalte jobber enn dem.. Ironisk nok..

Men overgangsstønaden er ikke det samme som full lønn man får for å gå hjemme å gjøre ingenting! Og den krever at man enten er i utdanning, i jobb (så utbetaler så lite at man ikke klarer utgiftene sine) eller er jobbsøkende.

Det finnes ingen offentlige stønader som er til for at en alenemor skal få være hjemmeværende!! Klarer en alenemor å være hjemmeværende så er hun enten uføretrygda eller så klarer hun seg på ufattelig lite penger!! Klarer en alenemor å være hjemmeværende utfra at hun får kontantstøtte og barnetrygd og bidrag så må hun ha maaaange barn.

...også skal man vel være litt forsiktig med å tro for mye om andres økonomi... Dette med at "hun får sikkert masse stønader og hun tyner systemet for penger - og se så fine nye klær hun har" er vel ikke alltid basert på fakta man har om vedkommendes økonomi?

Mange som klager på hva andre får aner jo ikke hva det dreier seg om i beløp?

Selv fikk jeg slengt etter meg at jeg som var alenemor fikk såååå mye penger og bare kunne innkassere fra det offentlige. For det der det opplest og vedtatt at alenemødre gjør. Fortell meg hva det er jeg får da sa jeg. Beløp hadde ingen noen begrep om (men de trodde selvsagt at jeg fikk dobbel barnetrygd, altså for fire barn selv om jeg bare hadde to). Sannheten var at jeg kun fikk den ekstra barnetrygden fra det offentlige også fikk jeg bidrag fra eksen som vi var kommet frem til å privat avtale. Men fordi jeg var flink med pengene mine og hadde spart før så så det nok ut som om jeg hadde det fett!!!

[Gjest Tidssone]

Han betaler en del i bidrag + at de har skatteklasse to blandt annet. Samtidig er jo de hos oss også, så vi er jo ikke fri for utgifter da heller. De skal ha klær, mat og leker her også. Det som er litt synd er at det er sjelden vi har råd til å finne på så mye sammen med de, dra på ferie f.eks. Vi har barn sammen også..

Nå er det vel sånn, at dersom mødrene får bidrag, så skal det gå til alt ungene trenger av mat, leker og frititdsutstyr. Dette skal ikke far ha utgifter på. Skatteklasse 2 er litt under tusenlappen pr måned.

Bidrag, skatteklasse 2 og ekstra barnetrygd, kommer aldri opp mot to inntekter. Bidraget blir jo også lavere når han har barn han bor sammen med.

Hvor mye bidrag betaler han egentlig?

[Gjest ja ja]

M.a.o kvinner i lavtlønnsyrker og personer uten utdannelse utover videregående skole bør ikke få barn.

Såkalte kvinnelige lavtlønnsyrker er ofte i det offenlige og der er jobben ofte sikker og trygg. Men blir man alene er det dumt å leve over evne, så man må tilpasse forbruk etter inntekt. Og som andre sier, folk med bare videregående tjener ofte mer enn folk med mange års utdanning og inntekstap.

Kvinner må aldri aldri finne på å jobbe deltid mens de er i et forhold/gift og de må for guds skyld aldri aldri være hjemmeværende!!!!

Jobb gjerne deltid eller vær hjemmeværende, men vit hva det fører med seg både av tap av ansiennitet og pensjon. Ta konsekvensen av valgene dine!

Man må som gift også alltid sørge for å bosette seg et sted hvor det er kort vei til skoler/barnehage, både fra hjemme og fra arbeidsplassen. Også må man sørge for at dette er et sted man har råd til å bli boende også etter en eventuell skillsmisse.

Hvorfor har enkelte store vansker med å flytte på seg /endre bosted etter en skillsmisse? Man trenger jo ikke flytte til en annen kant av landet. Mange har måttet ut av sin vakre villa fordi man ikke har råd til å kjøpe ut eksen.

Man må heller aldri - mens man er i et forhold - starte på en utdannelse som man vet at man ikke kan fullføre om man blir alene. Selv om man der og da i forholdet er lykkelig og i sin villeste fantasi ikke kan forestille seg at forholdet kan ta slutt!

Joda, du må gjerne utdanne deg til akkurat det du vil, men forvent ikke at staten skal bli forsørgeren din og ta over utgiftene dine om du og mannen din skiller lag. De aller, aller fleste som utdanner seg må både ha ekstrajobb og studielån.

Og man bør selvsagt alltid ta hensyn til at man ikke må få barn mens man er gift/samboer, med mindre man er i stand til å forsørge barna helt alene.

