Urimelig mot mine stebarn?

[Gjest Gjest_line_*]

Ja , dette er muligens det som skjer når man går inn i et forhold hvor en av partene har barn fra før ... du er faktisk ikke klar over konsekvensene !!!

Dette er for sent å finne ut dette nå !!!

Tenk heller hvilken flott situasjon at hans tidligere døtre faktisk

ønsker sin lille søster/bror velkommen ...

Pris deg lykkelig over at dere kan ha et slikt forhold ....

Det er deres baby like mye som din !!!

Ja du er egoistisk !!!

Tenk om dette skulle bli situasjonen for ditt barn senere i livet !!!

Har du opplevd sorgen i et barnsøyne , hvor de opplever at de ikke er ønsket som en del av sin pappas nye familie , ja da, hvis du har et empatisk hjerte ? så hadde du aldri stilt dette spørsmålet !!!

[Harlekin]

Veldig rart da, at de aller fleste klarer å ta seg av barn nr 1 selv når barn nr 2 kommer.

Selvfølgelig klarer man det, men ts er førstegangsfødende, har ikke vært igjennom dette før. Da kan det bli for mye, jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å forstå.

Men hvor mye kan 2-3 ukers fravær skade et stebarn,der de får forklart saken på en grei og forståelig måte og den biologiske mor også GODTAR det?

Nettopp! Her må man da klare å komme frem til en løsning? Ærlig talt, en barn som blir forklart saken på en skikkelig måte tar ikke skade av dette. Det får være måte på.

[Gjest regine ii]

Ærlig talt, en barn som blir forklart saken på en skikkelig måte tar ikke skade av dette. Det får være måte på.

Men det har jo åpenbart ikke skjedd!!!

Hadde FAR (og stemor) snakket ordentlig med de store barna i forkant, så hadde det muligens vært ok. Men far har jo bare sagt til mor at samvær må utgå fordi HAN har fått nytt barn. Det har mor viderebragt til fars eldste, noe hun vel måtte ettersom far selv er for tafatt til å ta ansvar.

Stemor orker jo også tydeligvis besøk- alle andre kan komme for å se på babyen, men altså ikke babyens søstre..... Dette er også med i bildet av den ikke fullt så slitne førstegangsfødende.

Jeg er helt sikker på at for hun på 8 er det som skjer nå noe osm kommer til å sette spor. Har en 15-åring hjemme som ble skikkelig såra fordi h*n først nå (etter drøyt halvgått svangerskap) fikk vite at h*n skulle få småsøsken på fars side igjen. Så hvordan tror du egentlig en 8-åring, som far ikke en gang gidder ta kontakt med, føler det???

[Harlekin]

Men det har jo åpenbart ikke skjedd!!!

Hadde FAR (og stemor) snakket ordentlig med de store barna i forkant, så hadde det muligens vært ok. Men far har jo bare sagt til mor at samvær må utgå fordi HAN har fått nytt barn. Det har mor viderebragt til fars eldste, noe hun vel måtte ettersom far selv er for tafatt til å ta ansvar.

Stemor orker jo også tydeligvis besøk- alle andre kan komme for å se på babyen, men altså ikke babyens søstre..... Dette er også med i bildet av den ikke fullt så slitne førstegangsfødende.

Jeg er helt sikker på at for hun på 8 er det som skjer nå noe osm kommer til å sette spor. Har en 15-åring hjemme som ble skikkelig såra fordi h*n først nå (etter drøyt halvgått svangerskap) fikk vite at h*n skulle få småsøsken på fars side igjen. Så hvordan tror du egentlig en 8-åring, som far ikke en gang gidder ta kontakt med, føler det???

Nei, og det er her feilen ligger. Ikke ts' "egoistiske" ønske, men fars og mors dårlige håndtering av saken.

[Gjest riskake]

Men det har jo åpenbart ikke skjedd!!!

Hadde FAR (og stemor) snakket ordentlig med de store barna i forkant, så hadde det muligens vært ok. Men far har jo bare sagt til mor at samvær må utgå fordi HAN har fått nytt barn. Det har mor viderebragt til fars eldste, noe hun vel måtte ettersom far selv er for tafatt til å ta ansvar.

Stemor orker jo også tydeligvis besøk- alle andre kan komme for å se på babyen, men altså ikke babyens søstre..... Dette er også med i bildet av den ikke fullt så slitne førstegangsfødende.

