Alenemødre som klager over for lite bidrag

[~white lady~]

Då må han jo berre betale mindre bidrag, evnt ikkje noko bidrag.

Enig i dette.

Her blei det mykje å svare på. For det fyrste - nei, det er ikkje mot mi overbevisning å jobbe! No får du faen meg gi deg. Det er mot mi overbevisning å sende ein ettåring i barnehage.Difor velgjer eg ikkje å gjere det, sida eg har andre moglegheitar. Det trur eg dei aller fleste ville ha gjort i mi situasjon, uansett skinnhelligheit i diskusjonar på nett Eg ville ha vore heime med ungane mine uansett, eg var det då eg var gift, til tross for at min kommandre eksmann slett ikkje tjente særleg bra. Det var snakk om prioriteringar.

Prøve å skaffe meg jobb når barnet er 1 år ja. No er saka den, at barnet mitt er ikkje eit år. Og vil heller ikkje bli det før lenge etter at stønadane er på plass, så det argumentet faller på si eiga urimlegheit.

Kor står det at eg berre vil "flyte på systemet"? Eg skriver at eg vil ta meg utdanning, fordi det har eg moglegheit til no! Eg ville jo ha vore stein stokk idiot om eg ikkje benytta meg av det, no som eg kan ta utdanning så og seie gratis! Du kan meine kva du vil om dette er riktig eller ikkje, men faktum er at slik er det. Då velgjer eg å benytte meg av det, fordi det er ein sjangse eg aldri vil få igjen. Å ta utdanning = betre liv for både meg og barna mine seinare. I stadet meiner du at eg skal ta ein kva som helst jobb med elendig betaling, og kaste bort moglegheita eg no har til å få meg utdanning. Ja, det seier vel meir om deg enn om meg.

Skule kan eg ikkje begynne på før neste haust, av praktiske årsakar - det er for seint å søke på noko no. Difor ventar eg til neste haust, og brukar det kommandre året på å kome meg på fote igjen og ta meg av ungane mine. Foreløpig bur eg heime hos foreldra mine, og ventar på fortgang i sakene slik at eg kan finne ein plass å bu for meg og ungane. Eg kunne ha søkt sosialhjelp, men velgjer ikkje å gjere det fordi eg faktisk er heldig og har snille foreldre som lar oss bu hos dei. Hadde eg ikkje hatt det, hadde det blitt krisesenter...

Eg veit i alle fall at eg har gjort så godt eg kan i situasjonen eg er i, og veit at eg har alt mitt på det tørre. Eg vil ta meg av barna mine, få meg utdanning og jobbe, ikkje flyte på systemet slik du påstår. Eg har tatt val som gagnar både meg, barna mine og samfunnet generelt. At folk som deg då kjem og kallar meg lat og seier eg bør skamme meg, gjør meg trist, men det seier faktisk mykje meir om dykk enn om meg.

Det er ikke alltid man har et valg. Må man så må man. Du kan evenutelt bruke dagmamma, det er det mange som har gjort før deg.

I andre land må mødre ut i jobb bare uker etter fødselen, noen steder har de kanskje hele 3 måneders permisjon. Så må de tilbake for ikke å miste jobben. Hvor tror du de gjør av ungene sine? Tipper det blir folk av de ungene også, når de vokser opp!

(Jeg var også overbevist om at det var bedre for ungen min å være hjemme med meg frem til han var nærmere to år, så jeg var hjemme, men mottok ikke ett øre fra staten utenom kontantstøtten. I ettertid ser jeg at det bare var tull, og at både jeg og han ville trivdes bedre om han hadde fått gå i barnehage fra han var rundt året sånn at jeg kunne jobbe. Men du vet, etterpåklokskap )

[Gjest Eurodice]

Jeg sa de fleste, gjorde jeg ikke?

Jo, du sa det. Men akkurat da jeg leste det, var det som et slag i magen, og jeg var tilbake i den tiden det skjedde. Jeg har opplevd så mye ondskap og mistenkeliggjøring fra folk som tror at alenemødre lever som grever.

Jeg ber om unnskyldning for mitt utbrudd.

[Gjest Badabing]

Jo, du sa det. Men akkurat da jeg leste det, var det som et slag i magen, og jeg var tilbake i den tiden det skjedde. Jeg har opplevd så mye ondskap og mistenkeliggjøring fra folk som tror at alenemødre lever som grever.