Nettopp, sørg for at kan ta vare på deg selv og avkommet ditt om det blir nødvendig. Med 50 % skillsmisse er det stor sannsynlighet for at du vil komme opp i denne situasjonen.

Eller?

Planlegg altså alle ting i livet ditt som om du en dag kommer til å bli alene! Og jeg vedder - da blir du alene også!!!

Nei, det kan hende du må gjøre nye valg dersom du blir alene. Feks kan det hende du må gå opp i 100 % stilling og endre bostandard. Men vær forberedt på at dette kan skje.

Når det gjelder det med å bli enke eller at huset brenner ned så er det viktig å ha avtaler og forsikring. Blir man skilt er det like viktig å ha avtaler, men ettersom man ikke kan tegne noen forsikring som gir utbetaling for et økonomisk tap ved en uforutsett skillsmisse så har man altså det offentlige som gir stønader og økonomisk hjelp. Der det er behov.

Nei, man kan nok ikke tegne forsikring mot å bli skilt. Men du kan ta ansvar og sørge for ikke å bli økonomisk avhengig av din ektefelle. Dette kan du gjøre med å skaffe deg utdanning (før du gifter deg og velger å få barn) og jobb.

[Gjest Gjest]

Han betaler en del i bidrag + at de har skatteklasse to blandt annet. Samtidig er jo de hos oss også, så vi er jo ikke fri for utgifter da heller. De skal ha klær, mat og leker her også. Det som er litt synd er at det er sjelden vi har råd til å finne på så mye sammen med de, dra på ferie f.eks. Vi har barn sammen også..

Så da bør mannen din være 100% sikker på at det ikke blir slutt mellom dere også - ettersom dere også har barn.

Dere har vel også planlagt for hva som skal skje ved et evnt. samlivsbrudd?

[Husfrua]

Men overgangsstønaden er ikke det samme som full lønn man får for å gå hjemme å gjøre ingenting! Og den krever at man enten er i utdanning, i jobb (så utbetaler så lite at man ikke klarer utgiftene sine) eller er jobbsøkende.

Det finnes ingen offentlige stønader som er til for at en alenemor skal få være hjemmeværende!! Klarer en alenemor å være hjemmeværende så er hun enten uføretrygda eller så klarer hun seg på ufattelig lite penger!! Klarer en alenemor å være hjemmeværende utfra at hun får kontantstøtte og barnetrygd og bidrag så må hun ha maaaange barn.

...også skal man vel være litt forsiktig med å tro for mye om andres økonomi... Dette med at "hun får sikkert masse stønader og hun tyner systemet for penger - og se så fine nye klær hun har" er vel ikke alltid basert på fakta man har om vedkommendes økonomi?

Mange som klager på hva andre får aner jo ikke hva det dreier seg om i beløp?

Selv fikk jeg slengt etter meg at jeg som var alenemor fikk såååå mye penger og bare kunne innkassere fra det offentlige. For det der det opplest og vedtatt at alenemødre gjør. Fortell meg hva det er jeg får da sa jeg. Beløp hadde ingen noen begrep om (men de trodde selvsagt at jeg fikk dobbel barnetrygd, altså for fire barn selv om jeg bare hadde to). Sannheten var at jeg kun fikk den ekstra barnetrygden fra det offentlige også fikk jeg bidrag fra eksen som vi var kommet frem til å privat avtale. Men fordi jeg var flink med pengene mine og hadde spart før så så det nok ut som om jeg hadde det fett!!!

Ikke misforstå meg, for jeg klager ikke. Og selv om jeg noen ganger syns vi har det trått, så klarer vi oss fint Det er heller ikke sånn at jeg ikke unner min manns ekser det de får. Men hun ene fortalte hva hun hadde til sammen i mnd, og det var en sum på godt over 20 000. Jeg har ikke så mye utbetalt i allefall. Samtidig jobber hun i butikk, har ingen utdanning og har ingen utgifter på bhg bl.a. Har generelt mindre utgifter enn vi har. Dermed sitter nok vi igjen med mindre etter at alt er betalt. Samtidig så syns jeg ikke dette er urettferdig, jeg hadde overhodet ikke byttet min situasjon med henne Og jeg tror ikke at det er sånn at alle alenemødre har det fett heller...

[Gjest imli]

Imli, du får mye pepper her, og jeg må dessverre innrømme at jeg er mye enig i det som "gjest" skriver til deg.

