Forslag til ny barnelov

[Gjest Gjest]

Du mener at loven som gjelder ALLE skal tilpasses at kanskje en av hundre mødre føler seg forfulgt hvis far flytter etter for å stille opp for (sitt eget!) barn, og at kanskje en av tusen måtte ha rett i sin paranoia?? Ekstremtilfellene har vi en straffelov for å ta seg av, her er det BARNEloven vi diskuterer.

Du må da innse at barnets ve og vel henger nøye sammen med at moren/ bostedsforelder har det godt. Du bagatelliserer her problemet med mødre som plages av sine eksmenn etter et brudd. Det er åpenbart at problemet med menn som plager sine tidligere samboere, er langt større enn hva du angir. Problemet for kvinner som blir eller føler seg forfulgt, er ikke begrenset til de tilfellene det deres eksmenn er voldelige, der straffeloven trer inn.

[Far til 2]

De aller fleste har delt foreldreansvar. Dette hindrer ikke at barnet bor hos den ene, evt med avtale om samvær med den andre av foreldrene i større eller mindre utstrekning. Bostedsforelder må få bestemme hvor hun (i sjeldne tilfeller han) skal bo med barnet. Barna klarer som regel å tilpasse seg nye omgivelser.

Du mener ikke, sånt helt seriøst, at barn skal tilpasse seg bostedsforelders ønsker uansett hvor i Norge hun/han ønsker å bosette seg ???

I så tilfelle fortsetter vi med et lovverk som prioriterer foreldrene fremfor barna. Det er akkurat dette myndighetene nå forsøker å endre litt på med det nye lovverket.

Dersom mors økonomi/utdanning og sosiale liv ødelegges av at en helgepappa nedlegger flytteforbud, kan dette så til de grader gå ut over barnet at det er uforsvarlig. Dersom far pga geografisk avstand ikke klarer å opprettholde samværet, bør han i stedet doble barnebidraget (som fra før er latterlig lavt), slik at moren og barnet kan få en bedre tilværelse.

??? ???

Er det rart det oppstår konflikt mellom mor og far etter et samlivsbrudd ???

Et annet spørsmål er om faren skal få lov til å flytte etter moren og barnet om dette lar seg gjøre. Dette kan virke svært traumatisk på moren, det vil føles som om han forfølger dem. Moren må derfor om hun ønsker, kunne nedlegge forbud mot at faren flytter til samme landsdel som hun har flyttet til.

Jeg vet det finnes en del ekstremister der ute, men at det var mødre som ønsker å skade sine egne barn på en slik måte var mer ekstremt enn jeg kunne tenke meg.

Jeg forstår veldig godt hvorfor mundighetene nå MÅ gjøre om lovverket slik at de mest ekstreme former for samværstrenering kan stoppes.

[Gjest Gjest]

Ja Petter, vi har allerede lest det samme innlegget flere ganger nå.

Det som er tingen, er at du hver gang noen har en erfaring som tilsier at dette ikke føles som en god ide - slenger ut påstanden om at man er i "mindretall", holder til sjeldenhetene etc. Men hva med deg? du er så fullstendig preget selv at dine erfaringer at vi ender opp med å føle det samme!!

DU er ikke mer i flertall enn vi er med den andre erfaringen.

JEG har aldri opplevd at mødre setter seg selv egoistisk fremfor barnet. Om de flytter, er det IKKE for å vanskeliggjøre samværet med far, men fordi de på den måten kan sørge bedre for barnet sitt og skape et bedre liv!

Det FINNES fedre som gir blanke faen skjønner du. Og det er ikke så sjelden som du vil ha det til, det finnes i hvert fall minst like mange av dem som de finnes disse jævlige mødrene.

Om man da flytter, fra en far som allikevel ikke bryr seg særlig med barna, av de beste grunner -så føles det JÆVLIG fortvilende at staten skal bestemme at man ikke som et fritt menneske i et demokratisk land skal få velge å flytte.