Jeg ber om unnskyldning for mitt utbrudd.

Jeg skrev sikkert litt uklart også, men jeg mener absolutt ikke at det gjelder alle! Jeg har ei venninne som er alenemor og hun er beintøff; tatt både bachelor og master med en liten en, og hun har aldri klaget.

Jeg mener de som setter seg i denne situasjonen selv fordi de aldri ville høre på råd om å vente litt med å bli gravide, og at de ikke vil være uavhengige nok til å skaffe seg utdannelse før de velger å få barn.

Enkelte kan nok også ha tatt utdannelse, men ha mange barn som deg, og da er det klart at en lønn blir utilstrekkelig uansett. Det samme med de som ikke får jobb, er syke selv, får syke barn osv.

Jeg har et par venninner som fikk barn veldig tidlig, noen av dem har fått barn med flere menn, men de har ingen utdannelse, dårlig økonomisk sans, takker nei til lavstatusjobber etc., og klager over dårlig økonomi. De avfeide alle råd før de fikk barn. Det er nok derfor jeg virker litt kritisk.

Vi kvinner er ekstra utsatt fordi det som oftest (jeg mener ikke at alle menn er uansvarlige) er vi som blir sittende igjen med ansvar for barna, og derfor er det ekstra viktig at vi tar utdannelse og får en ålreit jobb.

Beklager om det første innlegget mitt virket vel generaliserende.

[Gjest imli]

Må nesten le av alt du skriver. Det er tydelig at du aldri har vært vant til å ta deg av deg selv. Det virker faktisk som du tror at overgangsstøtte, støtte til skole og barnehage er noe alle får, og at de er dumme hvis de takker nei til den muligheten.. Fakta er at mange oppegående ikke ser på det som en mulighet, men krisehjelp når man ikke har andre muligheter. Men det har DU, og mange andre. Det var nettopp det som var poenget i denne tråden. Så da har vi vel fått bekreftet det vi mente.

Har uthevet for å vise hva jeg mener som er totalt feil holdninger, og som en del alenemødre har felles, som nettopp gjør at andre reagerer.

Ellers vil jeg bare kommentere "overbevisningen" din. Ja, jeg er enig med deg at det ikke er noe særlig å plassere barn i barnehagen når de er 1 år. Men det er likevel det som er vanlig, og de som ikke er alenemødre har ikke muligheten til å velge. Har de ikke råd til å være hjemme, så får de ingen støtte. (Utenom evt. kontantstøtte, som alle kan få.)

Så da er dere vel litt bedre stilt da, likevel. De får heller ingen utdannelse gratis, og må også betale barnehageplass.

Eg må nesten le av innlegget ditt, evnt gråte. Så eg trur overgangsstønad er noko alle får??? Eg er då for helvete fullstendig klar over at ikkje alle får det! Kan du vise meg kor eg har skrivi at alle får den støtta, det skulle eg likt å sett. Overgangsstønad er ein behovsprøvd støtte til dei som er åleine med små barn.

Når ein er åleine med små barn, kan ein i tillegg få støtte til utdanning, slik at ein betre kan forsørge seg sjølv og barna. Du kan meine kva faen du vil om det, men slik er det. Difor velgjer eg å benytte meg av den moglegheita.

Det falt deg ikkje inn at det kanskje var ein grunn til at krisesenter var alternativet mitt? Då kan eg i så fall opplyse deg om at krisesenter i hovudsak er for kvinner som opplever vold, rus o.l frå partner. Då kan du kanskje tenkje deg at situasjonen min ikkje er heilt enkel. Men det er vel kanskje for vanskeleg for deg å forstå at folk kan vere i ein anna situasjon enn deg?

Å la ver å benytte seg av stønadane ein kan få, er heilt greit for meg. Men eg trur dei fleste tek dei stønadane dei har rett på. Og kvifor skulle dei ikkje det? Skal dei heller gjere som du føreslår; finne seg ein kva som helst, dårleg betalt jobb, sende babyen til ein dagmamma dei ikkje stolar på, og såvidt har råd til å betale, fordi lønninga er så dårleg at dei såvidt har råd til å kjøpe mat? Berre fordi dei skal kunne meske seg i sjølvrettferdigheit på KG, og kunne skrive med prektig undertone, at eg snyltar ikkje på staten, eg!

