Hvorfor ønsker man seg barn...

[asterix]

...

Men er det noen her inne som kan påstå at de ville valgt å føde naturlig hvis noen hadde funnet en 100 % smerte- og risikofri måte å forløse et barn på? Det tror jeg neppe.

...

Jeg ville i hvertfall uansett født naturlig. Kan ikke skjønne hvorfor en skal tukle med naturen om det ikke behøves. I forhold til smerte så tror jeg faktisk spesielt vi "moderne" vestlige mennesker har godt av å kjenne litt på den innimellom for ikke å "dovne" bort i behagelighet og likegyldighet.

[Gjest Gjest_liva_*]

Du tåler det fordi det er til barnets beste. (...) Hvorfor skal man ikke tåle smerten da, hvis det ikke er en spesiell grunn til at man ikke kan/vil?

Jeg vil bare dra denne tanken litt videre, om jeg får lov: vi bør føde vaginalt, hvis mulig, fordi det er til barnets beste.

Kan jeg argumentere for at man også, iblant, må velge det som er til mors beste - om dette ikke er noe som kan skade barnet? Jeg har selv erfart hvor enormt viktig det er at man som nybakt mor er tilfreds, har klart å finne en viss ro i tilværelsen, og trives med å være i permisjon med barnet sitt. Selv måtte jeg slutte å amme nettopp pga dette. Det skader ikke mitt barn å få mme, og selv om morsmelk er en BEDRE løsning, måtte jeg likevel velge en annen, også god, løsning, for å ha det bra i hverdagen.

Jeg ser venninner av meg slite seg til tårer med f.eks. amming, de går til ammehjelp og får strikte tidsplaner for å få opp melkemengden, osv osv osv, og de gråter og er fortvilet fordi de knapt orker hverdagen sin. Jeg er den som da sier til dem, mens mange andre ber de stå på og ikke gi seg: "Du har lov til å tenke litt på deg selv også."

Det er en tosidet sak, det å ha barn. Du skal, så klart, tenke på barnets beste, men OGSÅ på ditt eget beste. Når mor ikke har det bra, har neppe barnet det optimalt.

Bare en tanke.

[Harlekin]

Jeg vil bare dra denne tanken litt videre, om jeg får lov: vi bør føde vaginalt, hvis mulig, fordi det er til barnets beste.

Kan jeg argumentere for at man også, iblant, må velge det som er til mors beste - om dette ikke er noe som kan skade barnet? Jeg har selv erfart hvor enormt viktig det er at man som nybakt mor er tilfreds, har klart å finne en viss ro i tilværelsen, og trives med å være i permisjon med barnet sitt. Selv måtte jeg slutte å amme nettopp pga dette. Det skader ikke mitt barn å få mme, og selv om morsmelk er en BEDRE løsning, måtte jeg likevel velge en annen, også god, løsning, for å ha det bra i hverdagen.

Jeg ser venninner av meg slite seg til tårer med f.eks. amming, de går til ammehjelp og får strikte tidsplaner for å få opp melkemengden, osv osv osv, og de gråter og er fortvilet fordi de knapt orker hverdagen sin. Jeg er den som da sier til dem, mens mange andre ber de stå på og ikke gi seg: "Du har lov til å tenke litt på deg selv også."

Det er en tosidet sak, det å ha barn. Du skal, så klart, tenke på barnets beste, men OGSÅ på ditt eget beste. Når mor ikke har det bra, har neppe barnet det optimalt.

Bare en tanke.

Vet du hva, jeg er 100 prosent enig med deg, jeg. Selvsagt skal man også tenke på seg selv! Dette vil jo også hjelpe barnet. Men, det jeg mener er at man må i det minste PRØVE før man gir opp. Det synes jeg. Jeg synes også at man må kunne sette sluttstrek hvis det ikke går. Hvor den grensen går, det vet bare den det gjelder. Da er det bra å ha venninner som du som hjelper en å ikke ha skyldfølelse

Angående amming, synes jeg en bør prøve, for barnets skyld i det minste. Når amming fungerer, er det superpraktisk, behagelig og koselig, synes jeg. Men fungerer det ikke, kan det være et rent helvete, unnskyld uttrykket. Så her må man kunne si stopp hvis nødvendig.

Likevel, angående KS er det sjelden den beste løsningen for mor, med mindre det er en spesiell grunn til det. Såvidt jeg vet er det mer langsiktige smerter og problemer for de som tar KS (jeg har dog ikke personlig erfaring, bare det jeg har hørt), som tross alt er en operasjon.

