Femininitet og kvinneideal her til lands

[Gjest SmallTalk]

Denne holdningen er et nakkeskudd for et hvert romantisk forhold.

Jeg grøsser ved tanken på hva denne steile, kompromissløse og aggressive holdningen vil føre til av konflikter i et kjærlighetsforhold. *grøss*

Tja... Det var dine ord. Jeg har vært i et svært så romantisk forhold i 5,5 år nå, og har så langt ikke skremt vekk samboeren. Selv om jeg ikke finner meg i hva som helst, så er ikke det det samme som at jeg er steil, kompromissløs og agressiv. Men i et forhold så er man faktisk 2 personer, og da må man ta hensyn til hverandre. Hadde det vært opp til samboeren min, så hadde vi fortsatt hatt en 30 år gammel, arvet sofa, spist grandis til middag 5 dager i uka, drukkket 3 liter cola hver dag og hatt på fotball dagen lang. Noen ganger må man nærmest legge ned veto mot enkelte ting.

Dessuten så er den setningen tatt ut av sammenheng. Hadde du lest litt nøye så hadde du sett at det var et motsvar til Brutal_Mann om at kvinner skal være underdanige i jobbsammenheng, og at mennene skal være dominante, og at da tok et eksempel om hvordan ting fungerer på min arbeidsplass. Der nytter det kort og greit ikke å være underdanig.

Det kan være stor forskjell på hvordan folk er privat og i jobbsamenheng. Men jeg skjønner at jeg er miljøskadet. Jeg kommer fra en familie med sterke og handlekraftige kvinner, og merkelig nok så er ingen av disse skilt. Noen av de har vært gift med samme mann i over 50 år.

[Gjest gamle tider]

Konklusjon:

Som norsk mann må man finne seg en kvinne i alderen 16-22 år, som man så må passe på, slik at hun ikke blir ødelagt av feministene.

Får feministene herje med ungjenters sinn for lenge får de etter hvert rare vrangforestillinger i hodet sitt, som f.eks. at kvinner på 50-tallet jevnt over ble undertrykket, at det er mannssjåvinisme å forvente at kvinner bedriver husarbeid (og faktisk trives med det) osv.

Hovedårsaken til at jeg vender blikket mot øst-Europa er ikke det utseendemessige ved kvinnene der (selv om det er en fin bonus), det er de flotte, tradisjonelle og feminine holdningene og verdisynet til jentene der borte.

Min mor var husmor på 60-tallet og likte ikke husarbeide, men måtte gjøre det likevel. Hennes mor syns husarbeide var greit nok, men mors tante syntes det var utrolig kjedelig. De gjorde husarbeide fordi de måtte, selv min farmor syns det er utrolig deilig med en samboer som deltar i gulvvasken og andre ting i huset, hun sier at hun aldri vil tilbake til sånn som det var før hun ble enke.

Så det ligger ikke til kvinner generelt å synes at husarbeide er hyggelig, det er noe som må gjøres. Noen trives med det mens andre gjør det fordi de trives med resultatet av husarbeidet.

[Gjest fordommer]

Det kan være stor forskjell på hvordan folk er privat og i jobbsamenheng. Men jeg skjønner at jeg er miljøskadet. Jeg kommer fra en familie med sterke og handlekraftige kvinner, og merkelig nok så er ingen av disse skilt. Noen av de har vært gift med samme mann i over 50 år.

Å nei, det kan ikke stemme, dette er noe du finner opp. For alle vet jo at det ikke går an, jf. en mann hvis navn jeg ikke skal nevne.

Noen menn later til å tro at det holder at en kvinne søker på hvilken som helst jobb så vil hun få den der det er kjønnskvotering, uansett hvor lite utdanning kvinnen har så lenge det er kun en kvinne som søker. Hun trenger ikke ha relevant erfaring, bakgrunn eller utdanning, det holder at hun er kvinne.

[Gjest andre tider]

Nå tenker du på de kvinnene i den høyere del av middelklassen samt overklassen, min manns bestemor hadde 11 barn og var plassert i arbeiderklassen. Jeg har sett bilder fra den tiden og der var det ikke mye rom for sminke, høye hæler osv. Det gikk i hverdagskjole og forkle, mens hun vasket klær i elva og gjorde husarbeid. Så det var store individuelle forskjeller i "gamle" dager og det skyldtes oftest hvilken klasse de var plassert i.

Men bevares, jeg syns jo damene i Poirotfilmene er fantastisk vakre og med de nydelige klærne. Men det er gjerne overklassen som blir presentert i de filmene og ikke representativt for hele befolkningen.