Eller skal ein gjere som dei fleste ansvarlega åleinemødre gjer, nemleg ta i mot dei stønadane me har krav på, skape ein god og tygg barndom for ungane våre, og ta den utdanninga me får tilbydd?

Betre stilt, enn dei som er to? Det skinner vel gjennom at du ikkje er åleinemor. Eg ville heller ha hatt ein mann å dele ansvar, plikter og gleder med, enn å få desse stønadane, og det trur eg så og seie ALLE andre åleinemødre og ville hatt. Dessverre var ikkje mannen min ein person som ungane ville ha hatt godt av å vakse opp saman med. Å då få slengt i trynet at eg er lat og uansvarleg, er faktisk veldig sårande. Men det er vel kanskje greit å lære med ein gong kor dømmande folk er ovanfor åleinemødre

Det er ikke alltid man har et valg. Må man så må man. Du kan evenutelt bruke dagmamma, det er det mange som har gjort før deg.

I andre land må mødre ut i jobb bare uker etter fødselen, noen steder har de kanskje hele 3 måneders permisjon. Så må de tilbake for ikke å miste jobben. Hvor tror du de gjør av ungene sine? Tipper det blir folk av de ungene også, når de vokser opp!

(Jeg var også overbevist om at det var bedre for ungen min å være hjemme med meg frem til han var nærmere to år, så jeg var hjemme, men mottok ikke ett øre fra staten utenom kontantstøtten. I ettertid ser jeg at det bare var tull, og at både jeg og han ville trivdes bedre om han hadde fått gå i barnehage fra han var rundt året sånn at jeg kunne jobbe. Men du vet, etterpåklokskap )

I landa med så kort permisjon, er det vanleg at ein langt større andel kvinner er heime med barna, for å seie det slik. Forståeleg nok...

Blir sikkert folk av ungane for det. Men kvifor gi ungane ein dårlegare tilbod, når ein har moglegheita til å gi deg noko betre?

Eg har og vore heime med ungane mine fram til no, og berre fått kontantstøtte.

[Gjest Gjest]

Eg må nesten le av innlegget ditt, evnt gråte. Så eg trur overgangsstønad er noko alle får??? Eg er då for helvete fullstendig klar over at ikkje alle får det! Kan du vise meg kor eg har skrivi at alle får den støtta, det skulle eg likt å sett. Overgangsstønad er ein behovsprøvd støtte til dei som er åleine med små barn.

Når ein er åleine med små barn, kan ein i tillegg få støtte til utdanning, slik at ein betre kan forsørge seg sjølv og barna. Du kan meine kva faen du vil om det, men slik er det. Difor velgjer eg å benytte meg av den moglegheita.

Det falt deg ikkje inn at det kanskje var ein grunn til at krisesenter var alternativet mitt? Då kan eg i så fall opplyse deg om at krisesenter i hovudsak er for kvinner som opplever vold, rus o.l frå partner. Då kan du kanskje tenkje deg at situasjonen min ikkje er heilt enkel. Men det er vel kanskje for vanskeleg for deg å forstå at folk kan vere i ein anna situasjon enn deg?

Å la ver å benytte seg av stønadane ein kan få, er heilt greit for meg. Men eg trur dei fleste tek dei stønadane dei har rett på. Og kvifor skulle dei ikkje det? Skal dei heller gjere som du føreslår; finne seg ein kva som helst, dårleg betalt jobb, sende babyen til ein dagmamma dei ikkje stolar på, og såvidt har råd til å betale, fordi lønninga er så dårleg at dei såvidt har råd til å kjøpe mat? Berre fordi dei skal kunne meske seg i sjølvrettferdigheit på KG, og kunne skrive med prektig undertone, at eg snyltar ikkje på staten, eg!

Eller skal ein gjere som dei fleste ansvarlega åleinemødre gjer, nemleg ta i mot dei stønadane me har krav på, skape ein god og tygg barndom for ungane våre, og ta den utdanninga me får tilbydd?

Betre stilt, enn dei som er to? Det skinner vel gjennom at du ikkje er åleinemor. Eg ville heller ha hatt ein mann å dele ansvar, plikter og gleder med, enn å få desse stønadane, og det trur eg så og seie ALLE andre åleinemødre og ville hatt. Dessverre var ikkje mannen min ein person som ungane ville ha hatt godt av å vakse opp saman med. Å då få slengt i trynet at eg er lat og uansvarleg, er faktisk veldig sårande. Men det er vel kanskje greit å lære med ein gong kor dømmande folk er ovanfor åleinemødre

Vanligvis er det bortkastet energi å diskutere med folk som ikke kan være saklige, og bare slenger skjellsord, så det blir ikke så mange flere ord herfra (og det er du sikkert glad for).

