Forslag til ny barnelov

[Gjest Gjest]

En får være redelig i sin argumentasjon: forslaget har lite med BARNETS beste å gjøre - men mye med å gi "makt" til samværsforelder. Hadde forslaget gått begge veier - dvs. at BEGGE foreldrene kan nekte den andre å flytte, så kunne man i noen grad argumentert med barnas beste. Sånn som det står i dag, er det kun et forslag som kommer samværsforelder til gode. Ikke barnet!

Jeg siterer fra NOU'en; "Det forutsettes dessuten at det er tale om vanskeliggjøring av et samvær som allerede er etablert når spørsmålet om flytting blir aktualisert. Det må imidlertid kunne tas hensyn til planlagte, men ikke igangsatte samvær. Dersom samvær ikke er etablert, må den forelder som vil motsette seg flytting kunne sannsynliggjøre at samvær vil bli igangsatt i nær fremtid dersom flytting ikke skjer. Hvis partene ikke blir enige om flyttespørsmålet, bør dette kunne prøves av en domstol"

Altså er det snakk om etablert samvær - og da vil det selvfølgelig komme barnet til gode om dette beskyttes i lovs form.

[Gjest Gjest]

Hei!

Er for tiden arbeidsledig alenemor.. Og som arbeidsledig må du skrive under på hos nav at du er villig til å flytte hvor som helst i landet på få dagers varsel for å ha rett til trygd.. Skjønner hvor jeg vil hen? Det står til og med på de samme papirene at barnevakt må kunne skaffes på egen hånd og med en gang. Hadde vært fint da å bo i nærheten av familie som og er glade i ungene. Det er en annen ting og; Når omsorgsforelder (uavhengig om det er mor eller far) blir tvunget til å bo et sted der trivselen/boforhold/jobbsituasjon ikke er så bra, hvordan kan de da fungere som en god forelder?

[la Flaca]

Henviser til de nye forslagene om barneloven, hvor man skal gi foreldre FLYTTENEKT etter et samlivsbrudd.

Man begrunner det hele med at det er til barnets beste..det hadde vært et gyldig argument for at domstolene kan i dømme 50/50 (noe de ikke gjør i dag) for DET kan være til det beste for barna.

Men, når en av foreldrene har tross alt feks i en rettsak har fått 100% av omsorgen, så skulle man anta at denne foreldren skal være kompetent til å ta avgjørelser ang feks flytting.

Barnet lider IKKE mer, siden den andre foreldreparten allikevel ikke skal se barnet i hverdagen!

Har ikke lest denne tråden før, så det har sikkert vært mange før med med innvendinger på dette.

Hvordan kan du være så ufattelig naiv at du ikke tror flytting av bostedsforelder og barnet har alt å si for samværet med samværsforelder?? "Barnet lider ikke, for det skal allikevel ikke se den andre foreldreparten i hverdagen?"

Nettop på grunn av den holdningen der er jeg sjeleglad for at verden går fremover.

Mora til stedatteren min flyttet 25 mil unna pappan og meg. Det sier seg selv at hun ikke har hatt mye samvær med pappas familie.

Dersom det blir brudd mellom meg og pappan til ungene mine ser jeg det som et must at jeg kan bosette meg i samme skolekrets og i gangavstand fra far. Kan jeg ikke det vil jeg gjøre det jeg kan for å holde sammen med pappan til det er mulig å gjennomføre.

[Gjest Gjest]

Hei!

Er for tiden arbeidsledig alenemor.. Og som arbeidsledig må du skrive under på hos nav at du er villig til å flytte hvor som helst i landet på få dagers varsel for å ha rett til trygd.. Skjønner hvor jeg vil hen? Det står til og med på de samme papirene at barnevakt må kunne skaffes på egen hånd og med en gang. Hadde vært fint da å bo i nærheten av familie som og er glade i ungene. Det er en annen ting og; Når omsorgsforelder (uavhengig om det er mor eller far) blir tvunget til å bo et sted der trivselen/boforhold/jobbsituasjon ikke er så bra, hvordan kan de da fungere som en god forelder?

Her tar du litt feil.

På skjema fra NAV må du oppgi om du er villig til å flytte eller ei. Hvis du ikke er villig (eller kan) flytte så må du oppgi årsak til det. Det ER årsaker som blir godkjent av NAV for at man ikke kan flytte for å jobbe. Bl.a. hensyn til barn!!