Ser du overhodet ikke problemet med at mennesker fra da av i dette landet ikke tørr engang å prøve å bo et sted, eller å finne seg noen som kommer utenfra bygda omtrent -fordi man er potensielt fastlåst der??

Viss du og dere andre virkelig er så naive at dere tror at ekser, kvinner som menn, ikke kan få seg til å nekte sin eks å flytte av ANDRE motiver enn sine EGNE egoistiske (som vel like godt skal være tilfelle??) da føler jeg at dere ikke engang er til å diskutere konstruktivt med.

Kan dette være et like riktig potensielt bilde?:

Mor og far går fra hverandre. Hun går fra forholdet fordi hun er den som ALLTID har tatt seg av alt. Alt som har med hud, hjem og barn å gjøre. Han har oppført seg som en innlosjert gjest uten å engasjere seg i hverken fritiden eller skole til barna.

Han blir bitter den dagen hun går, for da har hun fått nok.

Hun får ikke jobb der de bor, fordi det er en veldig mannsdominert miljø når det kommer til yrker.

Hun har mulighet til å flytte et par timer unna fordi der får hun jobb på dagen, hun har nettverk, familie som elsker barnebarn etc etc. Dette er noe også barna vil (!) og så ender bruddet så bittert at mannen setter ned foten og sier; nei, dere skal bli her. Så lenge jeg bestemmer at dere skal det.

Ringer det virkelig INGEN bjeller for dere? finnes det ikke nooe i dere som sier at dette er FEIL, at det må gå an å se at å sette barna i føresete - innebærer at man ser hva som blir best for barna sine og at det ikke ALLTID innebærer det dere mener er den ene saliggjørende lykke?

Og ja, det over er/blir min virkelighet og situasjon.

[Far til 2]

Du må da innse at barnets ve og vel henger nøye sammen med at moren/ bostedsforelder har det godt. Du bagatelliserer her problemet med mødre som plages av sine eksmenn etter et brudd. Det er åpenbart at problemet med menn som plager sine tidligere samboere, er langt større enn hva du angir. Problemet for kvinner som blir eller føler seg forfulgt, er ikke begrenset til de tilfellene det deres eksmenn er voldelige, der straffeloven trer inn.

Kan du gi 3-4 andre eksempler ???

[Gjest Gjest_Petter_*]

Du må da innse at barnets ve og vel henger nøye sammen med at moren/ bostedsforelder har det godt. Du bagatelliserer her problemet med mødre som plages av sine eksmenn etter et brudd. Det er åpenbart at problemet med menn som plager sine tidligere samboere, er langt større enn hva du angir. Problemet for kvinner som blir eller føler seg forfulgt, er ikke begrenset til de tilfellene det deres eksmenn er voldelige, der straffeloven trer inn.

Ehh...hva er problemet hvis de vil være der for sine barn og ikke er hverken voldelige eller trakasserende??

Å føle seg forfulgt betyr ikke at man ER forfulgt ("Stans forfølgelsen av oss paranoide"...)

Jeg må jo nesten le. Hadde det ikke vært for flertallet av barn som blir skadelidende hvis du hadde fått bestemme hvordan loven skal utformes, det ville ha vært forferdelig tragisk for BARN, dessverre, kunne jeg kanskje le av deg, men det kan jeg ikke. Og du? Les resten av mitt forrige innlegg da. Da forstår du kanskje litt mer....

[Gjest Gjest]

Kan du gi 3-4 andre eksempler ???

1. Aktualisering av konflikter ved tilfeldige møter mellom mor og far

2. Fedre som spionerer på mødrene, for å samle argumenter for at de ikke er skikket til å ha barnet.

3. Fedre som stadig tar kontakt med mor fordi de ikke klarer akseptere at de er dumpet.

4. Fedre som prøver å hindre mødrene i å etablere nye forhold.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Ja Petter, vi har allerede lest det samme innlegget flere ganger nå.