Vil bare presisere et par ting:

Hvis din situasjon er så mye annerledes (og verre) enn for alenemødre flest, så bør du forstå at det er ikke DEG som diskuteres i denne tråden. Her diskuteres i utgangspunktet de som går innenfor "normalen" i kategorien alenemødre. Så er det opp til deg selv å bedømme om du har noe grunn til å "forsvare" deg i denne tråden, eller om din situasjon er så unik at de fleste ville hatt forståelse for dine valg.

Du/dere må gjerne ta imot all den støtten dere kan få, men å si at det gjør dere til ansvarlige mødre er vel å dra det litt langt :-)) Jaja, det er sikkert litt av et ansvar og strev å skrive ned kontonummeret sitt på et skjema...

Bedre stilt enn de som er to, ble sagt i en sammenheng der det ble nevnt støtte til å være hjemme med ungene, ta utdanning gratis, og få dekket barnehageplass. Ingen mødre som bor med far til ungene vil få en sånn mulighet, uten at far til ungene tjener VELDIG godt. Sånn sett er de bedre stilt ja.

Når det gjelder livet ellers, vil nok de fleste ha en mann ja. Men den muligheten er vel ikke forbi selv om det ikke fungerte med ungenes far. Så situasjonen din nå gjelder neppe for resten av livet. Plutselig har du den fordelen også, i tillegg til at du har fått vært hjemme med ungene når de var små, og fått gratis utdanning!

Btw; jeg er alenemor jo. Dvs. jeg kaller meg ikke det, for ungene har også en far som de av og til er hos, selv om vi ikke bor sammen. (Ikke ofte siden han bor i en annen by.) Han betaler også en liten sum bidrag, og så har jeg lønnen min. Klarer oss helt fint.

Innlegget er endret.

Helen, mod.

Endret 2. juni 2010 av Helen

[Gjest Gjest]

For å vri denne diskusjonen inn på et spor som ikke har vært diskutert tidligere etter det jeg kan se:

Det som går igjen fra alenemødre om ulemper ved å være alene, er dårligere råd fordi man er alene om utgiftene, og at det er mye arbeid med unger som man er alene om, og liten mulighet til å delta i voksenlivet/ensomhet.

Hvis vi konsentrerer oss om desse tre ulempene; hvilke tiltak vil da kunne hjelpe?

Støtte slik at man kan gå hjemme; er det løsningen på alt?

Da går man hele dagen og tar seg av unger, om kvelden tar man seg av unger også. Ville det ikke vært bedre å være på jobb, treffe andre voksne, utvikle seg selv, og dermed ha mer overskudd til å ta seg av unger når man kommer hjem? (I den grad arbeidende har overskudd etter en arbeidsdag..men det gjelder jo enten man er en eller to som kommer fra jobb. Uansett vil jeg tro at litt rutiner, opplevelser, kontakt med andre, miljøskifte, i en viss grad vil gi mer overskudd enn om man går hjemme hele dagen. Selvsagt er man trøtt etter en arbeidsdag, men det blir man jammen av å gå hjemme med unger også.)

Ville det ikke være bedre å heller få litt mindre støtte som supplement til en dårlig betalt jobb, eller en jobb som ikke er 100%, enn å bare gå hjemme?

Og ville ikke det være bedre å heller få støtte til trillepike, barnevakt e.l., slik at man har mulighet til å delta i voksenlivet?

Det virker for meg som at det eneste alenemødre fokuserer på når det gjelder tiltak, er støtte slik at de kan slippe å jobbe, mens en jobb etter mitt syn kunne vært løsningen på mye av det de mener er ulempene med å være alene.

Det snakkes også om dårlig betalte jobber, men dere går jo glipp av mange års annsenitet, og muligheten til å få trygge, faste jobber og stige i gradene.

[Gjest Gjest]

Merkelig redigering her.

