Hvorfor ønsker man seg barn...

[-Ea-]

Hvor gamle er disse? Og er de i en situasjon der det er aktuelt for dem å bli gravide nå?

For det høres ut som dette med barn, graviditet, fødsel og amming er ganske langt fra deres tanker.

Det er jo det som har "plaget" meg litt da... Hvis jeg kan kalle det det uten å bli misstolket av alle her inne.

Dette er jenter i rugealder, en med barn fra før og jenter i stabile forhold. Hun ene prøver nå.

Det tilsier for meg at det burde være fler der ute med slik innstilling, men de finnes sikkert ikke her. Eller så er de her, men ikke svarer....

[Gjest Niema]

Dette her må jo være noe av det verste jeg har sett av stråmannsoppsetting jeg har sett... Alt det dere beskylder TS for å si/mene har hun da overhodet ikke gitt uttrykk for, det er bare dere som innbiller dere at hun mener det fordi dere misforstår det hun skriver! Jeg skjønner godt hva hun mener jeg, det er et helt vanlig spørsmål om hvorfor, akkurat slik som det blir laget 10 andre tråder om hvorfor ditt og hvorfor datt på kg daglig. TS har jo selv sagt flere steder at hun er nysgjerrig på grunnen, ikke at hun misliker de eller prøve å rakke ned på de.

TS har jo fått masse svar, hun ser det bare ikke.

[Susan Sto Helit]

Jo, men da har man ikke noe valg. Det erjo nettop det vi diskuterer er det ikke? At folk velger det ene fremfor det andre fordi vi har et valg?

Og hadde du lest hva jeg skrev sier jeg også at "hadde det bare vært mulighet for å føde vaginalt hadde jeg sikkert blitt gravid fordet, fordi det da er eneste mulighet".

Ingen har sagt det er easy med KS, men det kan være et godt alternativ til de som ikke vil føde.

Tanken av å presse en 4 kg klump ut av vagina er ikke akkurat nice. Om jeg så må ha 2 uker med smerter i mage pga KS så ser jeg faktisk på det som en bedre opsjon.

Og om jeg får en forferdelig graviditet så er det ikke noe å gjøre med. man går inn i en graviditet med utgangspunktet om at man aksal være frisk...jeg vil stort sett si at man ikke kan gå mot en fødsel og regne med at den blir smertefri. Hadde jeg visst på forhånd at jeg GARANTERT ville fått 9 måneder med H*lvete, så kan jeg har og nå si at jeg sikkert ikke hadde blitt gravid heller.

Jeg tror det har noe å si med hva man vet, hva man eventuelt kan gjøre i hht alternativer og erfaringer.

Jeg har vært gjennom ett svangerskap før, og følte jeg visste hva jeg gikk til. 9mnd med tilnærmet h*lvete... Alikevel gjør jeg det, helt frivillig.

Føde vaginalt skal jeg også, hvis jeg får lov. Selv om det er utrolig vondt.

Revning og klipping bekymrer jeg meg ikke for. Det har jeg lært at er ubetydelige bagateller. (Det gjør ikke vondt, og gror pent sammen etterpå. Er så vidt man ser det om man vet det er der.)

Jeg er litt enig med TS om at jeg ikke forstår denne sterke motviljen for noe man ikke vet hva er. Selv om jeg ikke tror den er så utbredt som TS ser ut til å tro.

[Donpedro]

Jeg hverken dømmer eller klager, jeg lurer! Er det så j...... vanskelig å forstå? Hvorfor kan ikke noen bare gi meg en generell antagelse i det minste på hvorfor man bestemmer seg før man i det heletatt har begynt? Er det så vanskelig???

Og her Donpedro har jo du en glimrende mulighet til å opplyse meg i stede for å bli så forferdelig sint på meg.

Jeg er ikke sint på deg, det er du som bruker banneord og aggressiv skrivemåte når du så "ydmykt" skriver og ber folk forklare sine valg for deg. Og det gjør at det ikke er så veldig fristende å forklare, gitt - som Vilma skrev over her.

