Forslag til ny barnelov

[Gjest Gjeste Blondie65]

Nå har denne debatten rast i 2 dager, med både uthevede bokstaver og et par og . Ikke en har funnet det interessant å linke til lovforslaget slik at man vet hva det faktisk sier.

Her er noe jeg fant med et kort søk:

Barneombudets uttalelse:

Det bør innføres en plikt til å varsle samværsforelderen og krav om mekling ved uenighet knyttet til flytting innenlands med barnet.

Selve forslaget (NOU):

Utvalgets flertall (...) mener at en forelders beslutning om å flytte innenlands med barnet bør ligge under foreldreansvaret. Ved felles foreldreansvar må derfor begge foreldre samtykke dersom flytting med barnet skal kunne skje. Forutsetningen er imidlertid at flyttingen i vesentlig grad vanskeliggjør samværet mellom barnet og den forelderen som ikke flytter. Flytting over kortere avstander vil derfor som regel ikke kreve samtykke. Flertallet legger til grunn at praksis knyttet til bestemmelsen i barneloven § 46 her kan være relevant. Det forutsettes dessuten at det er tale om vanskeliggjøring av et samvær som allerede er etablert når spørsmålet om flytting blir aktualisert. Det må imidlertid kunne tas hensyn til planlagte, men ikke igangsatte samvær. Dersom samvær ikke er etablert, må den forelder som vil motsette seg flytting kunne sannsynliggjøre at samvær vil bli igangsatt i nær fremtid dersom flytting ikke skjer. Hvis partene ikke blir enige om flyttespørsmålet, bør dette kunne prøves av en domstol, jf. nærmere om dette nedenfor i kapittel 8.4.

(...) For det første er det ikke tale om å innføre noe forbud mot å flytte. Realiteten i forslaget er at man ikke uten videre kan ta med seg barn dersom man velger å benytte seg av sin rett til fri bevegelse. (...) Så lenge det gis adgang til å bringe spørsmålet inn for domstolene, legger flertallet til grunn at det ikke vil bli truffet avgjørelser som vil representere en krenkelse av 4. tilleggsprotokoll. (...)

Flertallet er imidlertid enig i at det i spesielle tilfelle bør være en åpning for flytting uten den andre forelders samtykke selv om vedkommendes samværsrett dermed blir vesentlig vanskeliggjort. Det foreslås derfor et generelt unntak fra hovedregelen der flytting er til barnets beste. Utvalget forutsetter at de nærmere retningslinjer omkring dette unntaket vil bli utviklet i rettspraksis.

Jeg anbefaler flere å lese det som faktisk står i forslaget fremfor å lese tabloidiserte versjoner i avisene der debattantene står og brøler akkurat like mye som de har gjort i denne debatten.

Jeg er for at det blir innført restriksjoner, men syntes det var rart å lese debatten her som virker som det bare er fritt frem for en som ønsker å sabotere barnet sitt ved å hindre flytting. Når man så leser lovforslaget ser man at det er litt mer nyansert enn som så.

Dagens praksis med §46 i Barneloven er at dette ikke blir tatt hensyn til, at foreldre bruker barna som skyts og bare "informerer" samværsforelder om "vedtak" de har gjort på vegne av seg selv og barnet. Er det ikke på tide at dette blir endret? I forslaget snakkes det også om varslingsplikt og varslingsfrist - men de mener at det må mekling til for å få belyst dette skikkelig.

[Lizzee]

Min eks og jeg bor heldigvis på samme sted. Og det har vi tenkt å fortsette med.

Både min eks og jeg og min nye samboer har slått oss til ro med at vi ikke flytter noe sted før barna har flyttet hjemmefra. Vi ser fordelen av at barna kan ha jevnt samvær med begge foreldre og at de har en stabil oppvekst her hvor de trives. Jeg sitter på toget en time hver vei hver dag til og fra jobb, men det er greit.

Skulle min samboer og jeg finne på å flytte så vet vi at barna velger å bo fast hos sin far. Og da må jeg ta konsekvensen av at jeg ønsker å flytte. Og skulle barna evnt. velge å flytte med meg så hadde det kun blitt gjort om faren deres var enig i at vi flyttet. Men jeg vet at han ikke ville ha likt det og det forstår jeg da kjempegodt! Jeg har ikke noe ønske om å utsette noen av oss for adskillelse fra barna. Og jeg ønsker minst av alt å utsette barna mine for å vokse opp uten en av foreldrene sine.

