Urimelig mot mine stebarn?

[nessi]

Veldig bra innlegg Eve Luna

[Holar]

Gratulerer med å ha blitt mor.

Det å bli foreldre er noe av det største som kan skje.

Selv ble jeg far igjen for noen år siden.

Min eldste døtre var da 10 og 12 år, noen år eldre enn dine stebarn.

Alikevel:

Min eldste datter fortalte meg ingenting om hva ho følte i tiden før fødselen. Greit nok, men jeg visste ikke at ho hadde begynt å slite mye. Hun hadde fått tanker om at pappa ikke lenger ville være glad i henne når han fikk et nytt barn.

Når jeg ringte min XCkone gjennom mange år, dvs barnas mor, så gav ho meg et tips om min datters tanker.

Gudsjelov for det!

For selvsagt inviterte jeg henne med på fødestua, ho fikk være der utenom besøkstiden, ho fikk lov til å bade babyen første gang eca.

Dette medførte selvsagt at min datter ikke lenger hadde noen vonde tanker, og at ho ble tett knyttet til både meg, babyen og min samboer.

Fordelen vi har pr.idag, er en fornøyd storesøster som gjerne kommer på besøk, som gjerne sitter barnevakt når stemor og pappa har behov for litt voksentid.

[Gjest Gjest_Harepus_*]

Veldig bra innlegg Eve Luna

Enig i det. Jeg har i utgangspunktet stor sympati for stemødre (og mødre) som ønsker ekstra "avlastning" pga omstendigheter som fødsel etc. Men det som kunne vært en småsak i dette tilfellet - hvis alle de voksne hadde håndtert det bedre - har virkelig utviklet seg til å bli noe helt annet. At far tar det opp synes jeg faktisk er i orden,

barna har det ikke vondt hos mor og det går fint an å fremstille det på en måte som ikke får barna til å føle seg avvist (jeg vet også om tilfeller hvor far og stemor stiller opp ekstra når det er mor som har fått en baby, så det kan gå begge veier), men hvis mor ikke vil, så har man ikke noe annet valg enn å respektere det. (Jeg selv hadde kanskje heller hørt med farmor og farfar, evt onkel eller tante om de kunne hatt barna på overnatting en av helgene.) For det er vel ikke mer enn 2-3 helger det er snakk om? At mor sier i fra til barnet, etter å ha sagt nei til far, er dårlig gjort, ikke minst på den måten hun tydeligvis har gjort det. Barnet trenger ikke den infoen! Og at far forventer at 8-åringen selv ordner opp i saken, er helt fjernt.. Hvis han vil ta vare på sitt gode forhold til barnet, så må han selv gjøre noe med det nå!

[kisskissbangbang]

Jeg har faktisk stor forståelse for det trådstarter her formidler. Har selv to sønner fra tidligere forhold og nå tre nye barn med min nåværende kone. Og det har ikke vært bare enkelt å kombinere de gamle barna med min nye familie.

Selv har jeg alltid vært av den mening at min nåværende familie skal komme først, sånn er det bare. Det er HER jeg er nå, det er HER livet mitt er knyttet til nå. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om mine sønner fra før. Jeg gjør det. Men min lojalitet må ligge hos min kone og våre barn. Ellers hadde ikke vår familie fungert. På et eller annet tidspunkt må en tillate seg å bevege seg videre i livet.

Nå sier jeg ikke at TS bør utelukke stebarna fra deres liv, men hvis hun og mannen har behov for å få være alene med sønnen en periode, for å styrke de tre som en fullverdig familie, så står det respekt av å være så ærlig. Og hun har min fulle forståelse.

:hakeslepp: !!

Er det mulig!?

[Harlekin]

Selvfølgelig må man ta alle i husstanden til etterretning når man tar avgjørelser, og dette var en familie på 4, ikke 2. Selv om man er sliten og har behov så bør man ha evnen til å sette seg inn i andres situasjon også.

Hva så om far bruker tid på ungene sine, de trenger også litt ekstra bekreftelse på at de er ønsket når far pluteslig fått en ny liten familie. Kanskje trenger de bekreftelsen i enda større grad enn om det var snakk om ett nytt helsøsken.

Om dette var gjort skikkelig, og diskutert på forhånd hadde det vært ok å begrense sammværet en liten periode. Måten dette er håndtert på er absolutt ikke OK, fra noen av partene.

