Urimelig mot mine stebarn?

[Gjest Gjest_eileen_*]

du er urimelig og egoistisk...

[Caramello]

Jeg synes du er urimelig og egoistisk. Han er tross alt far til disse 2 andre barna også. Skjønner godt at barnas mor tok dette ille opp.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Skjønner ikke dette. Da vi fikk barn nr. 2 brukte også mannen 70% av tiden sin på vårt eldste barn og 30% på babyen. Mens jeg brukte 10-20% på førstemann og resten på nye babyen. Tilsammen kom eldstemann dårligere ut enn før, da vi begge brukte 100% på et sted. Og dette er to fellesbarn. Hvorfor skulle det være annerledes med halvsøsken? Og hvorfor skulle du ønske du hadde lukket døren for stebarnet - UNGEN har vel ikke gjort noe galt?

Jeg hadde ikke barn fra før.

Men så fikk denne saken vår en tragisk utgang...ikke pga pappa og meg.... men pga at systemet rundt sviktet.

Derfor ville jeg ikke gjort det om igjen.

Og jeg vil så absolutt ikke kalle meg egoistisk. Jordmor og lege satt å gispet i stolen da jeg fortalte vår historie.

Heldigvis er vi forlengst ferdig med denne saken.

[Sissan]

Jeg hadde ikke barn fra før.

Men så fikk denne saken vår en tragisk utgang...ikke pga pappa og meg.... men pga at systemet rundt sviktet.

Derfor ville jeg ikke gjort det om igjen.

Og jeg vil så absolutt ikke kalle meg egoistisk. Jordmor og lege satt å gispet i stolen da jeg fortalte vår historie.

Heldigvis er vi forlengst ferdig med denne saken.

Uten at jeg ANER hva som skjedde, tror jeg vel fremdeles ikke det var UNGEN sin skyld? Å straffe barn for sine mødres synder, kan aldri bli riktig.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Ungen her ble ikke straffet.Barnet fikk være hos oss gjennom svangerskapet, samt lenge etter at barnet ble født. Moren satt på andre siden og gjorde tilværelsen vår helt uutholdelig.Jeg husker knapt at vi satt sammen og koste oss sammen med den nyfødte . Alt, absolutt alt dreide seg barna hans fra tidligere forhold. Mannen min sprang fra kontor til kontor, møter ,telefoner til alle døgnes tider..

Og som sagt , det endte ikke så bra.Far og barn har ingen kontakt lenger, noe jeg synes er synd. Spesielt er det synd at vårt felles barn ikke vil ha kontakt med sine halvsøsken.

Derfor ville jeg ikke gjort det om igjen.

[Ellevill]

Denne tråden blir bare merkeligere og merkeligere (og veldig trist) for hver nye stemor som skal forklare hvordan fars tidligere barn har ødelagt for den "nye" familien.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Denne tråden blir bare merkeligere og merkeligere (og veldig trist) for hver nye stemor som skal forklare hvordan fars tidligere barn har ødelagt for den "nye" familien.

du må ha meg unnskyldt , men om du sikter til meg, så var det vitterlig mor som ødela, så til de grader.!!!

stabarna ødela ikke for oss på noe vis. Vi hadde det bra, helt til tragedien var ett faktum.

...og det var faktisk ikke verken far eller barnas skyld...

Om biomor klarer å håndtere situasjonen, da er mye gjort og ting går greit.

[Sissan]

du må ha meg unnskyldt , men om du sikter til meg, så var det vitterlig mor som ødela, så til de grader.!!!

stabarna ødela ikke for oss på noe vis. Vi hadde det bra, helt til tragedien var ett faktum.

...og det var faktisk ikke verken far eller barnas skyld...

Om biomor klarer å håndtere situasjonen, da er mye gjort og ting går greit.

Jeg sier ikke at ikke moren i ditt tilfelle er fullstendig idiot, men det får da være måte på ansvarsfraskrivelse. Det er klart det er farens skyld også. Og at han aksepterer å ikke ha kontakt med barna sine er ihvertfall hans fordømte både ansvar og skyld.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Av en eller annen grunn kan han ikke ha kontakt med ungene...

De er forresten voksne nå.

[Sissan]

Av en eller annen grunn kan han ikke ha kontakt med ungene...

De er forresten voksne nå.

da er jo ihvertfall ikke moren et issue. Og de er vel fortsatt ungene hans?

[Gjest Gjest_gjest_*]

da er jo ihvertfall ikke moren et issue. Og de er vel fortsatt ungene hans?

Ungene hans er de, det vil de alltid være. Men han kjenner dem ikke lenger. Vet knapt hvor de bor.

At han fremdeles er oppegående er bare ett mirakel, og jeg og familien vil gjerne ha han rundt oss så lenge som mulig. Derfor er det blitt sånn. Han har hatt mange runder med seg selv ang dette, samt massevis av samtaler med fagpersonel. Disse er enig i denne beslutningen.

Saken har vært ekstrem og jeg unner ingen det vi har vært gjennom .

Heldigvis er det ikke mange slike tilfeller rundt om , men det er klart jeg er blitt kritisk til endel ift barnefordeling osv.

Ønsker TS lykke til , og om de voksne samarbeider så går det nok bra.

[Gjest Sobril]

Jentungen vår har en halvbror, og det har aldri vært snakk om at han skulle være mindre hos oss etter fødselen. Snarere tvert imot. Synes det var koselig, jeg, at pappa'n kunne være litt "kompis" med sønnen sin mens jeg var i ammetåka.

X-en til mannen min var forsåvidt såpass forståelsesfull at HUN foreslo litt annen fordeling osv. med det samme vi kom hjem (i tilfelle jeg skulle være sliten). Men, nei - gutten er da en del av familien han også, og er velkommen når det måtte være.

Det som imidlertid er litt "trist", for min del, er at når man får sitt eget barn og morsfølelsen våkner opp, så vet man hvem man umiddelbart hvem man er mest glad i. Jeg skulle ønske jeg var like glad i min stesønn som jeg er i min egen unge, men det er vel det han har sin egen mor til