The Daria diaries

[Daria]

I krukken med det rare i på kjøkkenet ligger det 14 gamle nøkler. I de 15 årene jeg har bodd her har vi byttet både ytterlås og postkasser, i tillegg til at jeg har byttet lås på min egen dør, og jeg aner en sammenheng. Men tør jeg kaste dem...?

Jeg fant også en klosaks (marsvinet døde for minst ti år siden), to stikkontaktbeskyttere (hvorfor og hvorfra? Rester etter barnefamilien som bodde her før meg?) og fem små korker, med og uten helletut, samt ymse ikea-beslag jeg ikke vet hva hører til. Kjekt å ha...

[Daria]

At det endelig ble litt mer levelige temperaturer i går vekket energi og tiltakslyst - hvilket igjen fører til behov for en hviledag i dag (jeg var tross alt ute to ganger OG gjorde husarbeid...). Jeg så tegnene i går kveld (når sjøgang-svimmelheten melder seg, begynner strikken å bli tynn...) og er ikke veldig overrasket. Men jeg har kompensert for forrige natts mangelfulle søvn, det er en god start - og å stå opp og finne frokost burde være neste steg...

[Sauen Shaun]

Det er ikke stort jeg har sett av årets TdF, men jeg ser nå. Og tenker på Obelix når jeg ser Quinn Simmons som leder.  

Endret 19. juli av Sauen Shaun

[Daria]

Dagens etappe er en av de få jeg ikke har sett (hodet var ikke så tv-villig...), men jeg kan se det for meg  Jeg har jo typisk nok også gått glipp av Tourens kanskje mest dramatiske øyeblikk - Vingegaard har brutt

[Daria]

Og takk til NRK for dette bildet:

Evenepoel henger stadig fast på ryggen til Del Toro.

[Daria]

-Jeg må sende en hjelperytter til å ligge på halen.

Jeg er litt usikker på hvordan det vil fungere i bordtennis, men gutta ved bordet følger åpenbart også med på Tour de France

[Sauen Shaun]

Daria skrev (1 time siden):

Dagens etappe er en av de få jeg ikke har sett (hodet var ikke så tv-villig...), men jeg kan se det for meg  Jeg har jo typisk nok også gått glipp av Tourens kanskje mest dramatiske øyeblikk - Vingegaard har brutt

Fikk ikke med meg alt jeg heller. Så Vingegaards fall så jeg ikke før etter målgang. Men det så virkelig ut som han hadde fryktelig vondt…  

[Daria]

Det satt nok innmari langt inne for ham å gi seg - jeg tror han hadde trosset mye smerte hvis det hadde vært fysisk mulig for ham å fortsette. 

[Sauen Shaun]

Han ga seg nok ikke frivillig nei. Og jeg blir stadig forundret over hvor mye smerte syklistene takler… 

[Daria]

Mange års trening og tøying av toleransegrense. Nå har det vel etterhvert blitt mer bevissthet rundt det, ikke minst hos støtteapparat og ledere, at det ikke er verdt å presse seg for enhver pris og at det ikke bare er utøverne selv som skal avgjøre hvor grensene går. Vi så jo det med Torstein Træen - da hjelmsensorene varslet mulighet for hjernerystelse, var det ikke aktuelt å la ham prøve å fortsette. Jeg så at Uno-X fikk ros for det i ettertid, for hvordan de tok ansvar og fulgte opp utøverne sine skikkelig. 

[Daria]

Feriefølelsen har truffet for alvor - som i den følelsen når det virkelig synker inn at alle terapeutene er borte samtidig. Særlig merkbart på, men ikke begrenset til, humør, søvn og tankespinn. Dette er fysios andre uke og vikarpsykologens femte (og rogalendingen er fortsatt taus) - fordelen ved at de ikke overlapper like mye i år er at jeg får færre her tomme uker, ulempen er jo at unntaksperioden totalt sett blir lenger. Vikaren er forhåpentligvis tilbake neste uke - jeg krysser fingrene for både time og avklaring... 

[Daria]

Jeg har bladd i oppskriftpermen, primært inneholdende oppsrifter fra Hjemmet og andre dameblader rundt århundreskiftet, og testet den eksotiske retten marrokansk potetgryte. Bestënde primært av poteter, løk og hermetiske tomater, samt hele ett hvitløksfedd på en kilo potete (jeg endret noe på det forholdet...), samt koriander, rosiner og mandler. Jeg kan ikke si jeg følte meg hensatt til andre breddegrader (og har mine tvil om hvorvidt den ville forårsaket nostalgiske følelser hos en marrokaner) , men en helt greit måte å bruke opp kokte poteter... 

[Daria]

Daria skrev (På 16.7.2026 den 20.54):

16.07: Syv lest, ingen kjøpt.¨

Diktsamlingen Salt/Land er Fredrik Parelius' debut og sirkler rundt nordnorsk natur, tradisjoner og familieminner. Frittstående enkeltdikt i bundet form, her er rytme og rim og sonetter og fantastiske ord som fiskeblodblekk, bregnesalen, blandevannbruset og løkens foldete lilla forflering. Etter hvert innser jeg at en del av diktene snor seg sammen til en krans - den litterære versjonen av å finne en skjult skatt, ikke ulikt diktbarnet som finner skjell og en overraskende pelikanfot i sanden...