Og det er jeg enig i. Men jeg synes far skal ta største byrden her.

Jeg synes og det er far og mor som har det største ansvaret men skal ikke stemor tenke på de andre barna i det hele tatt?

Joda, men jeg synes ikke det er krise at hun tenker mest på seg selv og babyen akkurat nå. Det er jo bare snakk om noen uker.

Det er godt du har sterke meninger, men jeg syns ikke de meningene henger på greip!

Starter man familie med noen som har forpliktelser fra før, ja da får man ta forpliktelsene på kjøpet. Klarer man ikke det, får man droppe hele forholdet! Så utrolig krevende er heller ikke en baby slik jeg ser det, at man ikke kan ha plass til de to barna som allerede er i familien!

Babyer KAN være utrolig krevende, de er like forskjellige som voksne. Og jeg sier ikke at det ikke skal være plass til de to andre barna, men jeg synes ikke man skal kreve at stemors fokus skal være på dem disse første ukene. Igjen, far og mor må på banen.

Ja, da får far ta den jobben da, ikke skyve den unna seg. Det handler alltid om hvordan man ordlegger seg og forklarer ting, og overfor barn er dette veldig viktig, og ikke minst overfor barn fra tidligere forhold.

Jeg er trebarnsmor og siden far fikk sin nye familie så har ikke barna hatt kontakt med han, nå har det gått et år og jeg har gitt opp å få far til å huske sine barn fra tidligere. Ungene har på en måte gitt opp de også men det er fortsatt perioder hvor de er fryktelig såre og noen ganger sinte. Jeg klarer ikke å "beskytte" far og finne på unnskyldninger lenger, så jeg nevner ikke far lenger. Det er utrolig vanskelig å finne de rette ordene når barna spør meg hvorfor pappa ikke vil se dem lenger.

Altså, jeg har ikke unnskyldt far i det hele tatt, tvertimot mener jeg det han som må ta ansvaret i situasjonen her.

[Gjest Gjest]

Det er godt du har sterke meninger, men jeg syns ikke de meningene henger på greip!

Starter man familie med noen som har forpliktelser fra før, ja da får man ta forpliktelsene på kjøpet. Klarer man ikke det, får man droppe hele forholdet! Så utrolig krevende er heller ikke en baby slik jeg ser det, at man ikke kan ha plass til de to barna som allerede er i familien!

Dette er jeg så enig med deg i!!

Det henger ikke på greip at barna som allerede er i familien skal bli skjøvet ut fordi det har kommet en ny baby. Ikke en gang for en liten stund og ikke selv om det skulle vise seg at den nye babyen er krevende og ikke selv om det er stemors førstefødte.

Jeg blir så inderlig rasende når jeg tenker på hva vi voksne påfører våre barn av unødvendige vonde følelser fordi vi ikke evner å være voksne.

Og det vil jeg faktisk påstå her: dette er veldig lite voksent gjort overfor 2 forsvarsløse barn som ikke kan gjøre annet enn å rette seg etter det de "voksne" bestemmer.

[Gjest Det er noe av det verste]

Dette er noe av det verste jeg har hørt. Stakkars barn, de hr jo fått en søt liten baby de er stolte av de også, du burde skamme deg somikke inkluderer søskenene til barnet ditt.

Når man velger en mann med barn fra før velger man en pakkeløsning, alle eller ingen.

[Gjest Gjest]

Jeg er helt , helt sjokkert !!

Det skulle ikke vært lov å behandle stebarn- egne barn på denne måten.

Stakkars, stakkars lille jente.

Hun har nok hatt mange tanker før babyen kom, om pappa er mer glad i den enn henne-og hva skjer?

Vet bare at da mine barn skulle få et søskenbarn for første gang - så lurte de på om besteforeldrene ville være like glad i dem eller bare bry seg om den lille. Besteforeldrene fikk vite dette, og passet på å ta seg mer av mine i denne perioden - for å vise dem ekstra at de betyr mye for dem og at de er like glade i alle.

DET gjorde underverket med tankene til barna - som var på alder med ts eldste stebarn.

Les svaret fra Holar - slik skal det gjøres rett.

For selvsagt inviterte jeg henne med på fødestua, ho fikk være der utenom besøkstiden, ho fikk lov til å bade babyen første gang eca.

Dette medførte selvsagt at min datter ikke lenger hadde noen vonde tanker, og at ho ble tett knyttet til både meg, babyen og min samboer.

