Hvorfor ønsker man seg barn...

[-Ea-]

Syns det er så mange som sier de vil ha barn, men som hverken vil i det minste overveie å føde det vaginalt eller amme barnet.

Jeg syns det er to ganske grunnleggende tingene ved å få barn da, å sette det ut i verden og sørge for at det får mat!

Forstå meg rett, jeg snakker ikke om de som må ha KS eller de som rett og slett ikke får til å amme, jeg snakker om de som blir gravide med holdningen : Jeg skal ikke!

:klø:

[ViljaH]

Det er da mye mer ved det å ha barn enn hvordan det blir født og hvordan det mates som spedbarn! Nå må du gi deg. Mødre som tar KS setter også sine barn til verden. Mødre som gir mat på flaske mater også sine barn. Det er ingenting som tilsier at man er mindre skikket som forelder eller er mindre glad i barnet sitt om det er KS eller MME med i bildet.

[-Ea-]

Ja, men hvis du LESER immlegget er det ikke det jeg er ute etter.

Vet det ikke har noe med kjærligheten til barnet å gjøre, de blir like godt elsket åkke som.

Det jeg lurer på er hvorfor vil man ha barn hvis man ikke vil ha hele pakken? Hvis man hverken vil føde eller amme, hva blir det neste?? Ikke trassalder eller diaré?

[Gjest SmallTalk]

Jeg syns det er to ganske grunnleggende tingene ved å få barn da, å sette det ut i verden og sørge for at det får mat!

Det gjør man da virkelig uansett hvordan barnet kommer ut og hvordan det får mat. Å si noe annet er jo tull.

Men for å snu på spørsmålet: Hvorfor mener så mange at man er en dårlig mor om man ikke vil føde det eller amme det? Det viktigste er at barnet fåt mat, kos, varme, klær og foreldre som bryr seg om det.

[ViljaH]

Det jeg lurer på er hvorfor vil man ha barn hvis man ikke vil ha hele pakken? Hvis man hverken vil føde eller amme, hva blir det neste?? Ikke trassalder eller diaré?

Det å føde barnet er en forsvinnende liten del av det å ha barn - bare en del av å få barn. Trassalder er vel ikke noe man kan velge bort helt, samme med diare. Men for min egen del så ja, jeg er ute etter å unngå diare så godt jeg kan, og minimere trass ved oppdragerstil... er ikke noen konflikt der egentlig.

[Gjest SmallTalk]

Ja, men hvis du LESER immlegget er det ikke det jeg er ute etter.

Vet det ikke har noe med kjærligheten til barnet å gjøre, de blir like godt elsket åkke som.

Det jeg lurer på er hvorfor vil man ha barn hvis man ikke vil ha hele pakken? Hvis man hverken vil føde eller amme, hva blir det neste?? Ikke trassalder eller diaré?

Hvorfor er det innmari vanskelig å skjønne at selv om man ikke vil amme eller føde, så betyr jo ikke det at man ikke tar barnet som det blir?

[-Ea-]

Hvorfor er det innmari vanskelig å skjønne at selv om man ikke vil amme eller føde, så betyr jo ikke det at man ikke tar barnet som det blir?

Det sjønner jeg, men hvorfor skal man ha fritak for å ta det som hører med en graviditet?

Og jeg er ganske sikker på at amming hører til det å forsørge barnet sitt! (igjen, hvis man kan amme er det da snakk om!)

Jeg forundres av de som på forrhånd går inn i en graviditet og har bestemt seg for at de hverken skal amme eller føde vaginalt.

[-Ea-]

Men SmallTalk: Hvorfor skriver du her egentlig, du vil jo ikke ha barn nå en gang!!

[Gjest SmallTalk]

Det sjønner jeg, men hvorfor skal man ha fritak for å ta det som hører med en graviditet?

Og jeg er ganske sikker på at amming hører til det å forsørge barnet sitt! (igjen, hvis man kan amme er det da snakk om!)

Jeg forundres av de som på forrhånd går inn i en graviditet og har bestemt seg for at de hverken skal amme eller føde vaginalt.