Jeg fikk selv tilbud om jobb som var 15 mil unna - jeg fikk heldigvis medhold i å slippe å ta denne jobben pga av min 3 mindreårige barn. I tillegg. Når NAV tilbyr der en jobb så må du som regel på intervju til den potensielle arbeidsgiveren. Og du trenger ikke akkurat gjøre det så godt på det intervjuet da.... Hvis du ikke vil ha jobben.

[Gjest Gjest_MonaLisa_*]

Jeg har en drøm om å flytte på landet - litt sånn som i serien "Himmelblå".

Men det må jeg fint vente med til barna mine har flyttet hjemmefra.

Hvorvidt jeg lever med barnas far eller ei er uvesentlig. Jeg må ta hensyn til mine barns oppvekstforhold. I tillegg så har min mann en karriere og en jobb han ikke vil reise fra.

Det er egoistisk av meg å skulle flytte bare for at jeg skal få oppfylle min drøm.

Hvorfor blir det så vanvittig viktig og nærmest en menneskerett for skilte foreldre å skulle få ta med seg barna og flytte for å få oppfylt sine drømmer? Vi som lever i parforhold og i stabile familieforhold kan heller ikke bare pakke sakene våre og dra med ungene hvor vi vil!!! Hvorfor skal man plutselig få all makt til å selvrealisere seg selv fordi man blir aleneforelder? Skal man plutselig ikke få ta hensyn til andre lenger da?

[Lizzee]

Har ikke lest denne tråden før, så det har sikkert vært mange før med med innvendinger på dette.

Hvordan kan du være så ufattelig naiv at du ikke tror flytting av bostedsforelder og barnet har alt å si for samværet med samværsforelder?? "Barnet lider ikke, for det skal allikevel ikke se den andre foreldreparten i hverdagen?"

Nettop på grunn av den holdningen der er jeg sjeleglad for at verden går fremover.

Mora til stedatteren min flyttet 25 mil unna pappan og meg. Det sier seg selv at hun ikke har hatt mye samvær med pappas familie.

Dersom det blir brudd mellom meg og pappan til ungene mine ser jeg det som et must at jeg kan bosette meg i samme skolekrets og i gangavstand fra far. Kan jeg ikke det vil jeg gjøre det jeg kan for å holde sammen med pappan til det er mulig å gjennomføre.

Nettopp!!

Barn lider når de ikke får se en av foreldrene sine. Uavhengig av hvem av foreldrene det er som saboterer samværet. Hvis barnet i tillegg skal oppleve å flytte langt unna den av foreldrne det ikke får se - ja da mister de jo alt håp om å kunne få samvær med den foreldren.

Jeg har flere ganger sett at samvær fungerer igjen den dagen barnet selv kan ta litt regi på samværet. Dvs. at de blir såpass store at de selv setter ned foten (ovenfor en mor som svartmaler eller en far som har holdt seg unna for å unngå krangel og bråk....) og sier at de vil treffe den av foreldrene de ikke bor sammen med.

[Gjest Gjest_lykken_*]

En oppegående samværsforelder KAN nå frem i rettsapparatet. Det er imidlertid vanskelig. Om vi tar utgangspunkt i St.Meld. 29 2002-2003 og legger til grunn den samme foredelingen mht flytting den gang som nå, så er ca 56.800 BARN IDAG FRATATT JEVNLIG SAMVÆR MED SIN SAMVÆRSFORELDER PGA FLYTTING. Mange tusen fedre har gitt opp kampen for å beholde barnets rett til samvær.

Barn på 11 år vil imidlertid bli hørt, og hvis barnet ønsker å bo hos sin oppegående far vil det bli resultatet i tilfeller som det du mener. FLYTTING TIL FAR SKJER OFTERE ENN NOEN GANG ETTER AT GRENSEN PÅ 7-12 ÅR BLE INNFØRT FOR NOEN FÅ ÅR SIDEN. Ulempen er at barn som utsettes for samværstrenering på denne måten i realiteten ikke har noe forhold til sine fedre fordi de ikke har hatt samvær på lang tid. Mange barn har derfor ingen ønsker om å flytte (til en person de ikke kjenner).