Jeg er helt sikker på at for hun på 8 er det som skjer nå noe osm kommer til å sette spor. Har en 15-åring hjemme som ble skikkelig såra fordi h*n først nå (etter drøyt halvgått svangerskap) fikk vite at h*n skulle få småsøsken på fars side igjen. Så hvordan tror du egentlig en 8-åring, som far ikke en gang gidder ta kontakt med, føler det???

Jeg synes mor burde ikke sagt noe som helst før de var kommet til enighet og i hvertfall ikke fremstilt det på en måte som gjorde at barnet føler seg avvist og ikke vil treffe sin far. Det går bare utover barnet. Ts har heller ingen steder sagt at barna bør ikke komme i det hele tatt, (og andre gjester kommer ikke på overnattingsbesøk og forventer full oppvarting og underholding fra far, så det er tross alt litt annerledes) men at hun ønsker kortere besøk helt i starten..

[Shade]

Nei, og det er her feilen ligger. Ikke ts' "egoistiske" ønske, men fars og mors dårlige håndtering av saken.

Forsåvidt enig i den (forferdelig dårlig gjort av moren å dra datteren inn i dette foresten). Men jeg mener og det var feil av far og stemor å prøve å avlyse samvær til å begynne med.

At hun følte at hun hadde lyst til å være alene med far og sitt eget barn var helt naturlig. Men hun er voksen, og burde satt stebarnas behov forann sine egne.

En bedre løsning enn å kutte ut alle overnattingene ville gjerne være å hatt barna på overnatting en natt hver helg og hatt den ene dagen i uken som dagsbesøk uten overnatting. Eller noe lignende.

Jaja, spist er spist som de sier. Situasjonen nå er at det er en åtteåring der ute som er lei seg og ikke føler seg velkommen hos far lenger.

Og far og stemor har i denne saken bestemt seg for å bare la det ligge.. Det trengs ikke en barnepsykolog til for å skjønne at det er en forferdelig dårlig løsning..

Jeg håper for denne jentens skyld at de velger en annen fremgangsmåte, jeg foreslo i tidligere innlegg at far tar hun med ut på noe, får snakket skikkelig og forsikret hun om at han er like glad i henne som før. Helst så fort som mulig!

Jeg får helt vondt i meg når jeg tenker på hun.

[Gjest Gjest_Mette_*]

Nei, og det er her feilen ligger. Ikke ts' "egoistiske" ønske, men fars og mors dårlige håndtering av saken.

Jeg vil kanskje tro at bak en del protestene her inne, ligger en ulmende frykt hos biologiske mødre for at det skal bli oppfattet som noenlunde 'rimelig' at de er nødt til å avlaste sin ex og hans nyfamilie(som barna er en del av.)??

[Harlekin]

Forsåvidt enig i den (forferdelig dårlig gjort av moren å dra datteren inn i dette foresten). Men jeg mener og det var feil av far og stemor å prøve å avlyse samvær til å begynne med.

At hun følte at hun hadde lyst til å være alene med far og sitt eget barn var helt naturlig. Men hun er voksen, og burde satt stebarnas behov forann sine egne.

En bedre løsning enn å kutte ut alle overnattingene ville gjerne være å hatt barna på overnatting en natt hver helg og hatt den ene dagen i uken som dagsbesøk uten overnatting. Eller noe lignende.

Jaja, spist er spist som de sier. Situasjonen nå er at det er en åtteåring der ute som er lei seg og ikke føler seg velkommen hos far lenger.

Og far og stemor har i denne saken bestemt seg for å bare la det ligge.. Det trengs ikke en barnepsykolog til for å skjønne at det er en forferdelig dårlig løsning..

Jeg håper for denne jentens skyld at de velger en annen fremgangsmåte, jeg foreslo i tidligere innlegg at far tar hun med ut på noe, får snakket skikkelig og forsikret hun om at han er like glad i henne som før. Helst så fort som mulig!

Jeg får helt vondt i meg når jeg tenker på hun.

Nei, vet du hva, hun har ansvaret for et nytt liv, så her skal hun faktisk tenke på seg selv og den nye babyen. Far og mor får tenke på sine felles barn og komme frem til en løsning her. Det er min mening.

[litle_my]

Jeg vil kanskje tro at bak en del protestene her inne, ligger en ulmende frykt hos biologiske mødre for at det skal bli oppfattet som noenlunde 'rimelig' at de er nødt til å avlaste sin ex og hans nyfamilie(som barna er en del av.)??