Hvorfor skal man på død og liv gjennomgå alle plager en graviditet og fødsel kan medføre dersom man ikke ønsker dette? Dersom man blir kvalm i svargerskapet så gjør man sitt beste for å prøve å bli kvitt kvalmen. Og dersom man får hovne ben, så bruker man støttestrømper for å redusere risikoen for mer vann og blodpropp. Dersom man da ikke stoler nok på leger og jordmødre til at man tror de klarer å få barnet ditt ut vaginaen din uten hjerneskade, så gjør man selvfølgelig ikke dette heller av hensyn til egen psyke.

[Gjest SmallTalk]

Men SmallTalk: Hvorfor skriver du her egentlig, du vil jo ikke ha barn nå en gang!!

Hvorfor starter du opp en tråd som så tydelig tar utgangspunkt i mine uttalelser, når du tydeligvis mener at jeg ikke får lov til å ha mine meninger om saken?

Burde du da isteden ikke ignorere mine uttalelser, ettersom jeg i dine øyne ikke får uttale meg om saken?

[Gjest Gjest]

Men SmallTalk: Hvorfor skriver du her egentlig, du vil jo ikke ha barn nå en gang!!

Kjerringen like å kverulere og vise hvor enkelt utrustet hun er..

[addict]

Jeg skjønner heller ikke logikken i at folk vil ha barn men nekte å føde eller amme kun fordi de ikke har lyst. Uten at jeg nødvendigvis tror de er dårligere mødre, men det blir jo veldig preget av "vil ikke, skal ikke, gidder ikke" og å finne den letteste vegen ut.

At barnet kommer til å få det så mye værre derimot, det tror jeg ikke.

[Susan Sto Helit]

Nå er det jo mange grunner til at folk ikke ønsker å føde. Og dersom alle de som ikke ønsket å føde valgte å ikke få barn, så tror jeg det var mange barn i dette landet som ikke hadde blitt født, eller som hadde blitt enebarn. (Ja, for det er faktisk sånn at noen får skrekken etter første fødsel.)

Det er noen samtaler en må gjennom for å få KS i dette landet. Man bestiller det ikke. Men er det en reell grunn til at man ikke vil, så er den gjerne bra nok. Hvis ikke, så kanskje man får prøve å føde, men at det står leger klar til å ta ks om det ikke går/det føles feil.

Og det å ville/ikke ville amme. Det er da helt opp til den enkelte. Det blir da absolutt barn av unger som aldri blir ammet også. MME her i landet er bra greier, og vi har god kunnskap om bruk av det. (Selv om helsevesenet til tider pusher amming, amming, amming...)

En ting er jo å ikke ville, uansett. Altså å ikke engang være villig til å prøve, fordi man har hørt mange skrekkhistorier. For meg blir det litt for ekstremt.

En annen ting er å være forberedt på at det kanskje ikke går. Og være villig til å gi seg før det tar for mye på både mor og barn. For det er faktisk et reelt problem med vårt samfunn. At nybakte mødre føler seg misslykket fordi de av forskjellige grunner ikke får til amming.

[tommeline]

Hmmm...

Fødselen min tok ca 5 timer.

Planen er å amme ca 1 år.

Jeg håper å leve sammen med datteren min i 50-60 år (da regner jeg med at mine dager er talte).

Fødsel og amming er altså en ganske liten delav det hele... Jeg skjønner veldig godt at folk vil ha barn!

Jeg tror også mange endrer mening når de først blir gravide og får kjenne på følelsen av livet som vokser. Og at amming er en vanesak (jeg må jo si at jeg ikke akkurat gledet meg til å dra fram puppen i tide og utide, men jeg ser jo at de som må bruke morsmelkerstatning i stedenfor har mye mere jobb).

[Cæmis]

Jeg ønsker ikke å føde vginalt, men har ikke noe i mot å amme. Kommer nok ikke til å fullamme til ungen er 1 år, men kanskje 4-6 mnd.

Nå er det enda lenge til vi skal ha barn, men kan aldri tenke meg at jeg kommer til å føde vaginalt eller amme kjempe lenge.

Hvorfor jeg da gidder å ha barn? Jo fordi jeg ser ikke fødselen som en stor del av det å ha barn..å ha barn for meg er selve oppdragelsen, og har veeeldig lite å gjøre med det første året i hht fødesl og amming.

[-Ea-]

Men jeg forstår det fortsatt ikke...

Hvorfor vil man ikke føde, ei heller gjøre det som tilsynelatende er best for barnet, å amme det første året. Hvordan kan du si at du ikke skal( foruten om ammingen da) allerede før du har begynt???