I tidligere tråder har du lagt ut om hvor nøye planlagt du har fått barn tidlig (før noen utdanning), at du bevisst har valgt å være hjemmeværende med barna mens mannen din jobbet og at du har hatt liten forståelse for oss som tok det forferdelige valget med å sende barn i barnehage og jobbe.

Så forstår jeg det slik at du nå sitter alene. Du vet ikke din arme råd om hvordan du nå skal klare deg, bortsett fra at du har krav på stønader. Du vil fortsatt være hjemme med barna dine og med tiden vil du utdanne deg. Alt dette med full "lønn" fra staten.

Jeg lurer da på, hvorfor tok du ikke ansvar og fikk deg utdanning før du fikk dine planlagte barn? Hvorfor mener du vi andre skal synes det er helt greit at du nå skal få gratis utdanning mens vi som tok ansvar og tok utdanning før vi fikk barn må sitte med studielån opp til øra? Og hvorfor skal du ha rett til å være hjemme med ungene dine etter permisjon når vi andre må jobbe (slik at du kan få stønadene dine)?

Jeg syns ikke det er rart at mange, deriblant jeg, blir provosert.

Der kom det med tidlegare tråder opp ja... Kanskje eg skal skrive som Gjest eller Anonym eg og?

For det fyrste - ja, eg planla å få barn tidleg. Eg hadde ikkje tenkt å ta noko høgare utdanning, meinte det holdt med vgs utdanninga mi. Planla å vere heime med ungane mine i alle fall til dei var 2-3 år. Eg har aldri skrivi nokon plass at eg syns det er forferdeleg at andre sender ungane sine i barnehage! Eg har kun skrivi at EG ikkje har lyst til å sende mine ungar i bhg medan dei er heilt små, fordi EG meiner at det er det beste. Difor valte eg å vere heime med ungane mine dei fyrste åra. Andre får sende ungane sine i bhg så mykje dei vil for meg, men eg må då få lov til å ha ei meining om kva som er best for ungar generelt, og ikkje minst for mine eigne. Dei som har ungane sine i bhg meiner jo ofte at bhg er det beste for alle ungar, og ingen som seier noko på det, så kvifor kan ikkje eg få meine noko anna utan å bli hlshoggi for det i kva einaste debatt eg er med i?

For det andre: Kor har eg skrivi at eg ikkje veit "mine arme råd"? :klø:

Eg veit at eg kjem til å klare meg, eg. Klage har eg heller aldri gjort. Eg veit ikkje kor folk tar dette klage-greine frå. Tråden handla jo opprinneleg om klaging - og eg har ikkje klaga eit sekund, berre så det er sagt. Det er heller det at andre klagar over åleinemødre som har blitt tema...

Ang utdanning igjen - ein kan då ta ansvar sjølv om ein ikkje har høgare utdanning. Eg har vgs utdanning og hadde jobb før eg fekk nr 1. Sa opp etter permisjonen med nr 1. Dermed fekk eg aldri noko permisjon med nr 2, kun eingongsstønad. Eg er difor ikkje ute i permisjon, slik folk latar til å tru.

Eg har ikkje planlagt å bli åleine med ungane mine, men slik blei det. Då har eg rett ein ekstra barnetrygd og overgangsstønad. Eg kan og ta utdanning i løpet av dei åra eg får overgangsstønad, og eg velger å gjere det, ettersom eg då kan få ein betre betalt jobb etterpå og betre forsørge meg sjølv og ungane mine. Du kan syns kva du vil om det, men slik er ordningane, og eg benyttar meg av det.

Når vi andre må jobbe? Du kan vere heime med ungane dine du og. Det er ikkje slik at eg har slutta i noko jobb for å vere heime og motta stønadar. Eg har ikkje noko jobb. Eg var heimeverande når eg var gift også. Du kan det, du og, viss du prioriterar annerleis.

Slutt og klag.

Helt enig!!!

Selv tok jeg utdannelse , fant mannen i mitt liv ,giftet meg og fikk barn.

Har studielån på 300.000

Det er ikke synd på meg , jeg klager ikke , men jeg blir veldig provosert.

Du burde vært " skuffet ut på jobb"!!!!

Takk for den...

Sakleg.

Som eg har prøvd å informere om (fattar ikkje at eg gidder eingong), har eg tenkt å jobbe. Det må eg også. Ingen får noko overgangsstønad til evig tid.

Du høyrest ikkje særleg opplyst ut. Skaff deg litt peil på kva du snakkar om før du spyr ut stygge kommentarar.

