Urimelig mot mine stebarn?

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg har lyst til å komme med en egen erfaring.

Da jeg var nybakt 2.gangsmor, var eldstemann på "ferie" hos besteforeldrene de første ti dagene. (5 dager da jeg lå på sykehuset, og de første 5 dagene jeg var hjemme)

Besteforeldrene tok han med til meg 3-5 timer hver dag, helst når babyen sov, så han og jeg fikk tid til å kose og snakke litt før babyen våknet, og han måtte "hjelpe" meg med stell og mating.

Og pappa'n dro rett til foreldrene sine hver dag etter jobben, og var der til han hadde lagt "lillegutt", før han dro hjem til meg og den nyfødte.

Ingen reagerte på at jeg behøvde tid til å få hodet og kroppen i gang etter fødselen.

Og jeg var veldig glad for avlastningen. Jeg hadde følt meg ekstremt udugelig dersom jeg hadde hatt ham hjemme hos meg disse dagene, fordi jeg hadde ikke klart å dekke hans behov der og da.

Jeg var sliten, jeg hadde en nyfødt som ikke sov så veldig mange minuttene sammenhengende, jeg fikk ikke i gang melken... jeg var frustrert, og barselstårene rant flere ganger om dagen i den perioden...

Men vi prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen, og det er poenget mitt her.

Jeg ser at min situasjon er annerledes enn trådstarters, men jeg ønsker å få fram at vi er alle forskjellige.

Trådstarter føler at hun trenger litt tid før hun klarer å komme tilbake til normal hverdag. Det må respekteres, selv om vi kanskje ikke skjønner motivasjonen hennes.

Da er det opp til henne, og menneskene rundt henne, å gjøre det beste ut av situasjonen... og det føler jeg ikke har blitt gjort, og trådstarter sitter igjen som syndebukken.

[Fluffe]

leste du ts sitt andre innlegg også??

[Gjest Gjest kl 12.26]

leste du ts sitt andre innlegg også??

Nei... jeg leste de første 2-3 sidene, og jeg så ikke noe svar fra trådstarter der.

[Gjest til en annen gang]

Nei... jeg leste de første 2-3 sidene, og jeg så ikke noe svar fra trådstarter der.

Noen ganger lønner det seg å lese alt..

[Gjest stemor selv]

Ingen som er stemødre selv forstår hvordan du føler og de bør ikke ha rett til å uttale seg egentlig.........

Jeg er helt enig med deg!

Når dere har en samværsavtale bør denne overholdes.

Dere har nettopp fått et barn, og selfølgelig trenger dere ro i denne tiden.

Jeg føler med deg..

[Fluffe]

Ingen som er stemødre selv forstår hvordan du føler og de bør ikke ha rett til å uttale seg egentlig.........

Jeg er helt enig med deg!

Når dere har en samværsavtale bør denne overholdes.

Dere har nettopp fått et barn, og selfølgelig trenger dere ro i denne tiden.

Jeg føler med deg..

HAHAHAHAHAHA ingen med den innstillingen din bør være på ett forum...

mennesker som deg trenger kanskje å åpne opp øyene for verdene utenfor dine meninger. jeg er barnet som ble bare kastet vekk til fordel for andre unger...men det bryr ikke du deg om for her har bare en gruppe mennesker lov til å utale seg....troll

Endret 18. februar 2010 av estella87

[Gjest biomorra]

Selvfølgelig har stemor noe med dem å gjøre, men hun er faktisk ikke moren til disse barna, de har en egen mor som de er med ca 90% av tiden. Det er ikke hennes barn, det er mannen og hans ekskone sine barn, hun må ikke forholde seg til dem som om de var hennes barn.

Stemor trenger så klart ikke å se på dem sine egne barn, men hun bør se på dem som mannens barn på lik linje med deres felles barn. At far kun har 10% samvær med særkullsbarn er er helt tilfeldig, dette kunne også vært en far med 50% samvær. Og nå barna er hos far så er fars hjem også barnas hjem. Særkullsbarna har like mye rett på samvær med far som fellesbarnet.

Som mor forventer jeg ikke at min eks nye samboer/kone skal være like glad i barn som jeg er, men jeg forventer at min eks fortsatt har sine følelser i behold når det gjelder barna sine og er sitt ansvar bevisst. Det jeg derimot forventer av fars nye livspartner er at hun opptrer voksent i forhold til barna, at hun aksepterer at mannen fortsatt er far til sine barn også når det kommer fellesbarn inn i bildet. At hun aksepterer at biomor og far har inngått en avtale som innebærer et visst samvær også i ferier, barna skal føle seg velkommen. I tillegg er det også stemors hjem og hun må få lov til være med på å bestemme hva som gjelder i deres felles hjem.

