The Daria diaries

[Daria]

Mannen med dialekten kommer ut som MGP-entusiast på TV  Jeg er dypt skeptisk til konseptet kortermet sjokkrosa blazer på generelt grunnlag, men har igjen lyster rettet mot hodeplagget til Jim...

[Daria]

Hverken uttale eller diksjon er så viktig for Belgia - til gjengjeld ligger heller ikke låta an til å bli spesielt viktig for meg...

[Daria]

Mest fengende når hun ikke synger. Kevin er i gang  

[Daria]

Litauen har et merkelig konsept og tendenser til språkforvirring, men låta er på ingen måte det verste jeg har hørt - og synger han like bra live begynner det å likne noe.

[Daria]

Sveits er musikk-versjonen av Daria (som i tegneseriefiguren jeg har lånt navn og bilde fra) - litt 90-tall/GhostWorld/desillusjonert-vibber.

[Daria]

Georgia er masete og retningsløs pop - de blir ikke enige med seg selv om hva de egentlig vil. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil...

Mann sier høyt på tv at kona tar feil - lykke til med stemningen i heimen i kveld  

[Daria]

Er du utro drar du til Paris, er du kreativ drar du til Berlin. Enkel tommelfingerregel, tydeligvis  

[Daria]

Ukraina gjør heller ikke all verdens for meg - hun er også en av de hvor evnen til å synge live kan bli avgjørende.

[Daria]

Danmark minner meg både visuelt og muskalsk om Sveits' vinnerbidrag fra 2024 - og den vant jo, så det trenger ike være det dummeste valget. Morsmålspoeng og god stemme, det er jo det beste Danmark har kommet med på en stund.

[Daria]

Eurovision-sexy - en helt spesiell nisje  

[Daria]

Danmark er erklært som årets vinner - og sangeren har invtert med Kevin på nattklubb. Det er bare å glede seg

[Daria]

Det skal jo ikke stikkes under stol at Maltas smørsanger, som slår over på italiensk (eller er det maltesisk?) i refrenget er mer min greie enn Danmarks bidrag, men det er jo en litt billigutgave på alle måter, både musikalsk og utseendemessig...

[Daria]

Daria skrev (På 20.4.2026 den 21.41):

20.04: Ni lest, en kjøpt.

Jeg vurerer å gi opp Taffy Brodesser-Akners Fleishman is in trouble etter noen sider - konseptet nyskit mann surfer kåte halvnakne damer på datingapper var ikke det jeg var ute etter (noen steder), men den tar seg snart opp og bir en kompleks historie om ekteskap og relasjoner og midtlivskriser og vennskap og kjønnsroller og hva, eventuelt hvem man er og vil være og framstår for andre, henlagt til NYs pengesterke miljøer. Den har en fiffig fortellervri som det tar litt tid før jeg skjønner og aldri blir helt enig med megselv om jeg synes fungerer så bra - den gir noen muligheter, men blir også litt distraherende. Dessuten blir den litt for lang og ordrik.

Parisian days er del to av Banines meoarer, oppfølgeren til Days in the Caucasus. 16 år gammel ankommer hun Paris, uten ektemann, og året er 1921 - hva mer kan man ønske seg? Det skal godt gjøre å ikke skrive underholdende med et sånt utgangspunkt... 

24.04: 11 lest, to kjøpt.

Sigrid Bø Grønstøls Hulda Garborg : Forfattaren og feministen fokuserer som undertittelen antyder på bøkene og kvinnesynet hennes. Det kunne blitt interessant, men det blir litt for rotete og usammenhengende, jeg savner at det i større grad blir en helhet. Det føles litt som et forsøk på å få terrenget til å passe med kartet, innimellom på grensen til selvmotsigende. Når det etter mange kapitler om bøker som skildrer kvinner som havner i uløkka på ulike måter hevdes at det var eit litterært program for Hulda Garborg å vektleggja det lyse og gode i ivet - og så omhandler resten av kapitlet om hvordan hun var den første i norsk litteratur til å skrive om seksuelle krenkingar av jentebarn. Hva er det jeg ikke får med meg her...? 

Big kiss, bye-bye av Claire-Louise Bennett er en episodisk dagbok-roman. En kvinnelg forfatter er på flyttefot, hun har et slags forhold til en eldre mann, hun får et brev fra en gammel lærer, hun svømmer og går turer. Noen episoder kommer hun inn på flere ganger i litt forksjellige versjoner, noen episoder skjønner jeg ikke helt hvor passer inn - den er litt alternativ i forme, men jeg liker det.

Jeg tror Erik Fosnes Hansen er den eneste forfatteren jeg kjøper (eller hvertfal sørger for å skaffe meg) i innbundet utgave. Den nye novellesamlingen Om natten er jeg i Kina er intet unntak...

[Daria]

Jeg er over på gamle Beat for beat-episoder igjen og gjenoppdager glemte perler...