Jeg kommenterte språket (les: banneordene) i innlegget jeg siterte. Det ble redigert bort, men banneordene fikk bli

[skoeska]

Jeg fatter ikke hvorfor Imli får alt dette pepperet her.. Hun har da lov til å gjøre akkurat som hun vil! Dessuten finnes det ingenting galt i det hun gjør? Herregud, ja, folk er nok misunnelige.. Det eneste dere ser er at de som mottar OS osv mottar "masse penger" for "å ikke gjøre en dritt", men kom igjen da folkens. Tror dere aleneforsørgere som er hjemme med barna og mottar stønader har VALGT å være i situasjonen de er i? Tror dere ikke de heller skulle ønske det ville ha fungert med barnefaren og at alt skulle være greit? Tror det er ytterst få (om noen?) som er aleneforsørgere som separerer seg for å få stønader fra nav. Som i Imlis situasjon; hun har hele tiden planlagt å være hjemme med barna til de er 2 år (noe som også er HENNES valg) så hvorfor skal hun ut i jobb nå som det er slutt mellom henne og barnefaren, når det ikke er nødvendig? Hun blir hjemme for hun tenker på barnas beste, ikke på seg selv og at hun ikke "gidder" å jobbe? Herregud.

Skjerpings folkens.

[Gjest imli]

For det fyrste, Gjest: eg er i alle fall ikkje mindre sakleg enn deg. Eit par banneord innimellom for å forsterke litt er ikkje det same som å kome med skjellsord og ikkje vere sakleg. No veit eg ikkje kva som blei redigert bort av innlegget ditt (men skulle gjerne visst det), men eg kan i alle fall ikkje heilt sjå kva som er så usakleg og drittslengande med innlegga mine.

Om det er meg eller andre me diskuterar, er for så vidt uinteressant. Noko du kanskje ikkje heilt greier å førestille deg, er at alle åleinemødre har ein "historie" på kvifor dei blei åleine. Det er veldig få av desse historiane som omhandlar ei lat og ansvarslaus kvinne som kun ynskjer å få mest mogleg stønadar og jobbe minst mogleg. Dei fleste historiane inneheld samlivsbrudd som ingen ynskja, men som likevel var til det beste, og kvinner som gjer sitt beste for å kome på fote igjen og gi ungane sine eit godt liv, medan dei samtidig må takle urettferdig kritikk og arroganse frå personar som deg.

Eg har ikkje nødvendigvis behov for å forsvare meg sjølv og mine val, eg føler behov for å forsvare ALLE i min situasjon. Viss du er åleinemor, har du enten glømt korleis det var å bli åleine, eller så hadde du eit uvanleg smertefritt brudd...

Eg syns på ein måte det er heilt unødvendig å forsvare at folk skal ta i mot stønadar dei trenger og har krav på, men folk som deg beviser jo at det trengs, dessverre.

Betre stilt? Vel. Mange får kanskje litt betre økonomi når dei blir åleine, viss dei har levd som meg - som heimverande mor og med ektemann som eineforsørgar. Då går ein frå veldig dårleg råd, til å faktisk ha tilstrekkeleg med pengar til det nødvendige. Det er flott. Eg har heller aldri klaga på den økonomiske situasjonen, så kor du tek dette klage-greine frå veit ikkje eg.

Litt av eit ansvar å skrive ned kontonummeret sitt på eit skjema? No får du jammen meg kutte ut. Når eg skriver om ansvar, så meiner eg ansvar for barnas liv. Det hadde du kanskje ikkje tenkt på? Den som har hovudomsorg for ungane, har ansvaret for alt som omhandlar ungane i det daglege - åleine. Både økonomisk, praktisk, og psykisk. Difor får ein stønadar.

Innlegga dine lyser jo av misunnelse lang veg. At du lot ver å ta i mot stønadane du evnt hadde krav på, er ditt eiga problem, ikkje alle andre åleinemødre sitt.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg fatter ikke hvorfor Imli får alt dette pepperet her.. Hun har da lov til å gjøre akkurat som hun vil! Dessuten finnes det ingenting galt i det hun gjør? Herregud, ja, folk er nok misunnelige.. Det eneste dere ser er at de som mottar OS osv mottar "masse penger" for "å ikke gjøre en dritt", men kom igjen da folkens. Tror dere aleneforsørgere som er hjemme med barna og mottar stønader har VALGT å være i situasjonen de er i? Tror dere ikke de heller skulle ønske det ville ha fungert med barnefaren og at alt skulle være greit? Tror det er ytterst få (om noen?) som er aleneforsørgere som separerer seg for å få stønader fra nav. Som i Imlis situasjon; hun har hele tiden planlagt å være hjemme med barna til de er 2 år (noe som også er HENNES valg) så hvorfor skal hun ut i jobb nå som det er slutt mellom henne og barnefaren, når det ikke er nødvendig? Hun blir hjemme for hun tenker på barnas beste, ikke på seg selv og at hun ikke "gidder" å jobbe? Herregud.