Jeg kjenner imidlertid til flere tilfeller (omgangsvenner eller klassevenner fra barneskolen) hvor barn i de tidlige ungdomsårene har flyttet til sin far.

Vær imidlertid klar over at meklere generelt sett støtter mødrene. Mekleres upartiskhet blir indirekte bekreftet i St.meld. 29 hvor mekleres undersøkelse mht konfliktdemping ved felles omsorg blir tilsidesatt fordi en offentlig granskning sier at meklerenes "undersøkelse" er feil (en må huske at sosionomenes "gud" er Raundalen som oppfordrer til begrenset samvær med far).

Gutten ønsker fosterforeldre, han ønsker ikke lenger å bo hos sin mor, og faren har han ikke kontakt med.

Hva kan man gjøre i slike tilfeller der barn IKKE ønsker å være hos sin mor. Hvor kan event andre i familien henvende seg for å imøtekomme guttens ønsker?

Moren vil nok ike gi seg uten kamp, og vil nok klare å manipulere mange, men slik vi ser det er hun ikke istand til å ta seg av ungene.

[Lizzee]

Har loven tilbakevirkende kraft?

Tenker på ei alenemor med to, som har flyttet 4 ganger siden ungene begynte på skolen, eldste er 11 år. i tillegg er hun ei veldig dårlig mor som strir med store psykiske problemer.

Eldste har gitt uttrykk for ønske om fosterforeldre grunnet belastningen dette medfører.

Hva kan man gjøre med slikt, har barna noe de skulle har sagt?

Gutten ønsker fosterforeldre, han ønsker ikke lenger å bo hos sin mor, og faren har han ikke kontakt med.

Hva kan man gjøre i slike tilfeller der barn IKKE ønsker å være hos sin mor. Hvor kan event andre i familien henvende seg for å imøtekomme guttens ønsker?

Moren vil nok ike gi seg uten kamp, og vil nok klare å manipulere mange, men slik vi ser det er hun ikke istand til å ta seg av ungene.

For at barnet skal komme i fosterhjem må vel barnevernet inn i bildet og moren må miste omsorgen.

[Far til 2]

Gutten ønsker fosterforeldre, han ønsker ikke lenger å bo hos sin mor, og faren har han ikke kontakt med.

Hva kan man gjøre i slike tilfeller der barn IKKE ønsker å være hos sin mor. Hvor kan event andre i familien henvende seg for å imøtekomme guttens ønsker?

Moren vil nok ike gi seg uten kamp, og vil nok klare å manipulere mange, men slik vi ser det er hun ikke istand til å ta seg av ungene.

Enig med Lizzee i utgangspunktet (jeg kan ikke så mye om dette).

Mye er imidlertid avhengig av barnets alder. For ca 1-2 år siden var det mye snakk om ei 12 år gammel norsk jente som barnevernet ønsket å sende til Gambia (til stemor). Årsaken var at faren (som hadde omsorgen) døde og moren hadde for tiden ikke evner til å ta omsorgen for barnet.

Jenta var som sagt 12 år og ønsket å bo hos sine besteforeldre (mot barnevernets ønsker).

Jenta vant på alle punkter i rettsaken. Hun ble ikke flyttet, slik barnevernet ønsket, til Gambia, men bor nå hos sine norske besteforeldre i Norge.

Snakk med en sosionom om dette med omplasering. De er den yrkesgruppen som har mest erfaring med slik omplasering, frivillig eller ufrivillig. Men vær oppmerksom på at denne yrkesgruppen gjennom sin utdannelse er opplært til at mors rettigheter er viktigere enn barnets rettigheter. Barnet kan derfor møte på noen problemer mht å bli ivaretatt med sine ønsker (det er samme yrkesgruppe som arbeider i barnevernet og som ønsket å sende den norske jenta til til Gambia, et land som var helt ukjennt for henne).

[Gjest Gjest]

Min eks og jeg bor heldigvis på samme sted. Og det har vi tenkt å fortsette med.

Både min eks og jeg og min nye samboer har slått oss til ro med at vi ikke flytter noe sted før barna har flyttet hjemmefra. Vi ser fordelen av at barna kan ha jevnt samvær med begge foreldre og at de har en stabil oppvekst her hvor de trives. Jeg sitter på toget en time hver vei hver dag til og fra jobb, men det er greit.