Jeg vet at mange er i en helt annen situasjon enn meg. Det er de som ser seg nødt til å flytte av økonomiske årsaker, mulighet til bedre bosted, jobb f.eks. Det er de som ikke har noe godt samarbeid med barnas far (men far og barn kan ha det fint sammen de og samværet mellom far og barn kan fungere utmerket selv om mor ikke tåler trynet på far...), far gir kanskje blaffen i samvær... osv. osv.

Også er det mødre som vil ta med barna og flytte dit hvor den nye kjæresten bor. Jeg gjorde det! Men min eksmann skulle også flytte hit så da gikk det jo greit. Jeg ser problemet med å finne en ny kjæreste som også er i samme situasjon med barn. Skal man bo sammen så må en av partene flytte. Men det er vel ikke slik at samværsforeldren setter seg på bakbeina og sier nei til at barna skal flytte ene og alene for å være slem og egoistisk!? H*n sier vel nei fordi h*n ønsker å kunne opprettholde samværet? Til beste for barna? Fordi det for alle parter er lettere å dele ansvaret for barn når man bor på samme sted? Også for den som har hovedomsorgen? Det er da ihvertfall min erfaring.... (12 års erfaring)

Jeg har en venninne som fikk seg ny kjæreste og som ønsket å flytte av gårde med barna(her snakker vi lang avstand) - og hennes eksmann sa da at han ikke ønsket å miste den daglige kontakten med barna sine bare for at hun skulle få tilfredstille underlivet sitt.... Jada, litt vel under beltestedet den kommentaren der. Men jeg tenker nå mitt da. Hensynet til barnas hverdag og at de får være i sammen med begge foreldre - kommer ikke det først? Jeg tror faktisk ikke at jeg ville ha flyttet til andre siden av landet pga en ny kjæreste. Da fikk det heller være et avstandsforhold og vi fikk vente til barna var større. Noen ganger må man sette sitt eget liv litt på hold. Jeg kjenner mange som velger å la være å innlede samboerforhold til barna har blitt store. Det kan være litt trist kanskje - men det handler nok både om å sette barna først og at man ser det som en måte å forenkle livet sitt på. Min far valgte å leve alene med barn og ikke bli samboer igjen. Min eksmann sier at han ikke ønsker å bo sammen med noen som krever at han flytter. Han velger barna sine før han velger å flytte til en kjæreste. Jeg synes det står litt respekt av det jeg.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Min eks og jeg bor heldigvis på samme sted. Og det har vi tenkt å fortsette med.

Både min eks og jeg og min nye samboer har slått oss til ro med at vi ikke flytter noe sted før barna har flyttet hjemmefra. Vi ser fordelen av at barna kan ha jevnt samvær med begge foreldre og at de har en stabil oppvekst her hvor de trives. Jeg sitter på toget en time hver vei hver dag til og fra jobb, men det er greit.

Skulle min samboer og jeg finne på å flytte så vet vi at barna velger å bo fast hos sin far. Og da må jeg ta konsekvensen av at jeg ønsker å flytte. Og skulle barna evnt. velge å flytte med meg så hadde det kun blitt gjort om faren deres var enig i at vi flyttet. Men jeg vet at han ikke ville ha likt det og det forstår jeg da kjempegodt! Jeg har ikke noe ønske om å utsette noen av oss for adskillelse fra barna. Og jeg ønsker minst av alt å utsette barna mine for å vokse opp uten en av foreldrene sine.

Jeg vet at mange er i en helt annen situasjon enn meg. Det er de som ser seg nødt til å flytte av økonomiske årsaker, mulighet til bedre bosted, jobb f.eks. Det er de som ikke har noe godt samarbeid med barnas far (men far og barn kan ha det fint sammen de og samværet mellom far og barn kan fungere utmerket selv om mor ikke tåler trynet på far...), far gir kanskje blaffen i samvær... osv. osv.