Skjerpings folkens.

Faktisk veldig mange som har sex med en fyr ubeskyttet bare for å få en unge, så svaret er ja!

Sp skjerpings selv!

[Gjest regine]

For å vri denne diskusjonen inn på et spor som ikke har vært diskutert tidligere etter det jeg kan se:

Det som går igjen fra alenemødre om ulemper ved å være alene, er dårligere råd fordi man er alene om utgiftene, og at det er mye arbeid med unger som man er alene om, og liten mulighet til å delta i voksenlivet/ensomhet.

Hvis vi konsentrerer oss om desse tre ulempene; hvilke tiltak vil da kunne hjelpe?

Støtte slik at man kan gå hjemme; er det løsningen på alt?

Da går man hele dagen og tar seg av unger, om kvelden tar man seg av unger også. Ville det ikke vært bedre å være på jobb, treffe andre voksne, utvikle seg selv, og dermed ha mer overskudd til å ta seg av unger når man kommer hjem? (I den grad arbeidende har overskudd etter en arbeidsdag..men det gjelder jo enten man er en eller to som kommer fra jobb. Uansett vil jeg tro at litt rutiner, opplevelser, kontakt med andre, miljøskifte, i en viss grad vil gi mer overskudd enn om man går hjemme hele dagen. Selvsagt er man trøtt etter en arbeidsdag, men det blir man jammen av å gå hjemme med unger også.)

Ville det ikke være bedre å heller få litt mindre støtte som supplement til en dårlig betalt jobb, eller en jobb som ikke er 100%, enn å bare gå hjemme?

Og ville ikke det være bedre å heller få støtte til trillepike, barnevakt e.l., slik at man har mulighet til å delta i voksenlivet?

Det virker for meg som at det eneste alenemødre fokuserer på når det gjelder tiltak, er støtte slik at de kan slippe å jobbe, mens en jobb etter mitt syn kunne vært løsningen på mye av det de mener er ulempene med å være alene.

Det snakkes også om dårlig betalte jobber, men dere går jo glipp av mange års annsenitet, og muligheten til å få trygge, faste jobber og stige i gradene.

Hallo - den type stønad du etterlyser er jo AKKURAT det vi har i Norge i dag!

Det er INGEN stønad til alenemødre i dag som først og fremst er myntet på at "mor skal være hjemme".

- Overgangsstønad er noe man kan få i INNTIL tre år, når barn er under 8 år, og poenget med denne er at disse årene bør brukes til å iallfall begynne på en utdannelse.

- Stønad til barnetilsyn: dvs at man får dekt inntil drøyt 60% av bhg./sfo DERSOM man tjener under en viss grense OG er i jobb/under utdannelse. Nettopp for at også de med dårlig lønn faktisk skal ha råd til å jobbe.

Og dette er altså de spesifikke stønader man kan motta som er eksklusive for aleneforsørgere.

[Gjest imli]

Faktisk veldig mange som har sex med en fyr ubeskyttet bare for å få en unge, så svaret er ja!

Sp skjerpings selv!

Det trur eg gjelder ein veldig liten prosent. Dei fleste er åleine etter samlivsbrudd/skilsmisse.

Eg har i alle fall vore godt gift, men når ektemannen rusar seg og begynner å fikle med våpen er det kanskje på tide å gå, med mindre ein ynskjer å bli ein del av "far drepte kone og barn"-statistikken. Men tja, kanskje eg berre skulle tatt sjangsen og blitt, for å kunne skryte av eiga fortreffeligheit på stønadsfronten

Endret 3. juni 2010 av imli

[Gjest imli]

Hallo - den type stønad du etterlyser er jo AKKURAT det vi har i Norge i dag!

Det er INGEN stønad til alenemødre i dag som først og fremst er myntet på at "mor skal være hjemme".

- Overgangsstønad er noe man kan få i INNTIL tre år, når barn er under 8 år, og poenget med denne er at disse årene bør brukes til å iallfall begynne på en utdannelse.