Og min farmor og mannen drev en gård og det var kun til fest at hun sminket seg og pyntet seg, samt gikk i høye hæler. Hun gikk i kjole, men det var jo fordi det ikke var vanlig at damer gikk i bukser den gangen.

[Gjest Illiya]

Her hvor jeg bor, er det flere russiske kvinner, som alle kom hit i voksen alder. Ingen av dem er typisk feminine, og alle har egne karrierer.

Noen av dem er svært vellykkede i næringslivet, og har liten interesse for husarbeid og hjemmeliv. De har da knapt nok tid til å være hjemme.

De fleste av dem er friluftsdamer, og går ofte kledd i turklær (inkludert de som er aktive i næringslivet).

Jeg har knapt nok sett dem i skjørt og høye hæler noen gang.

Så sånn sett kjenner jeg ikke igjen de russiske damene her i forhold til det som presenteres i denne og andre tråder.

Så har vi et par damer fra øst-europa. Den ene er veldig spinkel og feminin i utseende, men hun tar ikke særlig godt vare på det. Er vakker, men sminker seg aldri, steller seg lite. Den andre er det ikke noe spesielt med, hun er som norske damer.

Jeg tror mange av dere menn som drømmer om ei perfekt dame fra russland eller øst-europa, har litt for høye forventninger og et urealistisk bilde av hvordan de "alle" er. Rett og slett. Og hvorfor sitter de fleste her inne og drømmer enda? Synes noen av dere har gjort det lenge nå....er det ikke på tide å gjøre noe med det? Finne drømmedama, istedet for å bare snakke om det?

[aline]

Mine idealer som kvinne og kjærste må jeg nok egentlig si er kvinnene på 30- 40- og 50-tallet. Selvfølgelig kan det hende jeg lever langt inne i min egen lille filmverdenboble, men jeg syns det kan se ut til at kvinnene før i tiden var mye flinkere til å være feminine enn det vi er i dag. Dessuten mye mer oppofrene ovenfor mann og familie.

De kvinnene vi ser på film fra disse tidsepokene, var alltid lekkert kledd ja, og sminket, og stæsjet og med håret på rett plass. Håret trengte de forøvrig ikke stelle hver dag, for det var så godt spikret fast med hårnåler, spray og brødskalk inni at de sov med det slik det var. Så når de stod opp, var håret allerede fiks ferdig. Min tante var en av dem, hun stelte aldri sitt hår selv, det ble kun gjort noe med hos frisøren. Men så hadde de penger til at hun gikk til frisøren og fikk vasket håret hver uke også da.

Det er nok en ganske stor forskjell på hva som var gjengse hos alle på den tiden, og på det du ser på film, så en liten filmverdeboble, vil jeg nok tro du lever i dersom du tror på at alle så slik ut på den tiden.

At kvinnene var mer opptatt av mann og familie er vel egentlig en selvfølge, siden kvinnen ikke var økonomisk selvstendig stort sett og var totalt avhengig av en mann for å kunne få barn og familie. En kvinne uten mann, på den tiden, ble en gammel jomfru og var sett ned på på alle vis, DET var ingenting å trakte etter. Så da måtte de i mye større grad please mannen, som var den som hadde jobb og som skaffet penger. Du ser det samme i endel fattige land i dag også, der kvinnene er totalt underlagt mannen fordi de ikke klarer seg økonomisk uten, så du trenger ikke se tilbake i tid for det.

Det forøvrig jeg setter pris på, som en voksen kvinne i 2009, er at jeg IKKE trenger å være en mann underdannig! Det at jeg helt fint klarer å leve ett godt liv uten en mann, og med ett liv jeg selv velger, er noe jeg setter meget høyt. Norske kvinners selvstendighet, og den styrken de får av dettte, er faktisk noe jeg verdsetter.

Og jeg er fryktelig glad for at jeg ikke må være en mann underdannig for å komme meg nogenlunde gjennom livet,s lik de var mer bundet til på den tiden du liker så godt.

Jeg kan heller ikke fatte, at ikke norske menn ser verdien i den utviklingen som skjer. Fra den tiden du snakker om, der kvinnene var mer oppofrende for mannen, valgte hun en mann fordi hun måtte. hun valgte en mann for de tingene han kunne gi henne, ikke for hvem han var. Ikke tro at ekteskapene var mer lykkelige på den tiden, for det tror ejg ikke en ting på. Hadde de vært det, hadde aldri endringe som skjedde skjedd.