Jeg personlig, blander meg ikke inn i eksens regler hjemme hos han og barna aksepterer at det kan være andre regler der enn hjemme hos meg på enkelte områder. Hvis barna derimot ikke hadde følt seg velkommen hos far og ikke ville til far mer så måtte jeg snakke med far om det, for selv om vi ikke er i et forhold lenger så er vi fortsatt mor og far til barna og på den måten er vi knyttet sammen.

[Gjest CookieMonster]

Ingen som er stemødre selv forstår hvordan du føler og de bør ikke ha rett til å uttale seg egentlig.........

Jeg er helt enig med deg!

Når dere har en samværsavtale bør denne overholdes.

Dere har nettopp fått et barn, og selfølgelig trenger dere ro i denne tiden.

Jeg føler med deg..

Ja, samværsavtalen burde overholdes og det er jo det ts ikke vil!

[Blowers daughter]

Ingen som er stemødre selv forstår hvordan du føler og de bør ikke ha rett til å uttale seg egentlig.........

Jeg er helt enig med deg!

Når dere har en samværsavtale bør denne overholdes.

Dere har nettopp fått et barn, og selfølgelig trenger dere ro i denne tiden.

Jeg føler med deg..

Du har åpenbart heller ikke lest hele tråden, stemor vil at samværsordningen skal opphøre for en periode, så de kan pleie nyfamilien på 3.

[Gjest Gjest_forvirret_*]

Støtter ikke TS med at hun vil at samværsordningen skal opphøre for en periode, men jeg blir ganske oppgitt når jeg leser dette og de andre innleggene.

Enten så fortjener ikke stemor å kalle seg "stemor" og har ingenting hun skulle sagt når det kommer til stebarn. Men når plutselig stemor ikke vil behandle barnet som sitt eget - da er det og galt??????

Er mennesker ute etter å ta hverandre??????????????

[Gjest min mening]

Du har åpenbart heller ikke lest hele tråden, stemor vil at samværsordningen skal opphøre for en periode, så de kan pleie nyfamilien på 3.

Og problemet er bare at når man etablerer seg med en mann med barn fra før så blir man aldri en familie på 3..

Og i dette tilfellet så var det kun stebarna hun ikke orket besøk av for det var ikke noe problem at det kom andre folk på besøk.

Så det lønner seg å lese hele tråden ja...

Jeg har forståelse for at stemor har lyst på tid alene og som biomor hadde jeg nok akseptert å holde barna hjemme for at hun skulle få litt fred og ro. Men jeg hadde nok ikke likt det hvis barna mine i etterkant hadde følt seg uvelkomne i den nye familien. Men det hadde blitt en sak å ta opp med far.

[Gjest tjavel]

Støtter ikke TS med at hun vil at samværsordningen skal opphøre for en periode, men jeg blir ganske oppgitt når jeg leser dette og de andre innleggene.

Enten så fortjener ikke stemor å kalle seg "stemor" og har ingenting hun skulle sagt når det kommer til stebarn. Men når plutselig stemor ikke vil behandle barnet som sitt eget - da er det og galt??????

Er mennesker ute etter å ta hverandre??????????????

Hvis du leser hele tråden så vil du se at hun både får forståelse og mindre forståelse fra folk her inne, mange er enige og mange er uenige osv. At noen kan dempe sine mishagsytringer litt kan jeg vel være enig i, fullt mulig å være uenig uten å halshugge noen.

[Gjest Gjest]

Nå har jeg lest i denne tråden, litt om gangen, siden den startet. Har i grunnen ikke orket å svare før nå fordi jeg kjenner at det ennå gjør noe med meg som mamma.

Min datter er en av "de ungene" som blir kastet vekk til fordel for de nye ungene.

Hun har i dag, som en 23 år gammel kvinne, fortsatt et forholdsvis dårlig forhold til sin far, et ikke-forhold til sin stemor, men heldigvis et veldig godt forhold til sine søstre på 19 og 17 år.

Hun/vi ble aldri fortalt at hun skulle bli storesøster før den nye babyen plutselig var der, samme med nestemann. Det var ingen involvering fra far, ingen inkludering og det er barna det går utover.

Han endte opp med takknemlig å ta i mot tilbudet mitt om å "slippe" å ha samvær med henne fordi alt ble vanskelig for henne når hun ikke følte seg velkommen hos pappaen sin.

[Gjest yojo]

Ja, samværsavtalen burde overholdes og det er jo det ts ikke vil!

AKKURAT!

[Gjest yojo]

Til alle dere som er sier at "Hvis man var stemor selv, så hadde man nok tenkt annerledes, osv"

Jeg tenker ikke annerledes med mine stebarn og mitt barn. Og jeg forventer at han blir behandlet helt på samme måte selvom stemor og pappa har fått en baby, som min sønn altså er bror til.