Skulle min samboer og jeg finne på å flytte så vet vi at barna velger å bo fast hos sin far. Og da må jeg ta konsekvensen av at jeg ønsker å flytte. Og skulle barna evnt. velge å flytte med meg så hadde det kun blitt gjort om faren deres var enig i at vi flyttet. Men jeg vet at han ikke ville ha likt det og det forstår jeg da kjempegodt! Jeg har ikke noe ønske om å utsette noen av oss for adskillelse fra barna. Og jeg ønsker minst av alt å utsette barna mine for å vokse opp uten en av foreldrene sine.

Jeg vet at mange er i en helt annen situasjon enn meg. Det er de som ser seg nødt til å flytte av økonomiske årsaker, mulighet til bedre bosted, jobb f.eks. Det er de som ikke har noe godt samarbeid med barnas far (men far og barn kan ha det fint sammen de og samværet mellom far og barn kan fungere utmerket selv om mor ikke tåler trynet på far...), far gir kanskje blaffen i samvær... osv. osv.

Også er det mødre som vil ta med barna og flytte dit hvor den nye kjæresten bor. Jeg gjorde det! Men min eksmann skulle også flytte hit så da gikk det jo greit. Jeg ser problemet med å finne en ny kjæreste som også er i samme situasjon med barn. Skal man bo sammen så må en av partene flytte. Men det er vel ikke slik at samværsforeldren setter seg på bakbeina og sier nei til at barna skal flytte ene og alene for å være slem og egoistisk!? H*n sier vel nei fordi h*n ønsker å kunne opprettholde samværet? Til beste for barna? Fordi det for alle parter er lettere å dele ansvaret for barn når man bor på samme sted? Også for den som har hovedomsorgen? Det er da ihvertfall min erfaring.... (12 års erfaring)

Jeg har en venninne som fikk seg ny kjæreste og som ønsket å flytte av gårde med barna(her snakker vi lang avstand) - og hennes eksmann sa da at han ikke ønsket å miste den daglige kontakten med barna sine bare for at hun skulle få tilfredstille underlivet sitt.... Jada, litt vel under beltestedet den kommentaren der. Men jeg tenker nå mitt da. Hensynet til barnas hverdag og at de får være i sammen med begge foreldre - kommer ikke det først? Jeg tror faktisk ikke at jeg ville ha flyttet til andre siden av landet pga en ny kjæreste. Da fikk det heller være et avstandsforhold og vi fikk vente til barna var større. Noen ganger må man sette sitt eget liv litt på hold. Jeg kjenner mange som velger å la være å innlede samboerforhold til barna har blitt store. Det kan være litt trist kanskje - men det handler nok både om å sette barna først og at man ser det som en måte å forenkle livet sitt på. Min far valgte å leve alene med barn og ikke bli samboer igjen. Min eksmann sier at han ikke ønsker å bo sammen med noen som krever at han flytter. Han velger barna sine før han velger å flytte til en kjæreste. Jeg synes det står litt respekt av det jeg.

Nei men herregud.

Ser dere ikke det som klart ligger foran dere??

For det første;

"og hennes eksmann sa da at han ikke ønsket å miste den daglige kontakten med barna sine bare for at hun skulle få tilfredstille underlivet sitt.... "

JA! det var en jævlig unødvendig kommentar å komme med!! å anta at voksne kvinner utelukkende flytter eller er med en ny partner fordi de skal tilfredsstille underlivet sitt.

Det ER faktisk andre grunner til at normale oppegående foreldre ønsker seg en ny partner, som feks av kjærlighet, vennskap, gi barne enda bedre forutsetninger etc.

Og ikke minst; miste den daglige omsorgen?? VI SNAKKER JO OM TILFELLER HVOR DET IKKE ER DAGLIG SAMVÆR MED BEGGE FORELDRENE!! Da snakker du om 50/50 og da er det faktisk ikke mulig for NOEN av foreldrene å flytte uten tillatelse fra den andre.

Herregud sier jeg bare, hvor i alle dager er logikken i at den personen som er trusted med ansvaret for barna, over den andre! skal være underlagt bestemmelsene til den som IKKE har barnet - men den personen kan selv velge som den vil ang bosted.

Likhet for loven? tror ikke det.