Også er det mødre som vil ta med barna og flytte dit hvor den nye kjæresten bor. Jeg gjorde det! Men min eksmann skulle også flytte hit så da gikk det jo greit. Jeg ser problemet med å finne en ny kjæreste som også er i samme situasjon med barn. Skal man bo sammen så må en av partene flytte. Men det er vel ikke slik at samværsforeldren setter seg på bakbeina og sier nei til at barna skal flytte ene og alene for å være slem og egoistisk!? H*n sier vel nei fordi h*n ønsker å kunne opprettholde samværet? Til beste for barna? Fordi det for alle parter er lettere å dele ansvaret for barn når man bor på samme sted? Også for den som har hovedomsorgen? Det er da ihvertfall min erfaring.... (12 års erfaring)

Jeg har en venninne som fikk seg ny kjæreste og som ønsket å flytte av gårde med barna(her snakker vi lang avstand) - og hennes eksmann sa da at han ikke ønsket å miste den daglige kontakten med barna sine bare for at hun skulle få tilfredstille underlivet sitt.... Jada, litt vel under beltestedet den kommentaren der. Men jeg tenker nå mitt da. Hensynet til barnas hverdag og at de får være i sammen med begge foreldre - kommer ikke det først? Jeg tror faktisk ikke at jeg ville ha flyttet til andre siden av landet pga en ny kjæreste. Da fikk det heller være et avstandsforhold og vi fikk vente til barna var større. Noen ganger må man sette sitt eget liv litt på hold. Jeg kjenner mange som velger å la være å innlede samboerforhold til barna har blitt store. Det kan være litt trist kanskje - men det handler nok både om å sette barna først og at man ser det som en måte å forenkle livet sitt på. Min far valgte å leve alene med barn og ikke bli samboer igjen. Min eksmann sier at han ikke ønsker å bo sammen med noen som krever at han flytter. Han velger barna sine før han velger å flytte til en kjæreste. Jeg synes det står litt respekt av det jeg.

Det er bare så fantastisk fint å få høre fra en med så stor forståelse for hva som er viktig her. Applaus, du har min hele og fulle støtte!!

[Ehlana]

vil bare si at jeg ikke er imot det nye forslaget, synes bare det mangler en bit der om samværsforelder og hvilke rettigheter barnet har i forhold til om samværsforelder flytter langt unna.

[Gjest Gjest_Petter_*]

vil bare si at jeg ikke er imot det nye forslaget, synes bare det mangler en bit der om samværsforelder og hvilke rettigheter barnet har i forhold til om samværsforelder flytter langt unna.

Så bra! Da er ihvertfall vi to helt enige! :o)

[Gjest Gjest_Helios_*]

Det er med andre ord risikosport å velge å få barn med noen. Noen man tror er mannen eller kvinnen i ens liv og som man skal elske og bo sammen med resten av livet. Yeah right!!!!

Men har man valgt å få barn med noen så har man også valgt å ha denne personen i livet sitt like lenge som man har barn. Å da måtte bo på samme sted som denne personen - ja det ser jeg som helt naturlig.

Å skulle si at mor må få velge å flytte akkurat som hun vil ettersom enkelte samværs-fedre flytter akkurat som de vil og dermed boikotter samværet... Sorry men: Two wrongs doesnt make a right!!

Det er ikke akkurat bostedet som er viktig her, men hvem som bor det. Nemlig mor og far. Ettersom barna blir større så er også stedet viktig. Mine tenåringer vil ikke flytte uansett om vi foreldre bor sammen eller ikke.

[Littlebird]

Denne loven er et dårlig fordekt forsøk fra patriarkiet som råder her i landet, på å binde enslige mødre på barnefarens bosted, og det gir barnefaren en helt urimelig mulighet til å ødelegge morens og barnas liv. Knapt noen mødre vil vel gi fra seg omsorgen for barn for å få lov til å bo et annet sted. Et ødelagt liv som følge av flytteforbud vil kunne gå ut over barna i neste omgang. Dette er et av de mest kvinnefiendtlige lovforslag som noensinne er lansert. Jeg har dessuten problemer med å forstå at det ikke strider mot EØS-avtalen om frihet til å etablere seg innenfor EØS-området.