- Stønad til barnetilsyn: dvs at man får dekt inntil drøyt 60% av bhg./sfo DERSOM man tjener under en viss grense OG er i jobb/under utdannelse. Nettopp for at også de med dårlig lønn faktisk skal ha råd til å jobbe.

Og dette er altså de spesifikke stønader man kan motta som er eksklusive for aleneforsørgere.

Nettopp.

[Gjest Gjest]

Hallo - den type stønad du etterlyser er jo AKKURAT det vi har i Norge i dag!

Det er INGEN stønad til alenemødre i dag som først og fremst er myntet på at "mor skal være hjemme".

- Overgangsstønad er noe man kan få i INNTIL tre år, når barn er under 8 år, og poenget med denne er at disse årene bør brukes til å iallfall begynne på en utdannelse.

- Stønad til barnetilsyn: dvs at man får dekt inntil drøyt 60% av bhg./sfo DERSOM man tjener under en viss grense OG er i jobb/under utdannelse. Nettopp for at også de med dårlig lønn faktisk skal ha råd til å jobbe.

Og dette er altså de spesifikke stønader man kan motta som er eksklusive for aleneforsørgere.

Likevel mottar de så mye at mange kan og er hjemme på fulltid. Det er etter min mening demotiverende i forhold til å komme seg ut, treffe andre, utvikle seg selv og etterhvert ha opparbeidet seg en trygg, god jobb.

De fleste begynner heller ikke på utdannelse før de tre årene er oppbrukt, for da får de forlenget støtte så lenge de er under utdanning. (Tenk på det da! De er jo bare dumme de som på vanlig måte skaffer seg utdannelse og sitter med studielån i årevis etterpå!)

[Gjest regine]

Likevel mottar de så mye at mange kan og er hjemme på fulltid. Det er etter min mening demotiverende i forhold til å komme seg ut, treffe andre, utvikle seg selv og etterhvert ha opparbeidet seg en trygg, god jobb.

De fleste begynner heller ikke på utdannelse før de tre årene er oppbrukt, for da får de forlenget støtte så lenge de er under utdanning. (Tenk på det da! De er jo bare dumme de som på vanlig måte skaffer seg utdannelse og sitter med studielån i årevis etterpå!)

Kan du vennligst vise til statisitkk med "de fleste"???

OS skal være nok til livsopphold i de årene man mottar det - nettopp FORDI man skal kunne konsentrere seg om utdannelse den perioden. At du TROR at de fleste ikke begynner på utdannelse før tre år er gått sier mest om din uvitenhet: Man KAN få forlenget Os inntil 1 eller 2 år DERSOM DET MÅ TIL FOR Å BLI FERDIG MED PÅBEGYNT UTDANNELSE. Dvs. er du ikke under utdanning ingen videre stønad.

[Gjest Gjest]

Kan du vennligst vise til statisitkk med "de fleste"???

OS skal være nok til livsopphold i de årene man mottar det - nettopp FORDI man skal kunne konsentrere seg om utdannelse den perioden. At du TROR at de fleste ikke begynner på utdannelse før tre år er gått sier mest om din uvitenhet: Man KAN få forlenget Os inntil 1 eller 2 år DERSOM DET MÅ TIL FOR Å BLI FERDIG MED PÅBEGYNT UTDANNELSE. Dvs. er du ikke under utdanning ingen videre stønad.

Det var jo akkurat det jeg sa. Sa jeg noe sted at man får forlenget om man ikke er under utdannelse??

[Gjest Gjest]

men eg kan i alle fall ikkje heilt sjå kva som er så usakleg og drittslengande med innlegga mine.

..Noko du kanskje ikkje heilt greier å førestille deg, er at alle åleinemødre har ein "historie" på kvifor dei blei åleine...Viss du er åleinemor, har du enten glømt korleis det var å bli åleine, eller så hadde du eit uvanleg smertefritt brudd...

...Det hadde du kanskje ikkje tenkt på? Den som har hovudomsorg for ungane, har ansvaret for alt som omhandlar ungane i det daglege - åleine. Både økonomisk, praktisk, og psykisk. Difor får ein stønadar.

Innlegga dine lyser jo av misunnelse lang veg. ..

Enhver debattant som ikke kan ordlegge seg uten å skrive "for faen" og "for helvete" er usaklig og barnslig i mine øyner. Innlegget mister litt av sin kraft, kan du si, selv om meningen din var det motsatte.