Det som er tingen, er at du hver gang noen har en erfaring som tilsier at dette ikke føles som en god ide - slenger ut påstanden om at man er i "mindretall", holder til sjeldenhetene etc. Men hva med deg? du er så fullstendig preget selv at dine erfaringer at vi ender opp med å føle det samme!!

DU er ikke mer i flertall enn vi er med den andre erfaringen.

JEG har aldri opplevd at mødre setter seg selv egoistisk fremfor barnet. Om de flytter, er det IKKE for å vanskeliggjøre samværet med far, men fordi de på den måten kan sørge bedre for barnet sitt og skape et bedre liv!

Det FINNES fedre som gir blanke faen skjønner du. Og det er ikke så sjelden som du vil ha det til, det finnes i hvert fall minst like mange av dem som de finnes disse jævlige mødrene.

Om man da flytter, fra en far som allikevel ikke bryr seg særlig med barna, av de beste grunner -så føles det JÆVLIG fortvilende at staten skal bestemme at man ikke som et fritt menneske i et demokratisk land skal få velge å flytte.

Ser du overhodet ikke problemet med at mennesker fra da av i dette landet ikke tørr engang å prøve å bo et sted, eller å finne seg noen som kommer utenfra bygda omtrent -fordi man er potensielt fastlåst der??

Viss du og dere andre virkelig er så naive at dere tror at ekser, kvinner som menn, ikke kan få seg til å nekte sin eks å flytte av ANDRE motiver enn sine EGNE egoistiske (som vel like godt skal være tilfelle??) da føler jeg at dere ikke engang er til å diskutere konstruktivt med.

Kan dette være et like riktig potensielt bilde?:

Mor og far går fra hverandre. Hun går fra forholdet fordi hun er den som ALLTID har tatt seg av alt. Alt som har med hud, hjem og barn å gjøre. Han har oppført seg som en innlosjert gjest uten å engasjere seg i hverken fritiden eller skole til barna.

Han blir bitter den dagen hun går, for da har hun fått nok.

Hun får ikke jobb der de bor, fordi det er en veldig mannsdominert miljø når det kommer til yrker.

Hun har mulighet til å flytte et par timer unna fordi der får hun jobb på dagen, hun har nettverk, familie som elsker barnebarn etc etc. Dette er noe også barna vil (!) og så ender bruddet så bittert at mannen setter ned foten og sier; nei, dere skal bli her. Så lenge jeg bestemmer at dere skal det.

Ringer det virkelig INGEN bjeller for dere? finnes det ikke nooe i dere som sier at dette er FEIL, at det må gå an å se at å sette barna i føresete - innebærer at man ser hva som blir best for barna sine og at det ikke ALLTID innebærer det dere mener er den ene saliggjørende lykke?

Og ja, det over er/blir min virkelighet og situasjon.

Innlegget ditt fortjener et svar. Det er ikke det scenarioet du her tegner noen av oss ønsker. Det er også derfor loven snakker om mekling for å sikre BARNETS rettigheter. Og vi snakker ikke om et par mils flytting, men flytting som umuliggjør samvær. Jeg er HELT sikker på at du og jeg kunne ha blitt enige etter kort samtale. Vi vil antakelig barnets beste begge to, og jeg tror jeg har tydeliggjort at jeg mener at dette er BEGGE foreldrenes ansvar. At jeg selv er engasjert fordi jeg ser et skadet eget barn som er traumatisert av å miste den ene forelderen, men som nå når kontakten er gjenopprettet er inne i en god utvikling, føler jeg ikke at diskvalifisererer meg i debatten, som du mer enn antyder. Min følelse og mine tanker er at det faktisk kvalifisererer...

