Hvorfor ønsker man seg barn...

[Harlekin]

Grunnen til at jeg engasjerte me i denne tråden er at jeg lurer på hvordan og hvorfor TS og andre synes det er greit å dømme andre? Og så har jeg prøvd å hinte forsiktig om at det veldig ofte finnes nyanserte og komplekse svar på hvorfor man velger å ikke amme, eller må ha KS - o at årsaken nok svært sjelden er at de ikke vil/er redd for ødelagt utseende. (Dessuten kan det også ligge store psykiske problemer under det som kan virke som sykeplig opptatthet av eget utseende.)

Jeg lurer på om TS er klar over at det er veldig vondt for en kvinne som allerede har erfart ammeproblemer eller har hatt en traumatisk fødsel, å oppleve at andre mener at hun er en mindre god mamma fordi hun ikke kan (1)føde vaginalt eller (2)amme. Det er ikke alle som synes det er greit å fortelle om sykdommer eller andre problemer som gjør at man må velge noe annet enn det majoriteten velger.

Men mest av alt lurer jeg på hvorfor noen synes det er greit å sette seg på sin høye hest og mene at de er bedre enn andre, og om det faktisk er verdier dere synes det er greit å bringe videre til neste generasjon?

Men TS henvender seg jo nettopp til de som ikke vil prøve engang, ikke til de som har reell fødselsangst/medisinske grunner til KS, og som ikke får til å amme, har for lite melk og lignende.

[Gjest Niema]

Og i dine øyne er det verste alternativet en normal vaginal fødsel? Og det beste altså KS?

Hvorfor det?

For meg har KS alltid stått som en trussel, og jeg gjør stort sett hva jeg kan for å unngå å måtte opereres...

Nei, det har jeg ikke sagt. Jeg snakker rimelig generelt nå. Men hvis det hadde fantes en smerte- og risikofri måte så hadde jeg glatt valgt det.

[Susan Sto Helit]

Nei, det har jeg ikke sagt. Jeg snakker rimelig generelt nå. Men hvis det hadde fantes en smerte- og risikofri måte så hadde jeg glatt valgt det.

Da vil jeg hvertfall anbefale å adoptere...

For til info, så er det veldig få som kommer seg smertefritt gjennom et svangerskap...

Jeg hadde gjerne tatt to fødsler på rad, om det gjorde at jeg slapp å gå gravid... Desverre må jeg gjennom begge deler for å få barn på normal måte.

[Lilith]

Jeg har også reagert på innlegg jeg har lest av typen "Hengepupper eller MME" eller "Er redd for å bli ødelagt nedentil av fødsel, vil ha KS", og lurt litt på prioriteringene til disse "mums to be". Hva i all verden har de tenkt til å gjøre om de får strekkmerker?

Heldigvis har jeg kun lest disse tingene på nett, og håper og tror at slike holdninger stort sett råder der, og at de mødrene som kan, velger det som er best for barnet.

Når det er sagt, så ville jeg valgt vaginal fødsel og amming over keisersnitt og flaskemating any day dersom jeg hadde et valg. Jeg skjønner ikke helt de som mener det er "enklere" med KS og flasker enn fødsel og amming. KS er ikke akkurat smertefritt, det heller ...

[Gjest Niema]

Da vil jeg hvertfall anbefale å adoptere...

For til info, så er det veldig få som kommer seg smertefritt gjennom et svangerskap...

Jeg hadde gjerne tatt to fødsler på rad, om det gjorde at jeg slapp å gå gravid... Desverre må jeg gjennom begge deler for å få barn på normal måte.

Ja det er klart. Men du gjør det du kan for å få det bedre under svangerskapet, sant? Fordi du kan.

Nå kan man ikke akkurat velge fødselsmåte, men man kan velge å ikke amme dersom man av en eller annen grunn ikke vil det. Men det gjør en ikke til en dårlig mor.

[Rosalie]

Jeg har også reagert på innlegg jeg har lest av typen "Hengepupper eller MME" eller "Er redd for å bli ødelagt nedentil av fødsel, vil ha KS", og lurt litt på prioriteringene til disse "mums to be". Hva i all verden har de tenkt til å gjøre om de får strekkmerker?

Heldigvis har jeg kun lest disse tingene på nett, og håper og tror at slike holdninger stort sett råder der, og at de mødrene som kan, velger det som er best for barnet.