For det andre;

"Men det er vel ikke slik at samværsforeldren setter seg på bakbeina og sier nei til at barna skal flytte ene og alene for å være slem og egoistisk!? H*n sier vel nei fordi h*n ønsker å kunne opprettholde samværet"

NEI! tror ikke du har møtt mange mennesker i ditt liv da. Har selv et tilfelle i min nærhet hvor eksen KUN ønsker å lage trøbbel. At det er ren egoisme som styrer hver avgjørelse og er nettopp SLEM og ustabil.

??

[Gjest Gjest]

Har ikke lest denne tråden før, så det har sikkert vært mange før med med innvendinger på dette.

Hvordan kan du være så ufattelig naiv at du ikke tror flytting av bostedsforelder og barnet har alt å si for samværet med samværsforelder?? "Barnet lider ikke, for det skal allikevel ikke se den andre foreldreparten i hverdagen?"

Nettop på grunn av den holdningen der er jeg sjeleglad for at verden går fremover.

Mora til stedatteren min flyttet 25 mil unna pappan og meg. Det sier seg selv at hun ikke har hatt mye samvær med pappas familie.

Dersom det blir brudd mellom meg og pappan til ungene mine ser jeg det som et must at jeg kan bosette meg i samme skolekrets og i gangavstand fra far. Kan jeg ikke det vil jeg gjøre det jeg kan for å holde sammen med pappan til det er mulig å gjennomføre.

"Hvordan kan du være så ufattelig naiv at du ikke tror flytting av bostedsforelder og barnet har alt å si for samværet med samværsforelder?? "

KANSKJE FORDI DET FINNES TILFELLER HVOR BOSTEDSFORELDRE KUN HAR BARNET OG SAMVÆRET MED DEN ANDRE PARTEN ER SVÆR SJELDEN OG KAN LIKE LETT GJENNOMFØRES OM MOR ELLER FAR FLYTTER FEKS NOEN MIL??

[Gjest Gjest_MOR_*]

"Hvordan kan du være så ufattelig naiv at du ikke tror flytting av bostedsforelder og barnet har alt å si for samværet med samværsforelder?? "

KANSKJE FORDI DET FINNES TILFELLER HVOR BOSTEDSFORELDRE KUN HAR BARNET OG SAMVÆRET MED DEN ANDRE PARTEN ER SVÆR SJELDEN OG KAN LIKE LETT GJENNOMFØRES OM MOR ELLER FAR FLYTTER FEKS NOEN MIL??

Selvfølgelig "KAN DET FINNES TILFELLER". Det kan finnes tilfeller av mye rart.

Det kan hende at far sitter i fengsel og er narkoman og utstabil og kun får se barna en gang i måneden under tilsyn. Det kan hende at far er sjømann og ute på havet 4 måneder av gangen og derfor ikke ser barna så ofte uansett. Det kan hende far er en drittsekk som kun vil leve sitt eget liv og ikke er interessert i samvær i det hele tatt.

Stakkars unger sier jeg.

I sånne sær-tilfeller så vil ikke denne loven om å nekte mor å flytte ha noen påvirkning. Men vanlige oppegående foreldre skal da få ha noe å si på hvor barna deres skal bo selv om de ikke har den daglige omsorgen. De har da foreldreansvar allikevel!

De - og det er nok flertallet - som er så heldige at de har en samværsforelder som vil og kan ha mye samvær skal få det. Vi skal da ikke gjøre de til stakkars unger som ikke får se en av foreldrene sine også. Bare fordi at noen andre klarer å leve uten en far (eller mor) så skal da ikke dette liksom bli noe som barn bare må finne seg i! Bare for at det "kanskje finnes tilfeller hvor bostedsforeldre kun har barnet og samværet med den anndre parten er svær sjelden og kan like lett gjennomføres om mor eller far flytter feks noen min" så skal vi da ikke motsette oss et lovverk som skal sørge for at barna har muligheten til å se begge foreldre så mye som mulig.

[Gjest Ivrig gjest]

For det andre;

"Men det er vel ikke slik at samværsforeldren setter seg på bakbeina og sier nei til at barna skal flytte ene og alene for å være slem og egoistisk!? H*n sier vel nei fordi h*n ønsker å kunne opprettholde samværet"

NEI! tror ikke du har møtt mange mennesker i ditt liv da. Har selv et tilfelle i min nærhet hvor eksen KUN ønsker å lage trøbbel. At det er ren egoisme som styrer hver avgjørelse og er nettopp SLEM og ustabil.