Det tror ikke jeg. Som biomor og stemor vil jeg våge å påstå at det er merkelig å skulle avlaste noen som i utgangspunktet har lite samvær. Når det er såpass lite samvær som i dette tilfellet, vil jeg finne det logisk at samværet går som normalt, selv om det kan være slitsomt i en periode. Og jeg mener også at det at en unge kommer til far etter skolen bør være uproblematisk. Dersom "problemet" ligger i at far da blir opptatt med fritidsaktiviteter o.l. utenfor huset, bør det være barnet (og mamman) man i hovedsak diskuterer dette med, f.eks ved å forklare at "Nå har pappa vært på jobb i hele dag, og stemor er sliten av babyen, derfor må pappa (og storesøster) ta oss av babyen nå, slik at stemor får hvile." Og så kan mamman komme og hente storesøster til fritidsaktiviteter, eller pappa kan kjøre henne dit og mamma hente etterpå. Fleksibilitet er vel nøkkelordet her, men storesøsknene trenger tid med både pappa, baby og stemor for å være en fullverdig del av en familie.

[Gjest Gjest]

Nei, vet du hva, hun har ansvaret for et nytt liv, så her skal hun faktisk tenke på seg selv og den nye babyen. Far og mor får tenke på sine felles barn og komme frem til en løsning her. Det er min mening.

Selvfølgelig må man ta alle i husstanden til etterretning når man tar avgjørelser, og dette var en familie på 4, ikke 2. Selv om man er sliten og har behov så bør man ha evnen til å sette seg inn i andres situasjon også.

Hva så om far bruker tid på ungene sine, de trenger også litt ekstra bekreftelse på at de er ønsket når far pluteslig fått en ny liten familie. Kanskje trenger de bekreftelsen i enda større grad enn om det var snakk om ett nytt helsøsken.

Om dette var gjort skikkelig, og diskutert på forhånd hadde det vært ok å begrense sammværet en liten periode. Måten dette er håndtert på er absolutt ikke OK, fra noen av partene.

[Shade]

Nei, vet du hva, hun har ansvaret for et nytt liv, så her skal hun faktisk tenke på seg selv og den nye babyen. Far og mor får tenke på sine felles barn og komme frem til en løsning her. Det er min mening.

Jeg synes og det er far og mor som har det største ansvaret men skal ikke stemor tenke på de andre barna i det hele tatt?

[Brunhilde]

Nei, vet du hva, hun har ansvaret for et nytt liv, så her skal hun faktisk tenke på seg selv og den nye babyen. Far og mor får tenke på sine felles barn og komme frem til en løsning her. Det er min mening.

Det er godt du har sterke meninger, men jeg syns ikke de meningene henger på greip!

Starter man familie med noen som har forpliktelser fra før, ja da får man ta forpliktelsene på kjøpet. Klarer man ikke det, får man droppe hele forholdet! Så utrolig krevende er heller ikke en baby slik jeg ser det, at man ikke kan ha plass til de to barna som allerede er i familien!

[kitty]

Som de andre her så syns jeg du er urimelig. Du var ikke og kunne muligens ikke sette deg helt inn i situasjonen før dere fikk barn sammen. Men nå er du nødt til å takle det som det er. Noen ting blir ikke alltid som vi tror og ønsker det.

Selv har jeg og fått mitt 3. barn og jeg kan si at selv om jeg av og til ønsker tid med den lille og faren så må jeg sette av nok tid til de eldste også. Det er bare sånn det er.

Nå høres det jo ikke akkurat som om dere har så mye jobb og mye besøk så det må du klare.

[Raven Emerald]

Dersom far, stemor og sønnen er èn familiegruppe, og far, stemor, sønn og døtre en annen, er da virkelig far og døtre en tredje. Og far må fordele seg på alle. For det er like viktig for jentene å få bekreftet sine bånd med faren nå, som det er for stemor og sønnen å få gjøre det. Men jentene har en tilmålt tid de kan gjøre det på, stemor og sønn har langt mer av hans tid enn det. Og det er den tilmålte tiden stemor ønsker å ta av.

Det kan ikke sammenlignes med dem som "setter bort" barn midlertidig hos besteforeldre. De som gjør det, er som regel dem som har barna hos seg på heltid, og dermed krever en viss oppmerksomhet hele tiden. Mens i dette tilfellet, er det snakk om annenhver helg og en dag i uka. At det skal være så slitsomt for stemor, at det må utgå, tror jeg ikke litt på, engang. TS har jo forsåvidt også pekt på at hun ønsker det skal utgå (jada, fikk med meg at det var midlertidig) delvis på grunn av eget behov for å føle at de er en egen liten familie, bare de tre. Men den lille familien på tre, kan ikke ta tid på bekostning av familien på fem. Og familien på fem, er ikke fulltallig så ofte, at hun skal "måtte" ta av dens tid, for å dekke sitt behov. Hun er ikke viktigere enn det jentene er. Og sønnen bryr seg neppe overhodet. Så dette går ikke så mye på hva som er viktig for sønnen, men hva som er viktig for henne.