Skjønner du mener Norge har et "patriarki", men dersom du ser på loven slik den er i dag, og slik den praktiserers er det vel mye mer "matriarki".. Loven, spesielt i praksis, har jo til nå ivaretatt morens ønsker, mer enn barnets, og absolutt MYE mer enn barnets rett til samvær med far. Dette forslaget som angår flytting er ikke kvinnefiendtlig på noen måte, men skal beskytte barnet. Hvis praksis av loven blir litt mer balansert mellom mor og far kommer jo dette forslaget til å omfatte begge kjønn i lik grad.. Så det sier jo uansett noe om hvordan lover er per i dag.

Hvis ikke moren ønsker å gi fra seg barna for å kunne flytte bør hun vel ta et valg på hvems behov som er viktigst, barnets, eller en selv. Det samme gjelder selvsagt far. Poenget med loven er å ivareta barnets behov for kontakt med sine foreldre. Uavhengig av kjønn. Selvsagt.

[Gjest Gjest]

Jeg sier det igjen. En verre skjebne enn å måtte bli boende i ei lita bygd med NULL kompetanse hos lederene i kommunen og statlige organer innenfor lover og regler og der KUN trynefaktor teller finnes ikke.

Man kan finpusse ordbruken i lovforslaget - mange er også naive og rett og slett dumme- realiteten blir den samme.

Og her bekjemper Norge tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.....det er jo helt absurd.

[Gjest Gjest]

Hvis ikke moren ønsker å gi fra seg barna for å kunne flytte bør hun vel ta et valg på hvems behov som er viktigst, barnets, eller en selv. Det samme gjelder selvsagt far. Poenget med loven er å ivareta barnets behov for kontakt med sine foreldre. Uavhengig av kjønn. Selvsagt.

Godt sagt!

Desverre er det mange kvinner som tror at barnas behov automatisk blir ivaretatt bare mor har det bra og bare mor får bestemme. Men det er ikke slik at mor og barn er en enhet som fungerer sammen uansett hva mor finner på. Og far er liksom bare en utenforstående fra den dagen han og moren flytter fra hverandre.

Jeg er mor og skilt jeg også. Jeg er rimelig oppgitt over eksen min. Men det er ikke for hvordan han er som far. Jeg er oppgitt over de tingene som førte til at vi ble skilt og det har ingenting med hvordan han er som far å gjøre! En mann kan være en fantastisk far selv om han ikke lenger er en som du vil leve sammen med! Og du får ikke lov til å ødelegge forholdet mellom far og barn bare fordi du selv ikke liker far så godt lenger. Og jeg vil tro at de fleste får et lettere liv når barna også har sin andre forelder i sitt liv.

[Gjest Gjest_Mor_*]

Jeg sier det igjen. En verre skjebne enn å måtte bli boende i ei lita bygd med NULL kompetanse hos lederene i kommunen og statlige organer innenfor lover og regler og der KUN trynefaktor teller finnes ikke.

Man kan finpusse ordbruken i lovforslaget - mange er også naive og rett og slett dumme- realiteten blir den samme.

Og her bekjemper Norge tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.....det er jo helt absurd.

Det var vel en grunn til at du flyttet dit i utgangspunktet???

Man får da for svingende ta ansvar for at man har valgt å bo et sted å få barn også da!

Ikke bare skylde på alle andre for ens egne valg!

[Gjest Gjest]

Det er så mange fedre som totalt har resignert og som finner seg i at mor bestemmer alt så denne loven tror jeg bare at få fedre kommer til å benytte seg av. Derimot tror jeg at de mødrene som er samværsforeldre kommer til å benytte seg av det å kunne sette seg på bakbeina om faren vil flytte!

[Gjest Monica Maria]

vil bare si at jeg ikke er imot det nye forslaget, synes bare det mangler en bit der om samværsforelder og hvilke rettigheter barnet har i forhold til om samværsforelder flytter langt unna.

Betyr det at man synes at det er ok at samværsforelder kan si nei til at omsorgsforelder flytter så lenge det også er omvendt?

Trodde hele greia gikk ut på at man ikke skulle flytte barna uten begge foreldres samtykke jeg?

Flytter en samværsforelder alene avgårde så kan man ikke lovmessig nekte det. En voksen person kan alene gjøre hva han/hun vil. Da minster hun/han også samvær med barna (om ikke på papiret så ihvertfall i praksis). Har de samvittighet til det så værsågod!! Men det å flytte barna fra noen er noe annet enn å flytte fra dem selv. Derfor kan ikke denne loven gå begge veier.

