Forslag til ny barnelov

[Gjest Gjest_Karianne_*]

Jeg kan ikke si meg mere enig med Blondie

Det er så bra å se de mødrene som skjønner hvor viktig far er for barna.

Vi er jo tross alt ikke skilt fra barna våre.

Det jeg reagerer på er de mødrene som tror de er ALT for barna sine og at barna sine ikke trenger noen andre omsorgspersoner.

Jeg er av den formening at det er ikke alle mødre som bør være mødre, rett og slett pga den egoistiske holdningen de har! Hvem er det som blir skadet når det gjentatte ganger blir fortalt hvor fæl pappa er, hvor slem han er, han er ikke glade i dere osv osv. Jo det barnet som må sitte å høre på den mainskiten (er finnmarking så prøver å modere meg litt med bannskapen) hver dag. For det er ikke alle fedre som er drittsekker og som ikke vil ha samvær! Jeg vet om flere som kjemper kampen mot mødrene om å få ha samvær. Den kampen er jeg glad jeg slipper. For det koster faktisk fedrene tårer, penger og ikke minst livsgnisten. Jeg kjenner jeg blir flau over enkelte kvinner.

Min exmann og jeg ble skilt etter nesten 10 års ekteskap, den dagen exmannen min innrømmet at vi ødela hverandre var den dagen han og jeg ble bestevenner. Vi har samarbeidet om nesten alt som har med barna våre å gjøre. Vi har hjulpet hverandre økonomisk, vi har grått på hverandres skulder når noe har skjært seg. Og vi har hjulpet hverandre med å flytte til nye samboere osv. Dette gjør at vi fremstår som gode venner overfor barna våre, og de setter stor pris på det gode forholdet som vi to har.

Jeg har også hjulpet exen min i mot sosialkontoret når han ikke har hatt penger til samvær pga bidraget! Jeg har alltid ment at bidragsreglene er helt ute og kjører. For ja vi alenemødre må ha litt ekstra fordi vi har hovedomsorgen. Men hvem er det som igjen taper når far er rakafant og ikke har penger til hverken mat eller fornøyelser ved samvær. Jo barna!

Så denne loven applauderer jeg for!

[Gjest Gjeste Blondie65]

Hennes ve og vel er ikke viktigere enn barnets, men barnets ve og vel er avhengig av morens ve og vel. Det må derfor tas hensyn til barnets mor!!

Og hva med fars ve og vel ...?

Hvem sitt ve og vel skal man velge dersom den ene forelderens ve og vel strider mot den andre forelderens ve og vel?

Nei man skal sette BARNAS ve og vel først, det er det det dreier seg om. Fordekte "barnas ve og vel" fordi forelderen har vært stupid nok til å velge dumt både i forhold til partner og bosted skal ikke telle over barnets mulighet til samvær med TO FORELDRE som BEGGE kan vøre resurser for barnet sitt hvis de samarbeider.

Der det ikke er mulig å få til samarbeid må retten hjelpe til. Jeg gleder meg til den dagen samværssabotasje og manipulering av ungene blir straffbart!

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg kan ikke si meg mere enig med Blondie

Det er så bra å se de mødrene som skjønner hvor viktig far er for barna.

Vi er jo tross alt ikke skilt fra barna våre.

Jeg er ikke mor, bare sånn at det er sagt. Min erfaring på nært hold skyldes bekjentes kamp både i og utenfor rettsalen for sine barns rettigheter.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Jeg kan ikke si meg mere enig med Blondie

Det er så bra å se de mødrene som skjønner hvor viktig far er for barna.

Vi er jo tross alt ikke skilt fra barna våre.

Det jeg reagerer på er de mødrene som tror de er ALT for barna sine og at barna sine ikke trenger noen andre omsorgspersoner.

Jeg er av den formening at det er ikke alle mødre som bør være mødre, rett og slett pga den egoistiske holdningen de har! Hvem er det som blir skadet når det gjentatte ganger blir fortalt hvor fæl pappa er, hvor slem han er, han er ikke glade i dere osv osv. Jo det barnet som må sitte å høre på den mainskiten (er finnmarking så prøver å modere meg litt med bannskapen) hver dag. For det er ikke alle fedre som er drittsekker og som ikke vil ha samvær! Jeg vet om flere som kjemper kampen mot mødrene om å få ha samvær. Den kampen er jeg glad jeg slipper. For det koster faktisk fedrene tårer, penger og ikke minst livsgnisten. Jeg kjenner jeg blir flau over enkelte kvinner.

