Urimelig mot mine stebarn?

[Gjest Gjest]

Jeg synes du er urimelig. Husk at barna han har fra før har et grunnleggende behov for å føle seg verdsatt av faren og likeverdig med det nye barnet, og at dette er en ny og sårbar situasjon for dem også.

(i den andre tråden om stebarn/nye barn og ferie er jeg mer på linje med stemoren dersom situasjonen forøvrig er harmonisk, men det du skisserer tror jeg ikke er bra for en slik harmoni...)

[Gjest Vilma]

Du er urimelig!!!!!!

Barna bør få komme til avtalt samvær, men å få slutt på at den eldste kommer når hun vil det kan og bør dere.

Fordi? Er det ikke hjemmet hennes også? Jeg synes det er helt absurd at unger er på besøk hos sine egne foreldre, og skal ha avsatte tider det er ok og ikke.

Jeg kunne aldri vært sammen med en person som så på sine stebarn som "besøkende".

[Gjest yojo]

Jeg fikk mitt første barn for 2 uker siden sammen med verdens beste mann. Vi synes selvfølgelig det lille nurket er verdens fineste og er helt i lykkerus for tiden. Men er usikker omkring vårt samvær med mine stejenter.

Min sambo har to jenter fra et tidligere forhold, en på 8 og en på 3. Disse bor til daglig hos sin mor i samme by. De har standard samvær med far og er på besøk hos oss annenhver helg og hver onsdag. I tillegg er jentungen på 8 ganske ofte innom oss når det passer henne. Vi bor like ved skolen hennes så noen ganger kommer hun på døren hit etter skoletid og så kjører far henne hjem på kvelden.

Dette er i og for seg ok til vanlig, men etter at vår felles sønn ble født har jeg følt et behov for å få være sammen med med min mann og babyen alene også. Jeg føler det er viktig for oss å føle oss som en familie bare vi tre også, siden hans jenter ikke bor her fast. For meg er det å bli mor en helt ny opplevelse som jeg trenger å venne meg til, og har bruk for min manns støtte og hjelp så mye som mulig. Når hans jenter er her tar de selvsagt mye av tiden hans med tanke på leksehjelp, fritidsaktiviteter osv.

Min sambo har vist forståelse for at det jeg og vår sønn (og forsovet også han selv) har behov for akkurat nå er ro til å bli kjent med denne nye situasjonen og det å ha et lite barn sammen. Han har tatt opp med barnemor om vanlig samvær mellom jentene og oss kan utgå noen uker fremover. Dvs. at de selvsagt kan få komme over på besøk og se på babyen, men at de ikke er her helger og når de vil etter skoletid osv. Dette tok barnemor ille opp og mener vi er helt urimelige.

Noen tanker om dette? Kjenner jeg er sliten av dette, vil egentlig bare nyte denne første tiden sammen med min sønn. Er neimen ikke lett med denne dine/våre barn-situasjonen. Noen andre som har vært i lignende situasjon, hvordan løste du/dere dette?

Nybakt mamma

Skjerp deg, det mener jeg! Stebarna var der før du kom inn i bildet, og nå kan de ikke få være hos dere annenhver helg og en onsdag i uken?! Skjønner godt at mor til de jentene ble irritert.

Dere har MYE tid sammen dere 3.

[Draum]

Fordi? Er det ikke hjemmet hennes også? Jeg synes det er helt absurd at unger er på besøk hos sine egne foreldre, og skal ha avsatte tider det er ok og ikke.

Jeg kunne aldri vært sammen med en person som så på sine stebarn som "besøkende".

Dette er jeg enig i. Samtidig som jeg ville dumpet mannen min om han faktisk gikk med på å spørre særkullsbarnas mor om man kan avlyse samværet en stund fremover. Herlighet for en dott.

[Gjest Gjest]

Hvis du virkelig ønsker å bli stemoren from hell, så bare kjør på

[Fluffe]

som alle andre sier...du er urimelig og ganske egoistisk.Du bør endre holdningen din fort ellers kommer disse eldre barna til å få ett ganske negativt syn på deg som holder de unna faren sin. Disse barna viste du om før du ble gravid. Du har ganske mange dager fri fra disse ungene og da bør du virkelig klare å ha noen dager med din mans barn også. alt handler ikke om deg selv om du akuratt har fått unge.

Endret 31. januar 2010 av estella87

[LineGourmet]

Jøss, her var det sannelig mye pepper..

Det jeg hører ts sier er at det blir litt slitsomt med disse impulsive besøkene hele tiden. Og jeg forsto henne slik at det var det hun ønsket å kutte ned på - ikke de faste besøkene.