Når det er sagt, så ville jeg valgt vaginal fødsel og amming over keisersnitt og flaskemating any day dersom jeg hadde et valg. Jeg skjønner ikke helt de som mener det er "enklere" med KS og flasker enn fødsel og amming. KS er ikke akkurat smertefritt, det heller ...

Men tror du ikke at grunnen til at man hører om slikt på nett, er at en del har disse tankene, men vet at de ikke er helt stuerene, og dermed lufter de anonymt på nett? Jeg vil tro at det er hundretusen bekymringer ift. det å skulle få barn. Og den type bekymringer må da være like legitime som bekymringer om man skal ha rosa eller sort barnevogn.

[Donpedro]

Det er fordi det er best for barnet. Derfor gjør man det. Hvis man kan.

Dette var jo ganske unyansert. Ja, undersøkelser viser dette, men samtidig må man ta høyde for at det finnes individuelle avvik, der det kanskje ikke er det beste for barnet å fødes vaginalt - selv om det ikke foreligger eksakte medisinske grunner. Feks. mors psykiske helse.

TS sier at de som ikke vil føde og amme (bla meg) ikke gidder å begrunne svarene sine. Nei, med en slik innstillign i første innlegg, så fant jeg ikke det særlig fristende gitt - men jeg ønsket å synliggjøre at det finnes npen slike kvinner som hun omtaler.

Det er ikke alle som ønsker å legge ut alt i enhver sammenheng. Jeg har selv en haug ulike grunner til begge deler. Helsepersonell mener dog at jeg både bør føde vaginalt og forsøke å amme. Det respekterer jeg, men det er ikke veldig aktuelt. Så får de respektere meg, det er ikke som om jeg begår et lovbrudd ved å la være.

Mange på jobben min er feks. nysgjerrige på hvorfor, men det er rett og slett ikke alt jeg ønsker å dele med perifere andre mht tidligere traumer, kroppslige inngrep og psykiske tilstander - spesielt ikke i kantinen rundt lunsjbordet.

Selv om det meste per definisjon burde vært helt greit mht føding/prøve å amme - så er det ikke det for meg.

De fleste som kjenner min historie respekterer mine valg. Men jeg er da ikke forpliktet til å brette ut livshistorien min til gud og hvermann for å bevise at jeg har "god nok" eller "for dårlig" grunn til å ikke forsøke å amme, eller å ta keisersnitt?!

Jeg er trygg på meg selv, står for mine valg, og får det gjennomført på den måten jeg selv ønsker. Jeg er sikker på at jeg får et fint barn likevel, som har det bra og vil utvikle seg flott. Kanskje jeg tilogmed har noen supre egenskaper som mor som enkelte andre vaginalfødende ammende kvinner ikke har?

Det å få barn innebærer en hel haug!!!! Når de først har kommet ut i verden kan man ikke bare velge bort de tunge tidene, sorg, glede, pubertet, barnebarn og alt det der, så hvorfor starte allerede før de blir født med restriksjoner på hva man er villig til å gå igjennom for dem?

Vær sikker - dette vet jeg. Jeg har nok hatt mer tunge tider og forsakelser enn ganske mange andrer i forbindelse med fødsel og barselstid tidligere. Hvilket igjen har vært med på å forme de valgene jeg nå har tatt mht ks og ikke-amming. Nettopp fordi jeg ønsker det beste for barnet mitt, barnets søsken og ikke minst meg selv. Jeg har nemlig en egenverdi som menneske jeg også - utover å være Mor.

Endret 8. februar 2010 av Donpedro

[Lilith]

"Men tror du ikke at grunnen til at man hører om slikt på nett, er at en del har disse tankene, men vet at de ikke er helt stuerene, og dermed lufter de anonymt på nett? Jeg vil tro at det er hundretusen bekymringer ift. det å skulle få barn. Og den type bekymringer må da være like legitime som bekymringer om man skal ha rosa eller sort barnevogn."

Joda, bekymringer er helt greit Jeg hadde heller ikke spesielt lyst på hengepupper eller skamfert underliv, og leste nettopp disse trådene for å finne ut litt mer. Men dersom man velger bort fødsel og amming av bekymring for å "ødelegge" kroppen, synes jeg det lukter litt minste motstands vei. Og det synes jeg generelt er et litt dårlig utgangspunkt.