Det kan visst ikke sies ofte nok: Man får ikke DOBBEL barnetrygd, man får barnetrygd for ett barn mer! Hvis man har TRE barn, får man for FIRE. Da mine FEM barn var mindreårige, var det slutt på trygden den måneden barnet fylte 16 år. Prøv det den som vil å være enslig mor og klare absolutt alt alene! Dere som er så fordømmende, tror kanskje at barn ikke koster noe, drikker vann og spiser smuler og ikke trenger annet. Det er nesten så jeg ønsker en ond skjebne over flere her!

Samme her...

Kanskje vi alle bare skal uførtrygde oss forde vi ikke gidder å jobbe!!

Gjer det du, det er jo kjempelett å bli uføretrygda.

det var da svært så mye uvitenhet som var ute å gikk i denne tråden.... himmel og hav.

.

3)og hun som tenkte å gå hjemme med barna for så å ta utdanning siden og det på statens regning har missforstått noe. en overgangsstønad som er sikkert mellom 7 og 10 tusen er en støtte som varer i kun tre år.noen velger å være hjemme med barna mens andre velger å ta utdanning disse tre årene, for etterpå er det tilbake på jobb. Staten gir deg ikke ubegrenset mulighet til å være hjemme.og om du får utvidet barnetrygd i noen år så har det "tatt" av tiden du kunne fått overgangsstønad. man kan få begge samtidig, men ikke først utvidet barnetrygd og deretter overgangsstønad.

- .

Det var vel til meg - eg har ikkje misforstått noko som helst. Viss ein tjener mindre enn, er det 37 000? får ein overgangsstønad i 3 år. Er ein under utdanning, kan den bli forlenga med eit eller to år. Eg får ikkje begynt å studere i haust fordi søknadsfristar er ute, så eg begynner neste år. Tar eg ein treårig utdanning då, får eg overgangsstønad eit år ekstra (altså til saman 4 år) slik at eg blir ferdig. Og å kalle det "på statens regning" - vel, for å nyansere litt, så hadde eg fått overgangsstønaden uansett om eg hadde studert eller vore heime, og det er jo den som gjer at eg kan studere (altså slipper å ta opp studielån). Eg velger då å utdanne meg framfor å berre vere heime i 3 år, men det er vel gale det og Uansett kva ein velger, så er det skinnhellige bedreviterar som finner noko gale i det. Det er faktisk ein grunn til at det leggas til rette for at åleinemødre kan ta utdanning - det er nemlig samfunnsnyttig.

Man har rett på X antall egenmeldingsdager også (for eksempel). Du er kanskje en av de som mener at man skal ta ut alle man har igjen ved slutten av året uten at man har bruk for dem, fordi man har RETT på dem?

Ja, det er jo skikkelig tøft gjort å stå frem med et oppdiktet brukernavn?

Kunne gjerne gjort det, men har registrert meg en gang før, men har glemt både brukernavn og passord. Har prøvd å lage nytt, men får ikke registrert på samme e-post. Nå gidder jeg faktisk ikke å lage flere gratisadresser for dette formålet, så det er forklaringen. Men er det ikke det samme hvem som sier hva, og om de har et oppdiktet brukernavn eller heter "gjest"?

Sant nok, men det er jo lov for dama å si fra også da. Kjenner faktisk et par damer som ikke sa ifra, fordi de hadde lyst på mann og barn. Mennene tenkte faktisk ikke så langt siden de fleste damer vanligvis er bekymret for å bli gravide ved "tilfeldig" sex, og regnet med at det var "trygt". De fikk barn, men ble aldri kjærester...ikke venner engang.

Akkurat mitt poeng også

Det fyrste kommentaren din er rett og slett ulekker... Så du sammenlignar det å motta stønadar ein har rett på, med å skulke jobben?

Grunnen til at eg skulle ynskje folk stod fram med brukarnamn, er vel mest at det er veldig vanskeleg å skille alle anonyme og gjestene frå kvarandre... Er det 1 person eller 10 eg sitter og diskuterar med, liksom? Litt greit å vete kven ein skal svare og, så ein ikkje tek feil av folk.

Viss dei mennane du kjenner ikkje tenkte så langt, er dei vel skuld i situasjonen sjølv?

Det sammenlikningen der var utrolig uintelligent. Sammenligner du virkelig det å ta i mot overgangsstønad med egenmeldingsdager? Du mener at selv om man har rett på overgangsstønad så MÅ man ikke ta den i mot, er det det som er poenget ditt? Du kritiserer altså Imli for å ta i mot en stønad hun har rett på? Jeg håper virkelig at du tar konsekvensen av meningene dine og stemmer på et parti ved neste valg som vil fjerne alt av stønader til enslige forsørgere, for du synes tydeligvis at velferdsordningene her i landet er for gode.