[Gjest Gjeste Blondie65]

Det er ingen tvil om det er MANGE som blir hundset og trakassert av sin eks, enten denne er bosteds forelder eller denne er samværsforelder. Det er heller liten tvil om at mye av denne trakasseringen ikke uten videre rammes av straffeloven, selv om en god del nok kunne vært rammet av injurie og trakasseringslovgiving.

Så for å gi BARNA en mulighet til å oppleve et liv med mindre konfliktnivå ser man nå på barneloven og prøver å endre de tingene som fremdeles er en kilde til konflikt.

Hvis foreldre ikke kan ta sitt barn alvorlig nok til å forstå at opprykk fra kjent miljø ikke er heldig for barnet i tillegg til bruddet så må noen fortelle dem at det faktisk ikke er til det beste for barnet å flytte langt bort fra en av sine foreldre. Like fullt - selv om samværsforelder prøver å sette foten ned er det fullt mulig å vinne i retten fordi man kan bevise at barnet har bedre av flyttingen. Det krever bare litt mer bevis.

Hvis en samværsforelder vil nekte en bostedsforelder å flytte så MÅ samværsforelderen ta saken til retten. Hvis samværsforelder kun er drevet av hevnlyst og eier trang vil de nok ikke vinne frem. Hvis derimot bostedsforelder kun flytter fordi de tidligere har gjort et dårlig valg mht egen karriere og ønsker å flytte ut av egen interesse vil de nok ikke vinne i retten.

Samværsforeldre som ikke har vist interesse for å opprettholde samvær før bostedsforelder varsler flytting kan ikke plutselig vise strålende, sjarmerende og overveldende interesse for samvær og vinne frem. De er ikke evneveik i retten ...

I dag kan man straffe samværsforelder ved å trenere samvær og dette med full støtte fra NAV for trenerer man og "beviser" at barnet bor mer hos seg selv enn f.eks. samværsavtalen sier så blir det (øket) bidrags krav til samværsforelder. Hva er grunnen til at så mange jenter ikke vil gi samværsforelder muligheten til å få satt konsekvenser for endringer i samværsmulighetene?

Ja jeg er enig: før man får barn bør man tenke grundig igjennom hvem man får barn med og hvordan dette stedet man bor er egnet i forhold til sosiale nettverk og støttemuligheter. Når man har fått barn har man valgt bort et totalt selvstendig valg på dette området. Det er rart at det ikke er noe jenter tenker over før de flytter vekk fra sitt nettverk. Er det så mange håpløse romantikere der ute?

Og jada folkens. Selvsagt er det mange idioter til samværsforeldre der ute også som gir katten i barnet sitt og gir f... i forutsigbart samvær. Men disse kommer ingen vei i retten ved hevnaksjon i form av flyttenekt - det tror i alle fall ikke jeg.

[Gjest Gjeste Blondie65]

... og ...

Det er FORTSATT lov å bli enige utenfor rettsapparatet - ved å KOMMUNISERE med sin eks og barnets andre forelder, istedetfor å sende adresseendring i posten som et avgjort faktum. Jeg hadde blitt verdens vanskeligste eks hvis jeg ble behandlet slik.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Det er ingen tvil om det er MANGE som blir hundset og trakassert av sin eks, enten denne er bosteds forelder eller denne er samværsforelder. Det er heller liten tvil om at mye av denne trakasseringen ikke uten videre rammes av straffeloven, selv om en god del nok kunne vært rammet av injurie og trakasseringslovgiving.

Så for å gi BARNA en mulighet til å oppleve et liv med mindre konfliktnivå ser man nå på barneloven og prøver å endre de tingene som fremdeles er en kilde til konflikt.

Hvis foreldre ikke kan ta sitt barn alvorlig nok til å forstå at opprykk fra kjent miljø ikke er heldig for barnet i tillegg til bruddet så må noen fortelle dem at det faktisk ikke er til det beste for barnet å flytte langt bort fra en av sine foreldre. Like fullt - selv om samværsforelder prøver å sette foten ned er det fullt mulig å vinne i retten fordi man kan bevise at barnet har bedre av flyttingen. Det krever bare litt mer bevis.