[Gjest Gjest_Tea_*]

Betyr det at man synes at det er ok at samværsforelder kan si nei til at omsorgsforelder flytter så lenge det også er omvendt?

Trodde hele greia gikk ut på at man ikke skulle flytte barna uten begge foreldres samtykke jeg?

Flytter en samværsforelder alene avgårde så kan man ikke lovmessig nekte det. En voksen person kan alene gjøre hva han/hun vil. Da minster hun/han også samvær med barna (om ikke på papiret så ihvertfall i praksis). Har de samvittighet til det så værsågod!! Men det å flytte barna fra noen er noe annet enn å flytte fra dem selv. Derfor kan ikke denne loven gå begge veier.

Enig! Og det er også slik det må være. Det er ikke urettferdig heller ettersom det å ha hovedomsorgen er et stort ansvar. Noen ganger så er ikke det å ha ansvar det samme som å ha personlige fordeler på alle hold. Ansvar kan også medføre at man må finne seg i ting man ikke liker. Så som om å fortsette å bo et sted man ikke liker så godt lenger - etter at samlivet er over.

[Gjest Gjest_Mor_*]

Kanskje en ide for flere å sette seg inn i hva de faktisk handler om.

Les innlegget fra Blondi65:

Nå har denne debatten rast i 2 dager, med både uthevede bokstaver og et par og . Ikke en har funnet det interessant å linke til lovforslaget slik at man vet hva det faktisk sier.

Her er noe jeg fant med et kort søk:

Barneombudets uttalelse:

Selve forslaget (NOU):

Jeg anbefaler flere å lese det som faktisk står i forslaget fremfor å lese tabloidiserte versjoner i avisene der debattantene står og brøler akkurat like mye som de har gjort i denne debatten.

Jeg er for at det blir innført restriksjoner, men syntes det var rart å lese debatten her som virker som det bare er fritt frem for en som ønsker å sabotere barnet sitt ved å hindre flytting. Når man så leser lovforslaget ser man at det er litt mer nyansert enn som så.

Dagens praksis med §46 i Barneloven er at dette ikke blir tatt hensyn til, at foreldre bruker barna som skyts og bare "informerer" samværsforelder om "vedtak" de har gjort på vegne av seg selv og barnet. Er det ikke på tide at dette blir endret? I forslaget snakkes det også om varslingsplikt og varslingsfrist - men de mener at det må mekling til for å få belyst dette skikkelig.

[Ehlana]

Betyr det at man synes at det er ok at samværsforelder kan si nei til at omsorgsforelder flytter så lenge det også er omvendt?

Trodde hele greia gikk ut på at man ikke skulle flytte barna uten begge foreldres samtykke jeg?

Flytter en samværsforelder alene avgårde så kan man ikke lovmessig nekte det. En voksen person kan alene gjøre hva han/hun vil. Da minster hun/han også samvær med barna (om ikke på papiret så ihvertfall i praksis). Har de samvittighet til det så værsågod!! Men det å flytte barna fra noen er noe annet enn å flytte fra dem selv. Derfor kan ikke denne loven gå begge veier.

jeg sier det ikke for at jeg mener det absolutt skal være likt mellom bostedsforelder og samværsforelder. jeg sier at det burde stå litt mer om barnets rettigheter når samværsforelder flytter langt unna.

egentlig så er det ikke så mye å diskutere, for jeg synes egentlig forslaget er godt, og tror mange samværsforeldre kan få god bruk for en slik lov(i saker der trenering skjer bl.a)

[Gjest regine ii]

Jeg vet hva som står i forslaget (har lest mesteparten av NOU-en).

Argumentasjonen går på barnets beste - at barnets beste ikke ivaretas dersom bostedsforelder kan flytte som h*n vil fordi da mister barnet samvær. Men det gjør faktisk barnet om det er samværsforelder som flytter og!

Det er heller intet krav i forslaget om at samværsforelder som nekter bostedsforelder å flytte med barnet MÅ overta omsorgen.