Rart at du i det hele tatt lar deg provosere så veldig av dette hvis du er så fortrolig med dine valg som du sier

Jeg har jo forsøkt å forklare at det hender at virkeligheten er mer kompleks enn statistikker kan forklare. Igjen; det frister ikke veldig å fortelle noe som helst om årsaker når du stiller spørsmål på dette visett. Samtidig så har du jo stilt spørsmålet, og jeg blir jo litt fortvilet når ingenting av det jeg skriver ser ut til å gå inn. For dette har jo vært viktige valg for meg som jeg har brukt svært mye tid til å tenke på.

På hvilket grunnlag? Det er i alle fall ikke bevist i teorien at vaginalt er mer risikofylt, så hvorfor har du det for deg at det skal være værre for deg, men ingen andre?

Jeg tror ikke noe som helst er verre for meg. Men jeg har opplevd å være en som havnet i en bitteliten statistisk gruppe, der få ønsker å være. Jeg har lært at selv om noe er sjelden - så kan det like gjerne skje deg selv.

Fordi jeg har opplevd en svært traumatisk fødsel tidligere, som også det var uhyre liten statistisk grunn til at skulle oppstå. Det er en liten økt sjanse for at det kan skje igjen, men det er relativt usannsynlig. Derfor er jeg ikke anbefalt keisersnitt.

Men for meg så er tanken på at "tenk om det skjer igjen", eller "tenk om noe annet alvorlig skjer, så det må bli hastesnitt i hurten og sturten" MYE mer dramatisk enn hvorvidt jeg kanskje får infeksjon i såret etterpå, eller om barnet har økt sjanse for vann i lungene i starten. Fordi en start slik vi fikk sist antakelig vil prege mine følelser i lang tid etter fødsel, og det kan igjen gå utover mitt forhold til barnet og tilknytningen og starten vi får sammen. Og det mener jeg er verre for både meg og barn enn de fysiske risikoene et planlagt ks medfører.

Og så sier du i neste settning at du ikke er redd for smertene, men bruker allikevell det som et eksempel :klø: Hva er det da som holder deg igjen???

Jeg er ikke redd for smerter. Men jeg synes ikke det er rart at andre evt er det (var jo noen her som syntes det var rart at folk var redde for smerter ved fødsel). Derfor skrev jeg det.

Jeg er redd for følgende:

-å selv bli alvorlig syk midt under fødsel, slik at opplevelsen blir svært dårlig.

-at det samme som skjedde sist skjer, slik at barnet potensielt dør, blir hjerneskadet, eller at det uansett blir katastrofesnitt i narkose som sist med den dårlige starten det gir.

-jeg går nå et helt svangerskap og gruer for at det samme som skjedde sist skal skje igjen - og det er fantastisk fint å ha en konkret dato å forholde seg til mht når svangerskapet garantert er over.

-jeg er redd for at en dårlig start pga uforutsette ting under en fødsel skal påvirke mine følelser for barnet, og igjen gjøre at jeg trenger profesjonell hjelp i månedsvis i etterkant for å komme meg videre i livet.

Har tre bare på jobben med denne innstillingen, det var det som fikk meg til å ønske litt mer innsikt i deres tankegang.

Som sagt: selv har jeg ikke forklart alle mine kolleger hvorfor jeg har valgt som de gjør. Rett og slett fordi jeg føler det blir for privat. For alt du vet kan det gjelde dine 3 kolleger også, uansett hva de sier til deg om hva som er årsaken.

Før fødsel nr 1 var jeg ikke redd eller gruet meg for noe som helst. Men det er utrolig hvor psykisk preget man kan bli av de opplevelsene man har hatt her i livet.

[Cæmis]

Det er bra noen er tøffe sånn, men det er det tdligvis ikke alle som er.

[-Ea-]

Tror du jeg lar meg provosere fordi jeg er usikker på valget mitt?

Da kan jeg jo begynne med å forklare deg en ting. Man velger ikke en operasjon med de risikoene som medfølger dersom man er usikker på valget sitt. Man får heller ikke denne operasjonen dersom man er usikker. Så vet du det.

Årsaken til at jeg blir provosert er at du indirekte sier at du er en bedre mor en meg, på grunn av mitt valg. Man skal være forsiktig med å sette seg på sin høye hest, det kan være et godt stykke og falle

De andre spørsmålene er svart på i løpet av trådens fem-seks sider, du får bla tilbake og lese svarene du har fått.