Endret 2. februar 2010 av Raven Emerald

[litle_my]

Jeg synes og det er far og mor som har det største ansvaret men skal ikke stemor tenke på de andre barna i det hele tatt?

Tydeligvis ikke ... Så nå skal jeg slutte å lage mat, kjøre på skolen og til fritidsaktiviteter dersom det er bare stebarna og ikke mine biologiske som skal dit. Det skal jeg sannelig huske på å si til mannen også ...

Nei, seriøst; en familie er en familie, og alle har ansvar for at de andre i familien har det bra, uavhengig av blodsbånd.

[Blowers daughter]

Jeg kunne hatt medfølelse fot TS om hun hadde uttrykt at hun var spesielt sliten, hadde depresjoner eller noe annet som tilsa at hun trengte spesielt ro. Men for meg virker det ikke som om det er noe som gjør at hun er spesielt sliten eller noe, tvert i mot koser hun seg med annet besøk osv. Hun ønsker rett og slett bare mer tid til å pleie "lillefamilien" på 3.

Det er da det skurrer litt for meg. Og når hun i tillegg takker for støtten fra en som velger å prioritere noen av barna sine fremfor noen andre, fordi det er den familien han har NÅ, og mener at det er tilfellet for sin mann også, så blir det bare trist.

Din mann vil alltid ha alle barna sine. La oss bare håpe at du er siste familien han skaffer seg, så dine barn slipper å oppleve at faren velger de bort for sin nye familie.

Når det er sagt, synes jeg folk kan ordlegge seg litt bedre her inne, ikke noe i veien for å beholde folkeskikken selv om man er anonym på et forum. Og TS er slett ikke ei heks. Men hun bør nok ta innover seg at hun aldri vil få kjernefamilien med mannen sin, siden han har barn fra før. Og å be ham om å minimere samværet med jentene sine en stund synes jeg var særs uklokt. Og dere bør ta tak i situasjonen og rydde opp i forhold til jenta på 8. Det er helt utrolig at dere venter på at 8-åringen er den som skal ta første steget.

Jeg har selv vært i barsel for ikke så lenge siden, og jeg er klar over at det er slitsomt. Man blir nok litt egosentrisk, både mor og far, det er forsåvidt greit, babyen skal stå i fokus denne tiden. Dessverre for TS har det i dette tildfellet gått utover et uskyldig barn, og det bør dere rydde opp i.

Det kan godt hende at du har behov for ekstraordinær hvile pga din tilstand etter fødsel. Om det er tilfelle bør det ikke være noe problem å formidle dette til andre på en måte som gjør at det ikke blir misforstått. Om mor har formulert seg galt, bør dere straks ta til motmæle.

Hepp hepp, nå må dere voksne ta ansvar for situasjonen som er oppstått!

[Gjest mor til tre såre barn]

Nettopp! Her må man da klare å komme frem til en løsning? Ærlig talt, en barn som blir forklart saken på en skikkelig måte tar ikke skade av dette. Det får være måte på.

Ja, da får far ta den jobben da, ikke skyve den unna seg. Det handler alltid om hvordan man ordlegger seg og forklarer ting, og overfor barn er dette veldig viktig, og ikke minst overfor barn fra tidligere forhold.

Jeg er trebarnsmor og siden far fikk sin nye familie så har ikke barna hatt kontakt med han, nå har det gått et år og jeg har gitt opp å få far til å huske sine barn fra tidligere. Ungene har på en måte gitt opp de også men det er fortsatt perioder hvor de er fryktelig såre og noen ganger sinte. Jeg klarer ikke å "beskytte" far og finne på unnskyldninger lenger, så jeg nevner ikke far lenger. Det er utrolig vanskelig å finne de rette ordene når barna spør meg hvorfor pappa ikke vil se dem lenger.

[Gjest yojo]

Vi har 50/50, jeg ville aldri nektet mine stesønner å komme hjem til oss hvis meg og deres far hadde fått ny baby, da hadde vi hatt annenhver uke uansett.