Hvis en samværsforelder vil nekte en bostedsforelder å flytte så MÅ samværsforelderen ta saken til retten. Hvis samværsforelder kun er drevet av hevnlyst og eier trang vil de nok ikke vinne frem. Hvis derimot bostedsforelder kun flytter fordi de tidligere har gjort et dårlig valg mht egen karriere og ønsker å flytte ut av egen interesse vil de nok ikke vinne i retten.

Samværsforeldre som ikke har vist interesse for å opprettholde samvær før bostedsforelder varsler flytting kan ikke plutselig vise strålende, sjarmerende og overveldende interesse for samvær og vinne frem. De er ikke evneveik i retten ...

I dag kan man straffe samværsforelder ved å trenere samvær og dette med full støtte fra NAV for trenerer man og "beviser" at barnet bor mer hos seg selv enn f.eks. samværsavtalen sier så blir det (øket) bidrags krav til samværsforelder. Hva er grunnen til at så mange jenter ikke vil gi samværsforelder muligheten til å få satt konsekvenser for endringer i samværsmulighetene?

Ja jeg er enig: før man får barn bør man tenke grundig igjennom hvem man får barn med og hvordan dette stedet man bor er egnet i forhold til sosiale nettverk og støttemuligheter. Når man har fått barn har man valgt bort et totalt selvstendig valg på dette området. Det er rart at det ikke er noe jenter tenker over før de flytter vekk fra sitt nettverk. Er det så mange håpløse romantikere der ute?

Og jada folkens. Selvsagt er det mange idioter til samværsforeldre der ute også som gir katten i barnet sitt og gir f... i forutsigbart samvær. Men disse kommer ingen vei i retten ved hevnaksjon i form av flyttenekt - det tror i alle fall ikke jeg.

UTROLIG BRA!! Det er akkurat dette vi snakker om! (-hvor signerer jeg?)

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Det er ingen tvil om det er MANGE som blir hundset og trakassert av sin eks, enten denne er bosteds forelder eller denne er samværsforelder. Det er heller liten tvil om at mye av denne trakasseringen ikke uten videre rammes av straffeloven, selv om en god del nok kunne vært rammet av injurie og trakasseringslovgiving.

Så for å gi BARNA en mulighet til å oppleve et liv med mindre konfliktnivå ser man nå på barneloven og prøver å endre de tingene som fremdeles er en kilde til konflikt.

Hvis foreldre ikke kan ta sitt barn alvorlig nok til å forstå at opprykk fra kjent miljø ikke er heldig for barnet i tillegg til bruddet så må noen fortelle dem at det faktisk ikke er til det beste for barnet å flytte langt bort fra en av sine foreldre. Like fullt - selv om samværsforelder prøver å sette foten ned er det fullt mulig å vinne i retten fordi man kan bevise at barnet har bedre av flyttingen. Det krever bare litt mer bevis.

Hvis en samværsforelder vil nekte en bostedsforelder å flytte så MÅ samværsforelderen ta saken til retten. Hvis samværsforelder kun er drevet av hevnlyst og eier trang vil de nok ikke vinne frem. Hvis derimot bostedsforelder kun flytter fordi de tidligere har gjort et dårlig valg mht egen karriere og ønsker å flytte ut av egen interesse vil de nok ikke vinne i retten.

Samværsforeldre som ikke har vist interesse for å opprettholde samvær før bostedsforelder varsler flytting kan ikke plutselig vise strålende, sjarmerende og overveldende interesse for samvær og vinne frem. De er ikke evneveik i retten ...