Living with Jane Austen av Janet Todd har kapitteloverskrifter som The Darkness of Darcy, Poor nerves og How to die, men er adskillig muntrere enn det kan høres ut. Todd, pensjonert litteraturvter og akademiker, har levd et lang liv med Austen (og Mary Wollstoncraft, som også dukker opp jevnlig), og deler sine personlige lesninger av Austens brev og romaner, med en god balanse mello privatliv og det litterære - båe sitt eget og Austens.

Tiger av Mian Lodalen handler om 14 år gamle Connie, som går siste året på ungdomsskolen i Jönköping en gang på 70-tallet. Hun bor hos nokså uengasjerte fosterforeldre og sliter på skolen (et spørsmål om både vilje og evne), men har endelig klart å få en venninnegeng - sisters in crime - og oppnå kontakt med gutten hun er interessert i. Men hvorfor blir oppmerksomheten hennes stadig trukket mot Anna i mattetimen...? En påminnelse om hvor glad jeg er for å ikke være 14 lenger, og om hvor mye verden tross alt har gått framover, hvertfall på noen områder.. 

Ni lest, ingen kjøpt.

Richard Herrmanns Med skjebnen i hånden : Churchill-slekten i krig og fred handler først og fremst om slektens to krigere - John, den første hertug, somkriget over hele Europa og sikret sine etterkommere det storslagne Blenheim Palace, og Winston, som sikret Europa freden.I tillegg får vi høre litt om John hustru Sarah og hennes stormfulle vennskap med dronning Anne, Winstons foreldre og ymse andre avsporinger i kjent Herrmann-stil - han er alltid underholdende å lese.

Folk som hater lokalhistorie av Tyra Teodora Tronstad er ikke så sint som tittelen kan høres ut (men forholdet til lokalhistorie er turbulent for flere av karakterene). Riktignok er det både en stor og minst en mindre tragedie og et utvalg familiehemmeligheter, men først og fremst er det en varm, frodig og tidvis ganske morsom - vel så mye på grunn av språket som handlingen - bygderoman, om Gunn som dro og kommer tilbake for å ta seg av faren Ingemar når pandemien treffer landet, om Pelle som ble (og tok for seg), om å huske og å glemme og om kvinender og en statue som forsvinner sporløst. Eller...? En av årets beste så langt, denne koste jeg meg med.

[Daria]

Kevin Keegan er død - og min første tanke er at Pondus er i sorg. Det kommr nok en tegning...

[Sauen Shaun]

Daria skrev (14 timer siden):

Jeg har bladd i oppskriftpermen, primært inneholdende oppsrifter fra Hjemmet og andre dameblader rundt århundreskiftet, og testet den eksotiske retten marrokansk potetgryte. Bestënde primært av poteter, løk og hermetiske tomater, samt hele ett hvitløksfedd på en kilo potete (jeg endret noe på det forholdet...), samt koriander, rosiner og mandler. Jeg kan ikke si jeg følte meg hensatt til andre breddegrader (og har mine tvil om hvorvidt den ville forårsaket nostalgiske følelser hos en marrokaner) , men en helt greit måte å bruke opp kokte poteter... 

Jeg føler ikke noe behov for å skrive ned den oppskriften i kokeboka mi… 

Daria skrev (11 timer siden):

Kevin Keegan er død - og min første tanke er at Pondus er i sorg. Det kommr nok en tegning...

Jepp, det kommer nok en tegning… 

[Daria]

Den var absolutt spiselig, det skal ikke utelukkes at jeg vil lage den igjen, men jeg har mine tvil om det påståtte opphavet...

Klesvask pågår - hvordan sitte i sofaen og samtidig føle at man gjør noe nyttig. Egentlig burde jeg vel finne fram matta og teste mine mye treningsstrikker - unnskyld, treningsbånd  - i løpet av dagen også...

[Daria]

Månedsrapporten fra strømselskapet melder at forskjellen på juni-forbruket i år og i fjor var 1kwh. Jeg tror ordet er "stabilt"

[Daria]

Jeg føler det er noe veldig ironisk over å la et langt instagraminnlegg om ableism hvor du kritiserer folks korttenkthet og manglende forståelse for andres utfordringer - og velge å gjøre det i en av de minst lesevennlige fontene...

[Daria]

Det er en tråd på forumet nå om å framheve og være stolt av egne prestasjoner - når det gjelder hjemmetrening har jeg ingen skrupler  Enhver gjennomført økt er en seier verdt å framheve, uansett lengde og innhold - seieren tilhører først og fremst viljestyrken...

[Daria]

I dag spontanskrev jeg et leserinnlegg over frokosten - på papir, med avisen åpen foran meg. Ikke i sinne, men i nostagi og refleksjon, vi er ikke avdelingen for de store provokasjoner og verdensprobemer. Så la jeg det fra meg og gikk i butikken og lot tankene modne, og da jeg kom hjem leste jeg gjennom det jeg hadde skrevet, fant ut at jeg fortsatt sto for det og renskrev og sendte det inn før jeg rakk å ombestemme meg. Sannsynligheten er fortsatt stor for at det eneste stedet det vil bli publisert er på bloggen, men jeg turte å prøve - sist jeg hadde noe på trykk var jeg tenåring (og skrev ikke under fullt navn)...