Jeg har verken erfaring med egne barn eller andres barn, men jeg kan godt forstå at hun har et behov for å knytte ekstra bånd med sin egen lille og mannen - de tre. Selv om hun har det behovet så er hun da ikke stemoren from hell!?

Kanskje ts og mannen kan sette seg ned og snakke skikkelig med hverandre og eventuelt avtale visse ettermiddager som er for kun de 3. Og at det da ikke passer med impulsive besøk akkurat de dagene?

Lykke til ts

[Gjest Piia]

Dere er ikke en familie på 3.

Dere er en familie på 5.

Så enkelt og så vanskelig.

Hvordan ville dette bli løst dersom de to eldste også var deres felles barn? Skulle de også bli sendt vekk for at du, far og yngstemann skulle få føle dere som en familie på 3?

Du må rett og slett arbeide med holdningene dine. Forhåpentligvis går det greiere når ammetåka har letta.

[Gjest Gjest]

Jøss, her var det sannelig mye pepper..

Det jeg hører ts sier er at det blir litt slitsomt med disse impulsive besøkene hele tiden. Og jeg forsto henne slik at det var det hun ønsket å kutte ned på - ikke de faste besøkene.

Jeg har verken erfaring med egne barn eller andres barn, men jeg kan godt forstå at hun har et behov for å knytte ekstra bånd med sin egen lille og mannen - de tre. Selv om hun har det behovet så er hun da ikke stemoren from hell!?

Kanskje ts og mannen kan sette seg ned og snakke skikkelig med hverandre og eventuelt avtale visse ettermiddager som er for kun de 3. Og at det da ikke passer med impulsive besøk akkurat de dagene?

Lykke til ts

Kan man virkelig si til sine egne barn at det ikke passer at de kommer på middag?

[Gjest Gjest]

Og slik er stort sett sannheten hele veien. Jeg har til gode å møte en kvinne som er ærlig ang. barna mannen har fra før.

[Siiw]

Jeg blir lei meg på barna sine vegne, som har en sånn bitchy stemor...! at du kan tenke sånn, og mannen din hadde disse barna før du var i tanke hans! og du burde tenkt på dette før du ble gravid og mens du var gravid! .

Jeg og broren min hadde en stemor fra helv***

Broren min kom på besøk i ferier og gledet seg og se faren sin. men hun nektet han og se pappa, og at han skulle få se pappa når han var på ferie på ''hjemplassen'' å dette skreik hun til han mens pappa var på jobb. og til slutt nektet han og komme på besøk. og har et utrolig dårlig forhold til pappa idag...

Men trenger jo ikke og gi deg tips jeg for du er jo godt på vei til å ødlegge barna hannes..!

Jeg skal være enig i at dere kan begrense besøket til hun eldste for det kan fort bli urettferdig for hun minste...

Endret 31. januar 2010 av Siiw

[Siiw]

Og om du vill ha tid med sønnen og mannen din, så burde du heller sitte med barn og mann i sofaen og knytte bånd,?? . og ikke på kvinneguiden...

[LilleBille]

Jøss, her var det sannelig mye pepper..

Det jeg hører ts sier er at det blir litt slitsomt med disse impulsive besøkene hele tiden. Og jeg forsto henne slik at det var det hun ønsket å kutte ned på - ikke de faste besøkene.

Det var snakk om både avtalt samvær og impulsivt besøk ...

Han har tatt opp med barnemor om vanlig samvær mellom jentene og oss kan utgå noen uker fremover. Dvs. at de selvsagt kan få komme over på besøk og se på babyen, men at de ikke er her helger og når de vil etter skoletid osv. Dette tok barnemor ille opp og mener vi er helt urimelige.

[Gjest Også stemor]

Jøss, her var det sannelig mye pepper..

Det jeg hører ts sier er at det blir litt slitsomt med disse impulsive besøkene hele tiden. Og jeg forsto henne slik at det var det hun ønsket å kutte ned på - ikke de faste besøkene.

For det første; ungene er ikke på besøk, de er hjemme hos sin far!

Når det gjelder hva ts ønsker, skriver hun jo selv "Han har tatt opp med barnemor om vanlig samvær mellom jentene og oss kan utgå noen uker fremover."

Stort mer tydelig kan det ikke sies. Og det er _stygt_ i mine øyne å nekte et barn å komme hjem til sin far. Javisst er det mer slitsomt med 3 barn enn med 1, men søsken kan også være til hjelp og støtte. Dersom ts ikke ønsker at barnet skal ha søsknene der, bør hun kanskje vurdere å flytte for seg selv!

[Alvina]

Dere er ikke en familie på 3.

Dere er en familie på 5.

Så enkelt og så vanskelig.