Min sønn ble heldigvis heller ikke nektet å være hos sin far annenhver uke, når han fikk en lillebror på den siden.

Ærlig talt, ts og far har disse stebarna LITE i forhold til hvordan mange andre praktiserer.

Veldig glad min eksmann ikke ytret ønske om å få være i fred med den nye lille babyen, sønnen vår er jo broren! Skal ikke gå utover de eldre barna at man velger å få fler!!?

Tanken Ts tenker er lov i hennes situasjon, men å faktisk gjøre om på samværsavtalen fordi hun har valgt å få barn med en som hadde to fra før, vitner om tankeløshet. Din sønn har ikke noe mer "rett" på å ha samvær med sin far enn de to jentene, alle er hans barn og bør bli behandlet på den måten også.

Tror nok søstrene hadde satt pris på å bli kjent med sin lillebror to helger i måneden, enn å føle at de ikke er velkommene!

[nessi]

Hadde ikke tenkt å kommentere noe i denne tråden, men må bare få si - stakkars småjenter. Her har de sikkert gledet seg til å bli storesøstre, men så får de bare få beskjed om at nå er dere en belastning så bare hold dere unna. Far skal bare prioritere sitt nye barn de første ukene (men andre må gjerne få komme og bli kjent med og beundre den nyfødte).......

Stedattra mi var 8 år da nytt barn kom i hus hos oss, og hun elsket å få være med på alt av stelling og koste masse med lillesøstra si. Var faktisk litt ekstra hos oss, slik at vi skulle være sikre på at hun følte seg involvert.

*sukk* - Håper virkelig ikke at min stedatter noen gang har (eller vil) føle at hun ikke er velkommen hos oss.

[Eve Luna]

Slik jeg ser har det blitt begått en rekke feil fra alle de 3 voksne personer i denne situasjonen.

Nybakt mor:

Jeg forstår følelsene om å ønske litt alenetid med babyen og faren. Men hun må da innse at det er en umulighet når hun ble sammen med en mann med 2 barn fra før. Hun er egoistisk og tenker ikke i det hele tatt på følelsene til de 2 jentene. Det virker som om hun er glad at den eldste ikke vil ha kontakt med faren son for da får hun ham for seg selv. Hun forstår ikke at dette er KJEMPE alvorlig for en 8-åring. Noen uker er kjempe langt tid for henne. Og dette vil sette varige spor i barnet. Barnet vil etter hvert tilgi faren sin, men vil nok aldri akspetere stemoren på samme måte.

Stemoren har nå fått ei stedatter som vil motarbeide henne i fremtiden og være krevende og sjalu. Når hun kunne ha fått ei stedatter som er kjempeglad i stebroren sin og vil gjerne hjelpe til. For noen få uker med "fred" så har hun fått en varig problem.

Faren:

For en dust. I det hele tatt for å gå med på en slik avtale som nymor foreslo. Han har vært gjennom denne perioden før med sin tidligere kone og burde vite at nybakte mødre ikke alltid tenker klart. At han forventer at jenta på 8 år skal selv løse dette problemet er helt utrolig. Barn klarer ikke å løse voksne sine problemer, det er derfor de er barn. De må læres hvordan de skal håndtere slike avvisninger/situasjoner. Og hun forventer faktisk at far kommer løpende til henne og sier hvor glad han er i henne og at hun er alltid hjertelig velkommen til ham. At han klarer ikke å se det viser at han er en utrolig dårlig far. Hadde jeg vært TS så hadde jeg blitt bekymret. Han har nok ødelagt forholdet til datteren sin for alltid. Spesielt siden han omgås sin andre datter i denne perioden, men ikke den eldste.

Biomor:

Hun har håndtert dette helt feil også. Jeg forstår hennes skuffelse når far kommer og sier han ikke vil ha samvær med jentene på noen uker. Men hun bør beskytte barna sine så godt hun kan. Hun kunne ha enten snakket med faren og avtalt egne besøksdager uten overnatting og uten uvarslede besøk i denne korte perioden, eller fortalt på en så mild måte som mulig at stemoren er veldig sliten og dårlig at hun trenger litt tid til å bli frisk før døtrene kan komme på besøk igjen. Og at heller faren tar jentene ut par ganger i uken i stede for at de kommer på besøk. Hun har nok ødelagt litt for seg selv også ved å si til barna at faren ikke ønsket dem der, får nå har ei veldig såret jente som det vil ta tid å bygge selvfølelse hos.

Endret 2. februar 2010 av Eve Luna