??

Er du helt ute og sykler eller "gjest"???

Lizzee har lang erfaring med det å være både alenemor og å praktisere delt omsorg. Hun har skrevet i flere tråder her og står for et verdisyn som tilsier at hun klarer å gjøre det som er riktig for barna og setter barna først.

Nok om det. Hva slags miljø vanker egentlig du i som mener at det er normalt at samværsforeldre er slemme og ustabile og kun styres av ren egoisme???

[Bernina]

"Hvordan kan du være så ufattelig naiv at du ikke tror flytting av bostedsforelder og barnet har alt å si for samværet med samværsforelder?? "

KANSKJE FORDI DET FINNES TILFELLER HVOR BOSTEDSFORELDRE KUN HAR BARNET OG SAMVÆRET MED DEN ANDRE PARTEN ER SVÆR SJELDEN OG KAN LIKE LETT GJENNOMFØRES OM MOR ELLER FAR FLYTTER FEKS NOEN MIL??

Ja det finnes nok slike tilfeller.

Men det er da ikke slik vi vil ha det?

Vil vi ikke helst at barn skal få vokse opp med to foreldre da? Uansett om de er sammen eller ei?

Jeg er for at både enkeltmennesker og samfunnet gjør mest for at barn skal bli sikret samvær med begge foreldre.

At det finnes noen slike tilfeller er ikke grunn god nok til at bostedsforeldre i Norge skal få lov til å flytte barna vekk fra samværsforeldre akkurat som de vil.

Årsaken til at barnet ikke ser samværsforelder så mye er heller ikke alltid samværsforelders skyld... Er det da ok av bostedsforelder å flytte med barnet så lenge barnet ikke ser samværsforelder så mye uansett? Det kan være lett for bostedsforeldre å bruke dette som argument. Men det kan jo også godt hende at det er de selv som er skyld i at samarbeidet ikke fungerer.

Man kan alltids skrike høyt om at et mindretall vil føle seg urettferdig behandlet. Men jeg ser ikke akkuat situasjonen slik her... De som har det så jævlig med eksen at de ikke føler at de kan ta hensyn til ham eller henne de vil vel uansett ha retten på sin side i at de får lov til å flytte. Har du en så gal eks at han eller hun uansett ikke får lov til å ha samvær med barna så vil myndighetene heller ikke kreve at denne personen først gir sitt samtykke til flytting.

Og de som har oppegående ekser som fungerer som gode foreldre. Ja de må faktisk belage seg på at de deler foreldreansvaret med noen og at de ikke kan gjøre/flytte med barna utenat den andre foreldren vil.

[Gjest Gjest]

Er du helt ute og sykler eller "gjest"???

Lizzee har lang erfaring med det å være både alenemor og å praktisere delt omsorg. Hun har skrevet i flere tråder her og står for et verdisyn som tilsier at hun klarer å gjøre det som er riktig for barna og setter barna først.

Nok om det. Hva slags miljø vanker egentlig du i som mener at det er normalt at samværsforeldre er slemme og ustabile og kun styres av ren egoisme???

Hva slags miljøer vanker jeg i..herregud for argumentasjon. Jeg vanker ikke i et spesielt miljø overhodet, det er jo nettopp det jeg mener - at det IKKE er normalt at visse mennesker er så ustabile. Men det FINNES. Og det oftere enn mange kanskje har opplevd selv.

Sier det noe om at JEG er sånn? nei, og det trodde jeg da virkelig var enkelt å skjønne.

[Gjest Gjest_camilla_*]

For det første;

"og hennes eksmann sa da at han ikke ønsket å miste den daglige kontakten med barna sine bare for at hun skulle få tilfredstille underlivet sitt.... "

JA! det var en jævlig unødvendig kommentar å komme med!! å anta at voksne kvinner utelukkende flytter eller er med en ny partner fordi de skal tilfredsstille underlivet sitt.Det ER faktisk andre grunner til at normale oppegående foreldre ønsker seg en ny partner, som feks av kjærlighet, vennskap, gi barne enda bedre forutsetninger etc.

Men du verden så mange kvinner det finnes som synes at det er ok å si noe tilsvarende til sin eksmann! Men det er selvfølgelig noe helt annet.... :gjeiper:

Vi kvinner har jo ofte en god grunn til å si stygge ting vi - det har ikke menn!