Ingen MÅ ta i mot overgangsstønad, men å ta den i mot når ein har rett på den, syns eg på ingen måte kan sammenliknast med skulking og snylting, nei...

Jeg synes at folk skal passe sine egne saker og slutte å mase om "meg og mine skattepenger" hele tiden . Bare vær glad for at dere klarer dere selv og har en partner! Alt blir ikke som man har tenkt hele tiden, og da må man gjøre det beste ut av det en har. Det ville vært fullstendig idioti å ikke ta imot det en har rett på i velferdsstaten Norge. Jeg får i hvert fall ikke mer respekt for en som forteller at han ikke tar i mot noe fra staten, enn for en som tar imot det han eller hun kan få for å rette opp i livet sitt igjen.

Godt å sjå at i alle fall nokon meiner det same som meg... Men når ein leser her, er det ikkje akkurat rart at velferdsstaten står i fare for å bli rasert...

Poenget mitt var at man trenger ikke nødvendigvis ta imot alt som man kan ha rett på ja. Overgangsstønad er ment som en hjelp til de som er i en vanskelig situasjon, men det betyr ikke at de dermed skal la være å prøve selv å komme seg på fote og klare å forsørge seg selv.

Da jeg ble alene kunne jeg også hatt rett på overgangsstønad. Men da måtte jeg sluttet å jobbe. Og hvem kunne vel ikke tenkt seg å være hjemme og kose seg med barna? Men tanken var helt uaktuell, for jeg vil jo gjerne klare meg selv. Om jeg ikke hadde hatt jobb, hadde jeg heller ikke tenkt tanken på å la være å prøve å skaffe meg en jobb, og heller være hjemme med full støtte.

Men det er veldig bra at man kan få denne hjelpen i en periode før man får en jobb, eller som et tillegg til en dårlig betalt jobb/redusert stilling. Det er det hjelp i. Men å passivisere seg selv fordi man ikke trenger å gjøre noe for pengene, det er det ikke hjelp i.

Hvilket parti jeg skal stemme på tror jeg ikke du skal legge deg bort i. Jeg er for gode velferdsordninger, men jeg er imot utnytting av dem, samt passivisering av mennesker som i utgangspunktet har alle muligheter til å bli selvstendige og klare seg selv.

Nei, ein trenger ikkje å ta i mot alle stønadar ein har rett på. Var eg i din situasjon - at eg allereie hadde ein jobb, hadde ikkje eg heller gjort det. Då hadde eg jo greid meg fint med jobben min. Men no er saka den at eg ikkje har noko jobb! Og yngstebarnet mitt er ikkje gamal nok til å vere i bhg.

Overgangsstønad er jo nettopp det - ein stønad ein får i ein overgang. Ikkje noko ein får i åresvis. Den bidrar ikkje til å passivisere i mitt (og dei fleste andres) tilfeller - men det motsatte! Den gjer at eg kan ta meg av ungane mine og forsørge dei, då dei har ein far som ikkje er i stand til det. den gjer at eg kan ta utdanning, slik at eg kan få meg ein skikkeleg jobb, forsørge meg sjølv og ungane mine, bli sjølvstendig, og samtidig bidra i samfunnet. Betale min skatt med glede!

hadde det ikkje fantes slike stønadar, så hadde mange kvinner måttet bli i (dårlege og kanskje voldelege) ekteskap/forhald mot si vilje, fordi dei ikkje hadde økonomisk moglegheit til å forsørge seg sjølv og ungar etter brudd. Er det verkeleg slik me vil ha det?

Eg vil i alle fall ikkje det, men du vil kanskje?

Det var ikke for å sammenligne, det var bare for å illustrere poenget mitt som er: Det finnes mange ting man kan ha rett på, det betyr ikke nødvendigvis at man MÅ ta imot det. Hvis man kan klare seg uten (uten å ofre noe særlig mer enn det "vanlige" folk gjør) er det da riktig å ta imot? Det mener ikke jeg hvertfall!

Jeg ser absolutt ingen grunn til at aleneforeldre ikke kan jobbe, når det i samfunnet forventes at både mor og far som bor sammen skal jobbe. Kan noen gi meg et eneste godt argument for dette, så skal jeg revurdere mitt syn?