Edit: Fikk ikke med sitatet ... hvordan setter man det inn etterpå? :klø:

Endret 8. februar 2010 av Lilith

[asterix]

...

Det mye man kan ikke kan velge bort, men jeg skjønner ikke hvorfor man på død og liv skal velge det verste alternativet der man faktisk har et valg.

Når det er sagt, de fleste må pent føde på vanlig vis. Men det går an å ønske det var annerledes.

Hvorfor ser du på det å føde vaginalt som det verste alternativet? For meg har fødslene mine (alle vaginale) vært absolutt herlige, fantastiske opplevelser som jeg aldri ville vært foruten. Skikkelige kick rett og slett. Og jeg har født flere ganger enn de fleste...

Synes som HI at det er ganske merkelig å velge bort utfordringer før man prøver seg på dem eller i det hele tatt kommer til dem, men så er jeg av typen som tar i mot alle slags utfordringer, ubehagelig som behagelige, med åpne armer. Og det flotte med utfordringer er at det er dem man virkelig vokser på. Det er som kjent i motbakker man kommer seg oppover.

[Harlekin]

Dette var jo ganske unyansert. Ja, undersøkelser viser dette, men samtidig må man ta høyde for at det finnes individuelle avvik, der det kanskje ikke er det beste for barnet å fødes vaginalt - selv om det ikke foreligger eksakte medisinske grunner. Feks. mors psykiske helse.

TS sier at de som ikke vil føde og amme (bla meg) ikke gidder å begrunne svarene sine. Nei, med en slik innstillign i første innlegg, så fant jeg ikke det særlig fristende gitt - men jeg ønsket å synliggjøre at det finnes npen slike kvinner som hun omtaler.

Det er ikke alle som ønsker å legge ut alt i enhver sammenheng. Jeg har selv en haug ulike grunner til begge deler. Helsepersonell mener dog at jeg både bør føde vaginalt og forsøke å amme. Det respekterer jeg, men det er ikke veldig aktuelt. Så får de respektere meg, det er ikke som om jeg begår et lovbrudd ved å la være.

Mange på jobben min er feks. nysgjerrige på hvorfor, men det er rett og slett ikke alt jeg ønsker å dele med perifere andre mht tidligere traumer, kroppslige inngrep og psykiske tilstander - spesielt ikke i kantinen rundt lunsjbordet.

Selv om det meste per definisjon burde vært helt greit mht føding/prøve å amme - så er det ikke det for meg.

De fleste som kjenner min historie respekterer mine valg. Men jeg er da ikke forpliktet til å brette ut livshistorien min til gud og hvermann for å bevise at jeg har "god nok" eller "for dårlig" grunn til å ikke forsøke å amme, eller å ta keisersnitt?!

Jeg er trygg på meg selv, står for mine valg, og får det gjennomført på den måten jeg selv ønsker. Jeg er sikker på at jeg får et fint barn likevel, som har det bra og vil utvikle seg flott. Kanskje jeg tilogmed har noen supre egenskaper som mor som enkelte andre vaginalfødende ammende kvinner ikke har?

Vær sikker - dette vet jeg. Jeg har nok hatt mer tunge tider og forsakelser enn ganske mange andrer i forbindelse med fødsel og barselstid tidligere. Hvilket igjen har vært med på å forme de valgene jeg nå har tatt mht ks og ikke-amming. Nettopp fordi jeg ønsker det beste for barnet mitt, barnets søsken og ikke minst meg selv. Jeg har nemlig en egenverdi som menneske jeg også - utover å være Mor.

Jeg endrer svaret mitt til "i de fleste tilfeller" er det det beste for barnet. Jeg mener det kom frem i mitt tidligere innlegg også.

[pøbelsara]

Jeg tenker at kvinner som vurderer å velge bort både fødsel og amming av redsel for at kroppen skal endre seg, kanskje ikke bare er overflatiske og forfengelige, men heller har et forstokket forhold til kroppen sin av helt andre og dypereliggende årsaker. Traumer etter seksuelle overgrep kan ofte medvirke til slike reaksjoner.

Årsakene til hvorfor folk velger noe annet enn det som er den oppleste og vedtatt som normen for Den Gode Mor, kan være ting man ikke orker/klarer å dele med noen andre - og særlig ikke hvis andre i utgangspunktet fremstår som fordømmende.