Fordelen vi har pr.idag, er en fornøyd storesøster som gjerne kommer på besøk, som gjerne sitter barnevakt når stemor og pappa har behov for litt voksentid.

Prøv å inkluder jenta mer i stellet av den lille. La pappan bruke tid på henne. Si det er koselig at hun kommer innom.

La pappan og jenta gå på trilletur mens du kan hvile om du er så sliten.

Men etter ditt siste innlegg så virker det som du rett og slett vil ha et liv med mannen og DITT barn - med deres venner og uten HANS tidligere barn.

SKAM DEG !!

Ta deg selv i nakken, be jenta over og snakk ut med henne du og faren sammen.

det du gjør nå er å rasere farens forhold til sine egne barn -

var det dette du ville innerst inne?

[Sissan]

Kjære kjære mannen til TS.

Vær så snill å ta kontakt med din eldste datter i morgen, og inviter henne helt spesielt hjem til dere.

Vær så snill å fortell henne hvor viktig hun er for babyen, at babyen alltid kommer til å syns at hun er verdens fineste, morsomste og kuleste storesøster, og at du ønsker at hun blir godt kjent med den lille med en gang.

Vær så snill å la storesøster bade og kose og hjelpe å bytte bleier på den lille. Ta henne med ut på en trilletur med babyen, der hun triller vogna, så han kan sove, og fortell henne hvor viktig hun er, og hva hun gjorde da hun var så liten.

Så kan den nybakte moren slappe av og kanskje sove litt i mens.

[Gjest Gjest]

Kjære kjære mannen til TS.

Vær så snill å ta kontakt med din eldste datter i morgen, og inviter henne helt spesielt hjem til dere.

Vær så snill å fortell henne hvor viktig hun er for babyen, at babyen alltid kommer til å syns at hun er verdens fineste, morsomste og kuleste storesøster, og at du ønsker at hun blir godt kjent med den lille med en gang.

Vær så snill å la storesøster bade og kose og hjelpe å bytte bleier på den lille. Ta henne med ut på en trilletur med babyen, der hun triller vogna, så han kan sove, og fortell henne hvor viktig hun er, og hva hun gjorde da hun var så liten.

Så kan den nybakte moren slappe av og kanskje sove litt i mens.

God ide!

Men hvis pappaen tar med barna hjem for at den nybakte mor skal få enda mer å henge fingrene i, blir det feil i dette tilfellet. For mange av oss, biomødre og stemødre, har årene etterhvert gjort oss mer avslepne og trygge i morsrollen. La TS også få litt tid på seg, og glimrende forslag å la henne hvile mens far og storesøster passer på den lille!!!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Synes du er skikkelig urimelig, og er enig om moren til hans to første barn. Annenhver helg og hver onsdag er ikke ofte å få møte sin far!

Du er ganske egoistisk i dette tilfellet.

[Gjest annemor30]

Kanskje TS kan oppdatere oss?

[Gjest balla]

God ide!

Men hvis pappaen tar med barna hjem for at den nybakte mor skal få enda mer å henge fingrene i, blir det feil i dette tilfellet. For mange av oss, biomødre og stemødre, har årene etterhvert gjort oss mer avslepne og trygge i morsrollen. La TS også få litt tid på seg, og glimrende forslag å la henne hvile mens far og storesøster passer på den lille!!!

Veldig enig med sissan og gjest.Dette hadde jeg satt stor pris på når jeg var i samme situasjon!

[Gjest yojo]

Hadde vært ålreit om TS oppdaterte Kanskje hun har fått noen gode tips til hva hun kan gjøre At storesøster og far har babyen, mens mor slapper av er jo veldig bra, den sjansen hadde jeg benyttet meg av om jeg var nybakt mor for første gang

[Holar]

Kjære TS.

Dette er ikke et negativt innlegg mot deg.

Jeg kan forstå lysten og behovet for det du gjør her, men handlingen ansees tydligvis ikke som moralsk rett.

Når man flytter sammen med noen som har barn fra før, så blir man en del av en større familie.

Babyen din krever også sitt, akkurat som dine stebarn krever sitt.

Det er nok å gjøre, og man kan fort bli sliten.

Akkurat nå har du stebarn som har det virkelig vondt.

Prøv nå å tenk deg at det er din baby som har blitt fem år, og at du og din mann har flyttet fra hverandre.