Det står heller ingenting om at samværsforelder som IKKE følger opp sine plikter ifht. samvær IKKE har rett til å nekte bostedsforelder å flytte.

Mao: samværsforelder har en unik og negativ rett til å nekte bostedsforelder å flytte - en rett som en del samværforeldre ikke vil nøle med å bruke! (selv om det er svært politisk ukorrekt å hevde at samværsforelder - som oftest far - har annet enn edle og høyverdige motiver, dette da i motsetning til bostedsforelder - som regel mor.)

Det er ikke slik at fordi at man bor på sted x når man får barn, så MÅ man bo der resten av sitt liv. Det bør heller aldri bli slik at et barn som er født i x MÅ bo der til h*n er voksen. Det er ingen tradisjon for stavnsbånd i Norge - hvorfor skal det innføres for barn og en gruppe foreldre (bostedsforeldre).

En får være redelig i sin argumentasjon: forslaget har lite med BARNETS beste å gjøre - men mye med å gi "makt" til samværsforelder. Hadde forslaget gått begge veier - dvs. at BEGGE foreldrene kan nekte den andre å flytte, så kunne man i noen grad argumentert med barnas beste. Sånn som det står i dag, er det kun et forslag som kommer samværsforelder til gode. Ikke barnet!

Samværsforelders plikter blir forøvrig overhode ikke problematisert i NOUen, noe jeg mener er en stor svakhet når utganspunktet skal være å ivareta barnets beste. Det er BARNET som har rett på samvær, men samværsforelder har - og skal fortsatt ha - full frihet til å avvise barnet på alle vis. Det gjør og at forslaget om flytteforbud og i praksis boplikt blir helt absurd, slik det er utformet pr. i dag.

[Gjest Gjest]

Det er rett og slett patetisk at man forteller om sine egne vellykkede samværsordninger og hvor flott alt virker for en selv. Total mangel på innlevelse og forestillinger om hvordan andre kan ha det. Det finnes faktisk menn som gjør sine damer gravide nettopp for å hindre at de flytter fra de. Jeg har stor respekt for de som faktisk takler konflikter og også kommer til enighet om samvær, selv om de ikke bor på samme sted, men å fremstille sine vellykkede liv der de kanske ikke er i nærheten av å måtte takle en psykopat til partner eller andre alvorlige ting er rett og slett helt....

[Gjest Gjest_Petter_*]

Det er rett og slett patetisk at man forteller om sine egne vellykkede samværsordninger og hvor flott alt virker for en selv. Total mangel på innlevelse og forestillinger om hvordan andre kan ha det. Det finnes faktisk menn som gjør sine damer gravide nettopp for å hindre at de flytter fra de. Jeg har stor respekt for de som faktisk takler konflikter og også kommer til enighet om samvær, selv om de ikke bor på samme sted, men å fremstille sine vellykkede liv der de kanske ikke er i nærheten av å måtte takle en psykopat til partner eller andre alvorlige ting er rett og slett helt....

HÆ???!!?

[Far til 2]

Jeg vet hva som står i forslaget (har lest mesteparten av NOU-en).

Argumentasjonen går på barnets beste - at barnets beste ikke ivaretas dersom bostedsforelder kan flytte som h*n vil fordi da mister barnet samvær. Men det gjør faktisk barnet om det er samværsforelder som flytter og!

...

Mao: samværsforelder har en unik og negativ rett til å nekte bostedsforelder å flytte - en rett som en del samværforeldre ikke vil nøle med å bruke! (selv om det er svært politisk ukorrekt å hevde at samværsforelder - som oftest far - har annet enn edle og høyverdige motiver, dette da i motsetning til bostedsforelder - som regel mor.)

Hvis dette er så helv..... problematisk foresslår jeg at du overlater omsorgen til tidligere samværsforelder. Da kan du flytte mens tidligere samværsforelder (nå bostedsforelder) må bli boende.

Da har du fått det som du vil. Da kan du flytte mens tidligere samværsforelder må bli boende om du har rett i din vurdering av det nye lovverket.

Det er ikke slik at fordi at man bor på sted x når man får barn, så MÅ man bo der resten av sitt liv. Det bør heller aldri bli slik at et barn som er født i x MÅ bo der til h*n er voksen. Det er ingen tradisjon for stavnsbånd i Norge - hvorfor skal det innføres for barn og en gruppe foreldre (bostedsforeldre).