[Susan Sto Helit]

Jeg vil bare dra denne tanken litt videre, om jeg får lov: vi bør føde vaginalt, hvis mulig, fordi det er til barnets beste.

Kan jeg argumentere for at man også, iblant, må velge det som er til mors beste - om dette ikke er noe som kan skade barnet? Jeg har selv erfart hvor enormt viktig det er at man som nybakt mor er tilfreds, har klart å finne en viss ro i tilværelsen, og trives med å være i permisjon med barnet sitt. Selv måtte jeg slutte å amme nettopp pga dette. Det skader ikke mitt barn å få mme, og selv om morsmelk er en BEDRE løsning, måtte jeg likevel velge en annen, også god, løsning, for å ha det bra i hverdagen.

Jeg ser venninner av meg slite seg til tårer med f.eks. amming, de går til ammehjelp og får strikte tidsplaner for å få opp melkemengden, osv osv osv, og de gråter og er fortvilet fordi de knapt orker hverdagen sin. Jeg er den som da sier til dem, mens mange andre ber de stå på og ikke gi seg: "Du har lov til å tenke litt på deg selv også."

Det er en tosidet sak, det å ha barn. Du skal, så klart, tenke på barnets beste, men OGSÅ på ditt eget beste. Når mor ikke har det bra, har neppe barnet det optimalt.

Bare en tanke.

Når det gjelder amming, så er det ingen tvil om at man bør sette seg en grense for når man har forsøkt NOK. Og den grensen bør være basert på den enkeltes følelser.

Om ammingen blir for mye slit og strev og tårer, så merker selvfølgelig barnet dette, og vil ofte få et vanskeligere forhold til mat. Noe som igjen gjør ammingen vanskeligere.

Joda, barnet har bedre av morsmelk enn MME, i det minste i begynnelsen. Men barnet har også bedre av en lykkelig mor, enn en frustrert og sliten mor som strever med amming.

Dessuten kan jo mor evt. forsøke å pumpe litt i tillegg og gi på flaske et måltid eller to om dagen. Så får jo barnet en del antistoffer alikevel.

Amming er ikke enkelt for alle. Men de fleste som får det til, uavhengig av om de slet eller ikke, er veldig fornøyde med å amme når de først er ordentlig i gang. Dermed er det noe de aller, aller fleste bør forsøke å få til.

Så får man heller gi seg om det ikke går. MME er ikke et dårlig valg! (Jeg har ikke noe mindre respekt for min mor, selv om hun ikke klarte å amme meg. Jeg ville bare ikke ta puppen. Måtte mates med skje i mange mnd...)

[Gjest Gjest_liva_*]

Vet du hva, jeg er 100 prosent enig med deg, jeg. Selvsagt skal man også tenke på seg selv! Dette vil jo også hjelpe barnet. Men, det jeg mener er at man må i det minste PRØVE før man gir opp. Det synes jeg. Jeg synes også at man må kunne sette sluttstrek hvis det ikke går. Hvor den grensen går, det vet bare den det gjelder. Da er det bra å ha venninner som du som hjelper en å ikke ha skyldfølelse

Angående amming, synes jeg en bør prøve, for barnets skyld i det minste. Når amming fungerer, er det superpraktisk, behagelig og koselig, synes jeg. Men fungerer det ikke, kan det være et rent helvete, unnskyld uttrykket. Så her må man kunne si stopp hvis nødvendig.

Likevel, angående KS er det sjelden den beste løsningen for mor, med mindre det er en spesiell grunn til det. Såvidt jeg vet er det mer langsiktige smerter og problemer for de som tar KS (jeg har dog ikke personlig erfaring, bare det jeg har hørt), som tross alt er en operasjon.

Jeg er enig med deg; man bør kanskje forsøke først. Jeg gjorde selv det, før jeg måtte gi opp. Men, som noen har nevnt i tråden, kan man egentlig spørre folk hvorfor de ikke ammer? Jeg har selv måttet forkalre meg uttallige ganger, og ikke alltid møtt like mye forståelse for mitt valg.

Så om jeg skulle bidratt til denne debatten med mitt syn, tror jeg det kan oppsummeres i én setning: Anta at folk gjør så godt de kan, og at de tar velbegrunnede valg.

