The Daria diaries

[Daria]

Første steg i retning hverdag og rutiner og høst (og i motsetning til @Roadrunner har jeg udelt positive følelser rundt dette...) -  vikarpsykologen er tilbake, på et fortsatt sommerstille kontor. Et glass vann, to kleenex og et utvalg ladede stillheter... Biblioteket etterpå - religion og psykologi inn, sykkel og politikk ut. Underveis havnet jeg inne i et sørlandsk forballag ledet av en lett stresset far med google maps høyt hevet - Norway Cup, også kjent som "bønder i byen"-uka  

[Daria]

Fire timers lunsj. Et sikkert tegn på en god dag...

[Daria]

Spontanbesøk i et rotehus på ingen måte forberedt på gjester - jeg flyttet klesvasken bort fra sofaen, kokte te og sa noe vagt unnskyldende, og så hadde vi heller fokus på viktigere ting

[Daria]

Skal det tilskrives feriesteming og manglende oversikt på desken eller mine usedvanlig innsiktsfulle betrakninger når leserinnlegget mitt kommer på trykk to ganger på en uke...?

Endret 31. juli av Daria

[Daria]

Daria skrev (På 28.7.2026 den 21.04):

27.07: 12 lest, ingen kjøpt.

Jeg trenger litt tid på å komme inn i Martha Batalhas Usynlighetens historie, både handlingen og skrivestilen, som er av det ekstravagante latinamerikanske slaget, krydret med selvfølgelige innslag av magisk realisme. Når tilvenningsperioden er overstått, er denne fortellingen om to søstre i Rio de Janeiro på 50- og 60-tallet ganske underholdende.

Islams hus av Ed Husain, med undertittelen En dypere forståelse av en verdensreligion, er både lærerik og interessant, men den er ikke uproblematisk.Forfatteren er muslim oppvokst i Storbritannia, med en fortid som fundamentaist og har sånn sett innskikt i alle leire (noe som også gjør hans stadig skitende bruk av vi noe forvirrende), og jeg lærer masse. Utfordringen er at boka er en blanding av fakta og forfatterens meninger og påstander, og det er ikke alltid så åpenbart hva som er hva. Kapittelet om Israel og jødene er en særlig pussig leseopplevelse i så måte, og spørsmålet jeg sitter igjen med blir uunngåelig om det er fordi jeg der i større grad har kunnskap nok til å reagere og hva jeg eventuelt ikke ser i andre kaoitler (hvor jeg også synes det skurrer innimellom).

31.07: 14 kjøpt, ingen kjøpt.

I Guzel Jakhinaa Zulejkha åpner øynene er vi i Sovjet i 1930 og Zulejkha e relativt kuet bondekone. Så tar kollektiviseringe av jordbruket til for alvor og brått er hun enke og på vei til et nytt liv i Sibir med en nokså broget forsamling reise- og lidelsesfeller. I følge etterordet har bokens historiske etterrettelighet vært gjenstand for diskusjon hjemme i Russland (med beskyldninger om båe skjønnmaling og svarmaling - å irritere begge parter er sm regel et tegn på at man har truffet noe...), men for mmeg som leser er det nokså irrelevant. Det er underholdende og godt skrevet med mer enn et snev av det melodramatiske.

Å lese prærieromanene til Willa Cather er litt som å lese voksenversoner av Det vesle huset-bøkene - både miljøet, menneskene og problemstillingene føles kjent. I O pioneers er det Alexandra som er fortellingens nav, hun er forutstseende og smart og driver gården videre da faren dør - men dette med følelser, egne og andres, er ikke like enkelt... På en del områder oppleves Cathers kvinnesyn og -karakterer som forut for sin tid, men samtidig skurrer sluttmoralen her i moderne kvinneører...

[Daria]

I dag så jeg enden på et av sommerens store mål - to sekker med tekstiler som har ligget i kjelleren i årevis er gjennomgått, vasket og til dels sendt videre til gjenbruk eller evig hvile. Et burde-prosjekt som har hengt over meg stått framme p+å stuegulvet lenger enn jeg ser noen grunn til å innrømme, men ikke vært presserende nok til at det blir prioritert. Men nå, endelig, er totalt åtte maskinladninger fordelt over de siste par ukene vasket, hengt opp og stort sett plukket ned igjen (de siste henger på snorene nå) og stryking og bortpakking (og potensielt opphenging - jeg innså i varmeperioden at jeg skal vurdere å få meg stuegardiner igen. Jeg tror det var noen som passet der...) er alt som gjenstår.

Bakt har jeg også gjort i dag, jeg fikk litt solbær av en venninne forleden og fant ut at de kunne gjøre best nytte for seg i muffins  I det hele tatt er jeg litt usikker på hva som skjedde med planene om en relativt rolig dag i dag, men det gikk jo. Hva som går i morgen gjenstår å se.. 

[Daria]

Jeg hadde kommet meg til den lokale parken, inntatt favorittbenken og funnet fram tekoppen og en ny bok - og etter et par sider begynte det å regne?! Det var på ingen måte en del av avtalen... Ikke veldig mye, men nok til at å bli sittende - tynnkledd, med stråhatt og papirbok - ikke var så aktuelt. Men jeg kom meg i det minste ut - sommerens store mål, å kunne si til fysio at jeg har vært ute og gått hver dag. Hodets stemmer inkluderer nemlig ikke bare de myke, forståelsesfulle og fornuftige vestlandsherrer, men også en entusiastisk, oppmuntrende og formanende bergenser  

En i overkant aktiv uke (forskjellen på en avtale på to uker og fire avtaler på seks dager...) leder uunngåelig til et par inaktive dager (at det var nachspiel i blokka over veien i natt og folk kom og gikk fra 01 til 04 har heller ikke bidratt positivt til dagsformen), hvor aktiviteten primært måles i boksider og tekopper. Trening denne uka har vi ikke sett... (men den nevnte bergenser var også klar på at feriens hovedprioriteringer burde være ut på tur - ble det noen treningsøkter, var det selvfølgelig fint, men ut var viktigere). 