Hvordan ville dette bli løst dersom de to eldste også var deres felles barn? Skulle de også bli sendt vekk for at du, far og yngstemann skulle få føle dere som en familie på 3?

Du må rett og slett arbeide med holdningene dine. Forhåpentligvis går det greiere når ammetåka har letta.

Min eks fikk barn med en ny og de forlovet seg. Hun inkluderte vårt barn, som da ble hennes bonusbarn. Jeg tok det som en selvfølge, men ser jo at jeg bør sende henne blomster i dag etter å ha lest denne tråden.

Bonusbarnet skaffet henne masse ekstrajobb, bade to barn osv., det er noe jeg vet fordi hun har fortalt det til meg, og det var ikke hun som sviktet og ikke ga tid til barna, men mannen som tok alt for gitt.

Grunnen til at jeg fikk kontakt med henne, var fordi hun lurte på om hun begynte å klikke helt når han behandlet henne dårlig. Nei, sa jeg, da er vi i tilfelle to om det.

Det er sikkert lett å rette kanoner mot bonusbarna hvis mannen er fraværende, men jeg har ikke opplevd det. Når bonusmamma fødte, fikk hun/de velge selv når de var klar for besøk, så jeg synes man kan ta hensyn, men hvis faste rutiner er etablert, vet jeg ikke. Jeg har aldri hatt bonusbarn selv, det tilsier at det er vanskelig å gi et objektivt svar.

Dialog mellom far og mor, det er jo faren som har ansvaret for det. Gi han beskjed om at du føler for alenetid sånn nå rett etter fødselen, og be han prate med moren til dine bonusbarn.

Alt ordner seg, men det er viktig å være åpen uten å angripe andre.

[Kosemose]

Min sambo har vist forståelse for at det jeg og vår sønn (og forsovet også han selv) har behov for akkurat nå er ro til å bli kjent med denne nye situasjonen og det å ha et lite barn sammen. Han har tatt opp med barnemor om vanlig samvær mellom jentene og oss kan utgå noen uker fremover. Dvs. at de selvsagt kan få komme over på besøk og se på babyen, men at de ikke er her helger og når de vil etter skoletid osv. Dette tok barnemor ille opp og mener vi er helt urimelige.

Noen tanker om dette? Kjenner jeg er sliten av dette, vil egentlig bare nyte denne første tiden sammen med min sønn. Er neimen ikke lett med denne dine/våre barn-situasjonen.

Jøss, her var det sannelig mye pepper..

Det jeg hører ts sier er at det blir litt slitsomt med disse impulsive besøkene hele tiden. Og jeg forsto henne slik at det var det hun ønsket å kutte ned på - ikke de faste besøkene.

Hun har bedt mannen sin si fra seg samværet med 2 av sine 3 barn framover. TS, jeg kan forstå at du har lyst til å bare være sammen med mannen din og barnet ditt. Men det livet du har valgt er ikke slik. Du har valgt et liv som innebærer 2 jenter som skal være så mye sammen med pappan sin som mulig. Kanskje de flytter inn hos dere en vakker dag, kanskje de står på døra hver eneste ettermmiddag begge to om et par år. Dette er det livet du har valgt.

Og en annen ting; jeg skjønner ikke at du ikke skal kunne knytte bånd til den nye babyen selv om åtteåringen dukker opp et par timer. Er du sjalu på mannen din sine barn eller?

[The Kitten]

Jeg synes du er veldig urimelig. Det er ikke stebarna dine som har valgt å bli halvsøsken, det er du og din mann som har valgt å bli foreldre. Skulle ikke de få komme på besøk som normalt og fremdeles føle at de er en del av familien?

[Skyld]

En grei tanke å tenke ts, men at du får deg til å sette tanken ut i live er bare helt for jævli egoistisk Han har 3 barn, ikke 1, noe som vil si at din familie betso av 4 og nå 5. Det burde du ha vist for lenge siden.

[Gjest CookieMonster]

Når ts leser svarene her, så håper jeg hun tar til vettet. Synes syns på henne som har fått barn med en mann som i mine øyne kanskje ikke burde vært far. Ts sine holdninger er også sjokkerende, håper hun ser hvor utrolig egoistisk hun er. Når man er foreldre så må barna komme først, regner med hun etterhvert skjønner det nå som hun har blitt mor. Får i hvertfall håpe det..

[Chakoya]

Jeg synes TS for unødvendig mye pepper her fordi hun er åpen om sine følelser og sine handlinger.

Det hjelper lite for TS i den situasjonen hun er i å peppre henne med person angripende ord som egositisk, bitcy osv i disse baner det blir gjort.

Man MÅ huske på og forstå at dette er NORMALE følelser, og ikke unormal. TS er ikke unormal.