[Gjest Niema]

Niema: Jeg er enig i at man ikke trenger å velge største motstands vei for å være "verdig" som mor. Men du spør hvorfor man skal tåle smerte når man ikke MÅ, og da sier jeg igjen: Du tåler det fordi det er til barnets beste. Det er en rekke fordeler for barnet ved å bli født vaginalt. Nei, KS er slett ikke forferdelig, men det kan skape en del komplikasjoner og det er ikke det beste for barnet å bli født på denne måten (igjen snakker jeg ved vanlige, ukompliserte fødsler som de fleste er). Hvorfor skal man ikke tåle smerten da, hvis det ikke er en spesiell grunn til at man ikke kan/vil?

Ja sånn det er i dag så er vaginal fødsel helt klart det beste for barnet, og jeg er enig i at man velger det hvis man kan.

Men dersom det hadde fantes en annen måte å forløse et barn på, som var 100 % trygg for mor og barn, som ikke innebærer smerter eller endringer av fasongen oppe og nede, så ser jeg det som helt greit å velge en slik løsning. Nei, en slik løsning finnes ikke og kommer sikkert aldri til å gjøre det. Men disse fjortissjentene som Nigo trekker frem som vil "ha alt gratis" de får ikke det de heller. Sånn er det ikke er i landet. Og som jeg sa tidligere; ønsker de å bli mor sterkt nok så bli de det uansett. Men i alle tilfeller og uansett om de velger å få barn eller ikke så er det deres og alles rett til å skulle ønske at man f.eks. ikke ble utvidet der nede eller får hengepupper. Det må da være lov til å ønske det? Nei, det er lite man får gjort med det, men jeg syns det er syns at de skal bli uglesett fordi de tør å si det høyt. Det er liksom ikke stuerent å mener noe slik, da er man overfladisk og har heeelt feil prioriteringer.

[Susan Sto Helit]

Må bare nevne, igjen, at dette med fødsel også i mange tilfeller kan avtales med sykehuset at man prøver, men har lov til å gi seg og be om KS underveis. Altså hvis man føler at man bare spenner seg og jobber imot, eller mor får helt skrekken.

Det er mange som i utgangspunktet har fødselsangst som har følt seg trygge med en sånn avtale, og faktisk har overrasket seg selv med å klare det.

Det finnes altså muligheter mellom det å være sikker på at man skal føde vaginalt, og det å bestille KS på forhånd.

Det viktige er jo at man er klare på hva man føler, og tar tak i dette enten før man blir gravid, eller så fort som mulig etterpå. Få en samtale med jordmor som er spesialist på fødselsangst. (De finnes på de fleste sykehus.)

Om man starter tidlig med slike samtaler, så har man tid til å snakke seg frem til en løsning som føles trygg. Uansett hva den blir.

[Gjest Gjest_Anita_*]

Jeg krangler ikke på det. Jeg vet det finnes mye bra smertelindring. Jeg snakker generelt når jeg sier at jeg syns det blir feil med "desto mer smerte jo bedre mor" - tankegangen. Hadde man hatt et valg, er jeg sikker på at de fleste hadde valgt smertefritt. Uten at man nødvendigvis er noen dårligere mor av den grunn.

Jeg mener dette er en annen diskusjon. Jeg vil ikke ha mer smerte enn nødvendig, og opplever også at idealet er at man skal føde sitt barn vaginalt og uten noen form for smertelindring. Smertelindring er jeg veldig for - jeg bruker bedøvelse når jeg trekker tenner, og jeg har planer om å få smertelindring når jeg føder. Finnes det smertelindring ser jeg ingen grunn til å det vondere enn nødvendig.

MEN: Jeg vil fortsatt føde vaginalt fordi det er best for barnet, og fordi jeg ikke har noen grunner til å la være å gjøre det. Hadde det eksistert en smertefri måte å få barn på som innebar å ikke føde vaginalt - ja, da hadde jeg ikke valgt dette.

Og generelt er jeg enig i at de aller, aller fleste har sine (gode) grunner for å velge KS. Hvis man vil ha KS utelukkende fordi man synes det høres litt kjipt ut å bli videt ut nedentil for en periode, da er man idiot (men igjen, kvinner som mener dette tror jeg det finnes forsvinnende få av).

[Susan Sto Helit]

Ja sånn det er i dag så er vaginal fødsel helt klart det beste for barnet, og jeg er enig i at man velger det hvis man kan.