Slik det er idag, kan mannen faktisk vite at når han er med en kvinne, så velger hun ham for den han er! ikke for hva han kan gjøre for henne. (hovedsakelig da, finnes alltid unntak).

De gikk bestandig i skjørt, var vakkert sminket, og gikk ikke engang til postkassen før de hadde fått ordnet håret i den riktige frisyren. En sånn dame prøver jeg å være Gikk alltid i skjørt før, men bruker nå også mye forskjellige varienater av dressbukser, generelt dresstøy (feminint som sådan). Liker å ta meg godt ut og eier vel kun ett par sko uten høye hæler. Sånn liker jeg det, vil være litt representabel ute blandt folk, og det tror jeg også kjærsten min setter pris på.

Når jeg var 20 kunne ikke jeg gå til postkassa uten sminke og stæsja hår heller... gud min mor var oppgitt!!! *ler*

Jeg gikk også i skyhøye hæler, på glattisen som på sommern, og skjørt, uansett årstid og vær.

Heldigvis har jeg truffet en mann som elsket at jeg fikset noen dager i jeans og hans t-skjorter når kofferten min ikke kom før dagen etter på ferietur. Som synes jeg kaster bort mye tid på unødvendig sminke og stell på badet, fordi han mener jeg ser flott ut uten alt det. Og som til tross for å like kjoler og absolutt sette pris på femininitet, verdsetter selvstendigheten han ser hos meg og andre norske kvinner, høyt. (gud, la meg holde på denne mannen!!!)

Jeg håper ikke jeg tråkker på noens tær nå. Folk er jo forskjellige, men jeg syns faktisk at kvinner i dag har noe å lære av kvinner fra "gamledager"

Du tråkker ikke på mine tær ihvertfall, men jeg lurer på om du kanskje har litt å lære om hvordan livet var for kvinner i "gamledager" også, for å få en virkelig forståelse for hvorfor de var som de var. Og for å se hvorfor DE jobbet for endring, slik at vi idag kan være slik vi er idag.

Og nei jeg er ingen gammel dame som sitter å mimrer tilbake til min ungdomstid, tvert imot, er 21 år og godt plantet i det 21. århundre :happy:

Det er bra at du er godt plantet i det 21. århundrede, les litt om gamledager, det er nemlig en viktig ting å vite hvorfor vi har den valgfriheten og alle de mulighetene vi har idag. Noe kvinner i gamledager ikke hadde.

Det at de ikke hadde samme frihet, betyr ikke at de ikke var like sterke, men det hjalp ikke å være sterk, når hele samfunnet var bygget opp helt annerledes en det er idag.

Det er viktig å være takknemlig for hva de gjorde, for at vi idag kan jobbe og være selvstendige.

Jeg vet at for mange er dette bare feminist-prat, og det er alltid noe man kan lære fra både gammelt av og nå,men jeg setter faktisk så stor pris på alle de valgmulighetene jeg har som kvinne idag, at jeg synes det er viktig å i det minste vite historien til norske kvinner.

Tenk, idag kan jeg, som kvinne alene, reise ut i verden og gjøre akkurat hva jeg vil! Jeg kan kle meg i bukser!!! Jeg kan dra på safari i afrika, og virkelig oppleve andre kulturer slik de leves der. Jeg kan lære så ufattelig mye om så ufattelig mye mer en hva kvinner kunne i gamle dager.

Selv bytter jeg lett ut det tradisjonelle familielivet og kvinnens oppofrende livsstil for mann og familie, med alle mulighetene til egne opplevelser. Også innser jeg at jeg er avhengig av å finne en partner som ønsker det samme, og som pga det innser at selv om skjørt og kjoler er lekkert, så er det absolutt ikke det beste i mange situasjoner. Ihvertfall ikke for meg.

[Gjest Gjest]

Og hvorfor sitter de fleste her inne og drømmer enda? Synes noen av dere har gjort det lenge nå....er det ikke på tide å gjøre noe med det? Finne drømmedama, istedet for å bare snakke om det?

Signerer!

[Gjest Ludovie]

Men har dere tenkt på at dere kan ikke regne med oppmerksomhet eller eller å bli oppfattet som attraktive når det er slik det ligger an. Dere kan jo ikke bare si jeg er sånn og sånn og det må dere syntes er attraktivt og sexy. For menn som ikke er vant til annet vil det fungere en stund. Helt til han ser en skjønnhet som renner over av femininitet/kvinnelighet og da vrir han hodet av seg i forfjamselse over hva han nettopp så.