Ser ikke helt sammenhengen mellom at jeg skal gå gravid, noe som er helt normalt, men jeg skal ha KS, noe som er høyst rissikofylt for meg og som kan skape større komplikasjoner enn en vaginal fødsel.

Det skal jo sies at jeg selv ville hatt ti fødsler på rappen enn å gå gravid en eneste gang til, kanskje det er derfor jeg er så opphengt i dette :klø:

Føselen er bare, som noen har sagt over her, en bitte liten del av det å få barn. Så hvorfor ikke bare gjøre det da? Det kommer jo ikke opp i mot alt annet man skal "ofre" for sine barn resten av livet... Hvorfor ikke i hvert fall gi det en sjans?

[Knøttet]

Jeg vil bare si at jeg er enig med deg, -ea-, jeg skjønner ikke denne "trenden" med at man vil ha barn- men å amme vil man ikke, og å føde ødelegger underlivet, så det vil man iallfall ikke!

Når det er sagt så snakker jeg om de som ikke vil føde og amme, ikke de som har en god grunn til å ikke gjøre det.

Endret 8. februar 2010 av Knøttet

[Gjest Gjest_Marte_*]

Jeg har også tenkt på dette... På en måte. For jeg mener - det finnes kvinner som av en eller annen grunn ikke kan føde vaginalt, da er det jo selvfølgelig slik at de må få ks. Og det finnes kvinner som av en eller annen grunn ikke får til å amme, og det å da pushe seg selv vil bare ødelegge spebarnsperioden.

Men derfra til å bestemme seg FØR man i det hele tatt er gravid, det skjønner jeg ikke.

Når all forskning sier at barnet i utgangspunktet har best av å bli født vaginalt, pga hormonene som utløses og det at vann klemmes ut av lungene. Og når all forskning viser at morsmelk er veldig sunt og inneholder antistoffer osv...

Nei, jeg kan ikke forstå de som bestemmer seg på forhånd for ikke engang å prøve når man vet at barnet vil tjene på det.

Bare tenk på hvor smertefullt det er for barnet å plutselig være ute i verden - ved ks vil det være totalt uforberedt, men ved vaginal fødsel vil det være pumpet full av adrenalin og endorfiner som gjør overgangen lettere...

[Gjest Gjest]

Et pengespørsmål. Vi kan velge på vår side av kloden. Følgelig velger vi vekk alt som kan lukte av ubehag.

Det er ikke verre.

[MizzAmy]

Føde eller ikke føde? Jo selvfølgelig gjorde det vondt. Det er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. En opplevelse som har forandret en goe del på kroppen min, men samtidig når hun plutselig lå der. Plutselig var hun ute. Den herlige befrielsen å sleppe å presse mer. Det var så herlig!

Eg personlig kan ikke forstå de som har bestemt seg allerede på forhånd at de ikke vil føde vaginalt nei.(da mener jeg ikke de som ikke har ett valg og ikke kan føde vaginalt det er jo tross alt en grunn til KS ble "oppfunnet" )

Men HALLO damer kroppen er skapt for dette her og der er uansett nesten ingen så ser frem til å ligge i timer og ha vondt, men sånn er vi dessverre anlagt at vi skal føde...en venn av meg sa mangen ganger til meg når vi snakket om fødsel >det er ingen tvil om at Gud er en mann<

Jo det er vondt, men jeg vil heller kunne få barnet rett i mine armer, bære hende og legge hende rett til puppen.

Og det med å ha bestemt seg for å ikke amme på forhånd, eg vil ikke sei eg hadde bestemt meg, men eg så ikke for meg at eg kom til å gjøre det. Det var litt uvirkelig for meg at eg skulle sitte hvor som helst og slenge frem puppen for å gi mat. Som ei eg kjenne sa t meg når eg gjekk gravid, >når ungen må ha mat så må bare ungen ha mat< og så blir det sånn. men det forandre seg som regel allti når barnet kommer. Eg kjenne ingen som ikke vil amme, men heller mangen som ikke kan pga blandt annet lite melk ovs.

Men det er jo heller ikke tvil om at barn klare seg fint uten, men det er klart det beste (og sånn det skal være i følge naturen) og mest pratisk spesielt med tanke på ammingen då har du maten med overalt og sleppe å vaske og koke på flasker....