Min exmann og jeg ble skilt etter nesten 10 års ekteskap, den dagen exmannen min innrømmet at vi ødela hverandre var den dagen han og jeg ble bestevenner. Vi har samarbeidet om nesten alt som har med barna våre å gjøre. Vi har hjulpet hverandre økonomisk, vi har grått på hverandres skulder når noe har skjært seg. Og vi har hjulpet hverandre med å flytte til nye samboere osv. Dette gjør at vi fremstår som gode venner overfor barna våre, og de setter stor pris på det gode forholdet som vi to har.

Jeg har også hjulpet exen min i mot sosialkontoret når han ikke har hatt penger til samvær pga bidraget! Jeg har alltid ment at bidragsreglene er helt ute og kjører. For ja vi alenemødre må ha litt ekstra fordi vi har hovedomsorgen. Men hvem er det som igjen taper når far er rakafant og ikke har penger til hverken mat eller fornøyelser ved samvær. Jo barna!

Så denne loven applauderer jeg for!

Så godt at det finnes mødre som deg. Som er opptatt av barnas behov for sine samlede foreldreressurser, og ikke sitt eget behov for å "ta igjen med eks'en".

APPLAUS!!

[Gjest Gjest_Karianne_*]

Jeg er ikke mor, bare sånn at det er sagt. Min erfaring på nært hold skyldes bekjentes kamp både i og utenfor rettsalen for sine barns rettigheter.

okei...men bra at du ser alle aspekter ihvertfall.

[Gjest Gjest_Karianne_*]

Takk skal du ha Petter

Tror nok du og jeg er ganske så enig om hvem som kommer først

[Gjest Gjest_Petter_*]

Takk skal du ha Petter

Tror nok du og jeg er ganske så enig om hvem som kommer først

Ja det er ikke tvil. Barnets behov kommer først. Barnets rett til begge sine foreldre må gå foran hevnmotiver, kjønnskamp, foreldre som samarbeider dårlig, og debattanter her inne som er mer opptatt av å diskutere disse tingene framfor det som er barnas behov, ønske, drøm, og dessverre i noen tilfeller bare en fjern fantasi: Å få være sammen med både mammaen sin og pappaen sin.... Dette er faktisk en menneskerettighet som, til tross for at barn ikke har stemmerett, MÅ vektlegges av politikere/lovgivere, hvis de skal ha noen troverdighet igjen! ENDELIG!, sier jeg bare.....!

[Gjest Gjest]

Men dere glemmer stadig at det faktisk finnes de av oss som ikke KAN snakke på det nivået med vår eks, uansett om vi har brukt 10 års ekteskap på det!!

Det ER ikke alltid sånn at det er til det beste for barnene å trumfe gjennom at man må bo der man bodde den gangen alt var annerledes.

Det ser ut som dere har stagnert fullstendig i deres sett med erfaringer, fremfor å åpne for ANDRES erfaringer og syn på dette.

Dere nevner hele tiden: hva da til det beste for mor, det er jo ikke noe som er viktig overhodet! man er jo rett og slett et dårlig menneske om man tenker på seg selv, og hvordan det vil påvirke barnet!

Så stopp å hele tiden dra frem far og hans behov når dere så tydelig mener at mors behov skal være ikke eksiterende.

Og jo, dere bruker det argumentet mye fordi om dere påstår at det UANSETT er til barnas beste et sånt syn.

Jeg kan bare snakke ut fra min egen situasjon, men mitt barn har det MYE bedre nå etter vi flyttet, enn barnet hadde det når vi bodde med min eks.

Alt har blitt bedre, jeg har blomstret (og nei det har IKKE noe med en ny å gjøre) men jeg er trygg igjen, jeg jobber og barnet har sin mor 110 % hele tiden. Barnet ser sin far like mye, eller skal jeg si lite som før, pga hans jobbing.

Det vil aldri være tvil i min sjel om det var klokest av oss å flytte, og mener ikke noen andre rundt oss heller.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Men dere glemmer stadig at det faktisk finnes de av oss som ikke KAN snakke på det nivået med vår eks, uansett om vi har brukt 10 års ekteskap på det!!

Det ER ikke alltid sånn at det er til det beste for barnene å trumfe gjennom at man må bo der man bodde den gangen alt var annerledes.

Det ser ut som dere har stagnert fullstendig i deres sett med erfaringer, fremfor å åpne for ANDRES erfaringer og syn på dette.