Faktum er jo at de aller fleste damer som er over gjennomsnittlig pene får oppmerksomhet fra menn så lenge de er normalt velstelte. Så hvorfor skal de da kle seg i en stil de overhodet ikke trives med bare for å tekkes enda flere menn? Og ikke bare "enda flere menn" men attpåtil menn som har annen smak og andre verdier enn dem selv.

Hvorfor har de fleste damene som poserer i blader, skuespillere, strippere, dansere og andre eksponerte mennesker så mye tilfelles, kroppslig mener jeg?

Jeg tør påstå at det er forskjell mellom hva man liker å se på i blader og hva man ønsker som partner. Jeg synes for eksempel at Morten Harket er utrolig flott å se på, men jeg kunne virkelig ikke tenke meg å være sammen med ham. Virkelig ikke.

Oh... Da er du ute og seiler i forhold til hva menn faktisk vil ha.

Tja. Hvis man får masse oppmerksomhet fra menn så tviler jeg på at man er ute å seile i forhold til hva menn vil ha.

Hos en kvinne så er det det, mens menn skal være dominerende. Men om du leste ALT jeg skrev så ville du kanskje ha fått med deg "indre styrke" i samme setningen. Ordet "balansekunstnere" var heller ikke tilfeldig valgt.

Jeg reagerer veldig på "skal" her. Bare fordi du trives best med et slikt forhold, så er det sånn forhold SKAL være? Hadde du sagt at DU trives best med slike forhold, ville jeg ikke leet på et øyenbryn en gang. Det finnes dessuten kvinner (også norske kvinner) som liker å ha det sånn.

Men det å bruke sine egne preferanser som norm for alle andre, synes jeg er temmelig håpløst.

.....og det er ikke uten grunn at mannen i forholdet slår opp og henter seg kone fra øst-Europa.

Vel, nå er det en gang slik at de aller, aller fleste skilsmisser her i landet blir initiert av kvinnen i forholdet.

Hovedårsaken til at jeg vender blikket mot øst-Europa er ikke det utseendemessige ved kvinnene der (selv om det er en fin bonus), det er de flotte, tradisjonelle og feminine holdningene og verdisynet til jentene der borte.

Men det er da bare supert at du har funnet en kvinnetype du liker og at du dermed oppsøker slike kvinner! Jeg håper du blir lykkelig. Og det er helt ærlig ment.

Jeg synes imidlertid at det er merkelig at du skriver så mye på KG om dette. Om jeg for eksempel hadde syntes at afrikanske menn hadde vært det ypperste i verden, ville jeg dratt til Afrika og funnet meg en mann der. Jeg ville ikke engang vurdert å rigge meg til på et norsk manneforum for å fortelle norske menn at de burde bli som afrikanere. For hver sin smak, sier nå jeg!

Nå har det seg sånn at jeg stort sett foretrekker menn med en vestlig kulturbakgrunn, i og med at vi nødvendigvis har mye til felles, har felles referanseramme osv. Men det at noen har en dragning mot folk fra andre kulturer har jeg ingen problemer med overhodet. Det er da veldig greit at vi alle er forskjellige! (Og så må man selvfølgelig ikke glemme at en god del av de som blir forelsket i mennesker fra andre kulturer først og fremst blir forelsket i den aktuelle personen, og at dette ikke nødvendigvis har noe å gjøre med kulturen vedkommende kommer fra).

Igjen: Dersom norske menn foretrekker østeuropeiske kvinner og finner lykken på den måten, er det bare flott. Det samme gjelder norske kvinner som liker galante italienere og franskmenn og som finner lykken der. Alle bør forsøke å finne kjærligheten der hvor de har størst sjanse for å finne den.

[Gjest Gjest_kvinne_*]

Ludovie: godt sagt.

Hovedsaken er ikke hvor man finner kjærligheten men at man finner den. Og er ellers enig i hele innlegget ditt.

Konservativ mann - reis ut i øst-europa og finn damen i ditt liv, riv deg løs fra KG.

[Gjest Bond]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

Bond, mod

[Gjest brutal_mann]

Det kan være stor forskjell på hvordan folk er privat og i jobbsamenheng. Men jeg skjønner at jeg er miljøskadet. Jeg kommer fra en familie med sterke og handlekraftige kvinner, og merkelig nok så er ingen av disse skilt. Noen av de har vært gift med samme mann i over 50 år.

Det er fordi de er gift meg ryggradsløse menn som ikke tør ta ut skilsmisse.

[Konservativ Mann]

Konservativ mann - reis ut i øst-europa og finn damen i ditt liv, riv deg løs fra KG.

