Urimelig mot mine stebarn?

[Gjest Supermimz]

..

Ting har skjært seg litt ang. jentene til min sambo de seneste dagene. Barnemor har fortalt den eldste jentungen at hun ikke lenger er velkommen til oss, og presentert det hele på en feilaktig måte. Jentungen vil nå ikke snakke med sin far og dette synes far selvsagt er dumt. Men sånn er det. Han sier han vil la henne være i fred og håpe at hun skifter mening etterhvert som det kommer naturlig. Så får han heller treffe hun minste iblant.

..

Hjelp! Brems her! Denne jenta er jo såret! Vente og håpe på at hun skifter mening? Hun er et barn jo. Jeg hadde ringt og ordnet opp i dette med en gang..

[Gjest CookieMonster]

Fy fan og jeg blir provosert av deg ts. Med di holdningene du har, så burde ikke du heller hatt barn. Snakk om å være naiv, egoistisk og vanskelig! Stakkars jentene til samboeren din som har en slik far og et troll av en stemor! Hva skjer hvis du ender opp i samme situasjon som barnas biologiske mor? Hvordan hadde du følt det? Hvordan tror du barna dine hadde følt det?

Det er BARN det er snakk om her, og det må dere jammen meg ta hensyn til.

[Gjest Gjest]

Jeg blir kvalm.

Stakkars, stakkars barn som må gå igjennom ett liv slik jeg har måttet gjort.

Ett nytt barn, litt mindre samvær og til slutt ingen kontakt.

Det er slik det kommer til å ende.

Ts: du skulle virkelig aldri fått barn.

[Gjest CookieMonster]

Det er nesten så jeg håper at ts ender i samme situasjon som den biologiske moren, men med tanke på hennes barn så håper jeg det likevel ikke skjer.

[Gjest Gjest-stemor]

Fikk sjokk når du skrev innlegg nr 2 TS. Jeg kunne forstå følelsene dine i første innlegg, siden jeg har følt det samme litt selv. Men synes du var urimelig ja.

Når du i innlegg nr 2 sier at jenta ikke vil prate med faren og at dere lar situasjonen ligge. HERLIGHET!!!! er det virkelig mulig? En hver foreldre (skulel man tro) ville med en gang PÅ SEKUNDET ringt eller dratt for å prate med barnet å forklare at dette ikke var tilfellet og at hun var velkommen når som helst og at dere GLEDER dere til hun kommer....

Stakkars barn alle tre. Men sikkert værst for sønnen dere har fått som får slik egoistisk mor

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at en helt grunnleggende leksjon i empati er på sin plass. Trådstarter, prøv å sette deg i den andres sted. Ville du likt at din far skjøv deg unna på grunn av et nytt barn? Hvordan ville du som partner hatt det om din samboer skjøv dine barn fra et tidligere forhold vekk på grunn av et fellesbarn? Hva ville du synes om at dine barns far trakk seg unna akkurat i den perioden barna fikk et nytt søsken og mer enn noen gang trengte bekreftelse på at han er og blir faren deres uansett hva som skjer?

[Gjest Gjest_hei_*]

Noen som synes det er gøy å hause opp stemninga blandt mødre..? Jeg knekter å tro at det er sant.

[Brunhilde]

Jeg tenker at en helt grunnleggende leksjon i empati er på sin plass. Trådstarter, prøv å sette deg i den andres sted. Ville du likt at din far skjøv deg unna på grunn av et nytt barn? Hvordan ville du som partner hatt det om din samboer skjøv dine barn fra et tidligere forhold vekk på grunn av et fellesbarn? Hva ville du synes om at dine barns far trakk seg unna akkurat i den perioden barna fikk et nytt søsken og mer enn noen gang trengte bekreftelse på at han er og blir faren deres uansett hva som skjer?

Godt innlegg som sier det meste som sies bør!

TS; du er en egoistisk og lite empatisk person, og det er synd på stedøtrene dine som må forholde seg til deg og den vattpikken de tydeligvis har til far!

[Harlekin]

I utgangspunktet synes jeg ikke du var så forferdelig urimelig slik du fremstilte saken, men mannen din MÅ ta saken med datteren sin alvorlig!