Dere nevner hele tiden: hva da til det beste for mor, det er jo ikke noe som er viktig overhodet! man er jo rett og slett et dårlig menneske om man tenker på seg selv, og hvordan det vil påvirke barnet!

Så stopp å hele tiden dra frem far og hans behov når dere så tydelig mener at mors behov skal være ikke eksiterende.

Og jo, dere bruker det argumentet mye fordi om dere påstår at det UANSETT er til barnas beste et sånt syn.

Jeg kan bare snakke ut fra min egen situasjon, men mitt barn har det MYE bedre nå etter vi flyttet, enn barnet hadde det når vi bodde med min eks.

Alt har blitt bedre, jeg har blomstret (og nei det har IKKE noe med en ny å gjøre) men jeg er trygg igjen, jeg jobber og barnet har sin mor 110 % hele tiden. Barnet ser sin far like mye, eller skal jeg si lite som før, pga hans jobbing.

Det vil aldri være tvil i min sjel om det var klokest av oss å flytte, og mener ikke noen andre rundt oss heller.

Du tror barnet har det bedre nå, ja. Hvordan vet du det? Barnet er prisgitt en situasjon, og barn er utrolig lojale mot begge foreldrene. For å sitere fra et tidligere innlegg;

Er det INGEN blant myndighetene som snart skal reise sin røst for den svake og uskyldige part: Barna som i stillhet (for at ikke mamma skal bli 'lei seg') gråter seg i søvn i savn av pappaen sin... ??..

[Gjest Anonymkreps]

Men dere glemmer stadig at det faktisk finnes de av oss som ikke KAN snakke på det nivået med vår eks, uansett om vi har brukt 10 års ekteskap på det!!

Det ER ikke alltid sånn at det er til det beste for barnene å trumfe gjennom at man må bo der man bodde den gangen alt var annerledes.

Det ser ut som dere har stagnert fullstendig i deres sett med erfaringer, fremfor å åpne for ANDRES erfaringer og syn på dette.

Dere nevner hele tiden: hva da til det beste for mor, det er jo ikke noe som er viktig overhodet! man er jo rett og slett et dårlig menneske om man tenker på seg selv, og hvordan det vil påvirke barnet!

Så stopp å hele tiden dra frem far og hans behov når dere så tydelig mener at mors behov skal være ikke eksiterende.

Og jo, dere bruker det argumentet mye fordi om dere påstår at det UANSETT er til barnas beste et sånt syn.

Jeg kan bare snakke ut fra min egen situasjon, men mitt barn har det MYE bedre nå etter vi flyttet, enn barnet hadde det når vi bodde med min eks.

Alt har blitt bedre, jeg har blomstret (og nei det har IKKE noe med en ny å gjøre) men jeg er trygg igjen, jeg jobber og barnet har sin mor 110 % hele tiden. Barnet ser sin far like mye, eller skal jeg si lite som før, pga hans jobbing.

Det vil aldri være tvil i min sjel om det var klokest av oss å flytte, og mener ikke noen andre rundt oss heller.

"men mitt barn har det MYE bedre nå etter vi flyttet,"

Dette uttrykket er også noe svært mange mødre bruker..."mitt barn" Barnet har en far..., men det er mitt barn...osv. Hvorfor blir barna tingligjort? De er da mennesker, ikke en eiendel. Slik det nå høres ut er barna et middel som blir brukt av mor for å oppnå et mål. Men mulig jeg tar feil...

[Gjest Gjest_inka_*]

Den loven håper jeg aldri det blir noe av!

Ingen kan bestemme hvor andre skal bo.

Når det blir et samlivsbrudd, hvem skal da bestemme hvem som skal bo hvor? Familien flytter ut av hus/hjem for det skal selges. Skal da samværsforelder bestemme hvor bostedforelder skal få lov til å bo?

Jeg skjønner ikke helt hvordan en slik lov skal hjelpe noen uten å ramme altfor mange?

Jeg tror ikke selve flyttingen som mange argumenterer med er så skadelig.

Det prates om venner og nettverk osv...

Hva med hele familier som flytter skal det bli flytteforbud for de også?

Flytting er jo like skadelig for de ungene.

[Gjest Gjest_inka_*]

Du tror barnet har det bedre nå, ja. Hvordan vet du det? Barnet er prisgitt en situasjon, og barn er utrolig lojale mot begge foreldrene. For å sitere fra et tidligere innlegg;

Er det INGEN blant myndighetene som snart skal reise sin røst for den svake og uskyldige part: Barna som i stillhet (for at ikke mamma skal bli 'lei seg') gråter seg i søvn i savn av pappaen sin... ??..