La oss si at din mann har omsorgen for barnet.

Ville du ha nektet ditt barn å komme på besøk hvis du fikk ny baby med ny mann?

Mitt råd til deg og din mann er at dere tar kontakt med biomor.

Ta gjerne en liten hvit en, fortell at du har vært sliten og ikke har tenkt klart.

Inviter stebarna snarest. De trenger sin far, og de trenger å bli kjent med sitt nye søsken, ja de trenger sannsynligvis deg også. Tross alt så har de blitt kjent med deg, du er en stemor, en viktig person i deres liv.

Men vær også i dialog med biomor. Fortell gjerne at du er sliten, og spør om dere kan være litt fleksibele en stund framover.

Jeg ser at du har fått mye pepper her på KG.

Kan jeg stille et spørsmål til deg?

Hva sier dine venninner IRL om denne løsningen?

Endret 4. februar 2010 av Holar

[Gjest også stemor]

Fy søren for en vond tråd å lese...

Selv er jeg stemor til 3,og har et barn med deres far. Det å få en lillesøster var like stort for dem som, for oss som ble foreldre. Selvfølgelig var det mer slitsomt for meg når de var her den aller første tiden, men DET VISSTE JEG JO AT DET KOM TIL Å BLI. Man kan ikke velge bort barn i en slitsom periode!!!???

Her var det tvert imot sånn at de var her MER den første tiden, for at de også virkelig skulle få ta del i vårt nye vidunder. De er jo i største grad en del av familien, og de var i familien FØR lille nurket kom!!

Jeg har nesten vanskelig for å tro at dette er sant? Og når eldste stedatter nå reagerer negativt så velger dere å bare ignorere det fordi dere "heldigvis" har nok å tenke på for tiden? Dere burde skamme dere begge to.

Om datterens reaksjon er utifra at mor har ordlagt seg på feil måte kan så være, men det spiller ingen rolle. Jenta har det vondt, og det er fars oppgave å snakke med henne og inkludere henne.

Hjerteskjærende, og jeg håper virkelig ikke dette er noe mange barn opplever. Jeg kjenner meg i alle fall ikke igjen i denne stemoren.

[Gjest bbgd]

Når ting blir for vanskelig er det lett å melde seg ut. Å søke råd på kvinneguiden eller barnimagen er ofte mer skadelig enn behjelpelig. Den onde stemor steriotypien lever stort i samfunnet spesilet på nett. Det er selvfølgelig enkelte svar som er gode, men man må ofte tåle mange spark også noe som man ikke trenger når man allerde ligger litt nede. Leirbål er en her inne som jeg har fått fantastiske råd fra.

Hi du har et problem som er sammensatt og vanskelig. Håper du ikke gir opp søken etter løsningen på hvordan deres store familie skal kunne fungere. Alle fortjener et godt familie liv, du, stebarn, fellesbarn og mannen. ALt ansvaret ligger ikke hos deg, men alle de voksne har ansvar for å prøve å finne en god løsning. Selv var jeg i en situasjon hvor mannen ikke tok nok ansvar, biomor lagde mye bråk og alt for mye ble dyttet på meg uten at jeg hadde lov til å ha meninger, grenser, behov eller følelser. Som nybakt mor og stemor hadde jeg mange vonde tanker og følte meg maktesløs.

Tok opp alt med helsesøster og er evig takknemelig for støtten og forståelsen hun viste meg. Imotsettning til på nett fikk jeg ikke slengt slem sjalu stemor etter meg.Ingen av mine venniner eller familie kunne forstå meg heller da ingen av dem har vært stemødre. Gikk også til helsestajonspsykologen noe som var fantastisk godt han forstod meg og støtten jeg fikk var utrolig verdifull. Samtidig som han ga meg spesefikke råd som hjalp meg veldig. Mannen min og jeg gikk til han en stund og fikk hjelp. Hadde det ikke vært for den parterapien tror jeg vi ikke hadde vært sammen idag.

Siden innelegget ditt er formulert som et spørsmål velger jeg å tro at du ikke ønsker å være urimelig. Håper for jentene sin del at du er villig til å finne en bedre løsning enn det som ble nå. Som skissert av sissan kan far både inkludere jentene og avlaste deg.

[Gjest Gjest]

Ser ikke ut til at TS tør å svare mer.....