Eller er du så trangsynt at svar som ikke stemmer overens med din oppfatning ikke er verd å lese?

Endret innlegget mitt! Det ble litt voldsomt syns jeg, så jeg slettet det. Ikke meningen :

Men når alt kommer til alt, ser jeg du tolker meg som kvinner flest har en evne til å overtolke. At jeg indirekte sier jeg er en bedre mor, det har jeg aldri sagt, og ønsker heller ikke bli tolket på det.

Jeg er 100% sikker på at man ikke blir en bedre mor av å amme eller føde:jepp:, jeg syns bare det er snodig at det skal være så lett å bare velge bort de to tingene som jeg ser på som en stor del av hele pakka da. Selv om det bare er en liten del av hele livet ser jeg det som en stor del av nuet.

[Donpedro]

kan overhodet ikke tenke meg noen grunn til hvorfor man ikke skulle ville amme? Om man får det til?

Det kan være mange grunner:

-dårlige erfaringer sist

-seksuelle overgrep

-dårlig forhold til egen kropp

-sjenerthet

-kunnskapsløshet

-ønsker mulighet til å sove mer/mer frihet

-ønsker økt deltakelse fra far

-skal raskt ut i jobb

-skal egynne på medisiner om en stund som ikke er forenelige med amming

-kan ikke fullamme og synes at å kombinere amming + flaske er styrete og tidkrevende

[pøbelsara]

Til TS: Du sier: Jeg synes bare det er snodig at det er så lett å velge bort...

Jeg gjentar: Det er ikke sikkert at det er så lett å velge som du synes å tro.

[Gjest Niema]

jeg syns bare det er snodig at det skal være så lett å bare velge bort de to tingene som jeg ser på som en stor del av hele pakka da. Selv om det bare er en liten del av hele livet ser jeg det som en stor del av nuet.

Tror du sa noe vesentlig der. Som DU ser på en så stor del av pakka. Ikke alle føler dette likt. Men jeg tviler på at folk velger dette bort med letthet.

[Donpedro]

jeg syns bare det er snodig at det skal være så lett å bare velge bort de to tingene som jeg ser på som en stor del av hele pakka da. Selv om det bare er en liten del av hele livet ser jeg det som en stor del av nuet.

Men er du sikker på at det er så lett, da? Selv har vi gått flere runder med oss selv mht om vi i det hele tatt turte å få flere barn. Jeg har hatt møter med lege og sykehus før jeg turte å bli gravid. Jeg har hatt 2 samtaler om ks. Jeg har hatt samtale med jordmor om at jeg ikke vil amme, og hennes innsigelser til dette. Jeg har lest side opp og ned om temaene, og ikke minst ligget våken mang en natt for å finne ut hva jeg vil og hva som er rett for meg. Jeg gruer meg til ks, for ingen synes det er gøy å operere, og jeg gruer meg til barsel på sykehuset fordi jeg er redd for å ikke bli respektert for å ikke ville amme.

For meg har dette ikke vært lette valg.

[-Ea-]

Ja men Donpedro da... Da faller du vel ikke egentlig inn i den gruppen som sier at man ikke vil føde/amme uten noen tilsynelatende grunn. Hadde du bare sagt dét hadde jeg spurt deg hvorfor.

Forskjellen ligger i om du da svarer: Fordi jeg ikke vil.... eller... Fordi jeg hadde en litt turbulent fødsel sist. (ikke at det er ditt tilfelle, det hørtes voldsomt ut, men kan være en grei måte å si det på)

Jo jo, jeg var kanskje litt vel hissig i fremtoningen min her i sted, blir bare litt oppgitt, kombinert med et sårt tema og lavt blodsukker kan jeg bli litt over the top!

[Gjest Niema]

Som jeg har prøvd å si: det er ingen som gjør noe fordi de ikke vil eller bare fordi de vil. Det er ALLTID en grunn for våre handlinger!

[Donpedro]

Ja, men det er jo slettes ikke alle (både vanlige folk og medinske folk - feks på Haukeland) som mener at tidligere fødselsopplevelser nødvendigvis er god nok grunn for ks - når all statistikk sier at det antakelig går helt fint.