I dag kan man straffe samværsforelder ved å trenere samvær og dette med full støtte fra NAV for trenerer man og "beviser" at barnet bor mer hos seg selv enn f.eks. samværsavtalen sier så blir det (øket) bidrags krav til samværsforelder. Hva er grunnen til at så mange jenter ikke vil gi samværsforelder muligheten til å få satt konsekvenser for endringer i samværsmulighetene?

Ja jeg er enig: før man får barn bør man tenke grundig igjennom hvem man får barn med og hvordan dette stedet man bor er egnet i forhold til sosiale nettverk og støttemuligheter. Når man har fått barn har man valgt bort et totalt selvstendig valg på dette området. Det er rart at det ikke er noe jenter tenker over før de flytter vekk fra sitt nettverk. Er det så mange håpløse romantikere der ute?

Og jada folkens. Selvsagt er det mange idioter til samværsforeldre der ute også som gir katten i barnet sitt og gir f... i forutsigbart samvær. Men disse kommer ingen vei i retten ved hevnaksjon i form av flyttenekt - det tror i alle fall ikke jeg.

[Gjest Gjest_Petter_*]

... og ...

Det er FORTSATT lov å bli enige utenfor rettsapparatet - ved å KOMMUNISERE med sin eks og barnets andre forelder, istedetfor å sende adresseendring i posten som et avgjort faktum. Jeg hadde blitt verdens vanskeligste eks hvis jeg ble behandlet slik.

Og ja, jeg hadde lyst til å bli verdens vanskeligste eks, men sto i mot dette for ikke å skade barnets situasjon. Men når intet annet nyttet for å bringe meg tilbake til dette stakkars barnet gikk jeg til slutt, etter flere år, rettens vei for å få gjenopprettet de sterke bånd barnet hadde hatt til halvparten av sine foreldre. Mange ekstreme i denne debatten vil sikkert si at det er å "være vanskelig" å ikke være villig til å gi opp sitt eget barn, men det har ihvertfall (foreløpig - helt til mor flytter til en annen by nok en gantg) reddet mitt barn. Selvtilliten og tryggheten hos barnet er sakte men sikkert på vei tilbake, og jeg er overlykkelig over at jeg tok det vanskelige valget det var å gå til sak mot mor for å redde mitt eget barn sin psykiske helse. Ja, det har virkelig kostet, men det er verdt det....

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Hei!

Jeg er ikke så flink til dette med å sitere... jeg svarer på det Blondie skrev: Og sier

Dette er jeg helt enig med deg i!! Godt skrevet!

Mens jeg er her, det ei skrev lengre opp, om at bare bostedsforelder har det bra, har barnet det bra... blir uttalt av svært mange kvinner både her i forumet, og i andre.

= "Bare mor har det bra, har barnet det bra". Kvinnelig egoisme og storhetstanke om seg selv så det ryker etter! Skremmende!

Jeg har selv vært bostedsforelder til barn i flere år, hvor far mente det var nok å være tilstede i barnas liv en gang i året, i sommerferien. Når barna ble over ti år, begynte han å vise mer interesse, og kontakten med barna økte. Selv om jeg mange ganger mens barna var mindre, ønsket at han skulle være mer tilstede for dem, og ble skuffet, ble jeg svært glad når interessen endelig kom. Alle barn har behov for begge foreldre. Barna (nå i slutten av tenårene) har en kjempekontakt med han og hans familie i dag. og det er det viktigste. Som foreldre bør en kunne heve seg over egne følelser, og tenke på hva som er best for barna.

Dette ble ikke helt svar på hva trådstarter snakket om, men det er en del av helheten med barnefordeling i dag.