Men dersom det hadde fantes en annen måte å forløse et barn på, som var 100 % trygg for mor og barn, som ikke innebærer smerter eller endringer av fasongen oppe og nede, så ser jeg det som helt greit å velge en slik løsning. Nei, en slik løsning finnes ikke og kommer sikkert aldri til å gjøre det. Men disse fjortissjentene som Nigo trekker frem som vil "ha alt gratis" de får ikke det de heller. Sånn er det ikke er i landet. Og som jeg sa tidligere; ønsker de å bli mor sterkt nok så bli de det uansett. Men i alle tilfeller og uansett om de velger å få barn eller ikke så er det deres og alles rett til å skulle ønske at man f.eks. ikke ble utvidet der nede eller får hengepupper. Det må da være lov til å ønske det? Nei, det er lite man får gjort med det, men jeg syns det er syns at de skal bli uglesett fordi de tør å si det høyt. Det er liksom ikke stuerent å mener noe slik, da er man overfladisk og har heeelt feil prioriteringer.

Det er lov å ønske seg å fortsatt ha en tenåringskropp når man er 40. Men naturen er desverre ikke skapt sånn.

Ettersom årene går, så trekkes ting naturlig nedover av gravitasjonen.

og det kan faktisk være greit å ha blitt fortalt realiteten, selv om man ikke ønsker å forholde seg til den.

De fleste tenåringer tror at de skal være som de er til de dør. Og ingen skal dø unge. Og de har lov til å uttrykke det.

Men de må samtidig tåle at de som har levd lenger enn dem informerer dem om realiteten. Ting vil forandre seg.

Forandringene i pupper som mange får etter å ha fått barn kommer av hormoner og melkeproduksjon under svangerskapet.

Strekkmerker kommer hos mange under svangerskapet.

Man blir faktisk litt strukket "der nede" av å bære et barn i magen, for presset går nedover på grunn av tyngdekraften.

Altså kan man ønske så mye man vil, men det å ta KS, eller forløse barnet på en annen smertefri måte, vil for mange ikke hjelpe noe som helst.

Det finnes selfølgelig de som ser like slanke og fine ut etter fødsel. Som ikke får et strekkmerke, og som har helt like pupper etterpå. Men de er gjerne untakene. (Her er det ofte en fordel å få barn tidlig, fordi huden da er mer elastisk.)

[Gjest Niema]

Det er lov å ønske seg å fortsatt ha en tenåringskropp når man er 40. Men naturen er desverre ikke skapt sånn.

Ettersom årene går, så trekkes ting naturlig nedover av gravitasjonen.

og det kan faktisk være greit å ha blitt fortalt realiteten, selv om man ikke ønsker å forholde seg til den.

De fleste tenåringer tror at de skal være som de er til de dør. Og ingen skal dø unge. Og de har lov til å uttrykke det.

Men de må samtidig tåle at de som har levd lenger enn dem informerer dem om realiteten. Ting vil forandre seg.

Forandringene i pupper som mange får etter å ha fått barn kommer av hormoner og melkeproduksjon under svangerskapet.

Strekkmerker kommer hos mange under svangerskapet.

Man blir faktisk litt strukket "der nede" av å bære et barn i magen, for presset går nedover på grunn av tyngdekraften.

Altså kan man ønske så mye man vil, men det å ta KS, eller forløse barnet på en annen smertefri måte, vil for mange ikke hjelpe noe som helst.

Det finnes selfølgelig de som ser like slanke og fine ut etter fødsel. Som ikke får et strekkmerke, og som har helt like pupper etterpå. Men de er gjerne untakene. (Her er det ofte en fordel å få barn tidlig, fordi huden da er mer elastisk.)

Jada, er helt enig med deg. Innlegget mitt var egentlig rettet mot Nigo som mente at hvis hennes egne barn skulle våge å tenke i slike baner, ja da skulle de få høre. Det er helt greit å informere dem om realiteten, men å stå som noe moralpoliti og "banke vett i i dem" ser jeg ikke akkurat poenget med. Som sagt, jeg er sikkert på at alle i bunn og grunn skulle ønske de kunne sluppet alle ubahageligheter i forbindelse med graviditet og fødsel. Sånn er det ikke, men man blir ikke noen dårlig person av å tenke sånn.