Jeg hadde ikke et smertefritt brudd, og har fortsatt tunge stunder. Men ingen penger hjelper på det. Å komme meg ut blant folk, se at jeg fungerer, klarer meg selv og gjør en nytte derimot, det hjelper.

Siden jeg har hovedomsorg for mine barn, vet jeg selvsagt hva det innebærer av ansvar, fysisk, psykisk og økonomisk. Det gir meg enda større grunn til å gjøre som jeg har gjort.

Nei, jeg er ikke misunnelig. Jeg er veldig fornøyd med min egen innsats, og hvor fint jeg har klart meg. Det gir meg trygghet om at jeg vil klare meg om det skulle komme flere kriser, uten å være avhengig av noe "system".

Jeg synes det er veldig bra at vi har gode ordninger når folk opplever virkelig krise. Det jeg er imot er at det blir en hvilepute for mange, og tar bort muligheten for at de klarer å bli selvstendige også. De fleste å vel være enige at det finnes mange alenemødre som utnytter systemet, SELV OM DET IKKE GJELDER ALLE. Desse ødelegger for de andre, og skaper fordommer.

Om dere her på KG er en av dem eller ikke, er jo veldig individuelt og vanskelig å si noe om uten å vite noe mer. Men hovedregelen er i mitt hode at har man mulighet til å jobbe og få en jobb, så er det ingen grunn til å la være i dette landet. (Da mener jeg de som har barn over 1 år, og er friske nok til å jobbe, og som klarer å få en jobb.) Alt for mange gjør ingenting og mottar trygd, uten at de har grunn til det.

[skoeska]

Faktisk veldig mange som har sex med en fyr ubeskyttet bare for å få en unge, så svaret er ja!

Sp skjerpings selv!

Ja, de fleste alenemødre som mottar stønader fra nav er jo selvfølgelig de som har planlagt dette helt fra før de ble gravide.

[Gjest AnonymBruker]

Ja, de fleste alenemødre som mottar stønader fra nav er jo selvfølgelig de som har planlagt dette helt fra før de ble gravide.

Ikke vær så naiv. Er faktisk ganske mange av dem.

[Gjest imli]

Enhver debattant som ikke kan ordlegge seg uten å skrive "for faen" og "for helvete" er usaklig og barnslig i mine øyner. Innlegget mister litt av sin kraft, kan du si, selv om meningen din var det motsatte.

Jeg hadde ikke et smertefritt brudd, og har fortsatt tunge stunder. Men ingen penger hjelper på det. Å komme meg ut blant folk, se at jeg fungerer, klarer meg selv og gjør en nytte derimot, det hjelper.

Siden jeg har hovedomsorg for mine barn, vet jeg selvsagt hva det innebærer av ansvar, fysisk, psykisk og økonomisk. Det gir meg enda større grunn til å gjøre som jeg har gjort.

Nei, jeg er ikke misunnelig. Jeg er veldig fornøyd med min egen innsats, og hvor fint jeg har klart meg. Det gir meg trygghet om at jeg vil klare meg om det skulle komme flere kriser, uten å være avhengig av noe "system".

Jeg synes det er veldig bra at vi har gode ordninger når folk opplever virkelig krise. Det jeg er imot er at det blir en hvilepute for mange, og tar bort muligheten for at de klarer å bli selvstendige også. De fleste å vel være enige at det finnes mange alenemødre som utnytter systemet, SELV OM DET IKKE GJELDER ALLE. Desse ødelegger for de andre, og skaper fordommer.

Om dere her på KG er en av dem eller ikke, er jo veldig individuelt og vanskelig å si noe om uten å vite noe mer. Men hovedregelen er i mitt hode at har man mulighet til å jobbe og få en jobb, så er det ingen grunn til å la være i dette landet. (Da mener jeg de som har barn over 1 år, og er friske nok til å jobbe, og som klarer å få en jobb.) Alt for mange gjør ingenting og mottar trygd, uten at de har grunn til det.

Då får du ver så god og meine det, men det gjer deg inga rett til å vere arrogant og sjølvrettferdig og sette deg til doms over andre. Dei fleste velgjer å ta i mot stønadar dei har rett på, enten det er overgangsstønad eller andre stønadar ein kan få i andre situasjonar. At nokon velgjer å la ver, få dei ta på si eiga kappe, utan å klage p at andre tek i mot. Det blir for dumt. Å motta overgangsstønad når ein har rett på det, er ikkje å "utnytte systemet".