[Sissan]

TS må være et forum-troll. Det kan ikke være mulig at noen tenker og agerer slik. Jeg håper ikke det.

[Chakoya]

Jeg kan ikke få sagt det nok at jeg er litt lei denne hetsingen eller hva nå enn jeg skal kalle det av et menneske som er ærlig med følelsene sine her i denne tråden. Det er skammelig og direkte flaut hvordan dere behandler et menneske som tør å være ærlig på det hun føler osv!

Man kan snakke til andre mennesker på en helt annen måte enn det som blir gjort her. Du burde aldri hatt barn…. Bitchy…… Egoistisk og lignende.

Hjelpes meg…. Hadde man gått inn til for eksempel en psykolog eller annet og åpnet seg der og fått det slengende i trynet hadde det sikkert vært mange som hadde hengt seg i tauet for lenge siden.

Ikke det at TS er i denne kategorien, men det må gå an å oppføre seg selv på et forum, og selv om man er anonym bak en data.

Mange av dere oppfatter dette som TS sier, føler og gjør som fullstendig grusomt. Og dere sitter med ¨verdens¨ enkleste svar på denne type oppgaver denne familien med ny baby og stefamilie skal gjennom. Men det riktige svaret her er at det finnes ingen fasit på hvordan man SKAL og ikke skal håndtere dette på riktig måte. Men det alvorligste i dette her synes jeg faktisk er den biologiske barnemoren som har fortelt en stor løgn til barna om at dem overhodet ikke er velkommen. For det er jo ikke det som er sannheten.

Denne moren som BRUKER barna som VÅPEN mot faren!

Jeg skrev tidligere i mitt svar også at bruker foreldrene denne situasjonen mot barna så er det klart det blir problematisk her. Den biologiske moren har i dette tilfelle prøvd å sette barnet imot sin egen familie, med å fortelle løgner som ikke er sant. Det er klart det blir oppstyr da.

Hadde ikke moren gjort dette, men derimot kunne ha satt seg ned og diskutert dette med både TS og mannen på en ordentlig måte hadde ikke ungene blitt stilt opp mot faren, ts og babyen på denne måten.

Da kunne man ha begynt å snakke om hva trenger barna…. Hva trenger babyen, hva trenger TS, hva trenger faren… Og diverse slike ting.

Så kunne man forsøkt å møtes på midten med en fin avtale som hadde vært fungerende for alle sammen. Og det er vel DET som bør være målet her. At alle kan være fornøyde med en avtale som kan være fungerende for alle. Her MÅ faktisk alle ledd både gi og ta litt. Barn som voksen. Jeg har og tidligere gitt forslag om eventuelle løsninger og andre har også kommet med løsninger hvor faren kan eventuelt gjøre litt andre ting… + også at han skal få tid til sin nye baby og den nybakte TS.

Men så kommer vi inn på dette når barnet nekter å snakke med faren sin.

Hva i all verden skal faren gjøre når moren sitter hjemme og presser på løgner på barna? Istedenfor å komme med krass kritikk osv… Hva med å komme med noen KONFLIKTLØSNINGER til hvordan kanskje faren kan gå frem i dette tilfellet når barnet ikke ønsker å snakke med sin far?

På hvilken måte kan denne faren komme i kontakt med barnet sitt igjen når moren sitter og forteller barnet løgner om at dem ikke ønsker besøk av barnet osv?

Jeg er ganske sikker på at faren i dette tilfelle også har prøvd å snakke MED sin datter om dette så godt han kan selv. Men jeg tenker: når et barn får servert slike løgner av opprinnelig mor på et fat av en omsorgsperson man skal kunne stole på, hva tenker dette barnet da?

Barnet må bli veldig forvirra, og ikke vite hva det skal forholde seg til.

Det blir også oppsatt på en lojalitetskonflikt ovenfor hvem man skal være lojal mot. Barna bor hos moren på fulltid, og vil muligens mest sannsynelig være mest lojal og trofast ovenfor henne siden det er der dem bor.

Det er også forskjellige oppfatninger av det å være en stefamilie.