[Caramba]

Akkurat nå er det veldig moderne å føde uten smertelindring. Jeg har en vennine som er veldig der. Min første fødsel var ikke bra nok for henne fordi jeg fødte med epidural. Hun var meget fornøyd med min andre fødsel som gikk så fort at jeg ikke kunne få epidural, selv om jeg omtrent tryglet på mine knær (hadde jeg klart å stå på knærne)

Det er helt tydelig at jeg nå er "velkommen" i klubben av skikkelige fødekvinner.... For meg blir dette bare dumt. Min første fødsel fremstår for meg mye mer som en skikkelig fødsel, alt var fint og kontrolllert. Jeg fikk bare litt epidural, så jeg kjente både rier og pressing MEGET godt. Denne gangen var det en kaotisk styrt-fødsel som jeg ikke husker så godt og ikke har så mange gode minner fra heller.

Jeg blir litt irritert av å møte gravide som sitter og sier så fornøyd: Ja, JEG skal jo føde uten smertestillende,da..... Underforstått, jeg er bedre en deg som måtte ha epidural.

[¤Linda¤]

Litt OT kanskje...men- Enig,Caramba!Er det en person i verden som stusser når en person får bedøvelse når han brekker armen? Nope... Men når du skal føde,DA!

Jeg synes du er en ordentlig "fødedame" uansett jeg! Jeg hadde epidural med nr 1,og jeg blir det for tøft denne gangen ber jeg om det da også

Når det gjelder resten av denne tråden;kan ikke vi bare drite i hvilke valg andre mødre tar og så gjør vi alle det beste vi kan for å være gode mødre når de små skattene våre kommer...?

[Susan Sto Helit]

Det med å se ned på de som trenger bedøvelse under fødsel føler jeg virkelig er lavmål, ja.

Nå har jeg ikke opplevd det selv, men det er kanskje fordi de fleste hører ordet seteleie framfor ordet epidural, og dermed blir litt

Jeg kunne godt tenkt meg å klare meg uten epidural denne fødselen, men det krever jo selvsagt at annen smertelindring gjør samme jobben.

Alikevel er jeg veldig glad for at muligheten til Epidural er der, om jeg trenger den.

Min tanke er jo at epiduralen lenket meg veldig til fødesenga, og begrenset mye hva jeg fikk og ikke fikk gjøre.

Var jo mye slanger og greier som satt i etter fødselen var over også. Og de var jo bittelitt i veien.

Så om jeg kan unngå alle slangene og alt det andre styret, så slipper jeg gjerne det.

Men jeg er da ikke noen bedre mor for et barn jeg har født uten epidural enn ett jeg har født med epidural...

[Gjest Diane]

Jeg har så ekstremt lav smerteterskel at jeg ikke vet om jeg tør å begi meg ut på en fødsel uten noen form for kunstige hjelpemidler. Jeg tror ikke det vil gjøre meg til en dårlig mor. Hvis noen mener det, sier det mest om dem, vil jeg påstå.

[Gjest Bianca26]

Som du selv sier, det er ekstremt sjeldent!

Det hender jo folk dør av KS også, men det er også ekstremt sjeldent.

Hva skal man gjøre om man er redd for begge de ekstreme ytterpunktene?

vet ikke samtaleterapi og vill leting etter sykehus der de benytter finskemetoden?

[Gjest Bianca26]

Jeg vet om mange som har bestemt seg for å amme "helt uten grunn". Dvs. grunnene er en av følgende:

*De synes det ser ekkelt/vondt ut

*De vil ikke ødelegge puppene sine

*De skal ikke bli en sånn mor som ammer på cafe/restaurant eller andre steder hvor folk titter på puppene deres.

*De mener matingen skal deles mellom mor og far.

jeg er enig i de fleste grunnene at de ikke er helt legitime, men hva er galt med den siste grunnen du nevner?

[Gjest Bianca26]

Og her er alvorlige psykologiske grunner den eneste som i mine øyne er "greit".

Man vet før man blir gravid at det kan være fryktelig vondt å føde, men for barnet er det desidert best å bli født vaginalt. Derfor ville jeg ALDRI bedt om keisersnitt fordi det vondt å føde vaginalt. Det er egoistisk.

Utseende? Ser ingen grunn til å begrunne hvorfor det også løfter øyenbrun hos meg, og gjør meg sinna. Utrolig egoistisk.

Har man f.eks. blitt utsatt for overgrep tidligere, og graviditeten er psykisk belastende, og man kan risikere å bli retraumatisert av å føde, da er det selvsagt noe helt annet. Da er det en mulighet for at det beste for barnet nettopp er å bli tatt med ks, fordi barnet da vil ha en mor med bedre psykisk helse.