De fleste bostedforeldre kjenner barna sine godt og ser om de trives med en situasjon eller ikke.

Hva mener du skal gjøres da? Flytte ungen fra mamma til pappa så ungen kan gråte seg i søvn i savn av mamma`n sin!?

Når foreldrene flytter fra hverandre vil det være barna som lider mest.

Det er jo ikke så rart at de savner den av foreldren de ikke bor med. Det valget er det vi voksne som har tatt for dem!

Jeg har lest noen av innleggene dine Petter, og på meg virker det som du skyver ungen foran deg i kampen på å ha rett! Koste hva det koste vil.

[Far til 2]

Den loven håper jeg aldri det blir noe av!

Ingen kan bestemme hvor andre skal bo.

Med det nye lovforslaget er det ingen som bestemmer hvor andre skal bo så lenge barnets beste blir ivaretatt på best mulig måte.

mor, far og barn kan alle flytte over lange avstander om det ivaretar barnets beste.

Ingen pålegges noe bosted om det ikke er barnets beste heller. En bostedsforelder kan flytte 3000 km om barnet får bli igjen hos en oppegående samværsforelder og etablert nærmiljø. Og en samværsforelder kan flytte 3000 km og på denne måten bevise at vedkommende ikke bryr seg om barnet og at samværsforelder ikke er egnet til å ivareta barnets behov. Til og med barnet kan flytte 3000 km om dette kan forsvares som barnets beste.

Jeg forstår ikke problemet me4d den nye loven

Når det blir et samlivsbrudd, hvem skal da bestemme hvem som skal bo hvor? Familien flytter ut av hus/hjem for det skal selges. Skal da samværsforelder bestemme hvor bostedforelder skal få lov til å bo?

Jeg skjønner ikke helt hvordan en slik lov skal hjelpe noen uten å ramme altfor mange?

Ramme altfor mange ???

Dagens lovverk åpner for å ramme barn og samværsforelder. Det nye lovverket rammer kun tidligere bostedsforelder (som må overfør omsorgen til tidligere samværsforelder).

Jeg tror ikke selve flyttingen som mange argumenterer med er så skadelig.

Det prates om venner og nettverk osv...

Hva med hele familier som flytter skal det bli flytteforbud for de også?

Flytting er jo like skadelig for de ungene.

Ja flytting kan veldig ofte være skadelig. Men for slike familier blir flertallet ivaretatt etter beste evne. Små barn vil neppe bli boende uten noen av foreldrene i nærheten, mens større barn (over 16 ? år) kansje vil forsøke å finne muligheter til å bli boende

[Gjest Gjest_Petter_*]

De fleste bostedforeldre kjenner barna sine godt og ser om de trives med en situasjon eller ikke.

Hva mener du skal gjøres da? Flytte ungen fra mamma til pappa så ungen kan gråte seg i søvn i savn av mamma`n sin!?

Når foreldrene flytter fra hverandre vil det være barna som lider mest.

Det er jo ikke så rart at de savner den av foreldren de ikke bor med. Det valget er det vi voksne som har tatt for dem!

Jeg har lest noen av innleggene dine Petter, og på meg virker det som du skyver ungen foran deg i kampen på å ha rett! Koste hva det koste vil.

Det var en syk, syk ting å si. Du burde kanskje åpne opp for at de som har gått gjennom denne prosessen vet litt om systemet og konsekvensene det får for barna at de skal fratas den ene av foreldrene nærmest automatisk..... Men jeg regner vel med at det evner du ikke...

[Gjest Anonymkreps]

De fleste bostedforeldre kjenner barna sine godt og ser om de trives med en situasjon eller ikke.

De fleste bostedsforeldre (les mødre) kjenner seg selv så godt, og legger derfor sine følelser som grunn for det de ser i barna. dermed ser de mange ganger ikke det barna forsøker å formidle, med mindre de setter sine egne følelser og meninger tilside, og ser barna i lys av situasjonen som er oppstått. Og, som Petter tidligere sa, barn er utrolig lojale, og tolker de reaksjoner som kommer fra foreldrene når de ytrer sin mening. Og de ønsker ikke hverken at mor eller far er lei seg. Det kan ende opp med at de heller tier og holder meninger for seg selv, fordi de vet reaksjonen som kommer om de sier noe som de vet den ene forelderen ikke vil like.