[CeeCee]

Jeg fikk mitt første barn for 2 uker siden sammen med verdens beste mann. Vi synes selvfølgelig det lille nurket er verdens fineste og er helt i lykkerus for tiden. Men er usikker omkring vårt samvær med mine stejenter.

Min sambo har to jenter fra et tidligere forhold, en på 8 og en på 3. Disse bor til daglig hos sin mor i samme by. De har standard samvær med far og er på besøk hos oss annenhver helg og hver onsdag. I tillegg er jentungen på 8 ganske ofte innom oss når det passer henne. Vi bor like ved skolen hennes så noen ganger kommer hun på døren hit etter skoletid og så kjører far henne hjem på kvelden.

Dette er i og for seg ok til vanlig, men etter at vår felles sønn ble født har jeg følt et behov for å få være sammen med med min mann og babyen alene også. Jeg føler det er viktig for oss å føle oss som en familie bare vi tre også, siden hans jenter ikke bor her fast. For meg er det å bli mor en helt ny opplevelse som jeg trenger å venne meg til, og har bruk for min manns støtte og hjelp så mye som mulig. Når hans jenter er her tar de selvsagt mye av tiden hans med tanke på leksehjelp, fritidsaktiviteter osv.

Min sambo har vist forståelse for at det jeg og vår sønn (og forsovet også han selv) har behov for akkurat nå er ro til å bli kjent med denne nye situasjonen og det å ha et lite barn sammen. Han har tatt opp med barnemor om vanlig samvær mellom jentene og oss kan utgå noen uker fremover. Dvs. at de selvsagt kan få komme over på besøk og se på babyen, men at de ikke er her helger og når de vil etter skoletid osv. Dette tok barnemor ille opp og mener vi er helt urimelige.

Noen tanker om dette? Kjenner jeg er sliten av dette, vil egentlig bare nyte denne første tiden sammen med min sønn. Er neimen ikke lett med denne dine/våre barn-situasjonen. Noen andre som har vært i lignende situasjon, hvordan løste du/dere dette?

Nybakt mamma

Jeg kjenner jeg blir riktig provosert av innlegget ditt! DU har valgt å få barn med en mann med barn fra tidligere forhold. Du visste hva du gikk til i.o.m. at dere har hatt jentene hos dere. Hvilket nek av en mann har du egentlig funnet deg som vil ekskludere sine egne barn i flere uker fremover??? Har du tenkt tanken om at en dag kan det være du som er i stemors situasjon? Mannen din kan finne seg ny dame og få barn med henne. Da er det være DU som får beskjed at gutten ikke er velkommen noen uker fordi det er et nytt barn i huset og de trenger "alenetid" men den lille. Det føles nok herlig for et stort mammahjerte!!?

Jeg tror du er et troll, for jeg kan aldri i livet tenke meg at det finnes nubakte mødre der ute med så lite empati...

[CeeCee]

Jeg har faktisk stor forståelse for det trådstarter her formidler. Har selv to sønner fra tidligere forhold og nå tre nye barn med min nåværende kone. Og det har ikke vært bare enkelt å kombinere de gamle barna med min nye familie.

Selv har jeg alltid vært av den mening at min nåværende familie skal komme først, sånn er det bare. Det er HER jeg er nå, det er HER livet mitt er knyttet til nå. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om mine sønner fra før. Jeg gjør det. Men min lojalitet må ligge hos min kone og våre barn. Ellers hadde ikke vår familie fungert. På et eller annet tidspunkt må en tillate seg å bevege seg videre i livet.

Nå sier jeg ikke at TS bør utelukke stebarna fra deres liv, men hvis hun og mannen har behov for å få være alene med sønnen en periode, for å styrke de tre som en fullverdig familie, så står det respekt av å være så ærlig. Og hun har min fulle forståelse.

Dine holdninger og verdier gjør meg kvalm! "De gamle barna" og "Min nye familie".... Lojaliteten din bør ligge hos barna dine, ALLE barna dine! Ditt eget kjøtt og blod! Man kan ikke "bevege seg videre i livet" og la "de gamle barna" ligge igjen som en del av fortiden. Du vil alltid være deres far, uansett! Men det må nok være bedre å ikke ha noen far, enn å ha en med slike holdninger og verdier. For dine "gamle barns" del håper jeg de ser hvilken egoist og dårlig far du er og bare heiser på skuldrene og vet at det ikke er noe å gjøre med det. Man kan desverre ikke velge sine foreldre...