Og vi kvinner vet jo selvfølgelig også alltid hva som er best!!! Vi gjør alltid det som er riktig! Og vi har kun edle og gode hensikter med alt vi gjør!

....not!

[Gjest Gjest]

Ja det finnes nok slike tilfeller.

Men det er da ikke slik vi vil ha det?

Vil vi ikke helst at barn skal få vokse opp med to foreldre da? Uansett om de er sammen eller ei?

Jeg er for at både enkeltmennesker og samfunnet gjør mest for at barn skal bli sikret samvær med begge foreldre.

At det finnes noen slike tilfeller er ikke grunn god nok til at bostedsforeldre i Norge skal få lov til å flytte barna vekk fra samværsforeldre akkurat som de vil.

Årsaken til at barnet ikke ser samværsforelder så mye er heller ikke alltid samværsforelders skyld... Er det da ok av bostedsforelder å flytte med barnet så lenge barnet ikke ser samværsforelder så mye uansett? Det kan være lett for bostedsforeldre å bruke dette som argument. Men det kan jo også godt hende at det er de selv som er skyld i at samarbeidet ikke fungerer.

Man kan alltids skrike høyt om at et mindretall vil føle seg urettferdig behandlet. Men jeg ser ikke akkuat situasjonen slik her... De som har det så jævlig med eksen at de ikke føler at de kan ta hensyn til ham eller henne de vil vel uansett ha retten på sin side i at de får lov til å flytte. Har du en så gal eks at han eller hun uansett ikke får lov til å ha samvær med barna så vil myndighetene heller ikke kreve at denne personen først gir sitt samtykke til flytting.

Og de som har oppegående ekser som fungerer som gode foreldre. Ja de må faktisk belage seg på at de deler foreldreansvaret med noen og at de ikke kan gjøre/flytte med barna utenat den andre foreldren vil.

Og hvorfor skulle det da være rett at det er kun bostedforeldren som ikke kan flytte fordi eksen har vetorett i livet dens, men at samværsforeldren kan flytte akkurat hvor den vil??

da er det plutselig ikke snakk om barnets beste lengre?

[Gjest Gjest_Ane_*]

Hva slags miljøer vanker jeg i..herregud for argumentasjon. Jeg vanker ikke i et spesielt miljø overhodet, det er jo nettopp det jeg mener - at det IKKE er normalt at visse mennesker er så ustabile. Men det FINNES. Og det oftere enn mange kanskje har opplevd selv.

Sier det noe om at JEG er sånn? nei, og det trodde jeg da virkelig var enkelt å skjønne.

Tror du må begynne å se litt mer på hva du skriver for du fremstår nok ikke helt sånn som du selv tror.

Veldig agresiv og veldig på det at det er så mange ustabile og slemme der ute som bare vil ødelegge for bostedsforeldre - dete mitt inntrykk av deg.

[Gjest Gjest]

Og hvorfor skulle det da være rett at det er kun bostedforeldren som ikke kan flytte fordi eksen har vetorett i livet dens, men at samværsforeldren kan flytte akkurat hvor den vil??

da er det plutselig ikke snakk om barnets beste lengre?

Bostedsforelder kan også flytte akkurat dit han eller hun vil. Men ikke ta med seg barnet! Det er barnet man ikke har rett på å flytte.

[Gjest Gjest]

Bostedsforelder kan også flytte akkurat dit han eller hun vil. Men ikke ta med seg barnet! Det er barnet man ikke har rett på å flytte.

Ja, selvføgelig er det knyttet opp mot den som har barnet. Men sett et tilfelle at et par flytter til en gitt by, forholdet ryker og samværsforeldren flytter "hjem" eller et annet sted. Så skal da DEN personen si; nei, DU får ikke flytte. Du kan ikke flytte "hjem" pga jobb, studier, bedre mulighet til å forsørge barnet, øvrig familie og støtte, større sosialt nettverk etc. Du skal sitte igjen der, fordi det kan jeg bestemme.

Er det helt oppriktelig rettferdig?? NEI!

Så da faller heeelt argumentene til flere av dere bort, med hensyn til barna. For det er med en sånn lov, INGENTING som sikrer at samværforeldren blir igjen selv.