Vi har 50/50, og tror det aldri hadde falt min eks inn å sagt at :" Nå har vi fått baby, så det hadde vært fint om XXXXX kunne vært hos deg noen uker, så vi kan være litt familie først"

Min sønn er jo endel av denne familien! Hvorfor i allverden skulle samværet blitt endret på av den grunn?

Regner med de fleste stemødre er enig i dette. Alle oss som er steforelder vet jo hva vi gikk til når vi innvolverte oss med faren/moren til disse barna. Vi visste at de kom til å være der, og være en viktig del av partnerens liv, for BESTANDIG!

[Gjest Gjest_Tiril_*]

Siden TS bare er istand til å se seg selv og sine egne behov, vil jeg bare minne om en ting;

Denne lille gutten ligger nå ann til å vokse opp med storesøstre som vil HATE ham. Du kan ikke beskytte ham i armkroken din for bestandig, han skal på lekeplassen, skolen og ut i gata før du aner det. Å ha noen som plager seg og slenger dritt om seg til alle andre, og i tillegg har makten i å være større, er slett ingen spøk. Så for guttens skyld bør du også sørge for et godt forhold til storesøstrene. Å rette opp dette senere kan vise seg umulig. Det må gjøres NÅ.

Sliten? Selvfølgelig. Så ta deg sammen!

[Gjest Gjest_nina_*]

blir litt oppgitt over denne tråden....

Jeg er selv stemor og opplevde noe helt mottsatt da jeg gikk gravid med vårt første felles barn.

Det var en god del turbulens mellom de voksne, og endel brevveksling dem imellom samt kopi til diverse offentlig kontor.

Hans ene barn hadde lyst til å være sammen med oss i perioden barnet skulle bli født, men mor hadde bestilt ferie da.

hun skriver så flg. i brev

" jeg finner det helt uakseptabelt at mitt barn ikke reiser på ferie med meg. H's fars nye kone venter barn i på denne tiden, noe som jeg ikke synes er vesenlig"

Denne biomoren er ei dame som hele tiden har brukt påstander som

" du bryr deg bare om den nye kona di, og ikke ungene"

Så jeg vet ikke....tror ikke det er mye hold i alt som skrives her.

Tror nok mange ( selvfølgelig ikke alle!) biomødre liker å ha kontroll på eksmann og hans nye liv...

[Gjest yojo]

blir litt oppgitt over denne tråden....

Jeg er selv stemor og opplevde noe helt mottsatt da jeg gikk gravid med vårt første felles barn.

Det var en god del turbulens mellom de voksne, og endel brevveksling dem imellom samt kopi til diverse offentlig kontor.

Hans ene barn hadde lyst til å være sammen med oss i perioden barnet skulle bli født, men mor hadde bestilt ferie da.

hun skriver så flg. i brev

" jeg finner det helt uakseptabelt at mitt barn ikke reiser på ferie med meg. H's fars nye kone venter barn i på denne tiden, noe som jeg ikke synes er vesenlig"

Denne biomoren er ei dame som hele tiden har brukt påstander som

" du bryr deg bare om den nye kona di, og ikke ungene"

Så jeg vet ikke....tror ikke det er mye hold i alt som skrives her.

Tror nok mange ( selvfølgelig ikke alle!) biomødre liker å ha kontroll på eksmann og hans nye liv...

Her er det jo snakk om at stemor og far ikke ønsker at stesøsken skal ha samvær med den delen av sin familie, før Ts, far og baby har hatt "familietid"....

[Gjest Gjest_nina_*]

Hadde jeg visst hvordan ting ville utvikle seg hadde jeg ikke " holdt døren åpen " for stebarn de første ukene ....

Med alt den pepperen vi fikk var det ikke verdt det.manmnen min brukte 70% av tiden sin på barna sine, og 30 % på meg og vårt felles barn.

....så jeg skjønner deg godt TS, det gjør min mann også ( og han har ikke vært urimelig med barna sine!)

[Sissan]

Hadde jeg visst hvordan ting ville utvikle seg hadde jeg ikke " holdt døren åpen " for stebarn de første ukene ....

Med alt den pepperen vi fikk var det ikke verdt det.manmnen min brukte 70% av tiden sin på barna sine, og 30 % på meg og vårt felles barn.

....så jeg skjønner deg godt TS, det gjør min mann også ( og han har ikke vært urimelig med barna sine!)

Skjønner ikke dette. Da vi fikk barn nr. 2 brukte også mannen 70% av tiden sin på vårt eldste barn og 30% på babyen. Mens jeg brukte 10-20% på førstemann og resten på nye babyen. Tilsammen kom eldstemann dårligere ut enn før, da vi begge brukte 100% på et sted. Og dette er to fellesbarn. Hvorfor skulle det være annerledes med halvsøsken? Og hvorfor skulle du ønske du hadde lukket døren for stebarnet - UNGEN har vel ikke gjort noe galt?