Mange mener at kvinnen/mannen som kommer inn i en stefamilie er den som skal svelge dem fleste kamelene. Men en stefamilie er også nødt til å omstille seg det nye mennesket som skal komme inn i familien.

Som jeg sier så er alle nødt til å vise hensyn ovenfor hverandre, voksne og barn. Barn har sine behov og samme har voksne.

Dette kunne vært løst om alle gikk sammen i et møte og forklarte hverandre hva man hadde behov for, hvor ALLE behov ble inkludert. Både voksne og barn.

Jeg mener det er den biologiske moren først og fremst nå som har begått den alvorligste feilen av alle… Å fortelle barna løgner!!!

Ellers velger jeg å stå ved mitt innlegg som jeg har skrevet tidligere.

Ellers til Harlekin: Takk for det!

Er også enig med deg i at faren må ta dette alvorlig. Men det er sikkert ikke så lett når moren på andre siden sitter og river i barnet og forteller det løgner. Desverre.

[Harlekin]

Ellers til Harlekin: Takk for det!

Er også enig med deg i at faren må ta dette alvorlig. Men det er sikkert ikke så lett når moren på andre siden sitter og river i barnet og forteller det løgner. Desverre.

Jeg er så enig med deg, jeg er bare ikke like flink å se løsninger i denne saken. Helt utrolig som TS blir skjelt ut her, det er direkte mobbing. Jeg håper du, TS, klarer å overse den verste kritikken her, og samarbeide med far og biomor om å finne en løsning på dette, slik at ingen av barna eller du selv, som sikkert er sliten i barseltiden, blir skadelidende.

[Draum]

Det er ikke TS sine følelser som er problemet her, det har jo veldig mange sagt at de forstår. Det er hvordan man handler som er problemet her.

[Harlekin]

Det er ikke TS sine følelser som er problemet her, det har jo veldig mange sagt at de forstår. Det er hvordan man handler som er problemet her.

Ja, men det er usannsynlig mye drittslenging og utskjelling av TS. Det går an å få frem meningen sin og at man mener hun er urimelig uten personangrep.

[Draum]

Ja, det er jeg selvsagt enig med deg i. Synes en del har tendenser til å ta litt vel av når de uttrykker det de mener ja.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Nå vet vi jo ikke hva mor til jenta sier/ gjør da....

Har vært oppi en slik situasjon selv hvor moren gjorde alt hun kunne for å skape " ustemning" ...spesielt etter at vi fikk ett felles barn.

[Harlekin]

Ja, det er jeg selvsagt enig med deg i. Synes en del har tendenser til å ta litt vel av når de uttrykker det de mener ja.

Det er nok lettere å ta av for mye når man skriver på forum og er anonym enn i virkeligheten.

[Gjest Iah]

Men det riktige svaret her er at det finnes ingen fasit på hvordan man SKAL og ikke skal håndtere dette på riktig måte.

Det er helt riktig. Men jeg klarer ikke se at det i noe tilfelle vil være riktig å ekskludere særkullsbarna på den måten som beskrives her. Spesielt i det andre innlegget fra trådstarter!

[Gjest regine ii]

Jeg tviler ikke på at dette er en sann historie, og det sier egentlig aller mest om en utrolig lite empatisk FAR.

FAR har sagt til mor at han ikke ønsker at hans barn skal komme, fordi det har kommet ny baby i huset. Det har mor formidlet til den eldtste. MAn kan selvsagt diskutere hvor lurt det er - men hvorfor iallverden skal mor skåne far ved IKKE å snakke sant om hvorofr ungenen ikke lenger er velkommen hos far?

Så blir resultatet at 8-åringen ikke VIL ha kontakt med faren. Hva gjør far da? INGENTING - han bare venter på at BARNET skal ta til fornuften ??????

Jeg har ikke ord - det er faktisk ikke BARNET som skal ta ansvar i denne situasjonen, men faren!!!

At stemor understøtter mannen i sin oppførsel mot sine egne barn sier mye om henne - men bottom line er fortsatt at det er FAR sitt ansvar.

Stakkars barn!

[karisjima]

!