De som er redde for feks. å revne, har jo også en grunn. Men den er jo avfeid av flere her som "ikke gyldig grunn".

Alle som vil ha ks har jo en grunn, det er jo alltids en årsak til at de ønsker det fremfor fødsel.

Og uansett er de grunnene man har ikke nødvendigvis noe enhver vil dele med kolleger i lunsjen. For min egen del er det dager der det å komme inn på forrige fødsel er som å åpne et sår - og det gjør meg trist og nedstemt, og vips har jeg lagt ut i 10-20 minutter om noe som egentlig ikke mine mannlige kolleger på 60 år har så mye med. Ergo kan det godt hende jeg for noen kan virke lettvindt og overfladisk mht valget mitt? (Imidlertid pleier jeg ikke å si "fordi jeg vil").

Endret 9. februar 2010 av Donpedro

[pøbelsara]

Ja men Donpedro da... Da faller du vel ikke egentlig inn i den gruppen som sier at man ikke vil føde/amme uten noen tilsynelatende grunn. Hadde du bare sagt dét hadde jeg spurt deg hvorfor.

Forskjellen ligger i om du da svarer: Fordi jeg ikke vil.... eller... Fordi jeg hadde en litt turbulent fødsel sist. (ikke at det er ditt tilfelle, det hørtes voldsomt ut, men kan være en grei måte å si det på)

Jo jo, jeg var kanskje litt vel hissig i fremtoningen min her i sted, blir bare litt oppgitt, kombinert med et sårt tema og lavt blodsukker kan jeg bli litt over the top!

Jammen Ea, da. Det er jo det vi prøver å si til deg. Vi tror at de fleste som sier at de ikke vil føde vaginalt eller amme, kanskje har akkurat like komplekse grunner til det som DP. At de velger å ikke forteller deg hele den tragiske/dumme/triste/vanskelige historien som ligger bak, kan jo skyldes at det er vanskelig for dem og at de ikke synes at det er noe perifere bekjentskaper/kolleger etc. har noe med. Get it?

Dessuten reagerer jeg fortsatt på at du skal bestemme hva som er gode nok grunner til å gjøre slike valg på. DP's grunner er nå godkjent av deg fordi hun har gitt deg en bedre forklaring? Kanskje alle ville blitt godkjent av deg hvis de hadde gitt deg en utførlig forklaring? Kanskje vi her ute i KG-verdenen synes at du ikke skal dømme folk for valg de gjør på grunnlag av ting du ikke vet? Og jeg for eksempel, er en overbevist motstander av å dømme folk, nettop fordi jeg respekterer at de ikke har noen plikt til å gjøre rede for alle sine innerste tanke og redsler og liknende overfor meg?

Endret 9. februar 2010 av pøbelsara

[Gjest Dallandra]

Nå har jeg lest hele tråden her, og får lyst til å komme med en kommentar som er litt off topic, men relevant likevel. Det har vært endel snakk om tolkninger og misforståelser her. En gyllen regel er at man skal uttale seg så klart og tydelig at alle skal forstå hva man ønsker å kommunisere. Hvis mange misforstår, så er det ikke barefordi de ikke forstår men også fordi man selv ikke har formulert seg tydelig nok. Hvis noen misforstår meg, så er det ikke nødvendigvis "noens" skyld. Skylden er like mye, eller mest min, fordi jeg ikke har evnet å uttrykke meg på en klar og tydelig måte.

[-Ea-]

Nå gir jeg meg!

Vet at alle har en grunn, og skal begynne å ikke bry meg lenger! Trodde KG var et forum man kunne spørre og grave så mye man ville, men dette begynner å bli ubehagelig syns jeg.

Og for the record: Jeg er ikke i en slik posisjon at jeg kan godkjenne hvem som skal ha rett til en god forklaring eller ikke. Jeg er bare ute etter hvilke grunner som ligger til grunn for tilsynelatende ugjennomtenkte valg. Og det er en grunn til at jeg spør her inne og ikke i RL. Jeg legger meg ikke oppi kollegaers valg, jeg blir nyskjerrig så da spør jeg her hvor jeg kan få svar fra dere.

