The Daria diaries

[Roadrunner]

Daria skrev (1 minutt siden):

I dag spontanskrev jeg et leserinnlegg over frokosten - på papir, med avisen åpen foran meg. Ikke i sinne, men i nostagi og refleksjon, vi er ikke avdelingen for de store provokasjoner og verdensprobemer. Så la jeg det fra meg og gikk i butikken og lot tankene modne, og da jeg kom hjem leste jeg gjennom det jeg hadde skrevet, fant ut at jeg fortsatt sto for det og renskrev og sendte det inn før jeg rakk å ombestemme meg. Sannsynligheten er fortsatt stor for at det eneste stedet det vil bli publisert er på bloggen, men jeg turte å prøve - sist jeg hadde noe på trykk var jeg tenåring (og skrev ikke under fullt navn)...

Tøft!

[Daria]

Stort sett er jeg tilfreds med å få ut ting her eller i bloggen - det viktigste er ikke å bli hørt, men å få sagt sin mening  - men akkurat her var plutselig behovet for å meddele seg så stort at jeg bokstavelig talt grep etter blokk og penn umiddelbart for å få det ned.

[Daria]

Veistroffer og Abrahamsen er jo en brudd-duo med litt schwung og erfaring

[Daria]

Forskjellen på å sende inn leserinnlegg som tenåring og nå: Da ble det sendt pr post og man åpnet avisa i spenning og uvisshet i flere uker. Nå sendes det på mail og det tar under to timer å få svar om at "vi finner plass til det i avisen i løpet av neste uke. Send oss gjerne et bilde av deg selv."

[Sauen Shaun]

Daria skrev (2 timer siden):

Forskjellen på å sende inn leserinnlegg som tenåring og nå: Da ble det sendt pr post og man åpnet avisa i spenning og uvisshet i flere uker. Nå sendes det på mail og det tar under to timer å få svar om at "vi finner plass til det i avisen i løpet av neste uke. Send oss gjerne et bilde av deg selv."

Tøft  

[Dallandra]

Så gøy. Man håper jo man kan få hjelp til å finne det så man kan få anledning til å lese når det er tid for det. 

[Daria]

Det kan det vel være man får - sånn apropos å framheve egne prestasjoner

[Dallandra]

🤗

[Daria]

Jeg har vært skjeløyd hele livet (babybilder av meg kan enkelt dateres til før eller etter operasjon - det ble tross alt litt bedre etterpå ), uten at det har vært hverken merkbart eller plagsomt for meg. Fra jeg sluttet å gå til jevnlige kontroller en gang på barneskolen og til jeg begynte å vanke på nevrologiske nesten 30 år senere  har det vært en ikke-sak, knapt verdt oppmerksomhet hos optikeren. Jeg vet at det kan være synlig for andre, men ser det i liten grad selv - når jeg ser meg i speilet fokuserer jeg jo. Så skulle jeg prøve å få tatt en selfie jeg kunne være bekjent av og ble så opptatt av vinkel og ansiktsuttrykk og hvordan jeg holdt hodet at jeg glemte å fokusere - og heisann, det øyet var virkelig på tur et helt annet sted

[Daria]

Napoleon spiste en gang en omelett i kommunen feltet nettopp kjørte gjennom (et sted i Alpene...). Alt man lærer av å se Tour de France

[Sauen Shaun]

Daria skrev (18 timer siden):

Det kan det vel være man får - sånn apropos å framheve egne prestasjoner

Det håper jeg å få også

Daria skrev (6 timer siden):

Jeg har vært skjeløyd hele livet (babybilder av meg kan enkelt dateres til før eller etter operasjon - det ble tross alt litt bedre etterpå ), uten at det har vært hverken merkbart eller plagsomt for meg. Fra jeg sluttet å gå til jevnlige kontroller en gang på barneskolen og til jeg begynte å vanke på nevrologiske nesten 30 år senere  har det vært en ikke-sak, knapt verdt oppmerksomhet hos optikeren. Jeg vet at det kan være synlig for andre, men ser det i liten grad selv - når jeg ser meg i speilet fokuserer jeg jo. Så skulle jeg prøve å få tatt en selfie jeg kunne være bekjent av og ble så opptatt av vinkel og ansiktsuttrykk og hvordan jeg holdt hodet at jeg glemte å fokusere - og heisann, det øyet var virkelig på tur et helt annet sted

Daria skrev (25 minutter siden):

Napoleon spiste en gang en omelett i kommunen feltet nettopp kjørte gjennom (et sted i Alpene...). Alt man lærer av å se Tour de France

Alt man går glipp av når det kommer besøk som ikke er interessert i TdF…

[Daria]

Men med en nordmann i brudd under 5km før mål, er det på tide å overstyre det besøket... *stigende puls*

[Daria]

Jeg tror Derek Gee-West er den eneste syklisten i TdF-feltet som har sin egen kjenningsmelodi i hodet mitt - han heter jo praktisk talt gee whiz, så den kom så naturlig...

Dessuten har Mike Teunissen sin egen emoji...

 

[Daria]

"Litt umobil" = "sitter hjemme med fotlenke" 

Dagens omskriving

[Daria]

Daria skrev (På 20.7.2026 den 19.29):

Ni lest, ingen kjøpt.

Richard Herrmanns Med skjebnen i hånden : Churchill-slekten i krig og fred handler først og fremst om slektens to krigere - John, den første hertug, somkriget over hele Europa og sikret sine etterkommere det storslagne Blenheim Palace, og Winston, som sikret Europa freden.I tillegg får vi høre litt om John hustru Sarah og hennes stormfulle vennskap med dronning Anne, Winstons foreldre og ymse andre avsporinger i kjent Herrmann-stil - han er alltid underholdende å lese.

Folk som hater lokalhistorie av Tyra Teodora Tronstad er ikke så sint som tittelen kan høres ut (men forholdet til lokalhistorie er turbulent for flere av karakterene). Riktignok er det både en stor og minst en mindre tragedie og et utvalg familiehemmeligheter, men først og fremst er det en varm, frodig og tidvis ganske morsom - vel så mye på grunn av språket som handlingen - bygderoman, om Gunn som dro og kommer tilbake for å ta seg av faren Ingemar når pandemien treffer landet, om Pelle som ble (og tok for seg), om å huske og å glemme og om kvinender og en statue som forsvinner sporløst. Eller...? En av årets beste så langt, denne koste jeg meg med.

24,07: Ti lest, ingen kjøpt.

Sinnets helse av Tollak B. Sirnes er en innføring i ulike former for psykoterpi og -teorier, både Kirkegaard og Frankl har fått egne kapitler. Sirnes var psykiater, satt i Buchenwald som student under krigen og ga ut denne i 1965 (jeg har lest en nyutgivelse fra 2019) - det merkes at den er en smule utdatert, både i innhold og språk. Det baksideteksten kaller et "lettfattelig, folkelig språk" kvalifiserer nok ikke helt til den beskrivelsen nå... Forordet (skrevet av Valborg Sirnes - slektskap og eventuelle andre relevante kvalifikasjoner oppgis ikke) kaller det en bok som "vekker deg, får deg til å se og skjønne deg selv og verden på nye måter" - jeg synes vel det var å overdrive, selv om den var interessant nok.