Jeg skrev tidligere i mitt svar også at bruker foreldrene denne situasjonen mot barna så er det klart det blir problematisk her. Den biologiske moren har i dette tilfelle prøvd å sette barnet imot sin egen familie, med å fortelle løgner som ikke er sant. Det er klart det blir oppstyr da.

Hadde ikke moren gjort dette, men derimot kunne ha satt seg ned og diskutert dette med både TS og mannen på en ordentlig måte hadde ikke ungene blitt stilt opp mot faren, ts og babyen på denne måten.

Da kunne man ha begynt å snakke om hva trenger barna…. Hva trenger babyen, hva trenger TS, hva trenger faren… Og diverse slike ting.

Så kunne man forsøkt å møtes på midten med en fin avtale som hadde vært fungerende for alle sammen. Og det er vel DET som bør være målet her. At alle kan være fornøyde med en avtale som kan være fungerende for alle. Her MÅ faktisk alle ledd både gi og ta litt. Barn som voksen. Jeg har og tidligere gitt forslag om eventuelle løsninger og andre har også kommet med løsninger hvor faren kan eventuelt gjøre litt andre ting… + også at han skal få tid til sin nye baby og den nybakte TS.

Men så kommer vi inn på dette når barnet nekter å snakke med faren sin.

Hva i all verden skal faren gjøre når moren sitter hjemme og presser på løgner på barna? Istedenfor å komme med krass kritikk osv… Hva med å komme med noen KONFLIKTLØSNINGER til hvordan kanskje faren kan gå frem i dette tilfellet når barnet ikke ønsker å snakke med sin far?

På hvilken måte kan denne faren komme i kontakt med barnet sitt igjen når moren sitter og forteller barnet løgner om at dem ikke ønsker besøk av barnet osv?

Jeg er ganske sikker på at faren i dette tilfelle også har prøvd å snakke MED sin datter om dette så godt han kan selv. Men jeg tenker: når et barn får servert slike løgner av opprinnelig mor på et fat av en omsorgsperson man skal kunne stole på, hva tenker dette barnet da?

Barnet må bli veldig forvirra, og ikke vite hva det skal forholde seg til.

Det blir også oppsatt på en lojalitetskonflikt ovenfor hvem man skal være lojal mot. Barna bor hos moren på fulltid, og vil muligens mest sannsynelig være mest lojal og trofast ovenfor henne siden det er der dem bor.

Det er også forskjellige oppfatninger av det å være en stefamilie.

Mange mener at kvinnen/mannen som kommer inn i en stefamilie er den som skal svelge dem fleste kamelene. Men en stefamilie er også nødt til å omstille seg det nye mennesket som skal komme inn i familien.

Som jeg sier så er alle nødt til å vise hensyn ovenfor hverandre, voksne og barn. Barn har sine behov og samme har voksne.

Dette kunne vært løst om alle gikk sammen i et møte og forklarte hverandre hva man hadde behov for, hvor ALLE behov ble inkludert. Både voksne og barn.

Jeg mener det er den biologiske moren først og fremst nå som har begått den alvorligste feilen av alle… Å fortelle barna løgner!!!

Ellers velger jeg å stå ved mitt innlegg som jeg har skrevet tidligere.

På hvilken måte har barnas mor servert løgner? Vet du hva hun har sagt?

For alt vi vet så har hun sagt at faren og "stemor" er slitene og ikke ønsker besøk av jentene. Det er jo ikke løgn. Kanskje hun har sagt at far og "stemor" synes at babyen er viktigere enn dem. Og det er jo ikke løgn. Uansett måten det ble sagt på så vil ei jente på 8 år føle det som avvisning fra far og "stemor".

Selv når det er sagt, så burde moren ha overlatt samtalen om "intet besøk hos far" til far. Det er hans og hans samboer(kone?) som ønsker å avvikle samværet for en periode, derfor er det deres ansvar og formidle det på en så god måte som mulig. Men så tafatt som denne faren høres ut så tviler jeg ikke på at han har med vite og viljen overlatt det ansvaret til moren. (Men det vet jeg på samme grunnlag som du vet at moren har servert løgner)