Som en skrev i en annen tråd, barnet var sint og "umulig" når det kom fra samvær med far. Dette ble av mor tolket som at barnet ikke hadde godt av å omgås far. Min erfaring er at barnet kan være svært lei seg når det forlater far, fordi barnet ønsker å være lengre hos han, det blir for liten tid. Og dette er mange barns måte å reagere på.

Hva mener du skal gjøres da? Flytte ungen fra mamma til pappa så ungen kan gråte seg i søvn i savn av mamma`n sin!?

Må det være enten eller? Jeg har stor tro på at om utgangspunktet etter et brudd er 50/50, så blir det færre slike spørsmål som det du kom med.

[Gjest Gjest]

Du tror barnet har det bedre nå, ja. Hvordan vet du det? Barnet er prisgitt en situasjon, og barn er utrolig lojale mot begge foreldrene. For å sitere fra et tidligere innlegg;

Er det INGEN blant myndighetene som snart skal reise sin røst for den svake og uskyldige part: Barna som i stillhet (for at ikke mamma skal bli 'lei seg') gråter seg i søvn i savn av pappaen sin... ??..

Å herregud for en arroganse Petter!!

Har jeg satt meg som dommer om DITT barn eeeegenlig har det bedre nå?? Nei. Jeg snakker for meg selv og de situasjonene jeg VET NOE OM. Ikke andres enkeltsaker.

Jeg som mor, ja tenk at det fortsatt skal være mulig å si det i Norge fordi om det tydeligvis er blitt et hylekor om at vi ikke skjønner NOE, VET at barnet har det bedre nå. Vi to har også det bedre. Og det vet alle som kjenner oss. Utrolig bra at du som ikke engang kjenner oss skal sitte og lage spørsmålstegn ved det...i stedet for å i to sekunder stusse over at den situasjonen som var FØR ikke bar bra for barnet. Dette beviser kun en ting for meg! at dette minner mer om en heksejakt på alle disse egoistiske mødrene enn å sette seg inn i BARNETS beste som du sier om og om igjen. Og kanskje av og til måtte innse at det finnes fedre som ikke tilfører barna sine det de FORTJENER verken av tid eller engasjement.

I stedet for å sitte igjen i den situasjonen og se barnet sitt også da! leve med savn og være utilfredstilt, gi barnet et liv hvor det bare blomstrer igjen.

Heldigvis kan jeg ta den avgjørelsenn selv enn så lenge, men jeg syns synd på de som ikke kan ta dette valget selv siden.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Å herregud for en arroganse Petter!!

Har jeg satt meg som dommer om DITT barn eeeegenlig har det bedre nå?? Nei. Jeg snakker for meg selv og de situasjonene jeg VET NOE OM. Ikke andres enkeltsaker.

Jeg som mor, ja tenk at det fortsatt skal være mulig å si det i Norge fordi om det tydeligvis er blitt et hylekor om at vi ikke skjønner NOE, VET at barnet har det bedre nå. Vi to har også det bedre. Og det vet alle som kjenner oss. Utrolig bra at du som ikke engang kjenner oss skal sitte og lage spørsmålstegn ved det...i stedet for å i to sekunder stusse over at den situasjonen som var FØR ikke bar bra for barnet. Dette beviser kun en ting for meg! at dette minner mer om en heksejakt på alle disse egoistiske mødrene enn å sette seg inn i BARNETS beste som du sier om og om igjen. Og kanskje av og til måtte innse at det finnes fedre som ikke tilfører barna sine det de FORTJENER verken av tid eller engasjement.

I stedet for å sitte igjen i den situasjonen og se barnet sitt også da! leve med savn og være utilfredstilt, gi barnet et liv hvor det bare blomstrer igjen.

Heldigvis kan jeg ta den avgjørelsenn selv enn så lenge, men jeg syns synd på de som ikke kan ta dette valget selv siden.

Jeg velger å svare med et utdrag fra NOU'en som Blondie65 bragte inn tidligere i debatten.

"Utvalgets flertall (...) mener at en forelders beslutning om å flytte innenlands med barnet bør ligge under foreldreansvaret. Ved felles foreldreansvar må derfor begge foreldre samtykke dersom flytting med barnet skal kunne skje. Forutsetningen er imidlertid at flyttingen i vesentlig grad vanskeliggjør samværet mellom barnet og den forelderen som ikke flytter. Flytting over kortere avstander vil derfor som regel ikke kreve samtykke. Flertallet legger til grunn at praksis knyttet til bestemmelsen i barneloven § 46 her kan være relevant. Det forutsettes dessuten at det er tale om vanskeliggjøring av et samvær som allerede er etablert når spørsmålet om flytting blir aktualisert. Det må imidlertid kunne tas hensyn til planlagte, men ikke igangsatte samvær. Dersom samvær ikke er etablert, må den forelder som vil motsette seg flytting kunne sannsynliggjøre at samvær vil bli igangsatt i nær fremtid dersom flytting ikke skjer. Hvis partene ikke blir enige om flyttespørsmålet, bør dette kunne prøves av en domstol, jf. nærmere om dette nedenfor i kapittel 8.4.