1) Først skal man gjøre sin samfunnsplikt ved å forsøke å reparere så mange feminister som mulig.

2) Så skal man legge seg opp en pen slump penger.

3) Så skal man dra til øst-Europa for å finne et bra koneemne.

[Gjest hva]

1) Først skal man gjøre sin samfunnsplikt ved å forsøke å reparere så mange feminister som mulig.

2) Så skal man legge seg opp en pen slump penger.

3) Så skal man dra til øst-Europa for å finne et bra koneemne.

Hvorfor legge deg opp så mye penger, øst-europeiske damer er jo ikke så kravstore som norske damer, det har jo du sagt hele tiden? Så du kan vel reise og finne en dame nå.

[Konservativ Mann]

Hvorfor legge deg opp så mye penger, øst-europeiske damer er jo ikke så kravstore som norske damer, det har jo du sagt hele tiden? Så du kan vel reise og finne en dame nå.

Det koster å gifte seg, samt at jeg må forsørge pikebarnet til hun lærer seg norsk og får seg jobb. Det koster å være kar.

[Gjest Gjest]

1) Først skal man gjøre sin samfunnsplikt ved å forsøke å reparere så mange feminister som mulig.

2) Så skal man legge seg opp en pen slump penger.

3) Så skal man dra til øst-Europa for å finne et bra koneemne.

Stor i kjeften, liten på alt det andre.

Veik, norsk mannsling, med andre ord.

[Gjest Tigress]

Det som slår meg når eg les denne tråden er at omgrepet "feminin" er utruleg snevert - ikkje kjole og høge hæler, ikkje feminin. Det fattar eg ikkje, det må då vere rom for eit litt vidare spekter innafor det å vere feminin?

Eg er ikkje særleg feminin sjølv, men ser jo likevel fleire måter å vere feminin på, og ikkje alle plasserer ein i ufeminin-båsen sjølv om ein kan skifte lyspærer. Eller fylle på olje for den sakas skuld.

[Gjest Gjest]

Det som slår meg når eg les denne tråden er at omgrepet "feminin" er utruleg snevert - ikkje kjole og høge hæler, ikkje feminin. Det fattar eg ikkje, det må då vere rom for eit litt vidare spekter innafor det å vere feminin?

Ja, det er så klart dama inni klærne som avgjør hvor feminin hun er. Ansiktstrekkene, uttrykket, bevegelsene, kroppen, huden, stemmen, blikket. De som tror at skjørt og høye hæler er avgjørende, avslører seg som lite observante og reflekterende.

[Gjest A. Caron]

Ja, det er så klart dama inni klærne som avgjør hvor feminin hun er. Ansiktstrekkene, uttrykket, bevegelsene, kroppen, huden, stemmen, blikket. De som tror at skjørt og høye hæler er avgjørende, avslører seg som lite observante og reflekterende.

Jah, se det er vel den typisk norske kvinnes "praktiske" måte å vri seg vekk fra de upraktiske bestrevelsene de oppfatter det å kle seg i annet enn den kjedelige buksebertestilen vi ser dere i dag ut og dag inn....?

Sett Marilyn Monroe ved siden av en hvilken som helst norsk kvinne av i dag, i en hvilken som helst situasjon, og fortell ærlig hvem du synes fremstår som mest feminin.

Eller for den saks skyld, en hvilken som helst kvinne (gjerne norsk) fra Marilyn Monroes tid, ved siden av en hvilken som helst norsk kvinne av i dag...

[Gjest Gjest]

Sett Marilyn Monroe ved siden av en hvilken som helst norsk kvinne av i dag, i en hvilken som helst situasjon, og fortell ærlig hvem du synes fremstår som mest feminin.

Eller for den saks skyld, en hvilken som helst kvinne (gjerne norsk) fra Marilyn Monroes tid, ved siden av en hvilken som helst norsk kvinne av i dag...

Marilyn Monroes senualitet og feminitet kom fra utstråling, ansiktstrekk, uttrykk, bevegelser og ikke minst; figuren hennes. Kjole og høye hæler utgjør bare 5% av hele pakken. Utrolig at noen menn tror at klærne skal forvandle en kvinne til å bli feminin om hun ikke er det i utgangspunktet.

[Gjest Gjest]

For å gi et eksempel: Kle på Siv Jensen skjørt og høye hæler, plasser henne ved siden av venninnen Celina Midelfart som er ikledd bukser og lave sko.

... Og du synes fortsatt damer i kjole og hæler er mest feminine uansett?