Det sier heller ikke loven slik jeg tolker den.

Som forelder kan du bo hvor f... du vil. Men før du flytter skal du være sikker på at det er BARNETS beste som blir ivaretatt. Dette KAN medføre at bostedsforelder kan flytte med barnet og det KAN medføre at samværsforelder overtar omsorgen om flyttingen ikke kan forsvares som barnets beste.

En får være redelig i sin argumentasjon: forslaget har lite med BARNETS beste å gjøre - men mye med å gi "makt" til samværsforelder. Hadde forslaget gått begge veier - dvs. at BEGGE foreldrene kan nekte den andre å flytte, så kunne man i noen grad argumentert med barnas beste. Sånn som det står i dag, er det kun et forslag som kommer samværsforelder til gode. Ikke barnet!

Samværsforelder tilføres ingen makt i utgangspunktet. Derimot blir bostedsforelder fratatt noe av den enerådende makt som h*n har idag. Det er endringen i bosituasjonen for BARNET som skal sikres vha det nye lovverket.

Et samlivsbrudd er i seg selv en påkjenning for mange barn. Flytting 500 meter kan være en belastning i seg selv. Flytting 500 km er imidlertid vesentlig værre. I en slik situasjon mister barnet både venner (skole/barnehage), fritidsaktiviteter, samværsforelder, etc, etc. Det er denne ekstrabelastningen som BARNET utsettes for som skal fjernes om mulig.

Flytting kan fortsatt gjennomføres om det er til barnets beste. Men med det nye lovverket er det ikke lenger bostedsforelder som alene skal vurdere denne situasjonen.

Samværsforelders plikter blir forøvrig overhode ikke problematisert i NOUen, noe jeg mener er en stor svakhet når utganspunktet skal være å ivareta barnets beste. Det er BARNET som har rett på samvær, men samværsforelder har - og skal fortsatt ha - full frihet til å avvise barnet på alle vis. Det gjør og at forslaget om flytteforbud og i praksis boplikt blir helt absurd, slik det er utformet pr. i dag.

Det du indirekte sier med ditt innlegg er at "en samværsforelder som avviser barnet på alle vis" er interesant i dine øyne som en god samværsforelder. Jeg vil gjerne at du bekrefter dette slik at vi ikke krangler om en misforståelse. Det blir så mye enklere å diskutere barnets beste om det er dette som er utgangspunktet for din mening.

[Gjest Utlogget bruker]

Det er rett og slett patetisk at man forteller om sine egne vellykkede samværsordninger og hvor flott alt virker for en selv. Total mangel på innlevelse og forestillinger om hvordan andre kan ha det. Det finnes faktisk menn som gjør sine damer gravide nettopp for å hindre at de flytter fra de. Jeg har stor respekt for de som faktisk takler konflikter og også kommer til enighet om samvær, selv om de ikke bor på samme sted, men å fremstille sine vellykkede liv der de kanske ikke er i nærheten av å måtte takle en psykopat til partner eller andre alvorlige ting er rett og slett helt....

Ehhh...?

De du opplever om velykkede er kanskje bare de som forstår at livet må gå videre og at de ikke kan fortsette livet sitt på en positiv måte ved å fore bitterheten sin over et samlivsbrudd.

Takle en psykopat til partner? Det er vel mange ekser her i Norge som blir karakterisert som psykopater KUN fordi eksen ikke er enig med dem - det betyr ikke at de er psykopater. Du er ikke psykopat bare fordi du ikke vil danse etter eksdamas pipe!!

Det at noen folk får det til er IKKE mangel på innlevelse - snarere tvert i mot. De som får det til er de som nettopp kan sette seg inn i andres situasjon: nemlig både barnets situasjon og eksens situasjon. Og som dermed finner den beste løsningen for alle parter. Ikke bare for seg selv.

Jeg må si at jeg lærer mye mer av å lese innlegg fra de som har jobbet for å finne en vellykket løsning med sin eks enn fra dere som skriker så høyt om hvordan dere vil bli kvitt eksen fra jordens overflate!!

Dere må se til å vokse opp og ta konsekvensen av at dere har fått barn!