(...) For det første er det ikke tale om å innføre noe forbud mot å flytte. Realiteten i forslaget er at man ikke uten videre kan ta med seg barn dersom man velger å benytte seg av sin rett til fri bevegelse. (...) Så lenge det gis adgang til å bringe spørsmålet inn for domstolene, legger flertallet til grunn at det ikke vil bli truffet avgjørelser som vil representere en krenkelse av 4. tilleggsprotokoll. (...)

Flertallet er imidlertid enig i at det i spesielle tilfelle bør være en åpning for flytting uten den andre forelders samtykke selv om vedkommendes samværsrett dermed blir vesentlig vanskeliggjort. Det foreslås derfor et generelt unntak fra hovedregelen der flytting er til barnets beste. Utvalget forutsetter at de nærmere retningslinjer omkring dette unntaket vil bli utviklet i rettspraksis."

[Gjest Gjest_inka_*]

Det var en syk, syk ting å si. Du burde kanskje åpne opp for at de som har gått gjennom denne prosessen vet litt om systemet og konsekvensene det får for barna at de skal fratas den ene av foreldrene nærmest automatisk..... Men jeg regner vel med at det evner du ikke...

Det er faktisk slik jeg oppfatter ditt korstog!

kanskje du skulle slutte å være så bitter og prøve å forstå at en sak har faktisk flere sannheter enn din.

Jeg skjønner at du har en dårlig erfaring med ditt samlivsbrudd og barnefordeling. Det er jo ikke demed sagt at alle har samme erfaring som deg!

Jeg har det motsatt med en samværsforelder som tror han straffer meg ved å ikke ha samvær med barnet! Men samværsfratrekkk på bidraget skal han ha.

Han har flyttet fra Lillestrøm til Drammen og synes i etterkant det blir for langt å kjøre for å hente ungen sin! Hvis han ikke hadde flyttet men bodd der han bodde , 200m fra oss, kunne barnet ha opprettholdt den daglige kontakten de hadde.

Et samlivsbrudd består av min oppfatning, eksen`s oppfatning og det som er sannheten!

Sannheten er ikke min alene!

Hvis du evner.....

Lykke til

[Gjest Gjest]

Ja, så du kan ikke svare på det jeg skrev? så greit å bare referere til tidl innlegg eller lovforslaget fremfor å svare på at jeg mener du stiller deg som dommer over min eller andres situasjon når vi tross alt ikke antar noe ang din egen.

Hadde håpet dere kunne lese LITT hva andre og prøver å si her, uten å bare repetere seg selv igjen og igjen.

Fint at dere evner å sette dere inn i andres meninger og argumenter. Eller ikke.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Det er faktisk slik jeg oppfatter ditt korstog!

kanskje du skulle slutte å være så bitter og prøve å forstå at en sak har faktisk flere sannheter enn din.

Jeg skjønner at du har en dårlig erfaring med ditt samlivsbrudd og barnefordeling. Det er jo ikke demed sagt at alle har samme erfaring som deg!

Jeg har det motsatt med en samværsforelder som tror han straffer meg ved å ikke ha samvær med barnet! Men samværsfratrekkk på bidraget skal han ha.

Han har flyttet fra Lillestrøm til Drammen og synes i etterkant det blir for langt å kjøre for å hente ungen sin! Hvis han ikke hadde flyttet men bodd der han bodde , 200m fra oss, kunne barnet ha opprettholdt den daglige kontakten de hadde.

Et samlivsbrudd består av min oppfatning, eksen`s oppfatning og det som er sannheten!

Sannheten er ikke min alene!

Hvis du evner.....

Lykke til

Det han har gjort er ikke bedre enn det jeg bebreider at enkelte mødre gjør. Der er vi jo faktisk enige. Og for å bruke ditt eget argument: Gjør din selvopplevde situasjon det altså galt å rette kritikk mot andre som handler i strid med barnets interesse?

Har du forresten orket å lese utdraget fra NOU'en?

Vi prates senere, jeg må forlate PC'en nå...