Her virker det som mange mener at man er dum om man ikke tar imot. Men jeg mener at om man velger å ikke ta imot en jobb og heller mottar støtte, så må man være stein stokk dum. Og ikke minst lat!

Det er ingen sykdom å være alene. Man blir ikke ute av stand til å jobbe fordi man er alene. Barn av alenemødre har heller ikke verre av å være i barnehagen enn andre barn.

Velger å ikkje ta i mot ein jobb? Eg har inga jobb. Og jobbar gror ikkje på trær (nei, eg er ikkje kresen). Eg er verken "stein stokk dum" eller lat. No får folk roe ned personangrepa sine her.

Eg har aldri sagt at ein er dum dersom ein ikkje vil ha stønadar ein har rett på. Syns ein ikkje ein trenger det, så la ver då. Men ikkje kritiser andre som vel annerleis! Eg hadde då ikkje tatt i mot noko stønad om eg ikkje hadde behov for det!

Siste gjest: du må ha misforstått noe helt vesentlig når det gjelder kontantstøtte.

Den er nemlig for de som IKKE har inntekt, = de som ikke har jobb OG er alene.

Dersom du blir alene med små barn (under 8) OG allerede HAR jobb, så har du heller ikke krav på overgangsstønad. Dersom du tjener dårlig, så kan det tenkes at du får litt.

Da jeg ble alene hadde jeg både jobb (og utdannelse) og det var en selvfølge at jeg fortsatte å jobbe. Heldigvis tjente jeg også såpass greit at jeg ikke hadde krav på overgangsstønad heller.

Det jeg derimot fikk OG som var nødvendig for å ha et greit livsopphold for meg og barn, var stønad til barnetilsyn, dvs. at jeg fikk dekt ca 60% av barnehageutgiftene. DET var til stor hjelp - og det gjorde at jeg ikke hadde noen problemer med å fortsette å jobbe heller.

Overgangsstønad er noe man KAN få dersom man har behov for det. Nå har Imli og hennes situasjon blitt trukket fram - og HUN er da i en posisjon hvor overgangsstønad er et godt virkemiddel. Jeg har ikke tenkt å sette meg til doms over at hun ikke greier å starte opp studier/jobb med en gang etter et brudd. Jeg er veldig glad for at ordninger som overgangsstønad finnes - nettopp for at den som havner i en vanskelig situasjon skal ha muligheten itl å komme seg ut av den. Og det ligger jo i navnet at dette er en OVERGANGsstønad, ikke noe man kan basere inntekten på over lengre tid.

Når man fyller vilkårene for å ta imot en stønad - så er det ikke umoralsk å faktisk ta den i mot. Tvertimot så kan det medføre at livet blir noe enklere og at man derfor - på litt lengre sikt - greier seg mye bedre.

Nettopp... Men ikkje mange som vil sjå det her i denne tråden gitt.

Blei for mange "quotes" i innlegget, så eg har utheva/understreki nokon av sitatene.

[Gjest Krizzy]

Men overgangsstønaden er ikke det samme som full lønn man får for å gå hjemme å gjøre ingenting! Og den krever at man enten er i utdanning, i jobb (så utbetaler så lite at man ikke klarer utgiftene sine) eller er jobbsøkende.

Kun hvis du ønsker forlengelse så stilles det aktivitetskrav som må lages i henhold til en handlingsplan med NAV Lokalt.

Har du fått overgangsstønad i tre år, og registrer deg som arbeidssøker kan du få et par ekstra år.

Det finnes ingen offentlige stønader som er til for at en alenemor skal få være hjemmeværende!! Klarer en alenemor å være hjemmeværende så er hun enten uføretrygda eller så klarer hun seg på ufattelig lite penger!! Klarer en alenemor å være hjemmeværende utfra at hun får kontantstøtte og barnetrygd og bidrag så må hun ha maaaange barn.

Mor får overgangsstønad de første tre årene, og det er ingen aktivitetskrav til hva mor skal gjøre. Dvs. Hun kan godt være hjemmeværende hvis hun ønsker det.

Fra nav.no:

Hvis du fyller vilkårene, kan du ha rett til overgangsstønad. Dersom barnet er under tre år, står du i utgangspunktet fritt til å velge om du vil være i aktivitet (arbeid eller utdanning). Det er imidlertid til din egen fordel at du starter å tenke på aktivitet før barnet fyller tre år. Fra barnet fyller tre år, må du være i aktivitet som utgjør minst halvparten av full tid, for eksempel halvtidsarbeid eller utdanning som utgjør halvparten av fullt studium. Dersom du ikke har arbeid eller skoleplass, må du være registrert hos NAV som reell arbeidssøker.