Dette har vært svært så opplysende

[Susan Sto Helit]

Ja, men det er jo slettes ikke alle (både vanlige folk og medinske folk - feks på Haukeland) som mener at tidligere fødselsopplevelser nødvendigvis er god nok grunn for ks - når all statistikk sier at det antakelig går helt fint.

De som er redde for feks. å revne, har jo også en grunn. Men den er jo avfeid av flere her som "ikke gyldig grunn".

Alle som vil ha ks har jo en grunn, det er jo alltids en årsak til at de ønsker det fremfor fødsel.

Og uansett er de grunnene man har ikke nødvendigvis noe enhver vil dele med kolleger i lunsjen.

Bare for å moderere det jeg tidligere har skrevet om revning.

Jeg vet om flere som har ønsket KS fordi de var redde for å revne, men da med bakgrunn i tidligere fødsel, der de revnet mye, eller med bakgrunn i at det ligger i familien å revne mye. Og jeg støtter disse fullt ut!

Men det er grader av dette!

Jeg føler ofte at kanskje spesielt en del unge (ikke alle!) førstegangsmødre er livredde for å bli ødelagt "der nede" av å føde. De er overbevist om at en fødsel er ensbetydende med et ødelagt sexliv og underliv.

Men i realiteten så er jo ikke dette sant. Og det finnes mange jordmødre som har spesialisert seg på å forsøke å unngå revning under fødsel. (Pluss at det er en del man kan lære seg selv også.)

Dermed bør det være mulig for en fødende å kunne ytre dette ønsket når hun kommer på fødestua, og være trygg på at det gjøres alt som er mulig for å unngå revning.

Og skulle det skje, ja da er sannsynligheten veldig høy for at det blir minimalt, og at man får et par bittesmå pyntesting.

Problemet med nettforum, er at man lenge før man selv har planer om å få barn, blir foret med alle skrekkhistoriene om fødsler. Fordi de som opplever noe spesielt traumatisk ofte har et veldig behov for å fortelle om det.

[Gjest Niema]

Jeg er bare ute etter hvilke grunner som ligger til grunn for tilsynelatende ugjennomtenkte valg. Og det er en grunn til at jeg spør her inne og ikke i RL. Jeg legger meg ikke oppi kollegaers valg, jeg blir nyskjerrig så da spør jeg her hvor jeg kan få svar fra dere.

Og svar har du fått. Men det var tydeligvis ikke de svarene du ønsket.

[Gjest Gjest]

Og svar har du fått. Men det var tydeligvis ikke de svarene du ønsket.

Utifra hva jeg kan se, så har de som har gode grunner for å ikke amme/føde vaginalt svart i denne tråden. Ikke de som bare ikke føler for det. Selv om kanskje noen av de egentlig har gode grunner i bunn.

[Gjest Diane]

Har du lest tråden?

Er ganske sikker på at de som adopterer gjør det av en grunn, det samme med de som tar KS eller gir MME.

Jeg spør om noen vet hvorfor noen,allerede før det er aktuelt, bestemmer seg for at de hverken vil amme eller føde sitt eget barn!

Det er jo derfor jeg spør dere da!

Jeg lurer på hva som kan være mulig årsak til denne holdningen?

Når de sier ut til alle at de hverken har tenkt å føde eller amme barnet når de blir gravide, hvorfor sier de det?

Ehm, ja.

Og jeg tenker at denne holdningen kan gjelde adoptivforeldre. Min mor var modell i sine ungdomsår, og ønsket ikke å få barn av den grunn. Sikkert overfladisk i dine øyne, men jeg vil da påstå at hun har minst like lyst på barn som de som vil amme og føde på naturlig måte.

For øvrig, jeg er ikke sikker på om jeg vil amme barna mine. Jeg tror at jeg vil det, men jeg vet ikke. Ja, jeg skjønner at du tenker at alle bør gi barnet det beste grunnlaget det kan få. Men har ikke barnet det best når moren har det bra? Om hun har store problemer med tanken på å amme, er det ikke sikkert at det er positivt for henne å gjøre det. At du kan trekke sammenheng mellom det og å ikke forstå hvorfor noen vil ha barn, er over min fatteevne.