Jeg synes ikke at kvinner som får innvilget KS skal behøve å stå til rette for det - det er en sak mellom henne og hennes leger, og noe ingen andre har noe med. Reglene i Norge sier at det skal være medisinske årsaker til KS når det blir valgt, og da får man gå ut fra at disse forutsetningene er tilstede.

Men som jeg sa allerede i mitt første innlegg i denne tråden, så reagerer jeg aller mest på at noen synes at de har rett til å fordømme andres valg her i livet.

Og for the record: Mitt føste barn ble født etter lang fødsel, ri-storm og katastrofe-KS og og opplevelsen var ganske traumatisk. Barnet ble veldig dårlig, jeg ble lagt i narkose i all hast, og fikk ikke oppleve at barnet mitt ble født, selv om det gikk bra og jeg fikk et friskt barn.

Da jeg skulle ha mitt neste barn mange år senere, fikk jeg velge om jeg ville prøve å føde vaginalt eller ha planlagt KS. Jeg valgte det siste, fordi jeg fikk beskjed om at det var mer enn 50% sjanse for at jeg ville måtte ha KS også under fødsel nr. 2, og jeg valgte derfor planlagt KS hvor jeg var våken under fødselen og fikk oppleve at hun ble født og fikk ha barnet hos meg hele tiden. Jeg ammet hvert av barna i over et år.

Endret 8. februar 2010 av pøbelsara

[Gjest imli]

Eg tenkjer at dei som skriv at dei ikkje VIL føde vanleg eller amme som regel er umodne tenåringsjenter som ikkje planlegg ungar på mange år enno...

Off topic, men ser nokon nevner adopsjon sjølv om dei etter all sannsynligheit er i stand til å få biologiske ungar, fordi dei syns det er nok ungar her i verda. Vel er det nok ungar her i verda som ikkje har foreldre, men det er uhyre få av desse som faktisk blir frigitt for adopsjon, så eg syns adopsjon burde forbehaldas dei som av fysiske årsakar ikkje kan få barn!

[Harlekin]

Det er fordi det er best for barnet. Derfor gjør man det. Hvis man kan.

Dette var jo ganske unyansert.

Jeg måtte sjekke hvorfor jeg svarte som jeg svarte. Svaret mitt må sees i sammenheng med innlegget jeg siterte, der brukeren lurte på hvorfor man skulle gå igjennom smerter dersom man ikke må? DA svarer jeg at man går igjennom disse smertene fordi det tross alt er til det beste for barnet (ved vanlige, ukompliserte fødsler). Så jeg synes ikke svaret mitt var unyansert likevel

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal det være mer legitimt å velge KS for medisinske grunner enn psykologiske???

[Ciara]

Jeg kjenner ingen som ikke ønsker å føde og som ikke har god grunn til det. Som regel ligger det fysiske eller psykiske årsaker til grunn for at de ønsker å la være. Et par jeg kjenner har ikke ønsket å føde og de har ikke ønsket å snakke om hvorfor, men jeg har virkelig ingen grunn til å gå ut fra at de ikke har såkalt gode grunner.

Ellers ønsker jo ikke sykehus å gjennomføre unødvendige keisersnitt, og forsøker nok å begrense dem i størst mulig grad. Såvidt jeg vet kan man jo ikke bare velge keisersnitt fordi man foretrekker det.

Amming: Skal jeg være helt ærlig lar jeg meg ikke provosere over kvinner som lar være. Det er klart det er sunnest for barnet å bli ammet, men jeg tror nå ikke det er krise for det å få morsmelkerstatning heller. Det er heller ikke slik at det koster samfunnet mye at kvinner lar være å amme. Er man veldig bekymret for barns kosthold ville jeg uroet meg mye mer for alt godteriet barn får i seg når de blir større.

[Gjest Gjest]

Off topic, men ser nokon nevner adopsjon sjølv om dei etter all sannsynligheit er i stand til å få biologiske ungar, fordi dei syns det er nok ungar her i verda. Vel er det nok ungar her i verda som ikkje har foreldre, men det er uhyre få av desse som faktisk blir frigitt for adopsjon, så eg syns adopsjon burde forbehaldas dei som av fysiske årsakar ikkje kan få barn!