Petter, supert at du skrev på tråden jeg linket til her i natt, jeg skrev stykket over deg der

[Gjest Gjest]

Og ja, jeg hadde lyst til å bli verdens vanskeligste eks, men sto i mot dette for ikke å skade barnets situasjon. Men når intet annet nyttet for å bringe meg tilbake til dette stakkars barnet gikk jeg til slutt, etter flere år, rettens vei for å få gjenopprettet de sterke bånd barnet hadde hatt til halvparten av sine foreldre. Mange ekstreme i denne debatten vil sikkert si at det er å "være vanskelig" å ikke være villig til å gi opp sitt eget barn, men det har ihvertfall (foreløpig - helt til mor flytter til en annen by nok en gantg) reddet mitt barn. Selvtilliten og tryggheten hos barnet er sakte men sikkert på vei tilbake, og jeg er overlykkelig over at jeg tok det vanskelige valget det var å gå til sak mot mor for å redde mitt eget barn sin psykiske helse. Ja, det har virkelig kostet, men det er verdt det....

Og hvor mye har dette kostet barnets mor? Det høres ut som du kan ha oppnådd å knekke henne fullstendig.

[Gjest Gjest_Karianne_*]

Hei!

Jeg er ikke så flink til dette med å sitere... jeg svarer på det Blondie skrev: Og sier

Dette er jeg helt enig med deg i!! Godt skrevet!

Mens jeg er her, det ei skrev lengre opp, om at bare bostedsforelder har det bra, har barnet det bra... blir uttalt av svært mange kvinner både her i forumet, og i andre.

= "Bare mor har det bra, har barnet det bra". Kvinnelig egoisme og storhetstanke om seg selv så det ryker etter! Skremmende!

Jeg har selv vært bostedsforelder til barn i flere år, hvor far mente det var nok å være tilstede i barnas liv en gang i året, i sommerferien. Når barna ble over ti år, begynte han å vise mer interesse, og kontakten med barna økte. Selv om jeg mange ganger mens barna var mindre, ønsket at han skulle være mer tilstede for dem, og ble skuffet, ble jeg svært glad når interessen endelig kom. Alle barn har behov for begge foreldre. Barna (nå i slutten av tenårene) har en kjempekontakt med han og hans familie i dag. og det er det viktigste. Som foreldre bør en kunne heve seg over egne følelser, og tenke på hva som er best for barna.

Dette ble ikke helt svar på hva trådstarter snakket om, men det er en del av helheten med barnefordeling i dag.

Petter, supert at du skrev på tråden jeg linket til her i natt, jeg skrev stykket over deg der

[Gjest Gjest_Petter_*]

\Petter, supert at du skrev på tråden jeg linket til her i natt, jeg skrev stykket over deg der

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Og hvor mye har dette kostet barnets mor? Det høres ut som du kan ha oppnådd å knekke henne fullstendig.

Er det barnets mor det skal tas hensyn til?????

Er hun og hennes ve og vel viktigere enn barnets?

[Gjest Gjest]

Er det barnets mor det skal tas hensyn til?????

Er hun og hennes ve og vel viktigere enn barnets?

Hennes ve og vel er ikke viktigere enn barnets, men barnets ve og vel er avhengig av morens ve og vel. Det må derfor tas hensyn til barnets mor!!

[Gjest Anonymkreps]

Hennes ve og vel er ikke viktigere enn barnets, men barnets ve og vel er avhengig av morens ve og vel. Det må derfor tas hensyn til barnets mor!!

"Bare mor har det bra, har barnet det bra". I rest my case...

Har forresten bestemt meg for å skrive med navn Anonymkreps fra nå av

[Gjest Gjest_Petter_*]

Hennes ve og vel er ikke viktigere enn barnets, men barnets ve og vel er avhengig av morens ve og vel. Det må derfor tas hensyn til barnets mor!!

H*n som skrev dette vet jo ingenting. Moren har det bra, og har hatt det helt KONGE underveis her. Barnet begynner endelig å få det bra også. Men skulle jeg prioritere, ville barnet mitt hatt pri foran eksen. Jeg TAR nemlig ansvaret for barnet mitt selv om mange sikkert hadde foretrukket at jeg ga blaffen. Så takk; jeg er helt enig med deg! :o)