...også skal man vel være litt forsiktig med å tro for mye om andres økonomi... Dette med at "hun får sikkert masse stønader og hun tyner systemet for penger - og se så fine nye klær hun har" er vel ikke alltid basert på fakta man har om vedkommendes økonomi?

Enig! Det handler om prioriteringer. Det kan hende man prioriterer å kjøpe seg flotte klær istedenfor noe annet.

Mange som klager på hva andre får aner jo ikke hva det dreier seg om i beløp?

Selv fikk jeg slengt etter meg at jeg som var alenemor fikk såååå mye penger og bare kunne innkassere fra det offentlige. For det der det opplest og vedtatt at alenemødre gjør. Fortell meg hva det er jeg får da sa jeg. Beløp hadde ingen noen begrep om (men de trodde selvsagt at jeg fikk dobbel barnetrygd, altså for fire barn selv om jeg bare hadde to). Sannheten var at jeg kun fikk den ekstra barnetrygden fra det offentlige også fikk jeg bidrag fra eksen som vi var kommet frem til å privat avtale. Men fordi jeg var flink med pengene mine og hadde spart før så så det nok ut som om jeg hadde det fett!!!

Det er mange som tror at dobbelt barnetrygd betyr barnetrygd for fire barn når man har to barn. Det legges nok på betydningen dobbel! Kanskje det burde hete en ekstra barnetrygd... Hehe!

[Husfrua]

Nå er det vel sånn, at dersom mødrene får bidrag, så skal det gå til alt ungene trenger av mat, leker og frititdsutstyr. Dette skal ikke far ha utgifter på. Skatteklasse 2 er litt under tusenlappen pr måned.

Bidrag, skatteklasse 2 og ekstra barnetrygd, kommer aldri opp mot to inntekter. Bidraget blir jo også lavere når han har barn han bor sammen med.

Hvor mye bidrag betaler han egentlig?

Vi må jo ha leker og klær til dem her også.. Hvis ikke hadde det jo vært kjedelig å være her.

Jeg mente ikke at de har mere enn det vi har til sammen utbetalt. Men de sitter nok ikke igjen med mindre når alt er betalt, fordi vi har større utgifter generelt. Nå skal det sies at vi trenger større plass å bo også, siden det er en del barn i denne husstanden (selvforskyldt selvfølgelig). Men som sagt, jeg klager ikke. Sånn er det vel å treffe en mann med barn fra tidligere

[Lizzee]

Eller?

Planlegg altså alle ting i livet ditt som om du en dag kommer til å bli alene! Og jeg vedder - da blir du alene også!!!

Nei, det kan hende du må gjøre nye valg dersom du blir alene. Feks kan det hende du må gå opp i 100 % stilling og endre bostandard. Men vær forberedt på at dette kan skje.

Når det gjelder det med å bli enke eller at huset brenner ned så er det viktig å ha avtaler og forsikring. Blir man skilt er det like viktig å ha avtaler, men ettersom man ikke kan tegne noen forsikring som gir utbetaling for et økonomisk tap ved en uforutsett skillsmisse så har man altså det offentlige som gir stønader og økonomisk hjelp. Der det er behov.

Nei, man kan nok ikke tegne forsikring mot å bli skilt. Men du kan ta ansvar og sørge for ikke å bli økonomisk avhengig av din ektefelle. Dette kan du gjøre med å skaffe deg utdanning (før du gifter deg og velger å få barn) og jobb.[/quote]

Det som er uthevet er det gjestjaja svarte meg.

1. Innlegget mitt var ironisk ment

2. Jeg er veldig klar over de tingene du gjestjaja svarte med.

Jeg endret både stillingsprosent og bosted! Men for alle er ikke dette lett. F.eks. ser noen verdien av å bo på samme sted som barnefaren osv. Noen bor kanskje på et litt dyrt sted, og ønsker at barna skal få fortsette å gå på skole i nærmiljøet sitt osv.

Selv har jeg flyttet av økonomiske årsaker. Jeg har jobbet fullt med 2 små barn. Jeg har aldri fått noe fra det offentlige bortsett fra ekstra barnetrygd. Og jeg har tidvis hatt dårlig råd. Men ikke dårlig nok råd til at jeg hadde krav på overgangsstønad - så det er ikke noe man bare kan få hvis man vil! (ehhh har krav på - :smil:)

Når det gjelder det siste du sier. Ja, det er veldig viktig - spesielt for oss kvinner - å ikke være økonomisk avhengige av vår ektefelle. Jeg er ikke det. Sikkert fordi at jeg var alene i flere år og vet verdien av å være økonomisk uavhengig av andre.