Endret 2. august av Daria

[Skravla]

Så det var litt regn  - flere av de som satt ute kom inn i restauranten så vi lurte litt på om det regnet, men det så ikke sånn ut. 

 

[Daria]

Det var definitivt regn - ganske tynt og ikke så synlig, men veldig merkbart...

[Daria]

02.08: En lest, ingen kjøpt.

Oppstandelsen av Alfred Fidjestøl er boka om Ståle Solbakken og landslagets ferd gjennom en spinnvill VM-kvalifisering til sommerens mesterskap. Samling for samling, kamp for kamp. Her er fullsatte stadioner og mye regn, pressekonferanser om krigen i Gaza og Andreas Schjeldrups snapchat-tiltale, garderobeprat og treninger og alle de små logistikk-detajene jeg aldri har tenkt på å lure på, men nå blir umiddelbart fascinert av (et snev av fotballinteresse er nok et pluss....). Fidjestøl har sluppet inn i det aller helligste (så langt inn at han i følge metodekapitlet har fått prøve seg som materialforvalter), snakket med alt og alle, ikke minst Solbakken selv, og sett alt - og likevel er det ikke et eneste jeg i boka, med mindre han siterer noen. Dette er noe av det jeg elsker Fidjestøl som sakprosafortter for - han har en tydelig stemme i teksten, men er aldri til stede i historien. Det skal komme et bind to om selve VM - jeg gleder meg...

[Daria]

Telefonen forslår å sette facebook-appen i dyp dvale - "du har ikke brukt denne på en stund". Jeg tolker det som at avvenningen går greit...

[Daria]

Dagens navn: Sigrid Haugset. Etappeseier og gul trøye i Tour de France - etter et vilt solobrudd  Jeg skrudde på da det gjensto 28 km og hun hadde 4 minutter på feltet - i mål var hun fortsatt over 2,5 minutter foran. Jeg hadde gåsehud på slutten...

[Roadrunner]

Litt digital avvenning burde stå på burde-listen her også, men...

Gidder ikke sette det på listen nå kjenner jeg, for burde-listen er allerede full av burde-ting som burde prioriteres høyere. Noe som trolig hadde vært mer effektivt dersom digital avvenning stod øverst. Så... 

[Daria]

Her var det egetlig svært lite innsats involvert - ute av syne, ute av sinn (les: jeg fjernet appen fra startsiden) var alt som skulle til. Jeg tror det tok tre dager før jeg sluttet å tenke på at det var noe som manglet i oppdateringsrutinene...

[Daria]

Gammelt TenSing-nummer jeg fikk det for meg å søke opp - jeg tror aldri jeg har hørt andre versjoner enn vår, hvor jeg var en av solistene...

Nå til dagens store spørsmål og leteaksjon: Hvor ville det for noen år siden vært naturlig å legge en boks med gardinringer jeg ikke hadde umiddelbare planer om å få bruk for...?

[Daria]

Let og du skal finne Du vil også måtte rydde skapet de lå i etterpå, men det sto uansett på burde-listen...

[Daria]

Jeg har stuegardiner, det er noen år siden sist... Det virket som en lur idé i den verste hetebølgen, da sola stekte på rutene og jeg ikke hadde noe skjerming, men jeg husker jo også hvorfor jeg tok de ned - jeg har så mange og store planter i vinduene. Jeg får gi det litt tilvenningstid... For øvrig gjenbruk, sydd til det første stedet jeg bodde for 26 år siden. Selvfølgelig fra Ikea, studentbudsjettets venn - kr 25 pr meter eller deromkring...

[Daria]

Jeg trodde jeg hørte torden, men de eneste prkkene på yrs lynkart befinner seg langt oppi bottniska viken, og så godt hører jeg nok ikke...

Endret 4. august av Daria

[Daria]

Dårlig natt, lite samarbeidsvillig kropp, gråvær og ingenting jeg må (mens morgendagen har doble planer). Kommer jeg meg til butikken (og helst før himmelen åpner seg), skal jeg være fornøyd med innsatsen og anse øvrig aktivitet som en bonus...

[Daria]

Spenninng i postkassen i dag - jeg kjøpte det som i tekst var en pakke med ti brosjer, men på bildet var åtte og var litt spent på hvor mange det faktisk var. Det var (som forventet) åtte - men en større strek i regningen var at to av dem (de to som var hovedgrunnen til kjøpet) ikke var brosjer, men skjerfklyper... Og derfor kjøper jeg aldri dyre ting på etsy, man vet aldri helt hva man får (i dette tilfellet kostet hele pakken rundt 200 kroner. Jeg hadde en tanke om at resten kan brukes som pynt på vesker - ingen krise om de får seg en trøkk eller bir borte). En julebrosje (med bjeller!  ) og et kjede levde mer opp til forventningene...

Hos vikarpsykologen var spenningen - mer langvarig og betydningsfull - utløst med rogalendingens varsel om om at han ikke kommer tilbake, nå er vi over i bearbeiding av følelser og reaksjoner, og etter hvert veien videre. Det liger jo litt spenning i det også, på sin måte.

Aller mest spent om dagen (jeg kan jo ikke la anledningen til en rød tråd gjennom tre avsnitt gå fra meg...) er nok likevel tenåringngsniesen jeg skal treffe i ettermiddag - hun er straks klar for studiestart og hybelen venter...