I midlertid så kan jeg forstå TS sine tanker veldig godt. Jeg tenker først og fremst på den moren som fikk barn med den samme mannen hvor dem fikk tid til å nyte noe som var ens litt eget.

Det er også kjent at for mange stemødre at man ikke kjenner det samme 100% for stebarna som man gjør ovenfor sine egne barn.

I en stefamilie hvor stemor får sitt eget barn vil hun gjerne ha tid til å nyte tiden om hvordan det er å være mor for første gang.

Dette er noe helt spesielt noe, en milepæl og stort vendepunkt..

Spørsmål som kan spørres etter barnet er født er for eksempel hva som skjer med samlivet, livet, tiden og rutinene.

Etter fødselen skjer det mye rart i kroppen til den som har født både fysisk og psykisk.

Dessuten dette barnet gjør om rutinene, tidene osv som familien er vant til både med og uten stebarna.

Det å kunne føle å få glede over uten innblandelse fra stebarna tror jeg også i mange tilfeller er helt normalt.

Dette tror jeg ofte er et savn hos mange damer som involverer seg med menn som har barn fra før da særlig dem som ikke har barn fra før av.

På mange måter forstår jeg at stebarna også ønsker å ta del i det nye barnet, dems nye søsken.

Men på en annen side så er det viktig å ta hensyn til den nybakte moren sin fysiske og psykiske helse.

Samt det nye barnet som er kommet til verden.

Jeg synes og en nybakt mor skal få tid til å bli kjent med dem nye omgivelsene, faren også, og det nye barnet.

For det nye barnet er det moren og faren som er den viktigste den aller aller første tiden.

Jeg tenker og i denne perioden når man har fått et nytt barn er det viktig med ro.

Det kan være slitsomt for en nybakt mor å oppleve hyppige besøk her og der. Den biologiske moren til stebarna har hovedomsorgen for barna.

I den aller første tiden for TS som nybakt mor synes jeg TS burde ha krav på å få litt fred hun også selv om stebarna er en del av bildet. Det kan være en liten periode hvor barna ikke er så veldig mye innom på hyppige besøk osv.

TS , faren og barnet trenger tid til og omstille seg det nye som har skjedd og bli kjent med det nye! Etter hvert når dette har kommet seg litt til så kan ting fortsette litt som før.

Stebarna kan bli involvert mer og mer etter hvert.

Jeg tror også barna vil forstå dette at TS er sliten etter fødselen. I kroppen og i sinnet.

Det er mye som har skjedd og ting trenger ikke gå i en full fart slik ting har gjort tidligere.

Det betyr ikke at man ikke kan treffe barna sine i denne perioden. Men at dem ikke trenger å være der i flere timer slik dem kanskje har gjort ellers.

Forslag til samværsplan kan man jo ordne seg imellom i denne perioden.

Dette betyr heller ikke at stebarna blir glemt i denne perioden, men at vi gir TS, babyen og faren litt ro og fred til å omstille seg til en ny og spennende periode. Det er under dems hus og tak babyen kommer til å bo. Stebarna bor jo tross alt ikke der, dem bor hos sin mor.

Jeg synes IKKE TS er urimelig som ber om litt ro, forståelse av at hun nå er blitt en mor… Og får tid til å glede seg over denne tiden litt alene med faren til barnet.

Dette ville jeg sett på som helt normalt.

Det er godt mulig dere andre er VELDIG uenig med meg. Men det får så være.

Jeg synes TS sin fysiske og psykiske helse er ekstremt viktig i denne perioden hvor hun har fått en ny baby.

Hun kan også ha en del hormonelle forandringer i kroppen sin som er vanskelig å hanskes med.

Man skal få ro og fred den tiden.

Om det er snakk om 1-2-3 uker for å få litt ro…. Så synes jeg hun skal få det. Jeg synes det er dessuten trist at TS ikke får forståelse for dette når hun har nettopp gjennomgått en fødsel. TS er tross alt i barseltiden.

Litt informasjon om barseltiden - hormonelle og psykiske forandringer :

Det er en stor omveltning å få barn. Mor og far skal tilpasse seg sin nye rolle som foreldre, og barnet skal tilpasse seg et liv utenfor mors kropp.

Det er derfor vanlig med følelsesmessig turbulens den første tiden med et nytt barn. Ammingen skal etableres og krever mye. Ofte blir det lite søvn.

Mor opplever seg ofte som uvanlig sårbar, det er kort vei mellom latter og tårer, og hun føler seg fort varm og svett. Dette er vanlige reaksjoner på de følelsesmessige og hormonelle forandringene som skjer etter en fødsel.

Mer om barseltiden kan leses om her.

Andre ting:

Kom i form etter fødselen

Tiden etter fødselen - babyverden.no