Støttes fullhjertet!

Jeg er så lei av å høre om folk som tror de skal "redde" et barn med å adoptere.

[Soon]

Når det er sagt, så ville jeg valgt vaginal fødsel og amming over keisersnitt og flaskemating any day dersom jeg hadde et valg. Jeg skjønner ikke helt de som mener det er "enklere" med KS og flasker enn fødsel og amming. KS er ikke akkurat smertefritt, det heller ...

Ks er ikke smertefritt nei, men jeg er som nevnt før glad for å ha tatt det valget fremfor å føde i seteleie - og jeg syns smertene var veldig overkommelig. Men dette varierer jo fra person til person.

Ang amming: ja, det er enkelt å amme - du har alltid maten med deg og alt det der - men når man etterhvert får en unge som vrir og hyler hver gang han blir lagt til puppen, man strever og sliter for å få roet han etc, må jeg si det er såååå godt å kunne gi flaske Og som Aftensol, tror jeg det var, skrev: det er så mye enklere å gå ut, man trenger ikke stresse med å skulle finne en plass og dra frem puppen for å få gitt babyen mat.

For oss ble det en ny verden.

(dette er jo litt off topic da).

[Lilith]

Ks er ikke smertefritt nei, men jeg er som nevnt før glad for å ha tatt det valget fremfor å føde i seteleie - og jeg syns smertene var veldig overkommelig. Men dette varierer jo fra person til person.

Ang amming: ja, det er enkelt å amme - du har alltid maten med deg og alt det der - men når man etterhvert får en unge som vrir og hyler hver gang han blir lagt til puppen, man strever og sliter for å få roet han etc, må jeg si det er såååå godt å kunne gi flaske Og som Aftensol, tror jeg det var, skrev: det er så mye enklere å gå ut, man trenger ikke stresse med å skulle finne en plass og dra frem puppen for å få gitt babyen mat.

For oss ble det en ny verden.

(dette er jo litt off topic da).

Ja, KS og flaskemating er absolutt de beste alternativene for noen! Men noen enkel løsning, i forhold til vaginal fødsel og amming, er det ikke nødvendigvis

Og dette ble visst litt OT, ja

[Soon]

Ja, KS og flaskemating er absolutt de beste alternativene for noen! Men noen enkel løsning, i forhold til vaginal fødsel og amming, er det ikke nødvendigvis

Og dette ble visst litt OT, ja

[Miss Puddel]

strengt tatt mener jeg at fødemåte og måte å mate barnet på er en privatsak. Enkelte har opplevd traumer som gjør at man kanskje ikke har et så godt forhold til kroppen sin annet enn at både tanken på en vaginal fødsel elller amming rett og slett bbyr dem i mot, uten at det vil gjøre dem til dårlige mødre av den grunn. Men å blit TVUNGET til å gjøre det kanskje deriomot vil gjøre dem til dårlige mødre...

Selv har jeg hatt to fødsler, en såkalt normal fødsel, og et keisersnitt. Om jeg noensinne skal ha flere barn, (noe jeg sterkt tviler på, yngste fyller ti å år) så skal det med keisersnitt. Jeg måtte skrike meg til keisersnitt gang nummer to etter en traumatisk førstegangs vaginal fødsel, der jeg var før oppe og gikk etter keisersnittet enn etter den "normale" fødselen.

Amme derimot gjorde jeg den gangen, og ville sikkert ha kommet til gjøre igjen. for meg var det flott å amme.

for noen er tanken på å amme helt forferdelig.

Det skal man respektere.

Fødselen er en prosess som kanskje tar et par døgn. Ammingen et år, gjennomsnintlig. Det er en forsvinnende liten del av det forhåpentlig årelange forholdet man får til et barn. hvorfor skal man sette seg på sin hhøye hest og dømme folk når man ikke vet helt hva som gjør at de ønsker å gjøre det ene eller det andre valget?

Uansett hva de sier til deg som grunn til at de velger vil du aldri kjenne på din egen kropp hva som får dem til å føle slik for det de velger. La folk ta sine valg i fred...

I dag vet "alle" at det er sunnest å føde vaginalt og amme, derfor vil de som velger å gjøre det på en annen måte etter alle solemål ha tenkt over hvorfor de tar de valgene de tar, respekter de valgene!