Usikkerhet i forhold til hva?

Nei, "tanken på å presse en 4-kilos klump ut av vagina" (herrejesus, for et utsagn. Hvor gammel er du?) er ikke "akkurat nice", men det er til det beste for barnet, og akkurat dét burde virkelig overskygge eventuelle motforestillingen man har.

Kan man virkelig ikke sette sine egne behov littegrann til side for å gjøre starten på sitt barns liv best mulig?

Det er helt uforståelig for meg.

(Og nei, jeg snakker ikke om dere med totalruptur ved forrige fødsel, hvor det er stor sjans for at det samme skjer igjen, ei heller om dere som er utsatt for overgrep, eller dere som har alvorlig fødselsangst, osv.)

har man fått en alvorlig totalruptur så er det jo ikke sikkert den skaden er gjenopprettelig.

og snakk om grunner. Jeg er livredd fødsler fordi jeg er livredd jordmødre. Kan jeg virkelig stole på at alle jordmødre vet 100% hva de gjør eller at de aldri gjør feil? Leger og for den saks skyld. Feil gjøres heele tiden

[Gjest Bianca26]

Hvis man møter en mor som har tatt KS og ikke ammer, hvordan skal man vite om hun har valgt dette selv eller ikke? Skal man spørre, og så sette seg på sin høye idealmammahest dersom det virker som om kvinnen har valgt dette? Og hvilke årsaker er greie å fordømme folk utfra?

Personlig synes jeg at mødre som synes det er greit å fordømme andre fordi de velger annerledes enn en selv, er helt uegnet til å oppdra barn. Vi trenger ikke nok en generasjon trangsynte intolerante mennesker her i landet.

Bra sagt

[Gjest Bianca26]

Hvis du vil ha deg frabedt slike påstander, så synes jeg du burde ta et steg tilbake og se litt kritisk på hva du selv sier her. Gang på gang på gang i denne tråden spør du om hvorfor folk velger å få barn hvis de hverken vil føde vaginalt eller amme - og sier at du spør fordi du vil forstå. Men samtidig avviser du de årsakene flere har forsøkt å gi deg gjennom denne etterhvert så lange tråden, nemlig 1) at sannheten kanskje er mer kompleks og sammensatt enn du evner å se, og 2) at folk tror at de kvinnene du sikter til, kanskje er et forsvinnende lite mindretall. Kanskje var det ikke en reel problemstilling du ba om svar på i det hele tatt?

Den siste kommentaren din synes jeg er helt merkelig. Ønsker du å påføre de som må forløses med KS mer angst? Mer skyldfølelse? Tror du virkelig at det er mangel på informasjon ligger bak et ønske om/valg av KS som forløsningsmetode?

Og jeg holder fast ved at det å stille et slikt spørsmål som du gjorde, smaker emment av både empatimangel og en opplevelse av at du sier at andre som ikke velger å føde vaginalt og amme, (altså noe annet en deg) er egoistiske mødre som setter seg selv foran barna sine. Og det mener jeg fortsatt er fordømmende og empatiløst. Jeg mener at det å være foreldre er så utrolig mye mer enn amming og fødsel. Jeg synes for eksempel at det er utrolig viktig å lære barna mine empati og respekt for at det finnes mange forskjellige, gode måter å løse utfordringer og oppgaver på, og ikke minst at man ikke skal dømme andre for de valgene de gjør i livet.

Enig med deg. Og så ser jeg klart og tydelig sarkasme og at ts viser lite forståelse i flere av sine innlegg, når noen har skrevet et seriøst innlegg om at de har ammeangst og så svarer hun med spydigheter og smilefjes som fniser? Ts kan ikke forvente å få skikkelige svar når hun svarer tilbake med spydigheter.

[Harlekin]

jeg er enig i de fleste grunnene at de ikke er helt legitime, men hva er galt med den siste grunnen du nevner?

Tja, i prinsippet er det helt greit å ønske at mannen også kan mate, men da kan han kanskje ta mesteparten av den faste føden når den tid kommer? Når man vet at morsmelk er det beste for barnet, og dette er den eneste grunnen til at man ikke vil amme, synes jeg kanskje man skal la viktigheten av rettferdighet og likestilling komme litt på sidelinjen her.

Endret 12. februar 2010 av Harlekin