Men, ikke alle har anledning til å komme i den situasjonen (valg av yrke bl.a.). I tillegg så er det viktig å tenke på at man som et par planlegger ting i livet sitt som det er vanskelig å følge opp når man blir alene. Det er fakta det. Man kan ikke planlegge for alle "hvis-om-atte" situasjoner som kanskje kan oppstå. Men det er viktig å tenke på økonomi! Det er viktig at man som kvinne kan stå på egne ben. Men det vil nok allikevel ikke fjerne behovet for hjelp fra det offentlige. Og ingen skal være flau over å bruke de stønadene de har muligheten til å få. (jeg sier ikke har krav på).

[Gjest Krizzy]

Blei for mange "quotes" i innlegget, så eg har utheva/understreki nokon av sitatene.

Stå på ditt!

Vil du være hjemme med barnet, så er det ditt ønske! Jeg antar (selvfølgelig) at du ville gjort dette også hvis du ikke var alene.

Syns du har fått mye ufortjent pepper i denne tråden!

Jeg sitter gravid med min første. Han skal i barnehage 50% fra han er et år, og være hjemme 50%. Hvordan det blir i henhold pensjon, økonomi og sånt, blåser jeg i! Det er noe jeg ønsker å gjøre, uansett hvordan situasjonen er. (Det jeg prøver å få frem er at jeg forstår hvordan du tenker! ;*)

Endret 4. juni 2010 av Krizzy

[Gjest imli]

Stå på ditt!

Vil du være hjemme med barnet, så er det ditt ønske! Jeg antar (selvfølgelig) at du ville gjort dette også hvis du ikke var alene.

Syns du har fått mye ufortjent pepper i denne tråden!

Jeg sitter gravid med min første. Han skal i barnehage 50% fra han er et år, og være hjemme 50%. Hvordan det blir i henhold pensjon, økonomi og sånt, blåser jeg i! Det er noe jeg ønsker å gjøre, uansett hvordan situasjonen er. (Det jeg prøver å få frem er at jeg forstår hvordan du tenker! ;*)

Eg ville ha vore heime med ungane mine eit år til ja

Er alltid nokon som elsker å rakke ned på andre, misunnelse kanskje?

Eg tør snart ikkje svare i diskusjonar her inne lenger, verkar som om det er innmari mange gjester og anonyme som har fått kritisering av absolutt alt eg gjer og meiner som hobby...

[Gjest AnonymBruker]

Eg ville ha vore heime med ungane mine eit år til ja

Er alltid nokon som elsker å rakke ned på andre, misunnelse kanskje?

Eg tør snart ikkje svare i diskusjonar her inne lenger, verkar som om det er innmari mange gjester og anonyme som har fått kritisering av absolutt alt eg gjer og meiner som hobby...

Gleder meg til å snylte på skattepenge dine også...

[Gjest AnonymBruker]

Dumt å si....

Det er de færreste - ihvertfall blant jentene!! Helse og sosialfag eller almenn og du får kjempejobb?? Neppe...

Det er en ørliten forskjell på lønn ut ifra om du har fagutdanning eller almenn-utdanning på videregående. Men lønnsnivået statistisk kommer ikke opp mot høyskole/universitetsutdannede.

Merkelig at jeg kjenner flere som tjener 400 000 etter bare videregående da. Men de teller ikke de da?Eller er ikke 28-30 k i månden bra nok?

[Gjest Tidssone]

Vi må jo ha leker og klær til dem her også.. Hvis ikke hadde det jo vært kjedelig å være her.

Jeg mente ikke at de har mere enn det vi har til sammen utbetalt. Men de sitter nok ikke igjen med mindre når alt er betalt, fordi vi har større utgifter generelt. Nå skal det sies at vi trenger større plass å bo også, siden det er en del barn i denne husstanden (selvforskyldt selvfølgelig). Men som sagt, jeg klager ikke. Sånn er det vel å treffe en mann med barn fra tidligere

Klær tar de vel med seg, dersom dere har vanlig samværsordning og ikke 50/50? Leker kan jo alle ungene dele? Om det er stor aldersforskjell, drar jo de minste nytte av å arve lekene etterhvert. Min erfaring er at unger ikke trenger så mange leker fra tiårsalderen. Da er det mest uteleker i form av en ball, hoppetau og sånt. Det koster ikke en formue.